Redigerer Stad skipstunnel

{{Koord|62|00|35|N|5|26|36|E|scale:100000|vis=tittel}}
{{Kartposisjon|Sogn og Fjordane
|stedsnavn=Stad skipstunnel
|long=5.443333
|lat=62.009722
|undertekst=Stad skipstunnel vil krysse [[Stad]]landet i [[Stad kommune]] i [[Vestland fylke]] 
|float=right
|bredde=180
}}
'''Stad skipstunnel''' er en planlagt [[skipskanal|kanal]] og [[tunnel]] som skal krysse [[Stad|Stadlandet]] i [[Stad (kommune)|Stad kommune]] i [[Vestland fylke]]. Målsettingen med prosjektet er å forbedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport forbi det værharde Stad. Tunnelen er planlagt å bli 1,7 km lang, høyde mellom tak og bunn på 49 meter og en bredde mellom veggene på 36 meter. Den er planlagt å være 33 meter høy og 8 meter dyp med kapasitet til 21 meter brede skip.

Byggestart er planlagt for 2025, med anslått byggetid på 5 år. Prisen ble i 2021 oppgitt å bli 3,4 milliarder kroner, høsten 2023 ble prisen  anslått til 5,1 milliarder kroner.

== Bakgrunn ==
[[Fil:Stad skipstunnel profile.png|miniatyr|alt=Tegning av snitt av tunnel gjennom fjell|Stad skipstunnel  blir 1,7 km lang, 49 meter høy og 36 meter bred.{{Byline|[[Kystverket]]}}]]
Stadlandet er en av de mest værutsatte [[halvøy]]er i Norge, uten noen [[skjærgård]] som tar av for havet utenfor. Dette er en del av [[Skipsleia langs norskekysten|skipsleden langs norskekysten]] som er blitt ansett for farlig.<ref>[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Losane_p%C3%A5_Stad «Losane på Stad»] nrk.no fylkesleksikon</ref>
Hovedgrunnen til å bygge en slik tunnel er sikkerhet og framkommelighet.<ref>[http://www.smp.no/nyheter/article7285551.ece «Verdens første skipstunnel»] {{Wayback|url=http://www.smp.no/nyheter/article7285551.ece |date=20130323015243 }}, [[Sunnmørsposten]], 21. mars 2013</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/upload/FKD/Vedlegg/Rapporter/2011/KVUStad-rapport2010-12-22.pdf ''Konseptvalgutredning Stad skipstunnel''] [[Kystverket]] 20. desember 2010</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/Bakgrunn-utredninger-og-bilder/|tittel=Bakgrunn, utredninger og bilder|besøksdato=15. desember 2020|forfattere=|dato=13. juni 2014|forlag=Kystverket|sitat=Målsettingen med prosjektet er å forbedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport forbi Stad.|arkiv-dato=2020-11-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201112010650/https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/Bakgrunn-utredninger-og-bilder/|url-status=død}}</ref> Den såkalte [[konseptvalgutredning]]en fra fagmiljøet i [[Kystverket]] gikk i 2010 imot bygging av skipstunnel ved Stad.<ref name="KSU" /> I 2013 ble prosjektet tatt inn i [[Nasjonal transportplan]].<ref name="abc" /> I dette forslaget var det tenkt at byggingen skulle kunne starte i 2018.

== To alternativer ==
Det er foreslått to alternative traseer, det korteste alternativet er på rundt {{formatnum:1800}} meter og går fra Eide i [[Moldefjorden (Selje)|Moldefjorden]] under Mannseidet til Kjødepollen ved [[Vanylvsfjorden]], og slik gjennom det trangeste stedet av Stadlandet.<ref name="nrkskipstunnel">[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Stad_skipstunnel «Stad skipstunnel»] nrk.no fylkesleksikon</ref>
Et noe lengre alternativ har vært fra Skårbø til Fløde midtveis på Stadlandet.<ref>[http://www.tu.no/industri/2011/01/18/vil-droppe-stad-tunnel «Vil droppe Stad-tunnel»] {{Wayback|url=http://www.tu.no/industri/2011/01/18/vil-droppe-stad-tunnel |date=20120717074524 }} Teknisk Ukeblad 2. mars 2012</ref>

Det korteste alternativet er det mest aktuelle, etter at [[Kystverket]] leverte en utredning om konseptvalg i november 2007.<ref name="ntp">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-16-2008-2009-/10.html?id=548954 ''Stad skipstunnel''], St.meld. nr. 16 (2008–2009)  Nasjonal transportplan 2010–2019, kap 10</ref> Alternativet mellom Kjødepollen og Eide er valgt.<ref>https://www.regjeringen.no/contentassets/3c03bde7f16c4246adcc9b57ca451172/ks2_stad_skipstunnel.pdf</ref><ref>https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/</ref>

== Tunnelen ==
[[Fil:Stad skipstunnel portal.jpg|miniatyr|Slik vil Stad skipstunnel etter all sannsynlighet se ut, om den blir bygget]]
Tunnelen er planlagt å bli 1,7 km lang og få en høyde mellom tak og bunn på 49 meter og en bredde mellom veggene på 36 meter.<ref>[https://www.nrk.no/vestland/blei-lova-skipstunnel-_-no-skal-den-vurderast-pa-nytt_-_-dei-held-oss-for-narr-1.15053526 NRK Vestland 15. juni 2020: ''Blei lova skipstunnel – no skal den vurderast på nytt: – Dei held oss for narr'']</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/stad-skipstunnel-kan-bli-turistmagnet-1.16101104|tittel=Stad skipstunnel kan bli turistmagnet|besøksdato=2022-09-14|dato=2022-09-14|fornavn=Bård|etternavn=Siem|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> På lavvann vil sjødybden være tolv meter.

Det er beregnet at det vil bli tatt ut rundt 3 millioner kubikkmeter med fastfjell, som tilsvarer rundt 5,4 millioner kubikkmeter med sprengt masse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kystverket.no/sjovegen/stad-skipstunnel/ofte-stilte-sporsmal--med-svar/|tittel=Ofte stilte spørsmål – med svar|besøksdato=2022-07-25|språk=no|verk=Kystverket - tar ansvar for sjøveien}}</ref>

Skipstunnelen har hittil blitt planlagt for fartøyer opptil {{formatnum:5000}} [[bruttotonn]]. I de nye utredningene inngår i tillegg en løsning der skip på størrelse med [[Hurtigruten|hurtigrutefartøyet]] [[MS «Midnatsol»]] (overkant av {{formatnum:16000}} bruttotonn), vil kunne benytte tunnelen.<ref name="ntp" /> De videre utredningene skal belyse de ulike dimensjonenes samfunnsøkonomiske virkninger, samt nautiske spørsmål knyttet til dette.<ref name="ntp" /> Selskapet bak Hurtigruteskipene har varslet at de ikke kommer til å bruke skipstunnelen, begrunnet med pris, manglende turistappell, og risiko for brann.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/naeringsliv/i/y396rr/hurtigruten-vil-droppe-stad-skipstunnel-vi-har-passert-stad-nesten-12000-ganger-uten-problemer|tittel=Hurtigruten vil droppe Stad skipstunnel: – Vi har passert Stad nesten 12.000 ganger uten problemer|besøksdato=7. oktober 2019|forfattere=Marius Lorentzen|dato=23. oktober 2018|forlag=e24.no|sitat=Hurtigruten konkluderer nå at de ikke vil benytte tunnelen: – Målet med en skipstunnel ved Stad skal være å redusere reisetid, redusere forurensning og redusere faren for ulykker. For Hurtigrutens del, vil det å bruke tunnelen kort sagt føre til det stikk motsatte, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten, og legger til: – De siste 15 årene har vi passert Stad nesten 12.000 ganger uten problemer. Mindre enn en håndfull ganger i året vi vurderer at værforholdene er så ille at vi ikke kan passere Stad.}}</ref>

En studie av ulike utredninger fra NTNU viste at av totalt 11 konsulentrapporter om Stad skipstunnel, så var konklusjonen tett koblet til hvem som hadde bestilt rapporten. Mens utredninger bestilt av antatt nøytral instans (staten) kom frem til negativ netto nåverdi, kom utredninger koblet til prosjektet (private lobbyister, kommuner, fylkeskommuner osv.) til motsatt resultat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/forskning/konsulenter/ntnu/konsulentrapporter-er-jo-bestillingsverk/2-1-1571630|tittel=Konsulentrapporter er jo bestillingsverk|besøksdato=21. desember 2023|forfattere=Morten Welde|dato=18. desember 2023|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=For det kontroversielle prosjektet Stad skipstunnel har dette vært spesielt påfallende. Av 11 analyser av Stad skipstunnel fant vi at: alle analysene finansiert av en part med antatt nøytral holdning – typisk staten – kom ut med negativ netto nåverdi analysene finansiert av parter med et antatt ønske om realisering – private lobbyister, kommuner, fylkeskommuner, mv. – kom til motsatt resultat. Resultatene samsvarer med mine egne erfaringer som fagmann og forsker i over 20 år. Analyser av samme prosjekt eller problemstilling kan variere voldsomt. Både mandatet for et oppdrag, og ikke minst hvem som er oppdragsgiver, kan ha avgjørende betydning for konklusjonen.}}</ref> 

Prisen ble i 2021 oppgitt å bli 3,4 milliarder kroner, med ferdigstillelse i 2026. Byggestart er avhengig av nytt vedtak.<ref name=":0" /> Høsten 2023 ble prisen for tunnelen anslått til 5,1 milliarder norske kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/kystverket-vil-rive-huset-nar-stad-skipstunnel-skal-byggast---ektepar-nektar-a-flytte-1.16588363|tittel=Nektar å rive huset for gigant-tunnel|besøksdato=21. oktober 2023|forfattere=Bård Siem, Asgeir Heimdal Reksnes|dato=21. oktober 2023|forlag=NRK|sitat=Kostnadsramma er 5,1 milliardar kroner. Planlagt byggestart er 2025 med ei byggetid på fem år.}}</ref>

== Historikk ==
Historien om en skipstunnel gjennom [[Stad]]landet går langt tilbake i tiden. I vikingtiden dro de sjøfarende båtene sine over [[Dragseidet]] på Stadlandet istedenfor å seile rundt.

Allerede i 1874 ble ideen om en skipstunnel gjennom Stadlandet lansert i en artikkel i ''[[Nordre Bergenhus Amtstidende]]''. Omtrent på samme tid ble også forslag om å heise båtene opp på en jernbaneløsning over Stadlandet lansert, noe som ble beregnet til å være bare halve prisen av en tunnel hvor båtene seilte selv.<ref name="nrkskipstunnel" />

Skipstunnel ble utredet fra 1990-årene. 

===2010===
I 2010 gikk den såkalte konseptvalgutredningen fra [[Kystverket]] imot bygging av skipstunnel ved Stad.<ref name="KSU">«Ut fra en helhetsvurdering kan ikke Utreder se at de ikke-prissatte konsekvensene kan oppveie den vesentlige negative forventede netto nytten i de prissatte konsekvensene. Analysen indikerer derfor at det ikke bør bygges skipstunnel ved Stad», fra ''Konseptvalgutredning Stad skipstunnel'', side 1</ref>

===2013===
I 2013 ble prosjektet tatt inn i [[Nasjonal transportplan]].<ref name="abc">[http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/03/21/1-milliard-til-skipstunnel-ved-stad «1 milliard til skipstunnel ved Stad»] {{Wayback|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/03/21/1-milliard-til-skipstunnel-ved-stad |date=20130323051809 }}, [[Teknisk Ukeblad]]/[[NTB]] 21. mars 2013</ref> I dette forslaget er det tenkt at byggingen skal kunne starte i 2018. Prisen forventes å bli 2,1 milliarder,<ref>{{cite web|url=http://www.tu.no/artikler/her-modelltester-de-stad-skipstunnel-i-de-mest-ekstreme-tilfellene/349324|title=Her modelltester de Stad skipstunnel i «de mest ekstreme tilfellene»|work=[[Teknisk Ukeblad]] |date= 8. juli 2016|accessdate=24. september 2016}}</ref><ref>[http://www.tu.no/sok?query=Stad+skipstunnel Artikkel-liste]</ref> et anslag som er økt til 2,7 milliarder i 2017.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/|tittel=Stad skipstunnel|besøksdato=11. oktober 2017|forfattere=|dato=|forlag=Kystverket|sitat=}}</ref>

===2017===
KS2<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Hva-er-KS-ordningen/id2001422/|tittel=Hva er KS-ordningen?|besøksdato=2017-11-01|dato=2014-09-24|etternavn=Finansdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>-kvalitetssikringen ble bestilt av Stortinget i september i 2017, dette er den siste kvalitetssikringen. Byggingen av tunnelen var på det tidspunktet ventet å starte i 2019.<ref>{{Kilde avis|tittel=Snart er ventetida over|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/snart-er-ventetida-over-1.13673314|besøksdato=2017-11-01|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> Kvalitetssikringen ble ferdigstilt 16. mai 2018 og konkluderte med at skipstunnelen ville ha en negativ nytteverdi på 3,1 milliarder kroner, som betyr et tap på {{formatnum:26000}} kroner for hvert av de 10–12 fartøyene som passerer skipstunnelen per dag i 40 år,<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/3c03bde7f16c4246adcc9b57ca451172/ks2_stad_skipstunnel.pdf Kvalitetssikring (KS 2) av Stad skipstunnel], Statens prosjektmodell, Rapport nummer D055b, Atkins og Oslo Economics, 16. mai 2008</ref> noe som var en minking av nytten fra tidligere utredninger.

===2018===
I Nasjonal transportplan 2018–2029 ble Stad skipstunnel innlemmet med en ramme lik kostnadsoverslaget på 2,7 milliarder, 1,5 milliarder kroner lå inne i første del av NTP – for perioden 2018 til 2023.<ref>https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/</ref>

===2019===
November 2019 ble [[Erna Solbergs regjering|regjeringspartiene]] enige om å bevilge 5 millioner kroner på Statsbudsjettet 2020 til å sikre framdriften i videre planlegging av tunnelen. Dette gjorde det mulig med byggestart i 2021, og ferdigstillelse i 2025.<ref>https://www.nrk.no/sognogfjordane/kystverket_-stad-skipstunnel-kan-vere-klar-i-2025-1.14592247</ref><ref>https://www.nrk.no/sognogfjordane/no-kjem-det-fem-millionar-til-stad-skipstunnel-1.14778732</ref>

===2020===
I oktober 2020 ble det klart at det i [[Statsbudsjettet]] for 2021 ikke ble bevilget penger til byggestart for det kommende året.<ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rgLoB0/ikkje-ei-krone-til-stad-skipstunnel-fraa-regjeringa-det-er-ikkje-pen</ref> I november 2020 meldte [[Fremskrittspartiet]] at de la inn 75 millioner kroner til skipstunnelen i sitt alternative statsbudsjett, og ønsket å forhandle frem byggestart i 2021 i budsjettforhandlingene.<ref>https://www.bt.no/nyheter/direkte/i/aweljA/politikken-direkte?pinnedEntry=157180</ref><ref>https://www.nrk.no/mr/stad-skipstunnel-1.13591778</ref>

{{Sitat|Hele ti ganger har uavhengige eksperter konkludert med at den samfunnsøkonomiske nytten er negativ.|«Store skip i tunell i et fjell», fra Knut Samset, NTNU<ref>[https://www.ntnu.no/documents/1261860271/1292414590/Stad+-+store+skip+i+en+tunnel+i+et+fjell.pdf/43dfafeb-5faa-0226-3680-0aaab09f2d53?t=1583135621813 «Store skip i tunell i et fjell]</ref>}}

I desember 2020 ble det bekreftet at forhandlingene for statsbudsjettet 2021 hadde ført frem, og det ble avsatt 75 millioner kroner til byggestart for Stad skipstunnel i 2021.<ref>https://www.nrk.no/vestland/frp-sikrar-byggestart-for-stad-skipstunnel-1.15269111</ref><ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rgMvQA/kystfolket-jubler-blir-oppstart-av-stad-skipstunnel-til-neste-aar</ref> Total pris ble i 2020 anslått til 3,5 milliarder kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/2dvJ2B/ministerens-evangelium-staar-ikke-til-troende|tittel=Ministerens evangelium står ikke til troende|besøksdato=15. desember 2020|forfattere=Andreas Slettholm|dato=15. desember 2020|forlag=Aftenposten|sitat=Problemet er bare at det er fryktelig dyrt å bygge verdens første skipstunnel. Utredning på utredning har anbefalt å droppe prosjektet. Prisen, nå på 3,5 milliarder kroner, er ikke verdt hva man får igjen. Hver passering vil koste samfunnet titusener av kroner.}}</ref>

===2021===
I februar 2021 mottok Kystverket oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet, som i realiteten ga grønt lys til oppstart av forarbeidet for bygging av skipstunnelen.

Det ble satt et mål på byggestart vinteren 2023/2024<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/btmagasinet/i/G3V7zm/her-begynner-arbeidet-med-skipstunnelen|tittel=Her begynner arbeidet med skipstunnelen|besøksdato=2022-07-25|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>, med ferdigstillelse i 2026.<ref>https://www.kystverket.no/sjovegen/stad-skipstunnel/ofte-stilte-sporsmal--med-svar/</ref> Ved fremleggelsen av statsbudsjett for 2022 i oktober 2021 ble det oppgitt at 440 millioner kroner skulle bevilges, og at total kostnad ble 3,4 milliarder kroner, med ferdigstillelse i 2026.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/samferdsel-i-statsbudsjettet-for-2021_-solberg-regjeringen-vil-kutte-i-tilskuddet-til-jernbanen-1.15685588|tittel=Slik er satsingene på samferdsel: Solberg-regjeringen vil kutte i jernbanen|besøksdato=12. oktober 2021|forfattere=Linnea Skare Oskarsen|dato=12. oktober 2021|forlag=NRK|sitat=Bevilge 440 millioner kroner til arbeidet med Stad skipstunnel. Prosjektet antas å koste 3,4 milliarder kroner og skal etter planen stå ferdig i 2026.}}</ref>

===2022===
Kystverket jobber med planlegging for anskaffelse av entreprenør. Prosjektet er tenkt som en stor totalentreprise, som omfatter både prosjektering og utførelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kystverket.no/nyheter/steinmasser-fra-skipstunnelen-skaper-ny-naring/|tittel=Steinmasser frå skipstunnelen skaper ny næring|besøksdato=2022-07-25|fornavn=Publisert Oppdatert av|etternavn=Nedregotten|etternavn2=Sveinung.|språk=no|verk=Kystverket - tar ansvar for sjøveien}}</ref> 

===2023===

Kystverket tar sikte på å kunngjøre konkurransen første kvartal 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kystverket.no/sjovegen/stad-skipstunnel/for-entreprenorer/|tittel=Informasjon til potensielle entreprenører til Stad skipstunnel|besøksdato=2022-07-25|fornavn=Publisert|etternavn=Oppdatert|språk=no|verk=Kystverket - tar ansvar for sjøveien}}</ref> I mai ble det opplyst i [[revidert nasjonalbudsjett]] at Kystverket har oppdatert estimert kostnad til 5,7 milliarder, og prosjektet blir satt på hold.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/okte-kostnadsanslag-for-stad-skipstunnel/id2976528/|tittel=Økte kostnadsanslag for Stad skipstunnel|besøksdato=2023-05-11|dato=2023-05-11|fornavn=Nærings-og|etternavn=fiskeridepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

===2024===
Anbudet for byggingen blir lagt ut i oktober 2024. Byggestart kan bli mot slutten av 2025.<ref>Sveinung Nedregotten: [https://www.kystverket.no/nyheter/stad-skipstunnel-ut-pa-anbud-i-oktober/  Stad skipstunnel ut på anbud i oktober], kystverket, 30. august 2024</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* [https://www.ntnu.no/documents/1261860271/1292414590/Stad+-+store+skip+i+en+tunnel+i+et+fjell.pdf/43dfafeb-5faa-0226-3680-0aaab09f2d53?t=1583135621813 «Store skip i tunell i et fjell»], av Knut Samset, [[NTNU]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/ «Stad skipstunnel»], fra nettsidene til Kystverket
* [https://skipstunnel.no/ Stad skipstunnels interessegruppe]

{{Norske kanaler}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjøfart i Vestland]]
[[Kategori:Tunneler i Vestland]]
[[Kategori:Samferdsel i Stad]]
[[Kategori:Kanaler i Norge]]
[[Kategori:Transportbyggverk i Vestland]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]