Redigerer Stabekk stasjon

{{Infoboks jernbanestasjon
| stasjonsnummer = 1405.000
| bilde = Stabekk stasjon.JPG
| bildetekst = Foto: Mars 2006
| sted = [[Stabekk]]
| kommune = [[Bærum]]
| linje = [[Drammenbanen]]
| distanse =  8,99
| høyde = 20,5
| arkitekt = [[Paul Armin Due]] (stasjonsbygningen fra 1902)
| åpnet = 1884
| rehabilitert =
| plattformer = 2
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[Flytoget (selskap)|Flytoget]], [[Vy]]
| ruter = {{Jbikon/Norge|FLY2}}<br />{{Jbikon/Norge|L1}}{{Jbikon/Norge|L2}}<br />{{Jbikon/Norge|R21}}
| posisjonskart = Akershus
| breddegrad = 59.908007
| lengdegrad = 10.607343
| koordinatregion = NO-02
|Linje=Drammensbanen}}
[[Fil:Stabekk stasjon 3.JPG|thumb|Stabekk stasjon fra [[1902]], arkitekt [[Paul Armin Due]]. Østre Stabekk gård er den gule trebygningen til venstre. Forretningsbygg fra [[1933]] i midten.]]
'''Stabekk stasjon''' ble åpnet i 1884 og ligger 8,9&nbsp;km fra Oslo langs [[Drammenbanen]] på [[Stabekk]] i [[Bærum]]. 

Grunnet vendemulighet for tog på [[Høvik]], fungerer Stabekk stasjon som utgangs- og endestasjon for Flytogets linje FLY2, VYs linje L2 Ski og VYs linje R21 Moss. I tillegg betjenes stasjonen av linje L1 mellom Lillestrøm og Asker (- Spikkestad).

== Historie ==
Jernbanen har en historisk relevant påvirkning på Stabekk-området. Området ble i hovedsak bygget ut i forbindelse med anleggelse av [[Drammenbanen|Kristiania-Drammenbanen]] i [[1870]]&ndash;[[1872|72]], ved at jernbanen kjøpte opp tomter fra de omkringliggende gårdene til banetraseen og senere utparsellerte disse til jernbanens ansatte da trasevalget var klart. Særlig tomtene langt fra stoppestedene var billige. Jernbanen skapte muligheter for boligbygging i området da det på denne måten ble knyttet kommunikasjonsmessig nærmere til Oslo.

Selve Stabekk stasjon ble åpnet i 1884. Det var først et enkelt stoppested med ekspedisjonsbygning. I 1902 ble en ny stasjonsbygning tegnet av arkitekt [[Paul Armin Due]] innviet.

Jernbanen førte også etter hvert til en senterbebyggelse med butikker, postkontor, lege, tannlege og andre servicetilbud.

Stasjonen var stengt fra april 2014 til desember 2015.<ref>NRK Østlandssendingen 7. oktober 2011. [https://www.nrk.no/ostlandssendingen/drammenbanen-langtidsstenges-1.7824275 Drammenbanen langtidsstenges]. Besøkt 3. februar 2017.</ref><ref>Norconsult nyheter. [https://www.norconsult.no/nyheter/2015/hovik-og-stabekk-togstasjoner-apnet/ Høvik og Stabekk togstasjoner åpnet]. Besøkt 3. februar 2017.</ref><ref>[https://www.budstikka.no/nyheter/jernbaneverket/hovik-stasjon/apner-tre-stasjoner-sondag-13-desember/s/5-55-172050 Budstikka], 12. oktober 2015.</ref> I den perioden ble det gjennomført en omfattende oppgradering, blant annet for å gi stasjonen [[universell utforming]].<ref name="Bane_NOR">{{cite web|url=http://www.banenor.no/Jernbanen/Stasjonssok/-S-/Stabekk/|title=Stabekk|accessdate=29. juni 2017|author=Bane NOR|language=norsk|archive-date=2017-11-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20171109134828/http://www.banenor.no/Jernbanen/Stasjonssok/-S-/Stabekk/|url-status=yes}}</ref> Da stasjonen gjenåpnet etter stengningen økte togtilbudet fra to tog per retning per time til fire tog per time i retning Asker og syv tog per time i retning Oslo S. 

== Bildegalleri ==
<gallery>
2 Stabekk St. - no-nb digifoto 20150819 00148 bldsa PK22327.jpg|Gammelt postkort med bilde av Stabekk stasjon. Postkortet inngår i [[Nasjonalbiblioteket|Nasjonalbibliotekets]] samlinger.
Stabekk stasjon 3.JPG|Stabekk stasjon sett fra jernbanesporet, fotografert i 2006 {{Byline|Punkmorten}}
Baerum stabekk stasjon IMG 6610.JPG|Stabekk stasjon fotografert i 2015 {{Byline|bjoertvedt}}
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar/Oslo  | forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum | side=192–193 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=195}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1988 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Drammen distrikt: Drammenbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side=101–126 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://hdl.handle.net/11250/156316}}

== Eksterne lenker ==
{{Stasjonsinfo|Stabekk|Drammenbanen}}
* {{Togkart|STB}}

{{Rf-transport-start}}
{{Rf-transport|tittel=Bane NOR}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Drammenbanen|forrige=Høvik|notis1=nedlagt: [[Strand holdeplass|Strand]]|neste=Lysaker|notis2=nedlagt: [[Myra holdeplass|Myra]]}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Regionaltrafikk}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=FLY2|neste=Lysaker}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Lokaltrafikk}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=L1|forrige=Høvik|neste=Lysaker|rader2=2}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=L2|neste=Lysaker|skjul2=ja}}
{{Slutt boks}}

{{PtogNorge-L1}}{{PtogNorge-L2}}
{{Flytoget}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestasjoner på Drammenbanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner i Bærum]]
[[Kategori:1884 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1884]]
[[Kategori:Paul Armin Due]]