Redigerer Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten

{{andre betydninger|Stahlhelm}}
[[Fil:Naziuniformen 1934.jpg|thumb|Medlemmer av ''Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten'' fotografert før en utmarsj i [[1934]]. Soldatene er kledt i uniformer fra [[Deutsches_Heer#Den_keiserlige_hæren|Kaiserliche Armee]] supplert med [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] emblemer, samt utstyrt med ''[[Tysklands flagg#Det nordtyske forbund 1867–1871 og Keiserriket 1871–1919|Reichskriegsflagge]]'']]

'''Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten''' ([[tysk]] for «Stålhjelm, frontsoldatenes forbund»), ofte forkortet Stahlhelm, var en av flere [[paramilitær]]e organisasjoner ([[frikorps]]) som vokste fram i [[Weimarrepublikken]] etter det [[Tyskland|tyske]] nederlaget i [[første verdenskrig]]. Organisasjonen var i første rekke for krigsveteraner fra første verdenskrig, men ble etter hvert også et samlingsted for [[Nasjonalisme|nasjonalistiske]] elementer og motstand mot Weimarrepublikken. 

Organisasjonen ble grunnlagt [[23. desember]] [[1918]] av [[Franz Seldte]], reserveoffiser i [[Magdeburg]], og [[Theodor Duesterberg]], tidligere offiser ved [[Preussens krigsministre|Preussens krigsministerium]], for å stå imot tilløpene til revolusjon fra venstresiden i Tyskland. Organisasjonen blad, ''Stahlhelm'' ble redigert av grev [[Hans-Jürgen von Blumenthal]], som senere ble hengt for sin deltakelse i [[20. juli-attentatet]].

[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-07998, Berlin, Kundgebung 10 Jahre Versailler Vertrag.jpg|thumb|left|Innmarsj av Stahlhelms fanekompani under den store samlingen i forbindelse med 10-årsmarkeringen av [[Versaillestraktaten]] i juni 1929 på Deutsches Stadion i Berlin{{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-13167, Theodor Duesterberg.jpg|thumb|[[Theodor Duesterberg]] marsjerer foran en enhet fra Stahlhelm i februar 1932. Duesterberg stilte i [[presidentvalget i Tyskland 1932|rikspresidentvalget]] som kandidat for «[[Deutschnationale Volkspartei|de tysknasjonale]]» og «stålhjelmene». {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
De fleste av medlemmene var sterkt [[nasjonalisme|nasjonalistiske]], og mange var tilhengere av å gjeninnsette [[huset Hohenzollern]]. Organisasjonen hadde en rekke underavdelinger, blant annet en avdeling for krigsveteraner med [[Jøde|jødisk]] bakgrunn, ''Reichsbund jüdischer Frontsoldaten''. Med rundt 500&nbsp;000 medlemmer i 1930, var Stahlhelm den største paramilitære organisasjonen i Weimarrepublikken. Stahlhelms medlemmer bar feltgrå uniformer under offentlige marsjer.

En del medlemmer gikk etterhvert over i [[Reichswehr]], men Stahlhelm ble en viktig politisk styrke i [[1920-årene]] og begynnelsen av [[1930-årene]]. I [[1929]] samarbeidet denne under ledelse av Duesterberg med [[NSDAP]] og [[Deutschnationale Volkspartei|DNVP]] og en rekke andre høyreorienterte grupper mot [[Youngplanen]], noe som vakte oppsikt. Disse arbeidet for å få avsatt regjeringen til [[Heinrich Brüning]]. 

Duesterberg stilte som uavhengig nasjonalistkandidat i [[presidentvalget i Tyskland 1932|presidentvalget i 1932]] for Deutschnationale Volkspartei og fikk 2&nbsp;557&nbsp;729 stemmer. I andre valgomgang trakk han seg til fordel for [[Adolf Hitler]]. 

Etter at Hitler kom til makten ønsket han ikke å ha noen konkurrerende grupper i Tyskland, og ved et dekret av [[1. desember]] [[1933]] ble alle medlemmer av Stahlhelm som var yngre enn 35 innlemmet i [[Sturmabteilung]] (SA). De eldre medlemmene ble innlemmet i SAs reserve. Dette var en svært upopulært handling, ettersom disse organisasjonene var ulike både ideologisk og medlemsmessig. Det hadde lenge vært et dypt fiendskap mellom Stahlhelms og SAs medlemmer, og de hadde til tider angrepet hverandre under møter eller gatekamper. 

Forskjellene lå blant annet i Duesterbergs og andres uvilje mot den skarpe [[antisemittisme]]n hos NSDAP og den venstreorienteringen som var innen SA. Samtidig var det et eksempel på hvordan Hitler sikret egen kontroll gjennom både å splitte og nøytralisere ved å skape indre spenninger, potensielle maktstrukturer utenfor hans direkte kontroll.

[[17. februar]] [[1934]] ble Stahlhelm omdøpt til ''Den nasjonalsosialistiske liga for veteraner''. Franz Seldte forble arbeidsminister inntil [[andre verdenskrig]]s slutt.

==Det gjenopplivede Stahlhelm==

I [[1951]] ble Stahlhelm gjenopprettet med hovedkvarter i [[Köln]]. Året etter, i 1952 og før han ble løslatt fra fengsel, ble den tidligere generalfeltmarskalken [[Albert Kesselring]] valgt til leder av organisasjonen,<ref>«Bund der Frontsoldaten' wahlt Kesselring zum Prasidenten», National Zeitung, 8. august 1952.</ref> et verv han hadde fram til sin død i 1960.

Den gjenopplivede organisasjonen har aldri oppnådd noen støtte av betydning, og har ikke hatt noen nevneverdig innvirkning på Tysklands politikk.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==

* [https://www.dhm.de/lemo/kapitel/weimarer-republik/innenpolitik/stahlhelm/ «Der "Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten"»] (tysk), fra [[Deutsches Historisches Museum]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frikorps]]
[[Kategori:Weimarrepublikken]]
[[Kategori:Etableringer i 1918]]