Redigerer Stallotufter

'''Stallotufter''' er en type kulturminner som er spor etter eldre bosetning i yngre jernalder og middelalderen i høyfjellsdaler i Nord-Norge og Nord-Sverige. De er anlagt i rekke.<ref>[https://naob.no/ordbok/stallotuft Stallotuft] i  Det Norske Akademis ordbok (2023)</ref> En finner stallotuftene over tregrensen, mellom 550 og 850 meter over havet, helt fra [[Frostviken]] til Devdisdalen. De er runde eller ovale med en diameter på mellom 4 og 6 meter og med nedsenket gulvflate. Flere slike tufter kan finnes på samme sted og lagt i rekke, men sjeldent mer enn åtte enheter.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=93–103}} 

== Beskrivelse av tuftene ==
Stallotuftene er dels runde, dels ovale, de har en bred voll og en noe nedgravet golvflate. I midten har de et ovalt eller rektangulært ildsted. Selve vollen er kontinuerlig, slik at det er vanskelig å se hvor inngangspartiet har vært. De har som regel indre mål på 6–8 x 5–7 m. I forbindelse med tuftene er det få arkeologiske funn, med unntak av enkle gjenstander av jern og husgeråd som spinnehjul, bryner, fragmenter av kar av kleber. I ildstedene er det påvist lag av hvit til mørkebrunt fettete jord, lengre ned er det rødbrent undergrunn.<ref name=Skar>{{Kilde bok | forfatter= Skogstrand, Lisbeth og Bergstøl, Jostein | tittel= Arkeologisk utgravning – Bosetningsspor, to hustufter og ei blestertuft – Skarsgaard, 43/16 Hol, Buskerud | redaktør= | utgivelsesår= 2018  | forlag= Kulturhistorisk museum, UIO, Arkeologisk seksjon | sted = Oslo  | isbn= | url= https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/92899/1/RPT_Hol_%C3%98smundset_2019.pdf | side = 85–90 }}</ref>

Stallotuftene har muligens hatt en konstruksjon med en buestang hvor bjelkene i reisverket har vært plassert på innsiden av vollen. Konstruksjonen kan ha vært dekket med bjørkenever og kanskje torv. En tror videre at inngangen var et stykke opp på konstruksjonen og dermed over bakken. En antar at konstruksjonen var solid og kunne tåle både snølast og sterk vind.<ref name=Skar/>

== Tolkning av funnene ==
Arkeologer har diskutert om stallotuftene enten er rester etter fangst drevet at norrøne folk fra kysten i Nord-Norge. Det kan ha vært samiske sommer- og høstboplasser for villreinsjakt,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schanche, Audhild | utgivelsesår = 2000 | tittel = Graver i ur og berg | isbn = 8273744558 | forlag = Davvi girji | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022808030 | side =326-327 }}</ref> eller samene har hatt disse som boplasser i forbindelse med etablering av tamreindrift.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=93–103}}{{sfn|Storli|2006|p=25–27}}{{sfn|Baudou|1992|p=19–31}} I Ottars beretning fra slutten av 800-tallet er tamreinsdrift også nevnt.{{sfn|Hætta|2002|p=31–32}}

Arkeologen Inger Storli (1952–) har undersøkt stallotufter i [[Lønsdalen]] i Nordland, som hun argumenterer for er boplasser i forbindelse med tidlig tamreindrift. Tidligere brukte svenske reindriftssamer høyfjellsområdene til sommerbeite, og med tamreindrift fikk en behov for nye beiteområder.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=93–103}}  

Storli mener at om stallotuftene var ment for jakt, ville samiske tabuforestillinger ikke tillatt kvinnelig tilstedeværelse. Imidlertid er det inndelinger av stallotuftene som tyder på at kvinner hadde tilhold der, dessuten har en funnet gjenstander som spinnehjul. Kvinnene ville ha oppgaver som melking i forbindelse med tamreindrift. Andre har derimot argumenter for at kvinner var tilstede, men at om det var en jaktplass, så behøvde kvinnene ikke å ha vært med i selve jakten. Et argument er at intensivering av reinfangsten ga behov for kvinnenes deltagelse. Andre forskere mener at stallotuftene var fangstboplasser som kan ha vært benyttet av samer fra fjordområdene i Norge. Årsaken er at undersøkelser av rester etter menneskene tyder på at de spiste marin mat.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=93–103}}{{sfn|Ojala|2009|p=165–168}}

I det store og det hele var det i løpet av yngre jernalder og tidlig middelalder økt utbredelse av tufter og fangstgroper, noe som tyder på sterkere ressursutnyttelse av rein, og muligens småvilt. Bakenforliggende årsak mener en kan være større europeisk etterspørsel etter skinn. Dette har også gitt behov for bedre merking av territoriene. Over hele Fennoskandia kan en se sterkere markering av tufter og ildsteder i rekkeform. Den samiske kulturen blir også mer likeartet i denne perioden. Om samene begynte med tamreindrift så tidlig, er derimot usikkert. Selv om de kun drev med reinsjakt, hadde de uansett noen få reinsdyr som de brukte som lokke-, kløv- og trekkdyr.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=93–103}}{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=212–215}}

Stalloboplassene går ut av bruk i løpet av senmiddelalderen, dette gjelder både i Norge og Sverige. Ved Lule älvdal avtar bruken gjennom 1300-tallet og opphører helt på midten av 1400-tallet. Så tas de igjen i bruk på midten av 1600-tallet. Samme mønster er sett i Lønsdalen. En hypotese for denne lange perioden uten bruk, er at svartedauen førte til en krise for de vestsamiske samfunnene.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=201}}

==Referanser==
<references/>
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok
 | ref={{SfnRef|Holberg og Røskaft2015}}
 | etternavn1 = Holberg
 | fornavn1 = Eirin
 | etternavn2 = Røskaft
 | fornavn2 = Merete
 | utgivelsesår = 2015
 | tittel = Nordlands historie
 | kapittel = Håløygriket: Nordlands historie 1 - før 1600
 | bind = 1 
 | forlag = Fagbokforlaget
 | isbn = 978-82-450-1830-1 
}}
* {{ Kilde bok
 | ref = {{SfnRef|Hansen og Olsen2004}}
 | forfattere = [[Lars Ivar Hansen|Hansen, Lars Ivar]] og [[Bjørnar Olsen|Olsen, Bjørnar]]
 | utgivelsesår = 2004
 | tittel = Samenes historie fram til 1750
 | isbn = 978-82-02-19672-1
 | utgivelsessted = 
 | forlag = Cappelen Damm Akademisk
 | url =
}}
* {{ Kilde bok
 | ref = {{SfnRef|Hætta2002}}
 | forfatter = Hætta, Odd Mathis
 | utgivelsesår = 2002
 | tittel = Samene: Nordkalottens urfolk
 | isbn = 82-7634-428-3
 | utgivelsessted = 
 | forlag = Høyskoleforlaget
 | url =
}}
* {{ Kilde bok
 | ref = {{SfnRef|Storli2006}}
 | forfatter = Storli, Inger
 | utgivelsesår = 2006
 | tittel = Hålogaland før rikssamlingen: Politiske prosesser i perioden 200–900 e. Kr.
 | isbn = 978-82-7099-435-9
 | utgivelsessted = Oslo
 | forlag = Novus forlag
 | url =
}}
* {{ Kilde bok  | forfatter = Storli, Inger | utgivelsesår = 1991 | tittel = "Stallo"-boplassene : et tolkningsforslag basert på undersøkelser i Lønsdalen, Saltfjellet | forlag = UiTø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070100092 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Storli, Inger | utgivelsesår = 1994 | tittel = "Stallo"-boplassene : spor etter de første fjellsamer? | isbn = 8270992267 | forlag = Novus; Instituttet for sammenlignende kulturforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052105065 | side = }}
* {{ Kilde bok
 | ref = {{SfnRef|Ojala2009}}
 | forfatter = Ojala, Carl-Gösta 
 | utgivelsesår = 2009
 | tittel = Sámi Prehistories – The Politics of Archaeology and Identity in Northernmost Europe
 | isbn = 978-91-506-2096-2
 | utgivelsessted = Oulu
 | forlag = Uppsala universitet
 | url = http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:uu:diva-108857
 | språk= Engelsk
}}
* {{Kilde bok
 | ref= {{SfnRef|Baudou1992}}
 | forfatter= Baudou, Evert
 | redaktør= 
 | utgivelsesår= 1992
 | tittel= Norrlands forntid – ett historiskt perspektiv
 | utgivelsessted= Umeå
 | forlag= Förlags AB Wiken 1992
 | isbn= 91-7119-239-5
 | språk= Svensk
 | url = 
 }}

[[Kategori:Samisk historie]]
[[Kategori:Arkeologi i Norge]]
[[Kategori:Arkeologi i Sverige]]