Redigerer Statlig investeringsfond

Et '''statlig investeringsfond''' ([[engelsk]]: ''sovereign wealth fund'') er et nasjonalt, statseid [[fond]] med investeringer i [[aksje]]r, [[obligasjon]]er, [[fast eiendom]] eller andre finansielle objekter. [[Statens pensjonsfond#Statens pensjonsfond – Utland|Statens pensjonsfond]], som eies av den norske stat og forvaltes av [[Norges Bank]], er det største statlige investeringsfondet i verden.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Statens pensjonsfond utland|url=http://snl.no/Statens_pensjonsfond_utland|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-08-20|besøksdato=2021-10-25|språk=nb|fornavn=Eivind|etternavn=Thomassen}}</ref>

Statlige investeringsfond administrerer et lands nasjonale sparemidler ved å investere i markedet. Disse fondsmidlene stammer ofte fra et lands passive [[valuta]]reserver, [[gull]]bestand og [[spesielle trekkrettigheter]], samt andre nasjonale [[aktiva]] som pensjonsinvesteringer, oljefond eller andre industrielle eller finansielle beholdninger. Dette er aktiva som normalt (men ikke alltid) holdes i innenlandske reservevalutaer, som f.eks. [[Amerikansk dollar|dollar]], [[euro]] eller [[yen]].

Det har vært gjort forsøk på å skille mellom statlige fond og valutareserver holdt av [[sentralbank]]er. Førstnevnte fokuserer ofte på å maksimere den langsiktige avkastningen, mens sistnevnte dreier seg mer om valutastabilisering og likviditetsforvaltning. Denne distinksjonen er nokså dekkende, men tar ikke hensyn til alle faktorer. Verdens mange sentralbanker har i de senere år vært i besittelse av reserver som kraftig overgår landenes kapitalbehov. De fleste har også diversifisert seg mot andre aktiva, stort sett av det langsiktige slaget.

==Historie==
Mesteparten av de statlige investeringsfondenes midler kommer fra oppsamlede valutareserver. Disse ble tidligere holdt kun i [[gull]], som offisiell [[gullbeholdning]]. Senere, under [[Bretton Woods-systemet]], låste USA [[Amerikansk dollar|dollaren]] til gull, og tillot konvertering av dollar til gull. Dette gjorde at dollaren umiddelbart ble «god som gull». USA droppet senere gullstandarden, men dollaren har fortsatt å fungere som en relativt stabil [[fiatvaluta]], og er fortsatt den mest signifikante reservevalutaen. På [[1990-tallet]] og tidlig [[2000-tallet]], begynte sentralbanker å holde større mengder [[aktiva]] i et stort antall valutaer. Størrelsen på disse investeringene har økt, og det har blitt mer vanlig å investere i utradisjonelle verdipapirer.

==Formål==
Fondene dannes vanligvis når myndigheter har budsjettoverskudd og har liten eller ingen gjeld til utlandet. Disse ekstra [[likviditet|likvid]]ene er ikke alltid mulig eller ønskelig å holde som penger eller bruke til konsum. Dette er spesielt tilfelle når et land avhenger av eksportråvarer som [[olje]], [[kobber]] eller [[diamant]]er. De vanligste årsakene til dannelsen av slike fond er:

* Redusere [[volatilitet]]en på statlige overskudd
* Redusere den ugunstige effekten av økonomiske markedssvingninger på statlig forbruk og nasjonaløkonomien
* Bygge opp sparemidler for fremtidige generasjoner

Det kanskje mest klassiske eksempelet på et statlig investeringsfond som har slike formål, er [[Statens pensjonsfond#Statens pensjonsfond – Utland|Statens Pensjonsfond &ndash; Utland]].

Andre grunner for å danne statlige investeringsfond kan være økonomiske eller strategiske. Et eksempel er [[Kuwait Investment Authority]] under [[gulfkrigen]], som investerte overskuddsreserver som var større enn behovet for valutareserver (selv om mange banker gjør dette nå).

==Kritikk==
Statlige investeringsfond har etterhvert fått mye oppmerksomhet og kritikk i offentlige debatter verden over. Årsakene til dette er mange:

* Fondene øker i størrelse og viktighet, og dermed vil den potensielle innflytelsen på ulike aktivagrupper også øke.

* Noen kritikere frykter at økte utenlandsinvesteringer av disse fondene setter nasjonal sikkerhet i fare. Dette er fordi formålet med investeringen kan være å sikre seg kontroll over strategisk viktige industrier av andre enn finansielle årsaker &ndash; som f.eks. politiske. Disse bekymringene har ført til at [[EU]] overveier om bruk av såkalte «[[gylden aksje|gylne aksjer]]» for å stoppe visse oppkjøp i utlandet.<ref>[http://dealbook.blogs.nytimes.com/2007/08/01/sovereign-wealth-funds-the-new-hedge-fund/ Dealbook.blogs.nytimes.com] Statlige pensjonsfond &ndash; det nye hedgefondet</ref>

* Statlige investeringsfond er ikke nødvendigvis like homogene som tilfellet er ved sentralbanker eller offentlige [[pensjonsfond]], selv om de har visse likhetstrekk. Dette gjør dem til et særskilt og potensielt verdifullt redskap, for å oppnå bestemte politiske og [[makroøkonomi]]ske mål.

* Sentralbanksjefers roller har blitt diskutert, da det kan virke uklart hva som er primæroppgavene i en slik stilling; administrasjon av statlige investeringsfond eller sentralbanksjef?

* Flere av fondene er i kraftig ekspansjon, men det er en klar mangel på åpenhet som skaper uro i verdenssamfunnet. Begrenset transparens fører til manglende innsynsmuligheter i investeringer og forvaltninger for offentligheten.

==Se også==
* [[Statens pensjonsfond#Statens pensjonsfond – Utland|Statens pensjonsfond – Utland]]

==Referanser==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Makroøkonomi]]
[[Kategori:Statlige investeringsfond| ]]
[[Kategori:Offentlig finans]]