Redigerer Stand

[[Fil:Cleric-Knight-Workman.jpg|miniatyr|En fransk fremstilling av stendersamfunnet på 1200-tallet: Prest, ridder, arbeidsmann]]
[[Fil:Mittelalterliches Ständebild 15. Jahrhundert.png|miniatyr|En fremstilling av stendersamfunnet fra 1400-tallet]]
[[Fil:Stendersamfunn skisse1.jpg|miniatyr|Den grunnleggende strukturen i stendersamfunnet]]
En '''stand''' (i flertall '''stender''') er en [[samfunn]]sgruppe i et [[stat|land]]. I [[middelalderen]] og [[tidlig moderne tid]] var samfunnet de fleste steder i det [[kristendom|kristne]] [[Europa]] i sin enkleste form delt i tre brede grupper, [[geistlighet]], [[adel]] og [[allmue]], og samfunnet beskrives derfor som et ''stendersamfunn''. Allmuen ble tildels også oppfattet som to stender, [[Borgerskap|borgere]] og [[bønder]], og tilsvarende kunne også geistligheten og adelen uformelt deles i høy og lav geistlighet og [[høyadel]] og [[lavadel]]. Stendene nevnes i en bestemt rekkefølge med utgangspunkt i hierarkiet som gjaldt i middelalderen. I dette systemet stod geistligheten øverst, ettersom Gud ordinerte de geistlige, noe som var nødvendig for at de igjen kunne innsette de kongelige og adelige (uttrykt f.eks. gjennom at [[paven]] kronet [[tysk-romerske rike|keiseren]]), som skulle føre krig og bestemme over borgere og bønder. I mange stater hadde stendene en konstitusjonell rolle og stendermøter med representanter for stendene fungerte som et slags parlament som kunne vedta lover, fastsette skatter og ta andre viktige beslutninger.

== Historie ==
Etter hvert som et moderne samfunn begynte å vokse frem i tidlig moderne tid ble det gamle stendersamfunnet og dets rangorden utfordret, ikke minst gjennom innføring av [[enevelde]] i flere stater, som innebar at konger i økende grad kunne styre uten å ta hensyn til både geistlighet og adel og i stedet plasserte Kongen rett under Gud.<ref>Hobson 2015, s. 44</ref> Frem til [[den franske revolusjon]] var [[Frankrike]] delt i tre stender: geistligheten (førstestanden), adelen (andrestanden) og almuen (tredjestanden). De var alle representert i [[stenderforsamlingen]], der første- og andrestanden ofte gjorde felles sak. Tredjestandens representanter var imidlertid også nesten uten unntak representanter for samfunnets øvre sjikt, slik som handelsfolk og advokater.

Ulikhet overfor loven, kollektive rettigheters forrang overfor individuelle, var karakteristisk for standssamfunnet, i motsetning til det borgerlige samfunnet som etterhvert fulgte.<ref>Hobson 2015, s. 53</ref><ref name=":0">Hobson 2015, s. 54–56</ref> Sentralt i land i Øst-Europa med stendersamfunn var [[livegenskap]] for bøndene (de eide ikke jord de dyrket, og kunne ikke flytte uten tillatelse).<ref name=":0" /> De to stendene geistlighet og adel kalles for privilegerte stender. De var tradisjonelt (i det minste i et visst omfang) fritatt for [[skatt]] og hadde andre særrettigheter. De andre stendene kalles ''ufrie stender'', ettersom de ikke var fritatt for skatt. Adelen slapp å gjøre handel, og de geistlige fikk 1\10 av det tredjestanden tjente.

Bortsett fra de geistlige ble folk født inn i en stand. Det var ofte regler for hvordan medlemmer av en stand skulle oppføre seg, gå kledd, hva slags navn de kunne ha og hva slags rettigheter de hadde. For eksempel kunne som oftest bare adelen (og geistlige av høy rang) de fleste steder i Europa bære sverd. Dette gjaldt også i [[Japan]], hvor samuraiene hadde rett til å bære to sverd. Systemet ga liten sosial mobilitet; det var tradisjonelt vanskelig å bevege seg mellom stendene, med unntak av bevegelse mellom geistligheten og adelen, som var overlappende stender (mange høyere geistlige var dessuten også adelige). Men en viss mobilitet var det; et tydelig eksempel på det er at flere personer med nokså enkel slektsbakgrunn ble paver, den aller høyeste posisjon i samfunnet i middelalderen.

Flere steder i Europa oppstod imidlertid andre samfunnssystemer, eksempelvis i de såkalte aristokratiske [[Bystat|byrepublikkene]] i [[Italia]] og [[Tyskland]], hvor en borgerklasse monopoliserte politisk makt. Stendersystemet var derfor ikke noe som gjaldt overalt og uten unntak, men den grunnleggende inndeling av samfunnsgrupper som i store trekk kjennetegnet det meste av Europa i middelalderen.

== Inndelinger i andre samfunn og epoker ==
Andre samfunn har hatt andre samfunnsinndelinger, eksempelvis skillet mellom [[patrisiere]] og [[plebeiere]] i den [[romerske republikken]]. Patrisierklassen hadde bl.a. [[monopol]] på prestestillingene i den tidligere republikken, og fortsatte å ha monopol på visse tradisjonelle prestestillinger.

I [[India]] finner man [[kaste]]systemet, som ligner ganske mye på stendersystemet i Europa. Som i stendersystemet står prestekasten ([[bramin]]er) øverst, fulgt av adelen ([[kshatriya]]er), deretter tredjekasten (vaishyaer) med handelsfolk, håndverkere og bønder, og nederst en kaste med arbeidere og tjenere (shudraene).

==Se også==
*[[Samfunnsklasse]]
*[[Klassereise]]

==Referanser==
<references />

== Kilder ==

* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
* Libæk et al.: ''Historie Vg2. Fra de eldste tider til 1700-tallet'', Cappelen 2007, ISBN 9788202255145

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/hus-og-hjem/1204-standssamfunnets-idealer.html Standsamfunnets idealer], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historie]]
[[Kategori:Samfunnsklasser]]