Redigerer
St Michael’s Mount
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks bygning}} [[Fil:St Michael's Mount.jpg|thumb|St Michael's Mount, sett fra fjæresteinene i Marazion.]] '''St Michael's Mount''' ([[kornisk]]: ''Carrack Looz en Cooz'') er en [[England|engelsk]] [[tidevannsøy]], 366 meter fra kysten av [[Mount's Bay]] i [[Cornwall]]. Den er forent med [[Marazion]] med en menneskelagd gangveg av granittblokker, denne kan kun benyttes ved lavvann. Øya består av en kombinasjon av [[skifer]] og [[granitt]]. På toppen av øya ligger en festning, i dag et slott og bolig for den lokale baron, men var opprinnelig muligens en klosterbygning. Det korniske navnet betyr bokstavelig «det grå berget i skogen» og kan bestå av et [[folkeminne]] fra en tid fra før Mount's Bay ble oversvømmet. Det korniske navnet ville være en nøyaktig beskrivelse av bergets plassering i et skogland. Levninger av trær har blitt sett på strendene ved [[Perranuthnoe]] ved lavvann etter at det har vært stormbyger. Den korniske legenden om [[Lyonesse]], et oldtidskongedømme som etter sigende skal ha strukket seg fra [[Penwith]] og mot [[Scillyøyene]], nevner også at landet skal ha blitt oversvømmet av havet. Historisk sett var St Michael's Mount en kornisk motpart til [[Mont Saint Michel]] i [[Normandie]] i dagens [[Frankrike]]. Lokalt sett er St Michael's Mount kjent hverdagslig av de lokale som ganske enkelt «the Mount». == Øya i dag == [[Fil:StMichaelsMount.jpg|thumb|Gangvegen ved lavvann.]] [[Fil:Michaelsmount frontview.jpg|thumb|Festningen på toppen av øya, sett forfra.]] Kapellet er en ekstra sognekirke og festningen er den offisielle boligen til den lokale baron, [[Lord St Levan]]. Mange oldtidsgjenstander, hovedsakelig rustninger og gamle møbler er blitt bevart i festningen. Kapellet for [[erkeengelen Mikael]] er bygning fra [[1400-tallet]] og har et befestet tårn, i det ene vinkelen er det et lite tårn som tjente som veiledning for skip. Chapel Rock, et kapell ved stranden, marker stedet for en helligdom dedikert [[jomfru Maria]] og hvor [[pilegrim]]er tok en pause før de dro videre til toppen. Noen få hus er bygget på fjellsiden som ligger mot Marazion, og en kilde skaffer dem vann. Havnen, som ble utvidet i [[1823]] for tillate fartøy på 500 tonn til å legge til, har en utstikker som er datert fra 1400-tallet og har siden blitt utvidet og restaurert. En del studier indikerer på at en stigning i havvannet foruten den eksisterende naturlige erosjonen vil plassere en del av kysten på Cornwall i risiko, blant annet St. Michael's Mount.<ref> Morris, Steven (13. oktober 2008): [http://www.guardian.co.uk/environment/2008/oct/13/conservation «South-west England's treasures in danger»], ''The Guardian''</ref> St Michael's Mount er fortsatt eid av familien St Aubyn, men tilgang for besøkende er kontrollert av [[National Trust (Storbritannia)|National Trust]], den nasjonale forening for bevarelse av historiske steder. Det er en rekke av åtte hus på baksiden av dagens landsby som ble bygget i [[1885]] og som er kjent som Elizabeth Terrace. En kilde skaffer dem vann. En del av husene blir benyttet av personale som arbeider i festningen og andre steder på øya. Øyas gravlund, for øyeblikket ikke tilgang til allmennheten, inneholder gravene til tidligere beboere av øya og flere sjøfolk som har druknet. Det er også bygninger som var tidligere stewards hus, en omkledningsrom for badere, stall, vaskeri, et båthus, et seilloft (i dag en restaurant), og to tidligere vertshus. En tidligere bowlingsbane ligger tilstøtende til en av bygningene. En av de mest interessante stedene på øya er en undergrunnsbane som fortsatt frakter varer opp til festningen. Den ble bygget av tinngruvearbeidere rundt år 1900 og erstattet pakkhester som tidligere hadde vært benyttet. På grunn av den bratte stigningen kan banen ikke bli benyttet av passasjerer. For øyeblikket gir National Trust ikke tilgang til å se banen. Dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] gikk i land på øya fra den kongelig yacht i [[1846]], og et innlegg på en messingplate av hennes fotspor kan bli sett på toppen av landingsgangen. Kong [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VIIs]] fotspor kan også ble sett i nærheten av bowlingbanen. I [[1967]] besøkte [[Elizabeth Bowes-Lyon|dronningmoren]] havnen i en slupp fra den kongelige yacht [[HMY Britannia]]. == Historie == [[Fil:St Michael's Mount engraving by William Miller after Bentley.jpg|thumb|En gravering av William Miller, 1866, som viser en dramtisk oppfattelse av øya.]] St Michael's Mount kan være ''Mictis'' av den antikke historikeren [[Timaios]] som ble nevnt av den romerske forfatteren [[Plinius den eldre]] i hans ''Naturalis Historia'' (IV:XVI.104), og ''Ictis'' av [[Diodorus Siculus]]. Begge hadde tilgang til nå tapte tekster av den [[Antikkens Hellas|antikke greske]] geografen [[Pytheas fra Massalia]] som besøkte øya på 300-tallet f.Kr. Om dette er riktig er det en av de aller tidligste identifiserte stedene på [[Storbritannia (øy)|Britannia]]. [[Fil:Stmichaelsmountcropped.jpg|thumb|left|Utsnitt fra et maleri av William Clarkson Stanfield.]]Det kan ha vært et [[kloster]] her på [[700-tallet]] og tidlig på [[1000-tallet]], og kong [[Edvard Bekjenneren]] ga det til det [[Normannere|normanniske]] klosteret [[Mont Saint Michel]].<ref>Pevsner, N. (1970): ''Cornwall'', 2. utg. Penguin Books; sidene 193-195</ref> Det var et priorinnekloster av moderklosteret i Normandie inntil [[oppløsningen av Englands klostre|nedleggelsen av fremmede klostre]] av [[Henrik VIII av England]] på første halvdel av [[1500-tallet]] da det ble gitt til abbedisse av Syonklosteret ved [[Isleworth]] i [[Middlesex]]. Det var et hvilested for pilegrimer og dets hengivenheter ble oppmuntret ved avlat gitt av pave [[Gregor VII]] på 1000-tallet. Klosterbygningene ble bygget på [[1100-tallet]], men i [[1425]] som et utenlandsk kloster ble det undertrykt.<ref>Pevsner, N. (1970): ''Cornwall'', 2. utg. Penguin Books; sidene 193-195</ref> [[Henry Pomeroy]] erobret stedet på vegne av prins [[Johan av England]] under regimet til [[Rikard I av England]]. [[John de Vere, 13. jarl av Oxford]], tok og holdt det under en beleiring på 23 uker mot rundt 6000 av kong [[Edvard IV av England]]s soldater i [[1473]]. [[Perkin Warbeck]] okkuperte stedet i [[1497]]. Humphry Arundell, guvernør av St Michael's Mount, ledet et opprør i [[1549]]. Under regimet til dronning [[Elisabeth I av England]] ble det gitt til [[Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury]], og dennes sønn solgte det til Francis Basset. Under [[den engelske borgerkrigen]] holdt Arthur Basset (bror av Francis Basset) St Michael's Mount mot parlamentsstyrkene fram til juli [[1646]]. [[Fil:St michaels mount.jpg|thumb|Øya og festningen med fastlandet i bakgrunnen, sett fra Penzance.]] [[Fil:St Michaels Mount Harbour.jpg|thumb|Husene ved havna.]] I [[1755]] førte [[jordskjelvet i Lisboa]] til en [[tsunami]] som nådde kysten i Cornwall. Sjøen reiste to meter på ti minutter ved St Michael's Mount, og ebbet ut i samme hyppighet, og fortsatte å stige og falle for de neste fem timene. En franske forfatteren fra [[1800-tallet]], [[Arnold Boscowitz]], hevdet at «stort tap av liv og eiendom skjedde ved kysten av Cornwall».<ref>[http://www.cornwall.gov.uk/index.cfm/index.cfm?articleid=5772 Sources of Cornish History — ''The Lisbon Earthquake''] {{Wayback|url=http://www.cornwall.gov.uk/index.cfm/index.cfm?articleid=5772 |date=20070930033857 }}</ref> St Michael's Mount ble solgt i [[1659]] til oberst John St Aubyn. Hans etterkommer, lord St Levan fortsatte å være «leietaker» av stedet, men det opphørte å være en bolig der. Hans nevø James St Aubyn tok opp residens og forvaltning av stedet i [[2004]]. Svært lite er kjent om landsbyen på øya før på begynnelsen av [[1700-tallet]] hvor det var noen få hus for fiskere og andre hus som var knyttet til festningen. Etter forbedringer av havnen i [[1727]] ble St Michael's Mount en blomstrende havneby, og ved [[1811]] var det 53 hus og fire gater, og øyas befolkning sted til rundt 300 beboere. Det var tre skoler, et kapell, og tre vertshus, hovedsakelig besøkt av tilreisende sjøfolk. Landsbyen fikk derimot en tilbakegang grunnet de betydelige forbedringene av den nærliggende havnen i [[Penzance]], og tilknytningen av jernbane til Penzance i [[1852]]. Mange av husene og bygningene på St Michael's Mount ble siden revet. == Lokalt styre == St Michael's Mount danner sin eget [[verdslig sogn]], den minste administrative enheten for lokalstyre i England. For tiden tar dette form av sognemøter og den nåværende formann i sognemøtene til St Michael's Mount er James St Aubyn. == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://web.archive.org/web/20090604101455/http://www.nationaltrust.org.uk/main/w-vh/w-visits/w-findaplace/w-stmichaelsmount National Trusts informasjon om St Michael's Mount] * [http://www.stmichaelsmount.co.uk/ St Michael's Mounts eget nettsted] * [http://www.roman-britain.org/pliny.htm Pliny: Naturalis Historia (IV:XVI.102-4)], Plinius den eldres Naturalis Historia * [https://web.archive.org/web/20090605184614/http://www.lookaroundcornwall.com/panos/marazion.htm St Michael's Mount i fullskjerm panorama] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slott i England]] [[Kategori:Distrikter i Sørvest-England]] [[Kategori:Øyer i England]] [[Kategori:Cornwall]] [[Kategori:National Trusts eiendommer i England]] [[Kategori:Klostre i England]] [[Kategori:Ruiner i England]] [[Kategori:Tidevannsøyer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
St Michael’s Mount
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bygning
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon