Redigerer Stabells gate (Hønefoss)

{{Infoboks gate
| navn = Stabells gate
| land = [[Norge]]
| strøk = [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsida]]
| bydel = [[Hønefoss sentrum]]
| kommune = [[Ringerike]]
| kommunenr = 3007
| navnebakgrunn = oppkalt etter holtsförster (skogoppsynsmann) Lars Bastian Stabell (1726–1793) som bodde i Hygengården
| tilstøtende = [[Soknedalsveien]] i nord og <br />[[Søndre torv (Hønefoss)|Søndre torv]] i sør
}}
'''Stabells gate''' (1–17, 2–14)<ref name="Posten"/> går fra [[Søndre torv (Hønefoss)|Søndre torv]] i [[Hønefoss]] og opp en bakke, til et område som i tidligere tider var kjent som '''Ullitzhaugen''', der den ender ved Stabells gate 14 og går over i [[Soknedalsveien]], som fører opp forbi [[Hønefoss stasjon]]. Gaten er blant de eldste bygatene og består av typiske forretningsgårder langs begge sider, der den opprinnelige trehusbebyggelsen for en stor del har blitt byttet ut med murbygninger. Fra 1904 innførte myndighetene obligatorisk [[murtvang]] i alle norske byer.

Før Søndre torv og nedre del av Stabells gate ble omgjort til gågate var det stor trafikk der, men biltrafikken mot [[Soknedalen]] ble for en stor del deretter dirigert via [[Kongens gate (Hønefoss)|Kongens gate]] og [[Arnemannsveien]]. [[Flattums gate]] løper imidlertid i vinkel mellom nedre del av Stabells gate og [[St. Olavs gate (Hønefoss)|St. Olavs gate]]/[[Norderhovsgata]] og gjør det meste av gaten fortsatt farbar for motorisert ferdsel.

{{Sitat|''Området Stabells gate - Søndre torg er en sentral del av Hønefoss sentrum med høy verneverdi. Historien strekker seg tilbake til byens første år. Gateløpet viser tydelig at det har kommet til før den regulerte byen ble anlagt, mens bebyggelsen i hovedsak er nyere. Her er flere store bygårder i jugendstil med en høy grad av autentisitet og høy arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Bygningene viser variasjon innenfor stilperioden. De nybarokke jugend gavlene på utvidelsen av Hønefoss Brugs sliperi er blitt et symbol for Hønefoss.''|Riksantikvaren}}

== Gatehistorien ==
[[Fil:General Fredrik Wilhelm Stabell (1763 - 1836).jpg|miniatyr|venstre|[[General]] og [[eidsvollsmennene|eidsvollmann]] [[Frederik Wilhelm Bruenech Stabell]] (1763–1836)]]
Stabells gate er den opprinnelige hovedgaten på sørsiden av byen, men akkurat når den fikk navnet sitt vites ikke. Her voks det imidlertid fram vertshus og handelshus fra midt på [[1700-tallet]] og framover, selv om det først var etter at [[Hønefoss kirke (1862–2010)|Hønefoss kirke]] sto ferdig i [[1862]] og [[Randsfjordbanen]] med [[Hønefoss stasjon]] åpnet den [[13. oktober]] [[1868]] at utviklingen på sørsiden av Hønefoss virkelig skjøt fart.

Stabells gate er oppkalt etter [[general]] og [[eidsvollsmennene|eidsvollmann]] [[Frederik Wilhelm Bruenech Stabell]] (1763–1836),<ref name="Castberg (1955)"/><ref name="Arkivverket"/> sønn av holtsförster (skogoppsynsmann) for [[Ringerike]] og [[Hallingdal]] [[Lars Bastian Stabell]] (1726–1793) og kona ''Lucie Marie'' født ''Bruenech'' (1732–1792). Lars Bastian Stabell kom egentlig fra [[Kongsberg]], hvor han også var født og voks opp.<ref name="Castberg (1955)"/> Hun var fra [[Nedre Stjørdal]] i [[Trøndelag]].<ref name="Castberg (1955)"/> Familien flyttet til Hygengården i Stabells gate 4 fra [[Hole]] omkring 1771. Sønnen Frederik Wilhelm var da omkring var 8 år gammel. Bare seks år senere, den [[16. juli]] [[1777]] mens han fortsatt bare var 14 år gammel,<ref name="Castberg (1955)"/> blir Frederik Wilhelm ansatt som [[musketer]] ved [[Søndenfjeldske infanteriregiment]] på [[Frederikshald]].<ref name="Castberg (1955)"/> Den opprinnelige Hygengården sto til omkring 1930, da den ble flyttet litt lenger oppover i gaten. Det ble oppført et nytt bygg i murverk på deler av tomta der Hygengården opprinnelig sto.

[[Grand Hotel Hønefoss|Grand Hotell]] er lokalisert i Stabells gate 8. På motsatt side av gaten lå Amundrudgården (Stabells gate 7), også kalt «Kommunegården», som ble revet da nye Stabells gate 7–9 ble bygget. Gården ble bygget av gjestgiver Elling Amundrud omkring 1860 og skal ha vært den første murverksgården i Hønefoss sentrum.<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/> Den fikk tilnavnet «Kommunegården», siden Hønefoss kommune hadde tilhold der i noen år.<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/> Gården inneholdt i sin tid (fra 1893) også et vinutsalg, Hønefoss samlag (stiftet 1. januar 1884),<ref name="Paule (2012)"/> som kan hevdes å være en forløper til [[Vinmonopolet]]. Her holdt, ifølge kjøpmann og lokalhistoriker Arild Gunnerød (1929–2007), «''byens mest lukrative forretning til huse''». Og «''butikkens firmamerke er en gyllen ring med en «V» i midten''».

I nordenden av Stabells gate (tilsvarende dagens nummer 15 og 17) lå [[Alme & Brodahl]], en sportsbutikk og (i en periode) produsent av [[langrennsski]] (senere også sportstøy) som ble etablert av [[Ivar Alme]] (1904–1982) og [[Sverre Brodahl]] (1909–1998) på midten av [[1930-tallet]]. Begge var tidligere habile [[skiløper]]e, og spesielt Brodahl var merittert. Brodahl jobbet også en tid på [[Splitkeinfabrikken]] i Hønefoss, forut for etableringen av Alme & Brodahl. Den norske skiløperen [[Hallgeir Brenden]] vant olympisk [[gullmedalje]] med ski (av typen [[splitkein]]) fra Alme & Brodahl, både under de [[olympiske vinterleker|olympiske vinterlekene]] i [[Oslo]] i 1952 og i [[Cortina d'Ampezzo]] i 1956. Bygningsmassen (trebygning) brant ned til grunnen i 2001 og har siden blitt erstattet av et større nybygg.

== Bildegalleri ==
=== Ulike nummer ===
Stabells gate 1 «Engelstadgården» ligger et lite stykke opp i gaten, ved krysset Stabells gate – Flattums gate, siden Søndre torv 4 og 4b «[[Wexhalgården]]» har en ganske lang fasade mot nedre del av Stabells gate. Stabells gate 1b har imidlertid sin tilkomst via «Møllegården» i [[Fossveien (Hønefoss)|Fossveien 3]]. Stabells gate 7 var synonym med den gamle «kommunegården» på toppen av bakken, som ble revet for å gjøre plass til nye Stabells gate 9, som også omfatter den tidligere parkeringsplassen som lå på toppen av bakken, vis-à-vis nummer 7.
<gallery>
Stabells gate 1, Hønefoss.jpg|Stabells gate 1<br />«Engelstadgården» <br /><small>fra etter 1903</small>
Stabells gate 3.jpg|Stabells gate 3
Stabells gate 5.jpg|Stabells gate 5<br /><small>med passasje til [[Fossveien (Hønefoss)|Fossveien]]</small>
Stabells gate 9 sor.jpg|Stabells gate 7–9, <br />sørfløy<br />«Nye kommunegården»
Stabells gate 9 midt.jpg|Stabells gate 7–9, <br />midtfløy<br />«Nye kommunegården»
Stabells gate 9 nord.jpg|Stabells gate 7–9, <br />nordfløy<br />«Nye kommunegården»
Stabells gate 11 13 15.jpg|Stabells gate 11 (gul), <br />13 og 15
Stabells gate 17 (Alfred), Hønefoss.jpg|Stabells gate 17
</gallery>

=== Like nummer ===
Stabells gate 4 består som to bygninger, men har ikke delt (a/b) adresse. Det sørlige bygget er i mur over fire etasjer og ble oppført cirka 1930. Den nordlige bygget er i tømmer over to etasjer og ble opprinnelig oppført i cirka 1770. Tømmerbygget kalles «Hygengården» og lå opprinnelig litt nærmere Stabells gate 2, men ble flyttet litt lenger opp i gaten for å gjøre plass til nybygget i mur.

<gallery>
Gullsmed Jørgensen 00.jpg|Stabells gate 2<br />«Jørgensengården», <br /><small>bygget etter 1903</small>
Stabells gate 4.jpg|Stabells gate 4 sør<br />murbygg over 4 egt.<br /><small>fra ca. 1930</small>
Stabells gate 4 nord.jpg|Stabells gate 4 nord<br />«Hygengården»<br /><small>fra ca. 1770</small>
Stabells gate 6.jpg|Stabells gate 6,<br /><small>byggemeldt i 1908</small>
Stabells gate 8.jpg|Stabells gate 8<br />«[[Grand Hotel Hønefoss|Grand Hotel]]»<br /><small>bygget 1911/1912,<br />fasade fra 1920</small>
Stabells gate 10a 10b 12a.jpg|Stabells gate <br />10a «Apotekergården» (1898), <br />10b i midten, <br />12a «Bjørnholdtgården» (1910)
Stabells gate 14, Hønefoss.jpg|Stabells gate 14
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Arkivverket">Arkivverket (2021) [https://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I32426&tree=Eidsvollsmenn Stabell, Fredrik Wilhelm Bruenech (Eidsvollsmann)]. ''Eidsvollsmennenes etterkommere''. Arkivverket.no. Besøkt 2021-10-01</ref>
<ref name="Posten">[https://adressesok.posten.no/nb/addresses/search?utf8=✓&q=Stabells+gate Postens adressesøk]</ref>

<ref name="Castberg (1955)">{{ Kilde bok | forfatter = Castberg, A.St. | utgivelsesår = 1955 | tittel = Slekten Stabel - Stabell: ca. 1200 til 1950
 | utgivelsessted = Oslo, 1955 | forlag = Det Mallingske boktr. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708005 | side = 183–185 }}</ref>

<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)">{{ Kilde bok | redaktør = Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden | utgivelsesår = 1915 | tittel = Hønefoss – Byens historie | utgivelsessted = | forlag = Hønefoss kommune | url = https://www.nb.no/items/e41fe8a3242a2aad34091fe46c83d332?page=191| side=177–178 }}</ref>

<ref name="Paule (2012)">Paule, Torbjørn (2012) [https://www.heftet-ringerike.com/images/PDF_hefter/fulle_hefter/2012.pdf Alkoholpolitikk i gamle dager] {{Wayback|url=https://www.heftet-ringerike.com/images/PDF_hefter/fulle_hefter/2012.pdf |date=20210121090026 }}. ''Heftet Ringerike'', s. 13–19.</ref>
</references>

== Kilder ==
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/kulturmiljo/K42 Hønefoss Jugendgårdene (K42)] – Kulturminnesøk, Riksantikvaren
* Christensen, Anne Gro (2014) ''[https://www.ringblad.no/kultur/bak-gatene-ligger-historien/s/1-97-7432712 Bak gatene ligger historien]''. Ringerikes Blad, 21. juni 2014.
* Gylseth, Christopher Hals og Norheim, Olav (2009) ''[https://www.ringerikehistorielag.org/images/s_torg_hele/sammenhengende.pdf Søndre torg i Hønefoss]''. Ringerike Historielag. ISBN 978-82-93113-08-9
* Gunnerød, Arild (2000) ''[https://www.ringblad.no/sider-uten-gyldig-kategori/vi-vandrer-videre-i-gamle-honefoss/s/1-97-522154 Vi vandrer videre i gamle Hønefoss!]'' Ringerikes Blad, 18. november 2000.

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gater i Hønefoss]]