Redigerer St. Petersburg

{{Se også|St. Petersburg (Florida)}}
{{Infoboks russisk føderasjonssubjekt
 | navn                 = St. Petersburg
 | russisknavn          = Sankt-Peterburg / Санкт-Петербург {{Språkikon|ru}}
 | annetnavn            = 
 | krets                = [[Den nordvestlige føderasjonskrets|Den nordvestlige FK]]
 | region               = [[Den nordvestlige økonomiske region|Nordvest]]
 | status               = [[Russlands føderale byer|Føderal by]]
 | grunnlagt            = [[27. mai]] [[1703]]
 | arealrang            = 82
 | areal                = 1439
 | befolkningsrangering = 4
 | befolkning           = 5351935
 | befolkningsår        = 2018
 | tidssone             = 03.00
 | administrasjonsnavn  = Guvernør
 | kart                 = Saint Petersburg in Russia (special marker).svg
 | zoom                 = 5
}}
'''St. Petersburg'''{{efn|[[russisk]]: Санкт-Петербург, [[Translitterasjon|tr]]:''Sankt-Peterburg'', uttales sankt pʲɪtʲɪˈrburk}} er en by og [[Russlands føderasjonssubjekter|føderasjonssubjekt]] beliggende i [[den nordvestlige føderasjonskrets]] i [[Russland]] ved [[Neva]] i [[Finskebukten]]. Tidligere ble byen kalt '''Petrograd'''{{efn|russisk: Петрогра́д}} (1914–1924) og '''Leningrad'''{{efn|russisk: Ленингра́д}} (1924–1991) før den igjen skiftet navn til St. Petersburg i 1991.<ref>[http://eng.gov.spb.ru/ Offisielt nettsted for administrasjon av St. Petersburg] {{Wayback|url=http://eng.gov.spb.ru/# |date=20061231222926 }}, engelskspråklig</ref> St. Petersburg er administrasjonssenter for [[Leningrad oblast]].

Byen ble grunnlagt av [[tsar]] [[Peter den store]] den [[27. mai]] [[1703]]. Den var hovedstad i [[det russiske keiserdømmet]] i mer enn to hundre år (1712–1728, 1732–1918). I 1918 ble hovedstaden flyttet fra St. Petersburg (da kalt Petrograd) til [[Moskva]] etter [[den russiske revolusjon]].<ref name="McColl">McColl, R. W., red. (2005): [http://books.google.com/?id=DJgnebGbAB8C&pg=PA633&dq=capital+moved+to+Moscow#v=onepage&q=capital%20moved%20to%20Moscow&f=false ''Encyclopedia of world geography''], '''1'''. N. Y.: Infobase Publishing. ISBN 0-8160-5786-9. s. 633–634</ref> Byen er Russlands største by etter Moskva med omtrent 5&nbsp;millioner innbyggere.<ref>Russisk føderale statlige statistikktjeneste (2011): [http://www.gks.ru/free_doc/new_site/perepis2010/croc/perepis_itogi1612.htm «Всероссийская перепись населения 2010 года. Том 1»] [2010 Allrussisk folketelling, bind 1].</ref> St. Petersburg er et stort europeisk kultursentrum og er en av Russlands viktigste havner, med sin beliggenhet ved [[Østersjøen]].

St. Petersburg blir ofte beskrevet som den mest [[Vestlig kultur|vestlige]] byen i Russland.<ref>Morozov, V. (2002): ''The Discourses of Saint Petersburg and the Shaping of a Wider Europe''. Copenhagen Peace Research Institute (COPRI). [http://www.ciaonet.org/wps/mov02/ Ciaonet.org]</ref> Den er også den nordligste byen i verden med over en million innbyggere. [[Det historiske sentrum i St. Petersburg]] står på [[Verdensarven|UNESCOS verdensarvliste]]. I St. Petersburg ligger også [[Eremitasjen]], et av verdens største [[kunstmuseum|kunstmuseer]].<ref>{{Cite web|url=http://www.geographia.com/russia/peter02.htm |title=Exploring St. Petersburg / The Hermitage |publisher=Geographia.com |date=6. januar 1990 |accessdate=25. januar 2010}}</ref>

I russisk litteratur, uformelle dokumenter og diskurs er «Sankt» (Санкт-) vanligvis utelatt og kun '''Petersburg''' (Петербург) benyttes.{{Tr}} I vanlig dagligtale fjernes ofte «-burg» (-бург) også, og byen kalles bare '''Piter''' (Питер).{{Tr}}

== Historie ==
[[Fil:Map of St. Petersburg (Einseitige Farbkarte).jpeg|left|thumb|Tysk kart over St. Petersburg fra 1888]]
[[Fil:Church of the Saviour on the Blood 05.jpg|thumb|left|Fra Gribojedovkanalen i St. Petersburg]]
{{Befolkningsutviklingstabell
 | 1775 | 166100
 | 1800	| 220200
 | 1825	| 424700	
 | 1850	| 487300
 | 1875	| 758400
 | 1900	| 1418000
 | 1925	| 1379000
 | 1950	| 2258000	
 | 1975	| 4356200
 | 2000	| 4694000
 | [[Folketellingen i Russland 2010|2010]] | 4848700
 | kilde = <ref name="Eliseeva">{{Cite book
   | editor = И.И.Елисеева, Е.И.Грибова
   | title = Санкт-Петербург. 1703-2003: Юбилейный статистический сборник
   | trans_title = St. Petersburg. 1703-2003: Statistisk jubileumsårbok
   | volume = 2
   | publisher = Судостроение
   | location = St. Petersburg
   | year = 2003
   | pages = 16–17
   | url = http://demoscope.ru/weekly/2004/0163/tema01.php
   | accessdate = 10. august 2012
 }}</ref>
}}

Fra [[1500-tallet]] og fram til den [[store nordiske krig]] var området ved dagens St. Petersburg [[Sverige|svensk]] og festningen [[Nyenskans]] ble anlagt der i [[1611]], rundt festningen vokste byen Nyen opp.

[[Peter I av Russland|Peter den store]] grunnla St. Petersburg i [[1703]] i ønsket om å skape et russisk «vindu mot vest», en europeisk storby. Byens navn ble først skrevet på [[nederlandsk]], ''Piterburkh'', men ble senere endret til det [[tysk språk|tyske]] St. Petersburg. Mange byer i Vest-Russland har tyske navn, blant annet ettersom tysk var et viktig handelsspråk og samtidig mer dannet språk enn russisk, og ble brukt av byborgerskapet og adelen i vestlige Russland; særlig i St. Petersburg. Byen lå i et sumpområde som tidligere tilhørte [[Sverige]], der hvor elven [[Neva]] renner ut i [[Finskebukta]]. Det var denne strategiske plasseringen i forhold til [[Østersjøen]] som var årsaken til at St. Petersburg ble bygget akkurat ved denne lokalisringen. St. Petersburg ble bygget under ledelse av tyske ingeniører tsaren hadde invitert. Byen var beskyttet av festningsbyen [[Kronsjtadt]] på øya [[Kotlin]].

Datoen for grunnleggelsen regnes som [[16. mai]] da fundamentet for [[Peter-Paulus-festningen]] ble lagt. Byen ble offisielt Russlands hovedstad i [[1712]], da [[Liste over Russlands monarker|tsar-familien]] flyttet fra [[Moskva]] og til St. Petersburg. Byen var således Russlands hovedstad fram til [[1918]].

Da [[den første verdenskrig]] brøt ut i [[1914]], ble den omdøpt til ''Petrograd'' ettersom St. Petersburg var et tysk navn, og under [[Sovjetunionen]] ble den omdøpt til ''Leningrad'' den [[29. januar]] [[1924]], etter at [[Vladimir Lenin]] døde. Da [[Finland]] ble invadert av sovjetiske styrker i november 1939, ble angrepet forsøkt rettferdiggjort ved en påstand om at Sovjetunionen bare ønsket å styrke forsvaret av Leningrad. Historiske finske bosetninger lå fremdeles inntil byens forsteder, ettersom Peter den store hadde gjort den feil å anlegge sin hovedstad på erobret fremmed jord. [[Stalin]] aktet å deportere den finske befolkningen i området.<ref>Davies, Norman (2007): ''Europa i krig'', Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 978-82-05-37623-6</ref>

Under [[den andre verdenskrig]] ble byen omringet og beleiret av det tyske [[Wehrmacht]] og finske tropper. [[Beleiringen av Leningrad|Beleiringen]] varte fra [[8. september]] [[1941]] til [[27. januar]] [[1944]], hele 29 måneder. I løpet av beleiringen døde anslagsvis 800&nbsp;000 av byens 4&nbsp;000&nbsp;000 innbyggere. For sin heltemodige motstand ble byen utnevnt til [[helteby]].

Da Sovjetunionen gikk mot slutten fikk byen [[6. september]] [[1991]] tilbake sitt opprinnelige, tyske navn St. Petersburg

== Næringsveier ==
Byen har mye handel – hvor havnen spiller en viktig rolle – samt mye forskjellig industri. I tillegg er det mye turisme: byen er regnet som landets kulturhovedstad og mange severdigheter.

== Sport ==
[[Fil:Zenit2011.JPG|thumb|left|[[FK Zenit St. Petersburg|Zenit]]s lag fra 2011]]

Leningrad huset en del av fotballturnering under [[Sommer-OL 1980|Sommer-OL i 1980]]. [[Goodwill Games]] i [[1994]] ble også arrangert i St. Petersburg.

Den første idrettskonkurransen som ble arrangert i byen, var en [[roing|ro-konkurranse]] arrangert av Peter den store i 1703 etter seieren over den [[Svenska marinen|Svensk flåten]]. [[Yachting]] har også blitt arrangert av den russiske marinen helt siden byen ble grunnlagt. [[Yacht-klubb]]ene:<ref>{{Cite web|url=http://www.encspb.ru/en/article.php?kod=2804016491 |title=History of Yacht Clubs in Russia |publisher=Encspb.ru |accessdate=22. oktober 2009}}</ref> [[St. Petersburg River Yacht Club]] og [[Neva Yacht Club]] er i dag blant verdens eldste Yacht-klubber.

[[Ridning]] og hestesport har lange tradisjoner i byen og var populær blant tsarene og [[aristokrati]]et, samt viktig som en del av [[militær utdanning|den militære treningen]]. Flere historiske idrettsarenaer har blitt bygget for ridning siden 1700-tallet for å opprettholde treningen hele året, for eksempel [[Zimny stadion]] og [[Konnogvardeisky Manezh]] blant andre.

Byen har også lange [[sjakk]]-tradisjoner og det var under en internasjonal turnering i 1914 i St. Petersburg at tittelen «Stormester» ble først formelt gitt av tsar [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]] til fem spillere: [[Emanuel Lasker|Lasker]], [[José Raúl Capablanca|Capablanca]], [[Aleksandr Alekhin|Alekhin]], [[Siegbert Tarrasch|Tarrasch]] og [[Frank Marshall (sjakkspiller)|Marshall]], og som tsaren hadde delvis finansiert.

Kirovstadionen, som nå er demontert, var en av de største stadionene i verden og hjemmebanen til fotballaget [[FK Zenit St. Petersburg|Zenit St. Petersburg]] i 1950-1993 og 1995. I 1951 satt stadionet tilskuerrekord med 110 000 tilskuere under en fotballkamp. I 1984, 2007, 2010 og 2011/2012 ble Zenit seriemestere i [[Sovjetisk eliteserie|Sovjet]] og [[Russisk toppserie i fotball|Russland]]. Laget har også vunnet den russiske cupen i 1999 og 2010 og vant [[UEFA-cupen 2007/08]] og [[UEFA Super Cup 2008]]. Zenit spiller sine hjemmekamper på [[Krestovskij stadion]].

[[Ishockey]] er også populært i St. Petersburg og lagene [[SKA Saint Petersburg]] i [[KHL]], [[HC VMF St. Petersburg]] i [[VHL]] ; [[SKA-1946]] og [[Silver Lions]] i [[Russian Major League|MHL]] kommer fra byen. [[SKA Saint Petersburg]] det største laget og er en av topplagene i [[KHL]]. Kjente spillere som [[Maxim Afinogenov]], [[Patrick Thoresen]], [[Dmitri Kalinin]], [[Petr Průcha]] og [[Viktor Tikhonov (1988), spiller for klubben]]

== Klima ==
I henhold til [[Köppens klimaklassifisering]] er St. Petersburg klassifisert som ''Dfb'', [[Innlandsklima|kontinentalklima]] med varme somre eller halvpolere klima.

Gjennomsnittstemperaturen i juli er +22&nbsp;°C, med en maksimumstemperatur på +37&nbsp;°C som skjedde under [[varmebølgen på den nordlige halvkule 2010]]. Minimumstemperatur på vinteren ble målt til -35,9&nbsp;°C i 1883. Årsgjennomsnittstemperaturen er +5,4&nbsp;°C. Elven [[Neva]] som renner gjennom byen fryser inn som regel i november-desember og tiner i april. Fra desember til mars er det i gjennomsnitt 123 dager med snø, som i gjennomsnitt når en snødybde på 24&nbsp;cm i februar. Den frostfrie perioden i byen varer i gjennomsnitt i 135 dager.

[[Nedbør]]en varierer rundt om i byen og har et gjennomsnitt på 600&nbsp;mm årlig og når sin topp på sensommeren. Jordfuktigheten er alltid høy på grunn av lavere [[evapotranspirasjon]] på grunn av det kalde klimaet. [[Relativ fuktighet|Luftfuktigheten]] er i gjennomsnitt på 78% og antall dager med overskyet vær er gjennomsnittlig 165 dager i året.

{{Klimatabell
|collapsed=
|open=
|sted=Saint Petersburg
|temperaturfarge=
|Jan maksimal varmeindeks=
|Feb maksimal varmeindeks=
|Mar maksimal varmeindeks=
|Apr maksimal varmeindeks=
|Mai maksimal varmeindeks=
|Jun maksimal varmeindeks=
|Jul maksimal varmeindeks=
|Aug maksimal varmeindeks=
|Sep maksimal varmeindeks=
|Okt maksimal varmeindeks=
|Nov maksimal varmeindeks=
|Des maksimal varmeindeks=
|år maksimal varmeindeks=
|Jan varmerekord C=8.3
|Feb varmerekord C=10.2
|Mar varmerekord C=14.9
|Apr varmerekord C=25.3
|Mai varmerekord C=30.9
|Jun varmerekord C=34.6
|Jul varmerekord C=35.3
|Aug varmerekord C=37.1
|Sep varmerekord C=30.4
|Okt varmerekord C=30.4
|Nov varmerekord C=12.3
|Des varmerekord C=10.9
|år varmerekord C=37.1
|Jan maks C=-3.1
|Feb maks C=-3.1
|Mar maks C=2.0
|Apr maks C=9.3
|Mai maks C=16.0
|Jun maks C=20.0
|Jul maks C=23.0
|Aug maks C=20.8
|Sep maks C=15.0
|Okt maks C=8.6
|Nov maks C=2.0
|Des maks C=-1.5
|år maks C=9.1
|Jan normal C=-5.5
|Feb normal C=-5.8
|Mar normal C=-1.3
|Apr normal C=5.1
|Mai normal C=11.3
|Jun normal C=15.7
|Jul normal C=18.8
|Aug normal C=16.9
|Sep normal C=11.6
|Okt normal C=6.2
|Nov normal C=0.1
|Des normal C=-3.7
|år normal C=
|Jan min C=-8.0
|Feb min C=-8.5
|Mar min C=-4.2
|Apr min C=1.5
|Mai min C=7.0
|Jun min C=11.7
|Jul min C=15.0
|Aug min C=13.5
|Sep min C=8.8
|Okt min C=4.0
|Nov min C=-1.8
|Des min C=-6.1
|år min C=2.7
|Jan kulderekord C=-35.9
|Feb kulderekord C=-35.2
|Mar kulderekord C=-29.9
|Apr kulderekord C=-21.8
|Mai kulderekord C=-6.6
|Jun kulderekord C=0.1
|Jul kulderekord C=4.9
|Aug kulderekord C=1.3
|Sep kulderekord C=-3.1
|Okt kulderekord C=-12.9
|Nov kulderekord C=-22.2
|Des kulderekord C=-34.4
|år kulderekord C=-35.9
|Jan vindavkjøling=
|Feb vindavkjøling=
|Mar vindavkjøling=
|Apr vindavkjøling=
|Mai vindavkjøling=
|Jun vindavkjøling=
|Jul vindavkjøling=
|Aug vindavkjøling=
|Sep vindavkjøling=
|Okt vindavkjøling=
|Nov vindavkjøling=
|Des vindavkjøling=
|år vindavkjøling=
|nedbørsfarge= 
|Jan nedbør mm=44 
|Feb nedbør mm=33 
|Mar nedbør mm=37 
|Apr nedbør mm=31
|Mai nedbør mm=46 
|Jun nedbør mm=71 
|Jul nedbør mm=79
|Aug nedbør mm=83 
|Sep nedbør mm=64 
|Okt nedbør mm=67 
|Nov nedbør mm=56 
|Des nedbør mm=51 
|år nedbør mm=662
|Jan nedbør cm= 
|Feb nedbør cm= 
|Mar nedbør cm= 
|Apr nedbør cm=
|Mai nedbør cm= 
|Jun nedbør cm= 
|Jul nedbør cm=
|Aug nedbør cm= 
|Sep nedbør cm= 
|Okt nedbør cm= 
|Nov nedbør cm= 
|Des nedbør cm= 
|år nedbør cm= 
|regnfarger=
|Jan regn mm= 
|Feb regn mm= 
|Mar regn mm= 
|Apr regn mm= 
|Mai regn mm= 
|Jun regn mm= 
|Jul regn mm=
|Aug regn mm= 
|Sep regn mm= 
|Okt regn mm= 
|Nov regn mm= 
|Des regn mm= 
|år regn mm=
|Jan regn cm= 
|Feb regn cm= 
|Mar regn cm= 
|Apr regn cm= 
|Mai regn cm= 
|Jun regn cm= 
|Jul regn cm=
|Aug regn cm= 
|Sep regn cm= 
|Okt regn cm= 
|Nov regn cm= 
|Des regn cm= 
|år regn cm=  
|Jan snø mm=
|Feb snø mm=
|Mar snø mm=
|Apr snø mm=
|Mai snø mm=
|Jun snø mm=
|Jul snø mm=
|Aug snø mm=
|Sep snø mm=
|Okt snø mm=
|Nov snø mm=
|Des snø mm=
|år snø mm=
|Jan snø cm=  
|Feb snø cm=  
|Mar snø cm=  
|Apr snø cm=  
|Mai snø cm=  
|Jun snø cm=  
|Jul snø cm=  
|Aug snø cm=  
|Sep snø cm=  
|Okt snø cm=  
|Nov snø cm=  
|Des snø cm=  
|år snø cm=  
|Jan fukt=
|Feb fukt=
|Mar fukt=
|Apr fukt=
|Mai fukt=
|Jun fukt=
|Jul fukt=
|Aug fukt=
|Sep fukt=
|Okt fukt=
|Nov fukt=
|Des fukt=
|år fukt=
|enhet nedbørdager=
|Jan nedbørdager=
|Feb nedbørdager=
|Mar nedbørdager=
|Apr nedbørdager=
|Mai nedbørdager=
|Jun nedbørdager=
|Jul nedbørdager=
|Aug nedbørdager=
|Sep nedbørdager=
|Okt nedbørdager=
|Nov nedbørdager=
|Des nedbørdager=
|år nedbørdager=
|enhet regndager=
|Jan regndager=
|Feb regndager=
|Mar regndager=
|Apr regndager=
|Mai regndager=
|Jun regndager=
|Jul regndager=
|Aug regndager=
|Sep regndager=
|Okt regndager=
|Nov regndager=
|Des regndager=
|år regndager=
|enhet snødager= 
|Jan snødager=
|Feb snødager=
|Mar snødager=
|Apr snødager=
|Mai snødager=
|Jun snødager=
|Jul snødager=
|Aug snødager=
|Sep snødager=
|Okt snødager=
|Nov snødager=
|Des snødager=
|år snødager=
|Jan sol=21.7
|Feb sol=53.2
|Mar sol=124.0
|Apr sol=180.0
|Mai sol=260.4
|Jun sol=276.0
|Jul sol=266.6
|Aug sol=213.9
|Sep sol=129.0
|Okt sol=71.3
|Nov sol=24.0
|Des sol=12.4
|år sol=1632.5
|Jand sol=
|Febd sol= 
|Mard sol=
|Aprd sol=
|Maid sol=
|Jund sol=
|Juld sol=
|Augd sol=
|Sepd sol=
|Oktd sol=
|Novd sol=
|Desd sol=
|ård sol=
|Jan prosentsol=
|Feb prosentsol=
|Mar prosentsol=
|Apr prosentsol=
|Mai prosentsol=
|Jun prosentsol=
|Jul prosentsol=
|Aug prosentsol=
|Sep prosentsol=
|Okt prosentsol=
|Nov prosentsol=
|Des prosentsol=
|år prosentsol=
|kilde=Pogoda.ru.net<ref name="pogoda">{{Cite web
|url= http://pogoda.ru.net/climate/26063.htm |title= Pogoda.ru.net|accessdate=29. juli 2007|language= russisk}}</ref> 
|kilde2=HKO (sunshine hours)<ref name="HKO">{{Cite web
|url= http://www.hko.gov.hk/wxinfo/climat/world/eng/europe/russia/st_petersburg_e.htm
|title= Climatological Information for St. Petersburg, Russia
|publisher= [[Hong Kong Observatory]]
|accessdate= 8. april 2011
|archive-date= 2018-10-10
|archive-url= https://web.archive.org/web/20181010020656/http://www.hko.gov.hk/wxinfo/climat/world/eng/europe/russia/st_petersburg_e.htm
|url-status= yes
}}</ref> 
}}

== Severdigheter ==
[[Fil:Sankt Petersburg Auferstehungskirche 2005 a.jpg|thumb|Oppstandelseskirken]]

* [[Eremitasjen]]
* [[Peter-Paulfestningen]]
* [[Aleksandr Nevskij-klosteret]]
* [[Smolnyjklosteret]]
* [[Nevskij prospekt]]
* [[Kazan-katedralen (St. Petersburg)|Kazan-katedralen]]
* [[Mariinskij-teateret]]
* [[Oppstandelseskirken (St. Petersburg)|Oppstandelseskirken]]
* [[Isakskatedralen]]
* [[«Aurora»|Den armerte krysseren «Aurora»]]
* [[Vinterpalasset]]
* [[Lomonosov bro]]
* [[Det russiske museet|Det Russiske Museum]]
* [[Militær-historisk museum for artilleri, ingeniør og signal korps.|Artillerimuseet]]

[[Fil:HermitageAcrossNeva.jpg|center|thumb|850px|Museumskomplekset [[Eremitasjen]] med [[Vinterpalasset]] til høyre]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Amery, Colin, Curran, Brian & Molodkovets, Yuri (2006): ''St. Petersburg''. London: Frances Lincoln, ISBN 0-7112-2492-7.
* Bater, James H. (1976): ''St. Petersburg: Industrialization and Change''. Montreal: McGuill-Queen’s University Press, ISBN 0-7735-0266-1.
* Ruble, Blair A. (1990): ''Leningrad : Shaping av Soviet City''. Berkeley: University of California Press. ISBN 0877723478.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20111228100520/http://www.saint-petersburg.no/ Saint-petersburg.no], russisk nettsted på norsk om St. Petersburg
* [https://web.archive.org/web/20110809123619/http://russland.no/hXGYymhlLUW0.42.idium Russland.no], russisk nettsted på norsk om blant annet økonomi, lovgivning, kultur og turisme
* {{Offisielt nettsted}} (på engelsk)
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|St. Petersburg}}
* [http://www.saint-petersburg.com/index.asp Saint-Petersburg.com] (på engelsk)

{{Helteby}}
{{Russlands forvaltningsenheter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:St. Petersburg| ]]
[[Kategori:Tidligere hovedsteder]]
[[Kategori:Heltebyer]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Planlagte hovedsteder]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1703]]
[[Kategori:1703 i Russland]]
[[Kategori:Havnebyer i Russland]]
[[Kategori:Havnebyer ved Østersjøen]]
[[Kategori:Kulturhovedsteder (SUS)]]