Redigerer Stange Energi

{{Infoboks firma
| bransje = [[Energi]]
| produkt = [[elektrisitet]], nettdrift, [[entreprenør]]virksomhet
| styreleder = {{flagg|Norge}} [[Kristen Bartnes]]
| admdir = {{flagg|Norge}} [[Ragnhild Skarstad]]
}}

'''Stange Energi AS''' er et norsk energiselskap heleid av [[Stange|Stange kommune]]. I [[2022]] ble Stange Energi fusjonert med [[Eidsiva Energi]], og Stange Energi Nett ble dermed en del av [[Elvia]].<ref name=":0" />

Stange Energi var organisert som et konsern og tilbød kraft, energirådgivning og nett- og entreprenørtjenester gjennom sine datterselskaper. Stange Energi hadde også konsesjon på nettdrift i [[Stange]] og kraftproduksjonen gjennom sine eierandeler i [[Nedre Vinstra kraftverk]].

Selskapet har kontor i Stange sentrum. Stange Energi hadde per 2022 totalt rundt 12&nbsp;000 strøm- og nettkunder, og hadde hatt en årlig kraftproduksjon på 56 [[GWh]]. Selskapet driftet også cirka {{formatnum:1250}} [[kilometer]] strømlinje og -kabel og 688 nettstasjoner.

==Historien om selskapet==

===Etablering og gjenkjøp===

Stange Energi ble dannet som ''Stange kommunale elektrisitetsverk'' [[16. januar]] [[1916]] 

I [[1919]] var det utbyggingen av Viksfallene som opptok interessen og oppmerksomheten i [[elektrisitetsverk]]et og [[kommune]]n. Det var dette anlegget som skulle sikre strøm til enda flere sør i [[Stange]]. [[Vik kraftstasjon|Vik]]-prosjektet ble sterkt forsinket av [[streik]] blant arbeiderne som var misfornøyde med lønnsforholdene. Arbeidsuroen og stor turbulens innad i elektrisitetsverket og kommunen gjorde det vanskelig å takle de økonomiske problemene. 

I [[1927]] ble kommunen satt under administrasjon. Denne dramatiske hendelsen fikk stor innflytelse på elektrisitetsverkets disposisjoner for mange tiår framover. I november [[1932]] ble det avholdt [[tvangsforretning]] for elektrisitetsverket. Med [[Bøndenes bank]] i spissen krevde [[kreditor]]ene elektrisitetsverket overdratt til brukelig [[pant (sikkerhet)|pant]]. Kravet ble framsatt av [[bank]]en på egne vegne og på vegne av [[livsforsikringsselskap]]ene [[Livsforsikringsselskabet Brage|Brage]], [[Det Norske Folkeforsikringsselskab Fram|Fram]], [[Gjensidige]], Glitne, [[Livsforsikringsselskapet Hygea|Hygea]], [[Norske Liv]] og [[Hamar Privatbank]]. Etter nederlaget i 1932 startet arbeidet i kommunen med gjenkjøp av elektrisitetsverket. 

I [[1939]] førte sonderinger og [[forhandling]]er til at [[panthaver]]ne tilbød å selge elektrisitetsverket tilbake til kommunen. I begynnelsen av [[1943]] fikk [[ordfører]]en høre at panthaverne lå i forhandlinger med en ekstern interessent om kjøp av elektrisitetsverket. Dette førte til at et framlegg fra ordføreren rasket ble utarbeidet. Framlegget fikk tilslutning, og fra [[1943]] var elektrisitetsverket på kommunens hender igjen. 

===Andelen i Nedre Vinstra Kraftverk===

Samtidig som Stange var opptatt av å forberede byggestart for Viks-anlegget på Tangen, dukket et nytt interkommunalt samarbeidsprosjekt opp på [[Hedmarken]]. Kommunene [[Hamar]], [[Vang (Hamar)|Vang]], [[Furnes]], [[Stange]], [[Romedal]] og [[Løten]] gikk sammen om å kjøpe rettighetene i nedre [[Vinstra (elv)|Vinstra-vassdraget]] i Gudbrandsdalen. Stange gikk inn i millionprosjektet med en ansvarsandel på 19%, det samme som Vang. Hamar stilte opp med 20%, Løten 17%, Romedal 15% og Furnes 10%. Oppkjøpet førte til at de seks kommunene gikk sammen i selskapsdannelsen [[Hedemarkens kommunale kraftselskap]] (HKK) i [[1917]]. 

I [[1938]] engasjerte sammenslutningen [[Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap]] (HVF) seg i utbyggingen av [[Nedre Vinstra kraftverk]]. Det ble planlagt en produksjon på 180 000 [[kW]]. Dette var mer enn HVF trengte alene. Det ble helt nødvendig med betydelig salg av kraft. Sommeren [[1945]] kunne direktøren for [[Aker Eleketrisitetsverk]] og HVF-direktøren orientere HVF-styret samt politikerne i Stange, Romedal, Furnes og Hamar om samarbeidsplaner de to direktørene hadde forhandlet om siden [[1942]]. Diskusjonen om andelsfordelingen førte imidlertid til at opprettelsen av [[Vinstra Kraftselskap]] ikke ble godkjent i alle eierkommunene før [[1946]]. Eierstrukturen ble at Aker Elektrisitetsverk fikk 2/3, Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap 1/3. Romedal kommune klarte senere gjennom forhandlinger å overta  3/60 av eierandelene på bekostning av HVFs andel. 

Etter at Stange, Romedal og Løten ble satt utenfor HKK på grunn av økonomiske vanskeligheter i [[1930-årene|30-årene]], var en gjeninntreden i samarbeidet med HVF aktuelt. Da arbeidene i [[Nedre Vinstra kraftverk|Vinstra]] var i full gang våren [[1951]] dukket spørsmålet om de tre kommunenes gjeninntreden for alvor opp på nytt. Med den posisjon HVF hadde skaffet seg, så trioen ikke noe annet valg enn å takke ja til forslag og tilbud fra HVF, – ihvertfall for Stange og Løtens vedkommende. Valget sto mellom å gå med på en kontraktsfestet strømleveranse gjennom HVF eller bli med som part i samarbeidet med de forpliktelser som fulgte. Kontraktstiden ble satt til 25 år med en passus som ga rett til reforhandlingen når kontraktstiden utløp, selv om Stange, Romedal og Løten ønsket enda lengre kontraktstid. Da forhandlingene ble sluttført i juni [[1954]], slo Romedal til og gjorde gjeldende gjenkjøpsretten sin til de tapte Vinstra-rettighetene. HVF mente at en gjeninntreden var mulig bare dersom alle tre kommuner gikk samlet inn. HVF ønsket til slutt å få saken avgjort av [[justisdepartementet]]. I februar [[1956]] forelå justisdepartementets konklusjon, – Romedal kunne gjeninntre alene som rettighetshaver i Vinstra-rettighetene. Fra [[1. juli]] [[1957]] var Romedal igjen medeier i Vinstra Kraftselskap med 15% av HVFs andel og med rett til 15 % av den kraft HVF var berettiget til i Vinstra Kraftselskap levert over [[Fåberg]] [[transformatorstasjon]] fra Nedre Vinstra Kraftverk. 

For Stange var dette et svært viktig hendelsesforløp. Mens Romedal kjøpte seg inn igjen, gikk Stange på 25 årskrontrakten som sikret kommunen 5 [[Mw]] årlig . Når Stange likevel i dag er med i «det gode Vinstra-selskapet», skyldes det Romedal kommunale elektrisitetsforsynings andeler. Da kommunesammelåingen mellom de to kommunene ble foretatt i 1964, hadde kommunen Vinstra-andeler igjen.

===Nyere tid===

I [[1995]] ble Stange kommunale elektrisitetsverk omdannet til Stange Energi AS med Stange kommune som eneste [[aksjonær]]. Kraftomsetningen ble skilt ut i selskapet PremiEl AS i [[2000]] hvor Stange Energi var hovedaksjonær med 63,6%, mens Skandinavisk Kraftmegling AS eide de resterende 36,4 %. [[1. januar]] [[2003]] ble Stange Energi AS omdannet til [[konsern]] og [[datterselskap]]ene Stange Energi Nett AS og AUS Experten AS ble etablert. I mars samme år ble Skandinavisk Kraftmegling AS slått konkurs og det oppsto en tvist vedrørende deres eierandeler i PremiEl AS. Tvisten endte i rettslig forlik i [[2005]], og i [[2006]] skiftet PremiEl navn til Stange Energi Salg AS og ble dermed det tredje selskapet i konsernet.

I [[2008]] skiftet AUS Experten navn til Stange Energi AUS AS. Konsernet ble utvidet i [[2009]] ved dannelsen av selskapene Hotblast AS og [[SEEN Nordic|SEEN Nordic AS]], som henholdsvis tilbyr rengjøring av spenningssatte anlegg og [[energimerking av bygg|energimerking]]. På slutten av [[2009]] ble det foretatt omstruktueringer i konsernet og Stange Energi Salg byttet navn til Stange Energi Marked AS.

I [[2022]] ble Stange Energi fusjonert med [[Eidsiva Energi]] og Stange Energi Nett ble dermed en del av [[Elvia]].<ref>{{Kilde www|url=https://stangeenergi.no/|tittel=Stange Energi|besøksdato=2023-04-23|dato=2022-09-05|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2022-09-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220905012212/https://stangeenergi.no/|url-status=unfit}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.eidsiva.no/artikler/stange-energi-blir-en-del-av-eidsiva/|tittel=Pressemelding: Stange Energi blir en del av Eidsiva|besøksdato=2023-04-23|dato=2022-02-22|språk=no|verk=Eidsiva|sitat=Stange Energi Nett, med sine nær 12 000 kunder, blir en del av Eidsiva Energi, og vil bli fusjonert med nettselskapet Elvia.}}</ref>

==Tidligere datterselskaper==

* Stange Energi Nett AS – Bygger, driver, vedlikeholder og fornyer kraftnettet
* Stange Energi AUS AS – Virksomhetsområdet er entreprenørtjenester tilknyttet nettdrift, med blant annet [[AUS]] (Arbeid under spenning) som arbeidsmetode
* Stange Energi Marked AS – Selger kraft, varmepumper, energirådgivning og andre energirelaterte produkter til sluttkunde

== Referanser ==
<references/>

==Kilder==
* Pedersen, Mona & Slagsvold, Tor Ola (2006): ''Folk og kraft: Stange Energi AS 1916 – 2006'' Stange historielag ISBN 978-82-91366-23-4

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske kraftselskaper]]
[[Kategori:Norske nettselskaper]]
[[Kategori:Norske kommunale selskaper]]
[[Kategori:Næringsliv i Stange]]
[[Kategori:Etableringer i 1916]]
[[Kategori:Stange Energi AS| ]]