Redigerer Stanitsa

'''Stanitsa''' ([[russisk]]: станица, [[ukrainsk]]: станиця – ''stanytsja'') er en [[kosakk]]-bosetning, som i dag hovedsakelig finnes i [[Russland]] og [[Ukraina]]. 

En stanitsa var opprinnelig en landsby innen en ''voisko'', som var de administrative inndelinger innenfor kosakkenes områder. Stanitsaene var voiskoens primære enhet, og dannet grunnlaget for kosakkenes økonomiske og politiske organisering.

I dagens [[Russland]] er stanitsaer klassifisert som en type av landlige bosetninger og er mest utbredt i [[Krasnodar kraj]], [[Stavropol kraj]], de sørlige delene av [[Rostov oblast]] og de fleste av republikkene i [[Nord-Kaukasus]].

== Historisk utvikling ==
I [[Tsar-Russland|det russiske riket]] i det 15. – 17. århundre betegnet en stanitsa en mindre [[kavaleri]]enhet (60-100 mann), bestående av «tjenestegjørende» (russisk: служилые люди) og kosakker, som ble sendt til de sørlige [[steppe]]ne for å sikre grensene og overvåke bevegelsene til [[krimtatarene]]. Til forskjell fra de normale grensevakttroppene utførte disse stanitsaene også lange tog for å undersøke, ta til fange, og endog ødelegge mindre tatarenheter på steppene ved rikets sørlige og sørøstlige grenser.

I det 16. – 18. århundre ble stanitsa også brukt som betegnelse på kosakktroppenes utsendinger til den russiske [[tsar]]en i [[Moskva]] og senere [[St. Petersburg]]. Hver vinter ble en ''vinterstanitsa'' (russisk: зимовая станица) med de viktigste dokumenter og gaver sendt av gårde, og brakte med seg betalingen til troppene på returen. Disse stanitsaene besto av rundt 20 mann, mange ganger ledet av en [[ataman]]. I tillegg ble det i løpet av året sendt tre-fire «lette stanitsaer», bestående av tre til fem mann. Antallet stanitsaer avtok gradvis i løpet av 1700-tallet, og mot slutten av århundet ble de til slutt gitt opp helt, med unntak av Ural-kosakkenes vinterstanitsa, som leverte fisk og [[kaviar]] til tsarene.

I Russland begynte man i det 17. – 18. århundre også å betegne kosakkenes bosetninger som stanitsa. På 1800-tallet ble dette den offisielle betegnelsen på administrativt-territoriale enheter, i streng forstand spesielt deres sentra, framfor alt i kosakkenes opprinnelige bosetningsområder i den europeiske delen av Russland og områdene ved foten av [[Kaukasus]]. I andre bosetningsområder, for eksempel [[Sibir]], ble slike bosetninger uformelt også kalt stanitsa, men de hadde imidlertid ikke den offisielle administrative statusen.

Store deler av landet ble eid i fellesskap av stanitsaen og ble fordelt årlig til kossakkfamiliene av [[ataman]]en, den oppnevnte lederen av fellesskapet. Dette var en autokratisk prosess, og utsatt for beskytterskap, nepotisme og andre former for korrupsjon. Det krevdes dog en viss grad av samtykke, innen det militariserte kosakksamfunnet, noe som begrenset det verste misbruket. Stanitsaer var hierarkiske samfunn, tilsvarende militære og regimentale strukturer, som var avhengig av den innebyggede konservatismen og de lange tradisjonene til kosakkene, og elementet med felles jordeie bør ikke forveksles med hverken demokrati eller likhet. Denne samfunnsformen kan veies opp mot de langt mer permanente former for jordbruksøkonomi som ble drevet innenfor det russiske imperiet på den tiden, der hver bondefamilie virket på samme landområde på en langsiktig basis, og var ansvarlig for sin produktivitet og avkastning.

Selv om ordet ''stanitsa'' har overlevd i bruk til i dag, så ble stanitsa-systemet i sin historiske kontekst så godt som ødelagt i kjølvannet av [[den russiske revolusjon]], da [[Den russiske borgerkrigen|borgerkrigen]] og den påfølgende [[kollektivisering]]en av landet av staten i [[Josef Stalin|stalin]]ist-perioden fjernet elementene av lokal praktisk, økonomisk og politisk kontroll som tidligere hadde eksistert.

=== Organisasjon ===
Til en stanitsa kunne det tilhøre flere mindre landsbyer. Kosakkbefolkningen i en stanitsa dannet ''stanitsafellesskapet'' (russisk: станичное общество) med ''stanitsaforsamlingen'' (russisk: станичный сбор eller сход) som sitt organ. Denne forsamlingen, som besto av alle kosakkiske huseiere (fra 1891 kun utvalgte), valgte i sin tur stanitsaforvaltningen, bestående av ataman, assistent til atamanen og skattmester, samt stanitsadomstolen. I tillegg fordelte forsamlingen landet og pliktene til de enkelte fellesskapsmedlemmene, forvaltet det felles kornlageret og den felles skolen. Stanitsadomstolen forhandlet mindre straffesaker og sivile saker.

== Status i dag ==
I dagens Russland er stanitsaenes formelle administrative status, som ble innført i [[Sovjetunionen|sovjettiden]], beholdt. En stanitsa er dermed en bosetning av [[landsby]]-type, primært for kosakker, på territoriene i Sør-Russland som utgjør det tradisjonelle hovedbosetningsområdet til kosakkene).

Det finnes stanitsaer i [[Krasnodar kraj]] (192), [[Stavropol kraj]] (32), [[Rostov oblast]] (67), [[Volgograd oblast]] (40), og også i republikkene [[Adygia]] (6), [[Kabardino-Balkaria]] (5), [[Karatsjajevo-Tsjerkessia]] (6), [[Nord-Ossetia]] (7), [[Ingusjetia]] og [[Tsjetsjenia]] (Tall fra den offisielle russiske stedsklassifikasjonen OKATO, per 2006. Oppgaver for Ingusjetia og Tsjetsjenia mangler).

=== Større stanitsaer ===
Enkelte stanitsaer har i dag flere innbyggere enn mange russiske småbyer, og har en gjennomgående bymessig karakter. Likevel har stanitsaer kun unntaksvis blitt tildelt bystatus, som [[Mikhajlovsk (Stavropol kraj)|Mikhajlovsk]] (tidligere ''Sjpakovskoje'') i 1999 med {{nowrap|59 992}} innbyggere (2006), skjønt den bare hadde status som stanitsa til 1870 og var etter dette en landsby (''[[selo]]'').

Flere større stanitsaer fungerer som administrative sentra for [[rajon]]er, som for eksempel de fleste i tabellen under, som lister stanitsaer med over {{nowrap|20 000}} innbyggere (tall fra folketellingen i 2002).

{| class="wikitable sortable"   
! Navn
! Russisk
! Innbyggere<br />(2002)
! Føderasjonssubjekt
|-
| [[Ordzjonikidzevskaja]] || Орджоникидзевская || align="right" | 65 112 || [[Ingusjetia]]
|-
| [[Kanevskaja]] || Каневская || align="right" | 44 755 || [[Krasnodar kraj]]
|-
| [[Leningradskaja]] || Ленинградская || align="right" | 38 218 || [[Krasnodar kraj]]
|-
| [[Dinskaja]] || Динская || align="right" | 34 132 || [[Krasnodar kraj]]
|-
| [[Pavlovskaja]] || Павловская || align="right" | 30 736 || [[Krasnodar kraj]]
|-
| [[Starominskaja]] || Староминская || align="right" | 30 072 || [[Krasnodar kraj]]
|-
| [[Kusjtsjovskaja]] || Кущёвская || align="right" | 29 533 || [[Krasnodar kraj]]
|-
| [[Poltavskaja]] || Полтавская || align="right" | 28 639 || [[Krasnodar kraj]]
|-
| [[Tbilisskaja]] || Тбилисская || align="right" | 24 134 || [[Krasnodar kraj]]
|-
| [[Otradnaja (Krasnodar)|Otradnaja]] || Отрадная || align="right" | 22 692 || [[Krasnodar kraj]]
|-
| [[Severskaja]] || Северская || align="right" | 22 557 || [[Krasnodar kraj]]
|-
| [[Novotitarovskaja]] || Новотитаровская || align="right" | 22 341 || [[Krasnodar kraj]]
|-
| [[Brjukhovetskaja]] || Брюховецкая || align="right" | 22 024 || [[Krasnodar kraj]]
|-
| [[Troitskaja]] || Троицкая || align="right" | 21 521 || [[Ingusjetia]]
|-
| [[Selentsjukskaja]] || Зеленчукская || align="right" | 21 025 || [[Karatsjajevo-Tsjerkessia]]
|}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bebyggelsestyper]]
[[Kategori:Kosakker]]
[[Kategori:Russlands geografi]]
[[Kategori:Russlands historie]]
[[Kategori:Russiske ord og uttrykk]]