Redigerer Star Wars Episode IV: Et nytt håp

{{kursiv tittel}}
{{Infoboks film
| tittel = Star Wars Episode IV:<br />Et nytt håp
| originaltittel = Star Wars
| bilde = Star Wars Logo.svg
| sjanger = [[Science fiction]],<br />[[eventyr]], [[action]]
| nasjonalitet = [[USA]]
| utgitt = [[25. mai]] [[Filmåret 1977|1977]]
| lengde = 121
| språk = [[Engelsk]]
| regissør = [[George Lucas]]
| produsent = [[Gary Kurtz]]
| manus = [[George Lucas]]
| musikk = [[John Williams]]
| foto = [[Gilbert Taylor]]
| klipp = {{ikkerød|Paul Hirsch}}<br>{{ikkerød|Marcia Lucas}}<br>{{ikkerød|Richard Chew}}
| hovedroller = [[Mark Hamill]]<br />[[Harrison Ford]]<br />[[Carrie Fisher]]
| filmselskap = [[Lucasfilm]]
| budsjett = 11 mill. [[Amerikansk dollar|dollar]]
| totalomsetning = 775,4 mill. dollar
}}
'''''Star Wars Episode IV: Et nytt håp''''' (først utgitt som '''''Star Wars – Stjernekrigen''''') er en [[USA|amerikansk]] [[science fiction]]-film fra [[Filmåret 1977|1977]], regissert og skrevet av [[George Lucas]]. ''Et nytt håp'' er den første ''[[Star Wars]]''-filmen som ble utgitt, men den står som del fire i sagaen. [[Mark Hamill]], [[Harrison Ford]], [[Carrie Fisher]], [[Peter Cushing]], [[Alec Guinness]], [[David Prowse]], [[James Earl Jones]], [[Anthony Daniels (skuespiller)|Anthony Daniels]], [[Kenny Baker]] og [[Peter Mayhew]] spiller hovedrollene.

Filmen handler om [[Opprøreralliansen]] med [[Leia Organa]] (Fisher) i spissen, som ønsker å tilintetgjøre [[det galaktiske imperiet]]s massive kampstasjon [[Dødsstjernen]]. Konflikten når den avsidesliggende ørkenplaneten [[Tatooine]], hvor unggutten [[Luke Skywalker]] (Hamill) bor med sin tante og onkel. Han blir motvillig eieren av to droider som bærer på planene til Dødsstjernen. Når imperiet setter i gang en omfattende leteaksjon etter droidene, slår Luke seg sammen med [[jedi]]mesteren [[Obi-Wan Kenobi]] (Guinness) for å overgi planene til Opprøreralliansen og samtidig frigjøre Leia fra imperiets fangenskap.

''Star Wars'' hadde premiere på utvalgte kinoer i USA 25. mai 1977. Filmen ble en kassasuksess med en totalomsetning på 775,4 millioner dollar i billettinntekter (uten justering for inflasjon). Den ble [[Liste over mest innbringende filmer|historiens mest innbringende film]] før ''[[E.T.]]'' slo rekorden i 1982. Justert for inflasjon ligger ''Star Wars'' fremdeles på tredjeplass. Filmen ble nominert til ti [[Oscar]]-priser, blant annet for [[Oscar for beste film|beste film]], og vant sju for blant annet [[Oscar for beste filmklipp|beste filmklipp]] og [[Oscar for beste originalmusikk|beste originalmusikk]]. Filmen ble innlemmet i [[National Film Registry]] i 1989, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket [[Library of Congress]], filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle». ''Star Wars'' anses å være en av de viktigste filmene i [[filmhistorie]]n, og den har dukket opp på flere av [[det amerikanske filminstituttet]]s filmkåringer.

''Star Wars'' var begynnelsen på et stort mediafranchise med ulike salgsvarer og [[spin-off]]-produkter, blant annet TV-serier, bøker, tegneserier, actionfigurer og videospill. Filmen har i tillegg fått flere oppfølgere. ''[[Imperiet slår tilbake]]'' (1980) og ''[[Star Wars Episode VI: Jediridderen vender tilbake|Jediridderen vender tilbake]]'' (1983) handler om Lukes kamp mot det galaktiske imperiet. ''[[Star Wars Episode I: Den skjulte trussel|Den skjulte trussel]]'' (1999), ''[[Star Wars Episode II: Klonene angriper|Klonene angriper]]'' (2002) og ''[[Star Wars Episode III: Sithene tar hevn|Sithene tar hevn]]'' (2005) handler først og fremst om Lukes far, jediridderen [[Darth Vader|Anakin Skywalker]]. ''[[Star Wars: The Force Awakens|The Force Awakens]]'' (2015) var begynnelsen på en tredje ''Star Wars''-trilogi om skrapsamleren [[Rey (Star Wars)|Rey]] og Luke sin onde nevø Kylo. Den har blitt etterfulgt av ''[[Star Wars: The Last Jedi|The Last Jedi]]'' (2017) og The Rise of Skywalker (2019).

== Bakgrunn ==
[[Fil:George Lucas 66ème Festival de Venise (Mostra) 5 (cropped).jpg|mini|[[George Lucas]] skrev manuset og regisserte ''Star Wars''.{{byline|Nicolas Genin}}]]

Det er usikkert når og hvordan ''Star Wars''-ideen tok form. Ifølge boken ''Star Wars: Year By Year: A Visual Chronicle'' skulle filmen være en kontrast til [[George Lucas]]' spillefilmdebut ''[[THX 1138]]'' (1971). Lucas har sagt at denne filmen fikk dårlig kritikk på grunn av sin dystre tone, og at ''Star Wars'' derfor skulle bli et mer optimistisk prosjekt. Dette ga filmen sin humoristiske og eventyrlige stil. Lucas hadde egentlig planlagt å regissere en filmserie basert på ''Flash Gordon''-serien, og han skrev under en kontrakt med [[United Artists]] som ga han tillatelse til å regissere to nye filmprosjekter.<ref>{{Kilde AV-medium|url=https://www.youtube.com/watch?v=EYY6Nr7g0sA&t=4m|tittel=Mark Hamill #23 – Rare Interview (20 July 1977) – The 'Good Guys'|dato=25. juni 2014|besøksdato=22. oktober 2017|type=[[YouTube]]-klipp}}</ref> Den ene var ''[[Siste natt med gjengen]]'' (1973), og den andre skulle bli en ''Flash Gordon''-aktig romfilm med [[fantasy]]elementer.<ref name="FlashG">{{cite web|last=Macek|first=J.C., III|title=Abandoned 'Star Wars' Plot Points Episode II: The Force Behind the Scenes|url=http://www.popmatters.com/feature/165507-abandoned-star-wars-plot-points-episode-ii-the-force-behind-the-scen/|work=PopMatters|accessdate=2017-10-22|date=21. februar 2013}}</ref> Da Lucas ikke fikk kjøpt filmrettighetene til ''Flash Gordon'', bestemte han seg for å lage sin egen [[science fiction]]-historie.<ref name="FlashG" />

Det nye filmprosjektet skulle være en [[space opera]] som het ''The Star Wars''.<ref name="RS1980" /> United Artists takket nei til begge filmene, og Lucas bestemte seg for å ferdigstille ''Siste natt med gjengen'' sammen med [[Universal Pictures]] før han fortsatte arbeidet på science fiction-filmen.<ref name="RS1980">{{cite journal|last=Vallely|first=Jean|date=12. juni 1980|title=The Empire Strikes Back and So Does Filmmaker George Lucas With His Sequel to Star Wars|work=[[Rolling Stone]]|publisher=Wenner Media LLC}}</ref><ref name="ASCbehind1">{{cite web|title=A young, enthusiastic crew employs far-out technology to put a rollicking intergalactic fantasy onto the screen |url=http://www.theasc.com/magazine/starwars/articles/starwars/behind/pg1.htm |work=American Cinematographer |publisher=American Society of Cinematographers |accessdate=2017-10-22 |archiveurl=https://www.webcitation.org/6PZvshnuE?url=http://www.theasc.com/magazine/starwars/articles/starwars/behind/pg1.htm |archivedate=15. mai 2014 |page=1}}</ref> Skrivearbeidet begynte i januar 1973, og han endte opp med en historie som het ''Journal of the Whills''.<ref name="ASCbehind1"/> Lucas forkastet arbeidet ettersom handlingen var for innviklet.{{Sfn|Baxter|1999|s=142}} Deretter skrev han et [[treatment]] på 13 sider som han kalte ''The Star Wars''. Denne kladden hadde tematiske likheter med [[Akira Kurosawa]]s eventyrfilm ''[[Den skjulte festning]]'' (1958).{{Sfn|Kaminski|2008|s=50}}

Ettersom United Artists nektet å finansiere filmprosjektet, gikk Lucas og filmprodusent [[Gary Kurtz]] til Universal Pictures, men heller ikke de ville betale for filmen.<ref name="Time77p57">{{cite journal |last=Clarke |first= Gerald|date= 30. mai 1977|title= Star Wars: The Year's Best Movie|journal= [[Time (magasin)|Time]]|location= [[New York City]], NY|publisher= Time Inc.|volume= 109|number=22|page=57 | url=http://time.com/4153583/star-wars-the-years-best-movie/ | accessdate=2017-10-22}}</ref> Ifølge Kurtz mente studiosjef Lew Wasserman at science fiction var en upopulær filmsjanger på den tiden.<ref name="KurtzIGN1">{{cite web|last=Kurtz|first=Gary|title=An Interview with Gary Kurtz|url=http://www.ign.com/articles/2002/11/11/an-interview-with-gary-kurtz?page=1|publisher=IGN|accessdate=2017-10-22|date=11. november 2002|page=1}}</ref> En annen bekymring var det potensielt høye budsjettet. Da Lucas og Kurtz foreslo filmen til ulike filmselskaper, anslo de et lavt budsjett på cirka åtte millioner dollar.<ref name="KurtzIGN3">{{cite web|last=Kurtz|first=Gary|title=An Interview with Gary Kurtz|url=http://www.ign.com/articles/2002/11/11/an-interview-with-gary-kurtz?page=3|publisher=IGN|accessdate=2017-10-22|date=11. november 2002|page=3}}</ref> Etter at [[Walt Disney Productions]] også takket nei, gikk de til Alan Ladd jr., produksjonssjef hos [[20th Century Fox]].<ref>{{cite news|last1=Smith|first1=Kyle|title=How ‘Star Wars’ was secretly George Lucas’ Vietnam protest|url=http://nypost.com/2014/09/21/how-star-wars-was-secretly-george-lucas-protest-of-vietnam/|accessdate=2017-10-22|work=The New York Post|date=21. september 2014}}</ref> I juni 1973 inngikk de et samarbeid, og Lucas skulle selv skrive manuset og regissere filmen.<ref name="Dreams" />

== Handling ==
Galaksen er midt i en borgerkrig. Spioner fra [[Opprøreralliansen]] har stjålet de hemmelige planene til [[det galaktiske imperiet]]s [[Dødsstjernen]], en enorm romstasjon som er i stand til å tilintetgjøre hele planeter. Lederen for Opprøreralliansen, [[Leia Organa]] ([[Carrie Fisher]]), har planene om bord i skipet sitt [[Tantive IV]], men skipet blir bordet av [[stormtrooper]]e ledet av [[sith]]herren [[Darth Vader]] ([[David Prowse]]). Før Leia blir tatt til fange gjemmer hun planene i astromechdroiden [[R2-D2]] ([[Kenny Baker]]) sammen med en beskjed som skal leveres til [[jedi]]ridderen [[Obi-Wan Kenobi]] ([[Alec Guinness]]). R2-D2 går om bord i en nødfarkost sammen med protokolldroiden [[C-3PO]] ([[Anthony Daniels (skuespiller)|Anthony Daniels]]), og de ender opp på ørkenplaneten [[Tatooine]].

[[Fil:Star Wars Dunes at Nefta in Tunisia by DamienSlattery.jpg|mini|[[R2-D2]] og [[C-3PO]] ender opp på ørkenplaneten [[Tatooine]]. Scenen ble spilt inn på sanddynene i [[Tunisia]].]]

På Tatooine blir droidene tatt til fange av små [[Liste over raser i Star Wars#Jawaer|jawaer]] som driver med kjøp og salg av roboter. R2-D2 og C-3PO blir solgt til gårdbrukerne Owen og Beru Lars, samt nevøen deres [[Luke Skywalker]] ([[Mark Hamill]]). En dag mens Luke vasker R2-D2 aktiverer han ved et uhell beskjeden til Obi-Wan. Leia vises på et [[hologram]], og hun ber Obi-Wan om hjelp. Neste morgen har R2-D2 dratt for å lete etter Obi-Wan, og Luke og C-3PO finner droiden et lite stykke unna. Plutselig blir de angrepet av det ville [[sandfolket]]. Luke blir slått bevisstløs, mens C-3PO blir demontert. Eneboeren Ben Kenobi skremmer vekk sandfolket og forteller Luke at hans egentlig navn er Obi-Wan.

Obi-Wan blir invitert hjem til Luke, og han forteller om sine dager i jediordenen. Jediridderne tilhørte det [[den galaktiske republikk]], og de skapte fred og fellesskap i galaksen. De hadde også supernaturlige evner som de fikk fra et mystisk energifelt de kalte «[[Kraften]]». Jediene ble imidlertid utryddet av det galaktiske imperiet. Obi-Wan forteller Luke at han kjente Lukes far og at han var en lojal venn. Darth Vader hadde vært Obi-Wans elev som gikk over til den mørke siden og etter hvert myrdet Lukes far. Obi-Wan tilbyr Luke farens [[lyssabel]]. Luke viser ham Leias beskjed, som ber Obi-Wan om å ta med planene til faren hennes på [[Alderaan]]. Obi-Wan spør Luke om å bli med han på reisen for å lære mer om Kraften. Han takker nei, men ombestemmer seg når stormtroopere ødelegger hjemmet hans og myrder Owen og Beru.

Obi-Wan og Luke får skyss av den kyniske smugleren [[Han Solo]] ([[Harrison Ford]]) og [[wookiee]]piloten [[Chewbacca]] ([[Peter Mayhew]]) til Alderaan om bord i skipet deres [[Millennium Falcon]]. Når de ankommer området hvor Alderaan skal befinne seg, oppdager de at planeten har blitt tilintetgjort av Dødsstjernen etter ordre fra kommandør [[Grand Moff Tarkin]] ([[Peter Cushing]]). Falcon-skipet blir fanget i Dødsstjernens [[traktorstråle]], og de blir drevet inn i romstasjonen.

Obi-Wan drar for å deaktivere traktorstrålen, og på vei tilbake møter han Darth Vader. Luke oppdager at Leia er fanget om bord i Dødsstjernen og setter i gang en redningsaksjon. Chewbacca, R2-D2 og C-3PO blir igjen, mens Luke og Han kler seg ut som stormtroopere for å redde Leia. Etter å ha funnet Leia havner de i en søppelsjakt hvor veggene presser seg sammen. Ved hjelp av droidene får de stoppet veggene før de blir most flate. De kommer seg til slutt om bord Millennium Falcon, men Obi-Wan slåss fremdeles med Vader. Så snart Obi-Wan ser at Luke har kommet seg trygt om bord romskipet, blir han drept av Vader. Falcon-skipet forlater Dødsstjernen med en sporingsenhet festet til seg. Imperiet finner ut at Falcon-skipet er på vei til Opprøreralliansens hemmelige base på [[Yavin|Yavin 4]].

Opprøreralliansen analyserer planene til Dødsstjernen og finner et svakt punkt som kan ødelegge romstasjonen. Luke blir med flyskvadronen til Opprøreralliansen for å tilintetgjøre supervåpenet. Han Solo får betaling for strevet og planlegger å dra hjem, selv om Luke vil at han skal bli. Aksjonen iverksettes, men Opprøreralliansen lider mange tap etter at Darth Vader og hans [[TIE-fighter]]s angriper dem ovenfra. Luke er en av de få overlevende, men han er i ferd med å bli skutt på av Vaders jagerfly. Plutselig slår Han til i et bakholdsangrep, og Vader blir ikke lenger en trussel. Ved hjelp av Obi-Wans ånd bruker Luke Kraften for å tilintetgjøre Dødsstjernen kun sekunder før basen på Yavin 4 skulle bli angrepet. Filmen slutter med at Luke og Han får æresmedaljer av Leia for sin heroiske innsats.

== Medvirkende ==
{{Utdypende|Liste over skuespillere i Star Wars-filmene|Liste over rollefigurer i Star Wars}}
* [[Mark Hamill]] som [[Luke Skywalker]], en ung, ambisiøs gårdsgutt som bor med sin tante og onkel på ørkenplaneten [[Tatooine]].
* [[Harrison Ford]] som [[Han Solo]], en kynisk smugler som hjelper Obi-Wan og Luke med å komme seg til [[Alderaan]] i skipet [[Millennium Falcon]].
* [[Carrie Fisher]] som [[Leia Organa]], lederen av [[Opprøreralliansen]] som blir tatt til fange av [[det galaktiske imperiet]].
* [[Peter Cushing]] som [[Grand Moff Tarkin]], guvernør i det galaktiske imperiet og kommandør for romstasjonen [[Dødsstjernen]].
* [[Alec Guinness]] som [[Obi-Wan Kenobi|Obi-Wan «Ben» Kenobi]], en gammel [[jedi]]mester og Vaders tidlige mentor. Han hjelper Luke til å forstå seg på [[Kraften]].
* [[Anthony Daniels (skuespiller)|Anthony Daniels]] som [[C-3PO]], en gullfarget protkolldroide som kan snakke over seks millioner forskjellige språk.
* [[Kenny Baker]] som [[R2-D2]], ens astromechdroide som bærer på planene til Dødsstjernen, samt en viktig beskjed til Obi-Wan Kenobi.
* [[Peter Mayhew]] som [[Chewbacca]], en 200 år gammel [[wookiee]], Han Solos følgesvenn og førstepilot på Millennium Falcon.
* [[David Prowse]] som [[Darth Vader]], en [[sith]]herre i det galaktiske imperiet som drømmer om å få en slutt på Opprøreralliansen. [[James Earl Jones]] har Vaders stemme.

Phil Brown og Shelagh Fraser spiller i tillegg Owen og Beru Lars, Lukes onkel og tante. Jack Purvis spiller sjefsjawaen, mens Eddie Byrne spiller Vanden Willard, en general i Opprøreralliansen. [[Denis Lawson]] og Garrick Hagon spiller pilotene [[Wedge Antilles]] og Biggs Darklighter fra Opprøreralliansen, mens Don Henderson, Richard LeParmentier og Leslie Schofield spiller viktige generaler i imperiet.

== Produksjon ==
=== Valg av roller ===
[[Fil:Mark Hamill (1980).jpg|mini|[[Mark Hamill]] spilte [[Luke Skywalker]].{{byline|Rob Bogaerts}}]]

For de tre hovedrollene ville Lucas ha unge skuespillere som manglet erfaring. [[William Katt]] ble vurdert til rollen som [[Luke Skywalker]], men valget falt på [[Mark Hamill]].<ref name="Dreams" /><ref name="casting">{{cite web |last=Russo |first=Tom |work=Premiere |publisher=Hachette Filipacchi Media |title=The Force Wasn't With Them |url=http://www.premiere.com/article.asp?section_id=6&article_id=2164 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060508222750/http://www.premiere.com/article.asp?section_id=6&article_id=2164 |archivedate=8. mai 2006 |accessdate=2017-10-22 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060508222750/http://www.premiere.com/article.asp?section_id=6&article_id=2164 |arkivdato=2006-05-08 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.premiere.com/article.asp?section_id=6&article_id=2164 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-22 |arkiv-dato=2006-05-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060508222750/http://www.premiere.com/article.asp?section_id=6&article_id=2164 |url-status=yes }}</ref> Siden Lucas ville ha nye fjes i hovedrollene var han i utgangspunktet skeptisk til å ha [[Harrison Ford]] i rollen som smugleren [[Han Solo]]. Ford hadde også tidligere samarbeidet med Lucas på filmen ''[[Siste natt med gjengen]]''. Ford skulle assistere i opptaksprøver, men ble til slutt valgt likevel. [[Kurt Russell]], [[Nick Nolte]],<ref name="casting" /> [[Sylvester Stallone]],<ref>{{cite web | url=http://www.cinematical.com/2010/08/05/imagine-that-sly-stallone-auditioned-for-han-solo/ | title=Imagine That: Sly Stallone Auditioned for Han Solo | publisher=Moviefone | date=5. august 2010 | accessdate=2017-10-22 | author=Alison, Nastasi | archiveurl=https://web.archive.org/web/20100806182036/http://www.cinematical.com/2010/08/05/imagine-that-sly-stallone-auditioned-for-han-solo/ | archivedate=6. august 2010 }} {{Kilde www |url=http://www.cinematical.com/2010/08/05/imagine-that-sly-stallone-auditioned-for-han-solo/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-22 |arkiv-dato=2010-08-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100806182036/http://www.cinematical.com/2010/08/05/imagine-that-sly-stallone-auditioned-for-han-solo/ |url-status=unfit }}</ref> [[Bill Murray]],<ref>{{cite web|last=Farr|first=John|title=Bill Murray and the Roles That Got Away|date=19. september 2014|url=http://www.huffingtonpost.com/john-farr/bill-murray-and-the-roles_b_5850434.html|accessdate=2017-10-22|work=[[The Huffington Post]]}}</ref> [[Christopher Walken]], [[Burt Reynolds]], [[Jack Nicholson]], [[Al Pacino]], [[Steve Martin]], [[Chevy Chase]], [[Billy Dee Williams]] og [[Perry King]] ble også vurdert til rollen.<ref name="Dreams" /><ref name="AboutCasting">{{cite web |publisher=About.com |title=Is it true about Burt Reynolds and Han Solo? |url=http://scifi.about.com/od/starwarsfaqs/f/swburtreynolds.htm |accessdate=2017-10-22 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20051225112859/http://scifi.about.com/od/starwarsfaqs/f/swburtreynolds.htm |archivedate=25. desember 2005 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051225112859/http://scifi.about.com/od/starwarsfaqs/f/swburtreynolds.htm |arkivdato=2005-12-25 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://scifi.about.com/od/starwarsfaqs/f/swburtreynolds.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-22 |arkiv-dato=2005-12-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051225112859/http://scifi.about.com/od/starwarsfaqs/f/swburtreynolds.htm |url-status=yes }}</ref> Williams spilte senere [[Lando Calrissian]] i oppfølgeren ''[[Imperiet slår tilbake]]'' (1980), og King spilte Han Solo i [[hørespill]] på radio. Flere Hollywood-stjerner ble også vurdert til rollen som general [[Leia Organa]], blant annet [[Amy Irving]],<ref name="casting" /> [[Terri Nunn]], [[Cindy Williams]],<ref name="Dreams" /> [[Karen Allen]] og [[Jodie Foster]].<ref name="casting" /> Foster ble tilbudt rollen, men hun måtte takke nei fordi hun hadde en kontrakt med [[Walt Disney Studios Motion Pictures]] og spilte inn to filmer på den tiden.<ref name="princessjodie">{{cite web|last=Weller|first=Scott|work=Star Wars Aficionado Magazine|title=Princess Jodie and the Haunting of Carrie Fisher|url=http://www.starwarsaficionado.com/princessjodie.html|accessdate=2017-10-22|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110226234811/http://www.starwarsaficionado.com/princessjodie.html|archivedate=26. februar 2011|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2017-10-22|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110226234811/http://www.starwarsaficionado.com/princessjodie.html|arkivdato=2011-02-26|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.starwarsaficionado.com/princessjodie.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-22 |arkiv-dato=2011-02-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110226234811/http://www.starwarsaficionado.com/princessjodie.html |url-status=unfit }}</ref> [[Carrie Fisher]] ble valgt, men hun måtte gå ned i vekt for rollen.<ref>{{cite web|title=Carrie Fisher Told To Lose Weight For 'Star Wars' Role|url=http://www.huffingtonpost.com/2011/11/08/carrie-fisher-star-wars-lose-weight-princess-leia_n_1081688.html|accessdate=2017-10-22|date=8. november 2011|work=[[The Huffington Post]]|publisher=AOL}}</ref>

[[Peter Cushing]] var egentlig tiltenkt rollen som [[Obi-Wan Kenobi]], men Lucas mente han passet bedre som kommandør [[Grand Moff Tarkin]].<ref>{{cite web|last=Sietz|first=Dan|title=‘Peter Cushing: A Life In Film' Is A Genre Geek's Dream|url=http://uproxx.com/gammasquad/2013/04/peter-cushing-a-life-in-film-is-a-genre-geeks-dream/|publisher=Uproxx|accessdate=2017-10-22|date=18. april 2013}}</ref> Rollen som Obi-Wan gikk istedet til [[Alec Guinness]]. 20th Century Fox og regissør [[Francis Ford Coppola]] mente at han måtte ha en etablert skuespiller i rollen som jedimesteren, og produsent Gary Kurtz har sagt at de var på utkikk etter en [[karakterskuespiller]].<ref name="Dreams" /> Guinness ble valgt etter at den japanske skuespilleren [[Toshiro Mifune]] takket nei.<ref name="casting" /><ref>{{cite web|url=http://kotaku.com/5975671/how-star-wars-mightve-had-a-different-darth-vader|title=How Star Wars Might've Had a Different Darth Vader|author=Brian Ashcraft|publisher=Gawker Media|work=Kotaku}}</ref>

[[Anthony Daniels (skuespiller)|Anthony Daniels]] og [[Kenny Baker]] spilte droidene [[C-3PO]] og [[R2-D2]]. Daniels takket ja til rollen etter at han så Ralph McQuarries illustrasjon.<ref name="Dreams" /><ref name="Daniels">{{cite web |website=[[Star Wars|StarWars.com]] |publisher=[[Lucasfilm]] |title=Biography: Anthony Daniels |url=http://www.starwars.com/bio/anthonydaniels.html |accessdate=2017-10-22 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20061111180214/http://www.starwars.com/bio/anthonydaniels.html |archivedate=11. november 2006 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-10-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061111180214/http://www.starwars.com/bio/anthonydaniels.html |arkivdato=2006-11-11 |url-status=død }}</ref> Stemmen til C-3PO ble spilt inn av Daniels selv, mens lydene til R2-D2 ble laget av lydtekniker [[Ben Burtt]] og Lucas ved hjelp av en [[synthesizer]].<ref name="Dreams" /><ref name="Lucas">[[George Lucas|Lucas, George]]. (2004). ''DVD commentary for Star Wars: Episode IV – A New Hope''. [DVD]. [[20th Century Fox Home Entertainment]].</ref> [[Peter Mayhew]] ble valgt til rollen som [[Chewbacca]] på grunn av sin høyde, men fikk også tilbudet om å spille [[Darth Vader]].<ref name="Mayhew">{{cite web | url=https://movies.yahoo.com/movie/contributor/1800050737/bio | title=Peter Mayhew&nbsp;— Biography | publisher=Yahoo! Movies | accessdate=2017-10-22|archiveurl=https://web.archive.org/web/20060509070614/http://movies.yahoo.com/movie/contributor/1800050737/bio|archivedate=9. mai 2006}}</ref> Etter at [[David Prowse]] fikk rollen som Vader, vurderte Lucas å ha [[Orson Welles]] som Vaders stemmegiver.<ref name="Lucas" /> Han var imidlertid redd for at stemmen hans var for gjenkjennelig og bestemte seg for å gi stemmeansvaret til [[James Earl Jones]] istedet.<ref name=Dreams/><ref name="casting" />

== Utgivelse i Norge ==
=== Sensur ===
I [[1977]] fikk filmen [[aldersgrense]] 12 år. Filmstilsynets begrunnelse den gang var: «Sterkt lydbilde og voldsom virkemiddelbruk antas å skade sinn hos 7-åringer.» Da filmen ble vurdert for relanseringen i [[1997]] fikk den aldersgrensen 11 år, med samme begrunnelse.

=== Anmeldelser ===
Knut Bjørnskau fra ''[[Aftenposten]]'' mislikte filmen, og kalte det «dill i rommet». «Manuskriptet er utilgivelig stillestående i lange perioder, den store hastigheten fartøyene beveger seg med til tross, og de dramatiske effektene er teknikkens motstykke: de er gamle som alle haugene, og slitte. Man gripes av undring over at regissør Lucas ikke klarte å lage en mer spennende og fantasifull historie når han først skulle bruke opp 50 millioner kroner. (...) Filmen holder nok mål teknisk, men skuffelsen over den manglende spenning er større enn gleden over hvor mye man kan få til med nitide modeller og utsøkt kameraoptikk.»<ref>Bjørnskau, Knut. ''Aftenposten'' (15. desember 2015, eg. utgitt i 1977). «Dette skrev Aftenposten i 1977»</ref>

== Ettertid ==
Filmkritiker [[Roger Ebert]] skrev i boken ''The Great Movies'' at «''Star Wars'', i likhet med ''[[En nasjons fødsel]]'' og ''[[Citizen Kane]]'', var et teknologisk gjennombrudd som påvirket alle filmene som fulgte etter. [...] ''Star Wars'' smeltet sammen en ny generasjon med [[spesialeffekter]] med den energirike [[actionfilm]]en; den kombinerte [[space opera]] og [[såpeopera]], [[eventyr]] og [[legende]]r, og pakket dem inn i en vill, visuell reise». Filmen markerte et vendepunkt i [[filmhistorie]]n, og sammen med [[Steven Spielberg]]s ''[[Haisommer]]'' (1975) ble blockbusterindustrien etablert. Filmene fikk et høyt tempo og skulle bli spilt inn på høye budsjett.

Han Solos replikk «May the Force be with you.» («Måtte kraften være med deg!») ble i 2005 kåret til en av de ti beste replikkene i amerikansk filmhistorie, i kåringen [[AFI's 100 Years…100 Movie Quotes]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="Dreams">''[[Empire of Dreams: The Story of the Star Wars Trilogy]]''. Star Wars Trilogy Box Set DVD documentary. [2004]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{filmlenker}}

{{Star Wars: A New Hope}}
{{Star Wars}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Star Wars-filmer|Et nytt håp]]
[[Kategori:Filmer fra 1977]]
[[Kategori:Science fiction-filmer fra USA]]
[[Kategori:Filmer regissert av George Lucas]]
[[Kategori:Engelskspråklige filmer]]
[[Kategori:Filmer lagt til verdensrommet]]
[[Kategori:Filmer om parapsykologiske fenomener]]
[[Kategori:Star Wars (Kanoniske verk)]]