Redigerer St. Augustine’s Abbey

{{Infoboks verdensarven
|tittel=St. Augustine's Abbey                                     
|bilde=Augustine Abbey.jpg
|bildetekst=Middelalderporten som leder til ruinene av St. Augustine's Abbey
|land= Storbritannia
|sted= [[Canterbury (Kent)|Canterbury]]
|år=1988
|sone= Europa
|kriterium= kultur (i)(ii)(vi)
|nr=496
|posisjonskart=England
|breddegrad=51.278128
|lengdegrad=1.088206
|koordinatregion=GB-ENG
}}
'''St. Augustine's Abbey''' er et tidligere [[kloster]] i [[Canterbury (Kent)|Canterbury]] i grevskapet [[Kent]] i [[England]]. Det tilhørte [[benediktinerordenen]]. Det var et av de viktigste klostrene i [[middelalderen]]s England. I nesten 1000 år var det et senter for læring og spiritualitet. Det ble etablert som et resultat av oppdraget om å bringe [[kristendom]]men tilbake til England og som et gravsted for de [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongene av Kent.<ref name="english-heritage_history">[https://www.english-heritage.org.uk/visit/places/st-augustines-abbey/history-and-stories/history/ «History of St Augustine’s Abbey»], ''English Heritage''</ref> Det var i bruk fra formelt fra år 598 til 1538 da det ble redusert til ruiner under [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]]s [[Oppløsningen av Englands klostre|oppløsningen av landets klostrene]] under [[Reformasjonen i England|den engelske reformasjonen]]. Etter klosterets oppløsning gjennomgikk det en gradvis demontering fram til 1848. Siden da har en del av stedet blitt brukt til utdanningsformål, blant annet benyttet som pensjonater og et bibliotek av for Englands eldste offentlige skole, The King's School i Canterbury,<ref>[https://www.britishcouncil.or.th/en/kings-school-canterbury «The King's School, Canterbury»], ''British Council''</ref> og klosterruinene har blitt bevart for sin historiske verdi.<ref name="britainexpress">[https://www.britainexpress.com/attractions.htm?attraction=27 «St Augustine's Abbey»], ''Britain Express, Passionate about British Heritage''</ref>

== Historie ==
=== Fra stiftelse til oppløsning ===
[[Fil:St Augustine's Abbey & St Pancras Church, Canterbury, Kent (30893077258).jpg|thumb|left|Flyfoto av kirke- og klosterområdet]]
I 597 ankom [[Augustin av Canterbury|Augustin]] til England. Han var blitt sendt på misjonsoppdrag fra pave [[Gregor I den store|Gregor den store]] for omvende angelsakserne.<ref name="englandschristianheritage">[https://englandschristianheritage.org.uk «Kent»], ''England's Christian Heritage''</ref> [[Kongedømmet Kent|Kongen av Kent]] på denne tiden var [[Æthelbert av Kent|Æthelberht]]. Selv om han helliget i et [[Hedendom|hedensk]] tempel like utenfor murene til Canterbury øst for byen, var Æthelbert gift med en kristen kvinne, [[Bertha av Kent|Bertha]], datter av den [[Frankere|frankisk]] kong [[Karibert I]]. Det var avgjørende for at Æthelbert tok imot Augustin med velvilje. Ifølge tradisjonen ga kongen ikke bare sitt tempel og dets distrikter til Augustin for å bygge en kirke og et kloster,<ref name="englandschristianheritage"/> han beordret også at den kirken som skulle reises skulle «bli praktfull, dedikert til de salige apostlene [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Apostelen Paulus|Paulus]], og utstyrt den med en rekke gaver.» Et formål med opprettelsen var å skaffe en bolig for Augustin og hans munker. Både Æthelbert og Augustin forutså klosteret som et gravsted for abbeder, erkebiskoper og kongene av Kent.<ref name="british-history">Page, William, red. (1926): [https://www.british-history.ac.uk/vch/kent/vol2/pp126-133 «Houses of Benedictine monks: The abbey of St Augustine, Canterbury»], ''A History of the County of Kent: bind 2, via British History Online, s. 126-133</ref>

[[William Thorne]], en krøniker av klosteret på [[1300-tallet]], registrerte år [[598]] som året for opprettelsen av klosteret.<ref name="british-history"/> Klosterbygningene var mest sannsynlig av tømmer i den stil som angelsakserne var vant med bygningsstrukter. Det tok imidlertid lengre tid å bygge en kirke av solid murstein, som kirkene Augustin hadde kjent i Roma.<ref> Boggis, Robert James Edmund (1901): [https://archive.org/details/historyofstaugus00bogguoft/historyofstaugus00bogguoft/ ''A History of St Augustine’s Monastery''], Canterbury : Cross & Jackman; s. 9-10</ref> Kirken sto ferdig og innviet i år [[613]]. Kanskje i overkant av et år senere grunnla [[Eadbald av Kent|Ædbald]], sønn og etterfølger av Æthelbert, en annen kirke et lite stykke lenger østover, dedikert til [[jomfru Maria]] og kongene av Kent skulle gravlegges.<ref>Kelly, S.E. (2004): [https://www.oxforddnb.com/display/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-8375 "Eadbald (d. 640)], ''Oxford Online Dictionary of National Biography'' <small>krever tilgang</small> </ref> Klosteret ble kjent som St Augustine's etter grunnleggerens død.<ref name="sacred-destinations"> [http://www.sacred-destinations.com/england/canterbury-st-augustine-abbey «St Augustine's Abbey, Canterbury»], ''Sacred-destinations.com''</ref>

I to århundrer etter grunnleggelsen var St Augustine's det eneste viktige religiøse huset i kongeriket Kent.<ref>Boggis (1901), s. 19</ref> Historikeren George F. Maclear karakteriserte St Augustine's som en «misjonærskole» hvor «klassisk kunnskap og engelsklæring blomstret».<ref>Maclear, George Frederick (1888): [http://anglicanhistory.org/england/sac/maclear1888/01.html ''S. Augustine's, Canterbury: Its Rise, Ruin, and Restoration''], Wells Gardner, Darton & Co., kapittel 1</ref> Over tid skaffet St Augustine's Abbey et omfattende bibliotek som omfattet både religiøse og sekulære skrifter. I tillegg hadde det et ''[[scriptorium]]'' for å produsere manuskripter.<ref>Roebuck, Judith (1997): ''St Augustine's Abbey'', English Heritage, s. 4-5.</ref>

=== Dunstans reform ===
[[Dunstan av Canterbury|Dunstan]], [[erkebiskop av Canterbury]] fra 959 til 988, sørget for en omorganisering av klosteret for at det skulle samsvare med [[Benediktinerordenen|benediktinsk styre]]. Bygninger ble utvidet og kirken gjenoppbygd. Dunstan endret også [[dedikasjon]]en av klosteret, fra de opprinnelige sankt Peter og Paulus, ved å legge til sankt Augustin i 978.<ref>Lapidge, Michael: «Dunstan [St Dunstan] (died 988)», ''Oxford Dictionary of National Biography''</ref> Siden den gang har klosteret vært kjent som St Augustine's.<ref>Alston, George Cyprian (1912): [https://www.newadvent.org/cathen/13333a.htm «Abbey of Saint Augustine»], ''The Catholic Encyclopedia'', bind 13. New York: Robert Appleton Company</ref><ref name="britainexpress"/>

=== Invaderende daner ===
De invaderende [[daner]] sparte ikke bare St Augustine's, men i 1027 overførte kong [[Knut den mektige|Knut]] som konge i England alle eiendelene til [[Minster-in-Thanet]] til St Augustine's. Disse eiendelene omfattet blant annet den bevarte legemet til sankt [[Mildrith]] (Mildred). Troen på den mirakuløse kraften til denne [[relikvie]]n hadde spredt seg over hele Europa, og den brakte mange [[pilegrim]]er til St. Augustine's, hvis gaver beriket klosteret.<ref>Ewell, Robert (1896): [http://anglicanhistory.org/england/sac/ewell1896/ ''Guide to St. Augustine’s Monastery and Missionary College''], Canterbury: Cross and Jackman</ref>

=== Normannisk erobring ===
[[Fil:St Augustine Canterbury Guidebook Page030.jpg|thumb|Plan over klosteret som viser de forskjellige byggeperiodene.<ref name="Clapham">Clapham, Alfred (1955): [https://archive.org/details/st-augustine-abbey-official-guidebook-images ''St. Augustine's Abbey, Canterbury, Official Guidebook'']. London: Her Majesty's Stationery Office (HMSO).</ref>]]

Etter [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen]] av England i [[1066]], konfiskerte [[Vilhelm Erobreren]] jordeiendommer, men han respekterte Kirkens eiendom.<ref name="Dunkley">Dunkley, C., red. (1885): ''The Official Report of the Church Congress Held at Portsmouth on October 6th, 7th, 8th and 9th, 1885'', Bemrose & Sons; s. 455.</ref> Ved St Augustine's Abbey ble de angelsaksiske bygningene fullstendig bygget om i form av et typisk normannisk benediktinerkloster.<ref name="sacred-destinations"/> I 1100 hadde alle de opprinnelige bygningene forsvunnet under et [[Romansk arkitektur|romansk]] byggverk. Det ble ytterligere gjenoppbygging som følge av den store brannen i 1168.<ref> Sandys, Charles (1851): ''A History of Gavelkind and Other Remarkable Customs in The County of Kent'',  100. Sitert i [http://www.machadoink.com/St%20Augustines%20Monastery.htm ''Historic Canterbury: St. Augustine's Monastery''].</ref> Brannens ødeleggelse forklarer mangelen på historiske dokumenter for den foregående perioden.<ref>Boggis, Robert James Edmund (1901): ''A History of St Augustine's Monastery'', s. 19.</ref>

Fra ca. 1250 og utover var det en periode rikdom der «bygningen som lyktes med å bygge».<ref>France, Canon W.F. (1952): ''St Augustine's, Canterbury: A Story of Enduring Life'', SPCK, s. 7.</ref> Denne perioden har blitt karakterisert som en tid med «verdslig storhet», preget av «overdådige utgifter» til nye bygninger, kongelige besøk og banketter med tusenvis av gjester. I tillegg påla pavedømmet mange avgifter på klosteret. Den store gjelden som ble pådratt av disse utgiftene kunne ha senket klosteret om det ikke hadde vært for sjenerøse velgjørere som kom til unnsetning.<ref>Boggis, Robert James Edmund (1901): ''A History of St Augustine's Monastery'', s. 70, 85, 96, 103</ref>

[[Korsgang]], [[refektorium]] (spiserommet) og kjøkkenet ble fullstendig gjenoppbygd. Et nytt losji for abbeder og en stor [[riddersal]] ble lagt til. På begynnelsen av 1300-tallet ble det anskaffet land for en vinkjeller (bo- og arbeidskvarter for kjelleren som var ansvarlig for å sørge for klosterets ''cellarium'', det vil si et underjordisk kjeller for lager), et brygghus, et bakehus og en ny inngjerdet vingård. Et ''Lady chapel'', det vil si et kapell dedikert for [[jomfru Maria]], ble bygget øst for kirken.<ref name="sacred-destinations"/>

=== Porten Fyndon's Gate ===
[[Fil:King Ethelbert - geograph.org.uk - 1451281.jpg|thumb|upright=0.8|Statue av [[Æthelbert av Kent|Æthelbert]].]]
[[Fil:Queen Bertha - geograph.org.uk - 1450143.jpg|thumb|upright=0.8|Statue av [[Bertha av Kent|Bertha]].]]
Klosterets porthus ble gjenoppbygd fra 1301 til 1309 av abbed Thomas de Fyndon. Den har siden vært kjent som Fyndon's Gate eller den store porten. Kammeret over inngangen var det statlige sengekammeret til klosteret. I 1625 sov [[Karl I av England]] og dronning [[Henrietta Maria av Frankrike|Henrietta Maria]] i dette kammeret, etter deres ekteskap ble inngått i [[Canterburykatedralen]].<ref name="Ross">Ross, David: [https://www.britainexpress.com/attractions.htm?attraction=3365 Fyndon Gate], ''Britain ExpressPassionate about British Heritage''</ref> I [[1660]], etter at [[Restaurasjonen i England|monarkiet var blitt gjeninnført]], bodde [[Karl II av England|Karl II]] og hans brødre, hertugene av York og Gloucester, i porthuset på vei til London.<ref name="Ewell_14-15"> Ewell (1896), s. 14-15, 19</ref>

Fyndon's Gate fikk så stor skade av bomber fra [[Nazi-Tyskland]] under [[andre verdenskrig]] at den måtte gjenoppbygges.<ref name="Ross"/> Porten vender mot et lite torg kjent siden regjeringstid til kong Karl I som Lady Wootton's Green, etter enken etter administratoren Edward, Lord Wootton av Marley, som bodde i palasset til hennes død i 1658.<ref name="Ross"/> Statuer av kong [[Æthelbert av Kent|Æthelberht]] av Kent og dronning [[Bertha av Kent|Bertha]] står på torget.<ref name="Ross"/>

=== St Annes kapell ===
På 1360-tallet finansierte Juliana Leybourne, en meget rik adelskvinne, byggingen av ''Countess's Chapel'' («Grevinnens kapell») eller mer vanligvis ''St Anne's Chapel'' som ble bygget på siden av klosteret. Dette var et lite firkantet kapell som hadde sine egne [[strebepilar]]er. Inne i kapellet var graven til abbeden av Bourne som døde i 1334 og abbeden av Colwel som døde i 1375.<ref name="Council">Council, Kent County (25. januar 2008): [https://webapps.kent.gov.uk/KCC.ExploringKentsPast.Web.Sites.Public/SingleResult.aspx?uid=MKE91946 «Exploring Kent's Past»], ''Kent.gov.uk''</ref> Leybourne ble gravlagt i kapellet. Hun ga herregården Dene i Thanet til klosteret og betalte for egen kirketjeneste for å be daglige bønner for henne etter hennes død.<ref name="Council"/>

=== Oppløsningen av klostrene ===
Det tidlige 1500-tallet og fram til [[Oppløsningen av Englands klostre|oppløsningen av klostrene]] har blitt beskrevet som «dager med dekadanse».<ref> Boggis, Robert James Edmund (1901): [https://archive.org/details/historyofstaugus00bogguoft/historyofstaugus00bogguoft/ ''A History of St Augustine’s Monastery''], Canterbury : Cross & Jackman</ref> Selv om klosteret eide eiendommer i hele Kent på 19 862 dekar, har historikere konkludert med at «historiske bevis beviser definitivt at selv om [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] aldri hadde oppløst dem, var de engelske klostrene allerede dømt ved at pavedømmets «utpressende krav» ville til sist ha ført til [[konkurs]].<ref> Boggis, Robert James Edmund (1901): [https://archive.org/details/historyofstaugus00bogguoft/historyofstaugus00bogguoft/ ''A History of St Augustine’s Monastery''], Canterbury : Cross & Jackman, s. 11-118, 122</ref>

Imidlertid skjedde den engelske reformasjonen ledsaget av oppløsningen av klostrene før konkursen inntraff. Fra et politisk forhold var det uholdbart at folket tjente to herrer, kongen og paven, og at kirken eide store eiendommer som innbar store rikdommer ble ført ut av landet og til Roma. Fra et religiøst forhold førte reformasjonen til paven ble erstattet (en geistlig) med en monark (en lekmann) ved at paven ikke lenger var den øverste leder av den engelske kirke, men kongen. Parlamentets [[Underhuset (Storbritannia)|underhus]] styrket lekfolkets makt kontra presteskapets makt. Disse handlingene var en del av den engelske reformasjonens store overføring av makt, både økonomisk og religiøs, fra kirkelige til sekulære myndigheter.<ref>Dickens, A.G. (1991): ''English Reformation'', Pennsylvania State University, s. 167.</ref>

Som en del av den nye maktfordelingen, ga parlamentet kong Henrik VIII myndighet til å oppløse klostrene og konfiskere de religiøse eiendommene til fordel for kronen. Den rasjonelle begrunnelsen var «at de religiøse husene hadde sluttet benytte deres eiendommer til de særskilte religiøse bruksområdene som de opprinnelige ble gitt for.»<ref name="Dunkley"/>

Den 30. juli 1538 ankom kongens kommissærer for å overta myndigheten av St Augustine's Abbey. Den siste abbeden og munkene bøyde seg og forlot klosteret. Klosteret med dets bygninger, varer, eiendommer, landområder og alle andre eiendeler, ble kronens eiendom. Denne oppløsningen avsluttet over 940 år med tilstedeværelse av klostre over hele England, og således opphevet den uavhengige staten (kirken) i staten.<ref>Roebuck, Judith (1888): ''St Augustine's Abbey'', s. 11. Utgitt av English Heritage i 1997.</ref><ref>Maclear, G.F. (1888): [http://anglicanhistory.org/england/sac/maclear1888/ ''S. Augustine's, Canterbury: Its Rise, Ruin, and Restoration''], Wells Gardner, Darton, & Co., s. 27.</ref>

=== Demontering ===
[[Fil:St Augustine's Abbey Missionary School buildings.jpg|right|thumb|Kapellet til St Augustine's College]]
[[Fil:Canterbury - St. Augustine’s Abbey - St. Pancras’ Church - 1987-09-14 p.jpg|thumb|Levningene av kirken St. Pancras]]
Under resten av regjeringstiden til Henrik VIII ble St Augustine's Abbey eid av kronen med noen av bygningene omgjort til en kongelig residens. I andre deler av klosteret begynte imidlertid demontering og salg av materiell i 1541.<ref name="Roebuck">Roebuck, Judith (1997): ''St Augustine's Abbey'', English Heritage, s. 13.</ref> Noe av steinen ble brukt i festningsverkene til Pale of Calais, et engelsk område i dagens Frankrike,<ref>Rose, Susan (2008): [https://www.jstor.org/stable/10.7722/j.ctt81h8v ''Calais: An English Town in France, 1347–1558''], Boydell & Brewer, Boydell Press; s. 107, 156.</ref> men mer av den ble solgt lokalt. Biblioteket, som inneholdt to tusen manuskripter, ble ødelagt og dets rikdommer plyndret.<ref name="english-heritage"> [http://www.english-heritage.org.uk/publications/st-augustines-abbey-info-for-teachers/staugustinesabbey.pdf «St Augustine's Abbey: information for teachers»] (PDF), ''English-heritage.org.uk''</ref>

Den kongelige residensen ble tidvis brukt av monarken så sent som i regjeringstiden til dronning [[Elizabeth I av England|Elizabeth]], hvor bygningene ble leid ut til en rekke adelsmenn.<ref name="Roebuck"/><ref name="english-heritage"/> I 1564 leide dronningen palasset til William Brooke, lord Cobham, og i september 1573 besøkte hun Canterbury og overnattet i palasset til St Augustine's. Den 7. september, bursdagen hennes, deltok hun på et ball i erkebiskopens palass, og vendte tilbake ved midnatt til St. Augustine's.<ref name="Maclear">Maclear, G.F. (1888): ''S. Augustine's, Canterbury: Its Rise, Ruin, and Restoration'', London: Wells Gardner, Darton & Co., [http://anglicanhistory.org/england/sac/maclear1888/03.html kapittel III]</ref><ref name="Ewell_14">Ewell (1896), s. 14</ref> Lord Cobham var bosatt i Kent som hadde tjent henne trofast som diplomat og parlamentariker.<ref>Hasler, P.W., red. (1981): [http://www.historyofparliamentonline.org/volume/1558-1603/member/brooke-alias-cobham-henry-i-1538-92 «Brooke, alias Cobham, Henry I (1538-92), of Sutton at Hone, Kent»], ''The History of Parliament: the House of Commons 1558-1603'',  Boydell and Brewer</ref> Etter at Lord Cobham ble dømt for forræderi i 1603 under regimet til [[Jakob I av England|Jakob I]], ble residensen gitt til [[Robert Cecil, 1. jarl av Salisbury]].<ref name="Ewell_14">Ewell (1896), s. 14</ref>

Etter at Cecil døde i 1612, leide kong Jakob I ut palasset til lord Edward Wotton (også skrevet som Wootton) for en årlig leie på £20, 13s og 4d.<ref name="Maclear"/> Wotton ansatte naturalisten og gartneren John Tradescant den eldre til anlegge formelle hageanlegg.<ref name="canterbury-archaeology"> [http://www.canterbury-archaeology.org.uk/#/wootton/4557759367 “Lady Wootton’s Green], ''Canterbury Historical and Archaeological Society''</ref> I 1618 ga kong Jakob I tillatelse til i syv år til å lete etter «skattefunn, tallerkener, juveler, klesplagg, bøker og lignende ting som var skjult, eller antatt å være skjult i klostre, kirker, kapeller og andre steder i riket.» Som et resultat ble klosteret ransaket og noe av eiendommene rundt det ble gravd ut.<ref name="Maclear"/>

Wotton døde i 1626, men Lady Wotton levde videre i palasset til hennes død i 1658. Den åpne plassen foran porten er fortsatt kjent som Lady Wootton's Green.<ref name="canterbury-archaeology"/>

Adelsmannen og medlem av parlamentet Edward Hales (1626–1684) overtok eiendommen etter Lady Wottons død, og han ble selv etterfulgt av sønnen Edward Hales (1645–1695). I stedet for å bevare eiendommen, demonterte disse nye eierne bygningene og bar brukte steiner for å bygge et nytt hus på [[Hales Place]] nord for Canterbury,<ref name="Ewell_15">Ewell (1896), s. 15</ref> i dag benyttet blant annet som studentboliger.

Fra da av til 1844 fortsatte ødeleggelsen til kirken, klosteret, kjøkkenet og spisesalen var blitt oppslukt.<ref name="Maclear"/> Andre deler av stedet ble også forringet. Fra 1770 til 1844 ble et bryggeri operert av firmaet Alfred Beer & Company innenfor klosterområdet.<ref> [http://www.machadoink.com/Alfred%20Beer%20&%20Co.htm «Alfred Beer & Co»], ''Machadoink.com''</ref> I 1804 ble en del av stedet delt opp i partier og solgt. Riddersal ble brukt som bowlingbane og kjeglebane. Æthelberttårnet, det gjenværende tårnet i det normanniske klosteret, ble revet ned i 1822.<ref name="english-heritage"/> Historikeren Robert Ewell konkluderte med at i første halvdel av 1800-tallet hadde nådde klosteret sitt absolutt laveste punkt i  nedbrytningen.<ref name="Ewell_15"/>

=== Fra restaurering og til nåtid ===
[[Fil:St Augustine Canterbury 01.JPG|thumb|{{center|Inngang til English Heritages ved Longport til ruinene av St Augustine's Abbey<ref name="english-heritage"/>}}]]

Tilstanden til klosteret gikk ikke upåaktet hen. I 1844 besøkte en rik ung grunneier, et parlamentsmedlem og en sjenerøs kirkemann, [[Alexander Beresford Hope]], ruinene, fant dem høyst beklagelige og kjøpte dem. Inspirert av misjonæriveren til pastor Edward Coleridge, ga Hope og andre givere ekstra penger til å restaurere og bygge bygninger for etableringen av en høyskole for å utdanne unge menn som misjonærer i [[Det britiske imperiet|de britiske koloniene]].<ref name="english-heritage"/> De så for seg et dobbelt formål for høyskolen: (a) å utdanne misjonærer og (b) å bedrive utgravninger og samtidig bevare levningene av det tidligere klosteret.<ref name="Roebuck"/> St Augustine's Missionary College eksisterte fram til 1947.<ref>[https://www.canterbury-archaeology.org.uk/#/staugustine/4557759015 Canterbury Historical and Archaeological Society (CHAS)]</ref> Natten til 31. mai 1942 ble imidlertid bygningene så hardt skadet av bambeangrep under [[Baedeker Blitz]] fra [[Nazi-Tyskland]] at høyskolen ble tvunget til å stanse driften.<ref>France, Canon W.F. (1952): [https://archive.org/details/StAugustinesCanterburyAStoryOfEnduringLife ''St Augustine's, Canterbury: A Story of Enduring Life''], London: S.P.C.K., s. 11, 12.</ref>

Fra 1952 til 1967 ble Missionary College-bygningene brukt som høyskole tilknyttet [[Den anglikanske kirke]], nå hetende St Augustine's College i Kent.<ref>Cragg, Kenneth (1990): ''The Central College of the Anglican Communion 1952–1967'', Anglican and Episcopal History, '''59'''(2), s. 224-242.</ref> Fra 1969 til 1976 ble høyskolen brukt av den [[teologi]]ske avdelingen ved [[King’s College London]] som base for forberedelse av siste års ordinasjon.

Siden 1976 har høyskolebygningene, sammen med noen nye, blitt brukt av [[The King’s School]] i Canterbury, til internat og skolebiblioteket. Denne delen av St Augustine's Abbey-området ble kjøpt av skolen i 1994.<ref> [https://web.archive.org/web/20131022170842/http://www.kings-school.co.uk/document_block_1.aspx?id=1:31664&id=1:31659&id=1:31637 «St Augustine's»], ''Kings-school.co.uk''. Arkivert fra [http://www.kings-school.co.uk/document_block_1.aspx?id=1:31664&id=1:31659&id=1:31637 originalen] den 22. oktober 2013</ref>

I 1940 ble ruinene av klosteret overtatt av den britiske regjeringen<ref name="Clapham"/> og administreres nå av [[English Heritage]],<ref>[https://www.english-heritage.org.uk/visit/places/st-augustines-abbey/ «St Augustine's Abbey»]. ''English Heritage''</ref> en [[Storbritannia|britisk]] etat med ansvar for å bevare og administrere historiske monumenter i [[England]] og for administrasjon av [[bygningsvern i Storbritannia|bygningsvern]]. Klosteret er også utpekt av [[UNESCO]] som en del av [[verdensarven]].<ref>[https://whc.unesco.org/en/list/496/ «Canterbury Cathedral, St Augustine's Abbey, and St Martin's Church»], ''UNESCO''</ref>

== Bevarte ruiner ==
<gallery mode=packed>
St Augustine Canterbury St Pancras church2.JPG|Ruinene av den angelsaksiske St Pancras-kirken på klostereiendommen
Staugustinescanterburyrotundaandnave.jpg|Ruinene av [[rotunde]]n og [[kirkeskip]]et til kirken sankt Peter og Paul på klostereiendommen
View of Canterbury Cathedral from St Augustine's Abbey.jpg|[[Canterburykatedralen]] sett fra klosterruinene
Staugustinescanterburygraveaugustine.jpg|Gravstedet til [[Augustin av Canterbury]]
Gravesites of Mellitus, Justus and Laurence at St. Augustine's Abbey.jpg|Gravstedene til [[Mellitus av Canterbury|Mellitus]], [[Justus av Canterbury|Justus]] og [[Laurentius av Canterbury|Laurentius]] (Laurence), tidlige erkebiskoper av Canterbury
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ewell, Robert (1896): [http://anglicanhistory.org/england/sac/ewell1896/ ''Guide to St. Augustine's Monastery and Missionary College''], Canterbury: Cross and Jackman

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|St Augustine's Abbey, Canterbury}}
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://www.english-heritage.org.uk/visit/places/st-augustines-abbey/history-and-stories/history/ «History of St Augustine’s Abbey»], ''English Heritage''

{{Verdensarven Storbritannia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katolske klostre|Augustines Abbey]]
[[Kategori:Benediktinerordenens klostre]]
[[Kategori:Klostre i England|Augustine's Abbey]]
[[Kategori:Byggverk i Kent]]
[[Kategori:Verdensarven i Storbritannia|Augustine's Abbey]]
[[Kategori:English Heritage|Augustine's Abbey]]
[[Kategori:597]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 500-tallet]]
[[Kategori:Ruiner i England]]
[[Kategori:Klosterruiner]]
[[Kategori:Kent]]