Redigerer Stadsporten

{{Infoboks bygning
 | bilde = Stadsporten.jpg
 | bildetekst = Stadsporten med trapp til det tidligere [[Bergen byarkiv|arkiv]] for [[Bergen|Bergens by]] og [[Bergen stift|stift]] (1792–1971) {{byline|2008}}
 | navn = Stadsporten
 | adresse = 
 | strøk =  Grensen mellom [[Strøk i Bergen|strøkene]] [[Marken (Bergen)|Marken]] og [[Kalfaret]]
 | område =
 | kommune = [[Bergen]]
 | nivå = 
 | formål = [[Byport]] med murt hvelving
 | eier = 
 | påbegynt = [[1628]]
 | ferdigstilt = [[1645]]
 | restaurert = 
 | arkitekt = 
 | stilretning = 
 | høyde = 
 | diameter = 
 | gulvareal =
 | grunnflate = 
 | etasjer = 
 | rom = 
 | posisjonskart = 
 | breddegrad = 
 | lengdegrad = 
 | koordinatregion = 
 | commonscat = Stadsporten, Bergen
 }}
[[Fil:Stadsporten skiferdetaljering.jpg|thumb|[[Kleberstein]]sdetaljering på Stadsportens fasade mot syd.]]
[[Fil:Stadsporten N.jpg |thumb|Stadsportens fasade mot nord (Kong Oscars gate).]]
[[Fil:Detail Prospect Stadsporten fanabønder Johan Georg Müller 1769.jpg|thumb|Detalj av [[Johan Georg Müller]]s prospekt fra 1769 med bønder fra [[Fana]] ved Stadsporten.]]
'''Stadsporten''' er en toetasjes murbygning i [[Bergen]] som markerer overgangen mellom [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] og Kalfarveien og grensen mellom [[Strøk i Bergen|strøkene]] [[Marken (Bergen)|Marken]] og [[Kalfaret]]. 

==Historie==
Bygget var opprinnelig en [[byport]] med murt hvelving over det som inntil [[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]] stod ferdig i [[1851]], var byens eneste landeveisforbindelse sørover. Bygningen har likhetstrekk med [[Murhvelvingen]]: oppført i pusset bruddstein med detaljering i [[kleberstein]]. Arbeidet med bygningen ble startet i [[1628]], midt under [[Tredveårskrigen|Europas religionskriger]], av [[lensherre]]n på [[Bergenhus]], [[Oluf Parsberg]]. 

Stadsporten sto ferdig i [[1645]], og hadde opprinnelig jordvoller på begge sider. I 1646 ble [[skanse]]ne og porten reparert. Anleggets funksjon var å være en del av byens forsvar, samt byens første tollstasjon. Den eneste veien fra sør inn til gamle Bergen by gikk gjennom Stadsporten. Den ble derfor et naturlig sted å kreve inn avgifter.

Oluf Parsberg som hadde lagt ned [[grunnstein]]en til Stadsporten, er minnet med en klebersteinstavle på portens sørside, oppsatt av hans etterfølger [[Henrik Thott]], en dansk [[adelsmann]] som satte opp sitt eget og [[Beate Rosenkrantz|fruens]] [[våpenskjold]] på Stadsportens nordside.<ref name="bt.no">http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Soergelige-saker-i-Stadsporten-58884.html</ref> 

På den store klebersteinstavlen på sørgavlen står det skrevet:
:''Anno 1628 den 6. Augustie loet Erlig og til Jernet, Kongelig [[majestet|Mayestets]]: [[Høvedsmann|Høfens Mand]] på [[Bergenhus]], lige den Første Steen til Fundament oc Bygning til :denne Port, hvilcket skede Kongelig Mayestets til Ære oc denne Bye oc [[Menighet]] til fremdelis Gaffen oc Beste. Gud Allermegtiste lade den sta udi Fred oc Runde indtil vor Herres :Jesu Christi Dag. [[Amen]]. Præsente Domino Zabaot.''
:''Arenea Muurus.''
:''Hin geth die Zeit,'' [Bort går tiden,]
:''her komt der Todt.''  [hit kommer døden.]
:''O, Mench, Thue Recht'' [Å menneske, gjør rett]
:''und fürchte Gott.''  [og frykt Gud.]

== Arkiv ==
[[File:STADSPORTEN - an10071204170001.jpg|thumb|Fasade- og plantegninger av Stadsporten 1892.{{byline|[[Riksarkivet]]}}]]
I [[1740]] ble Stadsporten oppgradert med [[vollgrav]], [[palisade]]r, [[vindebro]] og [[bestykning]]. Byggets nåværende form fikk det i forbindelse med at kjøpmann og ''Stadshauptmann'' Lauritz Holte Nicolaysen i [[1792]] satte bygget i stand. Byggets øvre etasje ble på dette tidspunktet ominnredet til [[arkiv]] for Bergens by og [[Bergen stift|stift]] (senere [[Bergen byarkiv]]). Funksjonen som arkiv hadde bygget helt fram til [[1971]]. Det var ikke noe velegnet sted. Fra [[1856]] tok ''[[Bergensposten (avis)|Bergensposten]]'' til orde for rivning av Stadsporten: «Den eneste Nytte, den gjør, er at den tjener til Opbevaringssted for Byens gamle Archiv.» Avisen påpekte at bygget ikke var egnet som arkiv, og det var heller ikke [[Hagerupsgården]]s kjeller, som var tenkt som et alternativ. ''Bergensposten'' fortalte at en privatmann hadde tilbudt seg å reise et egnet arkivbygg for egen regning, mot å få rive Stadsporten i etterkant, men dette ble det ikke noe av. I [[1869]] tok ''Bergensposten'' igjen opp problemet med at Bergen manglet egnede lokaler til arkivene sine, og beskrev forholdene i Stadsporten for «de ærverdige Folianter og Dokumenter, som selvfølgelig mugne og skimle af pure Ærgrelse» – de var «en død og utilgjængelig Skat» i et «''Terra Incognita'', lige ubekjendt som [[Nordpolen]].»<ref>http://oppslagsverket.bergen.kommune.no/byarkiv/byarkivhtml/Tekster/Stadsportarkivet.pdf (s. 1)</ref>

Bibliotekar Albert Mohr Wiesener skrev i en avisartikkel fra [[1908]] om forholdene: «I det samme, man aabner den tunge Yderdør, slaar en ram Lugt af raadent Allehaande en imøde(...)Tommetykt Lag af Støv og Skid indbyder ikke til berøring, endmindre til Studium(...)Saa er det [[Rotte]]rne.» Dette førte til at Wiesener ble satt til å bringe arkivet i orden, hvilket han gjorde i løpet av [[1909]].<ref>http://oppslagsverket.bergen.kommune.no/byarkiv/byarkivhtml/Tekster/Stadsportarkivet.pdf (s. 2)</ref> Men først da også universitetsbibliotekar Knut Espelid i anledning byjubiléet i [[1970]] skrev en artikkel om de sørgelige tilstandene, ble omsider de siste arkivsakene fjernet fra Stadsporten året etter.<ref name="bt.no"/>

== Bysymbol ==
Stadsporten ble et lokalt forbilde for mange av arkitektene som tegnet i «bergensstil». [[Einar Oscar Schou]]s byportmotiv på [[Fløibanen|Nedre Fløibanestasjon]] fra [[1918]] er et slikt eksempel. Stadsporten er også blitt brukt for å illustrere Norges [[Urbanitet|urbane]] historie: I [[1900]] bygget [[Norsk Folkemuseum]] i sin kulturhistoriske utstilling en kopi av Stadsporten som inngang til den byhistoriske avdelingen. Stadsporten ble [[fredning (kulturminnevern)|fredet]] som kulturminne i [[1927]].

Bygningen er i dag blitt et populært [[symbol]] for Bergen. Stadsporten inngår som det sentralt plasserte midtpunktet i avisen ''[[Bergens Tidende]]s'' logo.

== Trafikkavvikling ==
Sørgående biltrafikk passerte gjennom hvelvingen, mens lastebiler og [[trikk]] kjørte rundt, på Stadsportens østside. På vestsiden passerte fotgjengerne. Men da trikken ble nedlagt på slutten av [[1957]], fikk [[trolleybuss]]en (den gang linje 2) plass på vestsiden, noe som medførte at [[fortau]]et ble lagt på en hylle utover [[Assistentkirkegården]], der blant andre [[Ole Bull]] ligger gravlagt.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/qWv27z/bli-med-inn-i-dette-bergensikonet-fra-1628 «Bli med inn i dette bergens-ikonet fra 1628», ''Bergens Tidende'' 3. oktober 2021]</ref>

Alt i februar 1953 hadde [[Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring|Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring]] ved [[Robert Kloster]], [[Frederik Konow Lund]], [[Per Fett]] og [[Kristian Bjerknes]] ytret sine betenkeligheter om trolleybussanlegget til [[formannskap]]et: «''Partiet mellom Stadsporten og [[St. Jørgens Hospital|St Jørgens hospital]] er utvilsomt ett av de aller vakreste gatebilder vi har i Bergen, preget av en rekke fine, gamle anlegg og av St Jakobs kirkegård med de smukke lindetrærne. Like vakkert er partiet fra Stadsporten oppover Kalfaret, noe alle bergensere er enige om. Anlegget av kjørebanen på Stadsportens vestside vil virke meget skjemmende med [[fortau|fortåget]] som buer seg ut på en utkroket balkong over kirkegården. Gateutvidelsen vil også føre med seg at mange av alléens trær må falle. Verst vil det likevel gå ut over Stadsporten - dette enestående monument i norsk byarkitektur. Blir trolleybusslinjene realisert etter planen, vil man i framtiden se Stadsporten på alle sider omgitt av bussens master og luftnett. Før man går til et slikt brutalt inngrep i bybildet, bør det undersøkes om det ikke skulle være mulig i årene framover å opprettholde den nåværende ordning med elektrisk sporvei, evt. erstattet med vanlig bussdrift. Når den nye ferdselsåre på østsiden av [[Store Lungegårdsvann|Lungegårdsvannet]] blir opparbeidet, vil Kalfarveien bli avlastet for trafikk.''»<ref>Mappe 513/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

== Annet ==
''[[Aftenposten]]s'' [[aprilspøk]] i 2016 ble lansert med overskriften: «''Vil fjerne Stadsporten for å gi plass til [[sykkel-VM i Bergen|sykkel-VM]]''».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/sport/i/wPRoJP/vil-fjerne-stadsporten-for-aa-gi-plass-til-sykkel-vm|tittel=Vil fjerne Stadsporten for å gi plass til sykkel-VM|besøksdato=2022-06-01|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Bilde:Stadsporten S.jpg|Stadsportens fasade mot syd (Kalfaret).
Bilde:Stadsporten skiferdetaljering N.jpg|Klebersteinsdetaljering på Stadsportens fasade mot nord.
Bilde:Stadsporten Copy.JPG|Kopien av Stadsporten ved [[Norsk Folkemuseum]] fra 1900.

</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Eldre Bergens-Arkitektur, Syvende bind, utgitt av Bergens arkitektforening, 1977.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425180?s=Stadsporten Bergen byleksikon på nett, om Stadsporten]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2013/09/10/stadsportarkivet/ Stadsportarkivet - oppslagsverket oVe], artikkel av  Arne Skivenes, Bergen Byarkiv.
* [http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=110583&spraak_id=1&ptype=single Kulturnett Hordaland - Festningsbyen Bergen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.histos.no/bergen/vis.php?id=63&kat=1 Om Stadsporten]
* [http://www.oppslagsverket.no/servlet/byarkiv.VisBilde?id=570&type=2 Stadsporten malt av Julius Holck i 1910.] {{Wayback|url=http://www.oppslagsverket.no/servlet/byarkiv.VisBilde?id=570&type=2 |date=20160305181013 }} 
* [http://oppslagsverket.bergen.kommune.no/byarkiv/byarkivhtml/Tekster/Stadsporten.pdf Om Stadshauptmann Lauritz Holte Nicolaysen istandsettelse i 1792.]
* [http://www.euarchives.org/index.php3?sch=3&lng=nat&pge=photo&cty=bergen&tmp=&nr=67 Minnetavle til Stadshauptmann Lauritz Holthe Nicolaysen ære.]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} 
* [https://web.archive.org/web/20160305112326/http://www.oppslagsverket.no/byarkiv/byarkivet.jsp?URL=%20%2Fservlet%2Fbyarkiv.VisTemaord%3Ftemaord_id%3D58 Om Stadsportarkivet]
* {{Kulturminne|87163}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Bergenhus]]