Redigerer St. Andrews

{{Infoboks Skottland sted
| navn = St. Andrews
| bilde =St Andrews from Regulus tower - geograph.org.uk - 254003.jpg
| bildetekst = St Andrews, sett fra toppen av St Rule's Tower
| status = By (''[[Liste_over_steder_i_Storbritannia_under_kongelig_beskyttelse#Royal_Burgh|kongelig burgh]]'')
| befolkning = 18410
| befolkningsår = 2020
| region = [[Fife]]
| grevskap = [[Fife]]
| breddegrad = 56.3404
| lengdegrad = -2.7955
}}
'''St. Andrews''' ([[latin]]: ''S. Andrea(s)'';<ref> Ulikt referert som ''Sancto Andrea'', ''civitas Sancti Andrea'', ''urbs Sancti Andreæ'', ''urbs Sancti Andree'', ''Sanctus Andrea''...</ref> [[skotsk-gælisk]]: ''Cill Rìmhinn'';<ref>[https://www.ainmean-aite.scot/placename/st-andrews/ «Ainmean-Àite na h-Alba (AÀA)»] {{Wayback|url=https://www.ainmean-aite.scot/placename/st-andrews/ |date=20191009220722 }}, ''Gaelic Place-names of Scotland''</ref> [[skotsk]]: ''Saunt Aundraes'') er en kystby i [[Fife]] på østkysten av [[Skottland]]. Den er lokalisert 16 km sørøst for [[Dundee]] og 50 km nordøst for [[Edinburgh]]. St Andrews har en beregnet befolkning på 18 410 innbyggere i 2020.<ref>[https://www.nrscotland.gov.uk/statistics-and-data/statistics/statistics-by-theme/population/population-estimates/settlements-and-localities/mid-2020 «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland»] {{Wayback|url=https://www.nrscotland.gov.uk/statistics-and-data/statistics/statistics-by-theme/population/population-estimates/settlements-and-localities/mid-2020 |date=20231212061330 }}. ''National Records of Scotland''. 31. mars 2022.</ref> Den sivile sognet har en befolkning på 18 421 (i 2011).<ref>Census of Scotland 2011: [http://www.scotlandscensus.gov.uk/ Table KS101SC – Usually Resident Population, publ. by National Records of Scotland]. Se «Standard Outputs», Table KS101SC, Area type: Civil Parish 1930</ref>

Byen er hjemmet til [[University of St Andrews|Universitet i St Andrews]], det tredje eldste universitetet i den engelsktalende verden og det eldste i Skottland.<ref>[https://www.st-andrews.ac.uk/about/history/ «History»], ''University of St Andrews''</ref> Det har blitt rangert som det beste universitetet i [[Storbritannia]] av 2022 Good University Guide, som er utgitt av ''[[The Times]]'' og ''[[The Sunday Times]]''.<ref>McCall, Alastair (18. september 2021): [https://www.thetimes.co.uk/article/st-andrews-knocks-oxbridge-off-top-spot-as-best-british-university-xgldvbbb5 «St Andrews knocks Oxbridge off top spot as best British university»]. ''The Times''.</ref><ref>[http://nuk-tnl-editorial-prod-staticassets.s3.amazonaws.com/2016/bespoke/university-guide/index.html «Good University Guide 2022»]. ''The Times''</ref> Ifølge andre rangeringer er det rangert som ett av de beste universitetene i Storbritannia.<ref>[https://www.theguardian.com/education/ng-interactive/2020/sep/05/the-best-uk-universities-2021-league-table «University league tables 2021»]. ''The Guardian''.</ref><ref>[https://www.thecompleteuniversityguide.co.uk/league-tables/rankings «The Complete University Guide»]. ''The Complete University Guide''.</ref>

Byen er oppkalt etter [[apostelen Andreas]] (Andreas heter Andrew på engelsk). Bosetningen vokste vest for [[St Andrews-katedralen]], med den sørlige siden av Scores i nord og Kinness Burn i sør. Burgh ble snart den kirkelige hovedstaden i Skottland, en stilling som ble holdt frem til [[Reformasjonen i Skottland|den skotske reformasjonen]]. Den berømte katedralen, den største i Skottland, ligger nå i [[ruiner]]. St Andrews-katedralen var en gang den største bygningen i Europa.

St Andrews er også kjent globalt som «[[golf]]ens hjem». Dette er delvis på grunn av [[Royal & Ancient Golf Club of St. Andrews]], grunnlagt i [[1754]], og som frem til [[2004]] utøvde lovgivende myndighet over spillet over hele verden (unntatt i [[USA]] og [[Mexico]]). Det er også fordi den berømte [[Old Course]] til [[St. Andrews Links]] er den eldste [[golfbane]] i verden (kjøpt av byen i [[1894]]) og er det hyppigste benyttede banen for [[The Open Championship]], det eldste av golfens fire store mesterskap. Besøkende reiser til St Andrews i stort antall for flere baner rangert blant de fineste i verden, samt for sandstrendene.

The Martyrs Memorial («Martyrenes monument»), eist til ære for [[Patrick Hamilton (martyr)|Patrick Hamilton]], [[George Wishart]] og andre martyrer fra reformasjonsepoken, står i vestenden av Scores på en klippe med utsikt over havet. Byen inneholder også mange museer, en [[Botanikk|botanisk hage]] og et [[akvarium]].

== Navn og etymologi ==
Det eldste registrerte navnet på området er ''Cennrígmonaid''. Dette er gammelgælisk og består av elementene ''cenn'' («hode», «halvøy»), ''ríg'' («konge») og ''monaid'' («myr)». Dette ble ''Cell Rígmonaid'' (''celle'' som betyr «kirke») og ble slutt til Kilrymont. Den moderne gæliske skrivemåten er ''Cill Rìmhinn''. Det er sannsynlig at det gæliske navnet representerer en tilpasning av en [[piktisk]] form ''*Penrimond''.<ref>Hall, Mark A; Driscoll, Stephen T; Geddess, Jane (11. november 2010): [https://books.google.com/books?id=6d55DwAAQBAJ ''Pictish Progress: New Studies on Northern Britain in the Early Middle Ages'']. Brill. s. 93. ISBN 9789004188013.</ref> Navnet St Andrews stammer fra byens påstand om å være hvilestedet av levningene til [[apostelen Andreas]] (engelsk: Andrews). Ifølge [[legende]]n brakte sankt [[Regulus]] eller Rule (en irsk munk på 300-tallet) relikviene til Kilrymont, hvor en helligdom ble etablert for levningenes oppbevaring og ærbødighet mens Kilrymont ble omdøpt til ære for helgenen.<ref>Gifford, J. (1988): ''The Buildings of Scotland: Fife'', Yale UP, s. 357.</ref> Dette er også opprinnelsen til et tredje navn for byen Kilrule.

== Historie ==
[[File:Sunset, St. Andrews by Sam Bough, 1856.JPG|thumb|left|''Solnedgang, St. Andrews'', maleri av [[Sam Bough]], 1856]]
[[Fil:St Andrews - 'The Prospect of the Town of St Andrews' (5372742538).jpg|thumb|St Andrews, ca. 1693.]]
[[Fil:West Port in St Andrews.jpg|thumb|right|Vestporten]]
[[Fil:The Martyrs Memorial, the Scores, St. Andrews Scotland.JPG|thumb|Martyrenes monument]]
De første innbyggerne som slo seg ned i utkanten av elvene [[Tay]] og Eden under den [[Mesolitikum|mesolittiske tid]] (middelsteinalderen) kom fra slettene i [[Nord-Europa]] mellom 10 000 og 5 000 f.Kr.<ref name="Lamont-Brown_1-2">Lamont-Brown (2006), s. 1–2.</ref> Dette ble fulgt av et [[nomade]]folk som slo seg ned rundt den nåværende byen for rundt 4500 f.Kr. som bønder som ryddet området for skog og bygget monumenter.<ref name="Lamont-Brown_1-2"/>

På midten av [[800-tallet]] e.Kr. ble et k[[loster]] etablert av den [[Piktere|piktiske]] kongen [[Óengus I av pikterne|Oengus I]], tradisjonelt assosiert med relikviene til sankt Andreas/Andrew, en rekke bein som skal være helgenens arm, kneskål, tre fingre og en tann som antas å ha blitt brakt til byen ved sankt Regulus.<ref name="Gifford_357">Gifford (1988), s. 357.</ref> I 877 bygde kong Causantín mac Cináeda ([[Konstantin I av Skottland|Konstantin I]]) en ny kirke for culdeene ([[Askese|asketisk]] kristne munker fra Irland) ved St. Andrews og ble senere samme år tatt til fange og henrettet (eller kanskje drept i kamp) etter å ha forsvart seg mot angrep vikinger.<ref>Lamont-Brown 2006), s. 9.</ref>

I 906 e.Kr. ble byen sete for biskopen av [[Alba]] (oldtidsnavnet på Skottland), og grensene til bispesetet ble utvidet til å omfatte land mellom elven [[Forth]] og elven [[Tweed (Skottland)|Tweed]].<ref>Lamont-Brown 2006), s. 16.</ref> I 940 abdiserte [[Konstantin III av Skottland|Konstantin III]] og tok stillingen som abbed i klosteret St. Andrews.<ref name="Gifford_357"/>

Etableringen av den nåværende byen begynte rundt [[1140]] av biskop Robert på en L-formet høyde, muligens på stedet for det ødelagte festningen [[St Andrews Castle]].<ref>Lamont-Brown (2002), s. 71</ref> Ifølge et [[charter]] fra 1170 ble den nye [[burgh]] bygget vest for katedralområdet, langs Castle Street og muligens så langt som det som nå er kjent som North Street.<ref name="Gifford_357"/> Det betyr at utformingen kan ha ført til opprettelsen av to nye gater (North Street og South Street) fra grunnlaget for den nye St Andrews-katedralen som fyller området inne i en tosidig trekant på toppen.<ref name="Gifford_357"/> Den nordlige grensen til burghen var den sørlige siden av Scores (gaten mellom North Street og havet) med den sørlige ved elven Kinness Burn og den vestlige ved West Port.<ref name="Gifford_359">Gifford (1988), s. 359.</ref> Burgh av St Andrews ble først representert ved det store rådet ved [[Scone Palace]] i [[1357]].<ref name="Gifford_359"/>

St Andrews, spesielt den store katedralen bygget i 1160, var det viktigste senteret for [[pilegrim]]sreiser i [[middelalderen]]s Skottland og et av de viktigste i Europa. Pilegrimer fra hele Skottland kom i stort antall i håp om å bli velsignet, og i mange tilfeller for å bli helbredet, ved helligdommen til sankt Andreas/Andrew. Tilstedeværelsen av pilegrimene førte til økt handel og utvikling.<ref>Omand (2000), s. 118</ref> Anerkjent som den kirkelige hovedstaden i Skottland, hadde byen nå enorm økonomisk og politisk innflytelse i Europa som en kosmopolitisk by.<ref name="Cook_3">Cook (2001), s. 3.</ref> Det skotske parlamentet møttes i byen i 1304, da kong [[Edvard I av England]], i egenskap av overherre over Skottland, ble mottatt av biskop [[William de Lamberton]].<ref> [https://www.rps.ac.uk/search.php?a=fcf&fn=edwardi_trans&id=126&t=trans «Edward I's Parliaments in Scotland: Translation, 1304, 9 March, St Andrews, Parliament»]. ''Records of the Parliament of Scotland''</ref> Så mange som 130 grunneiere møtte opp for å være vitne til begivenheten, alt fra John av Cambo til William Murray fra Fort.<ref> Lamont-Brown (2006), s. 188.</ref>

I 1559 falt byen i forfall etter at den voldelige skotske reformasjonen og [[krigen mellom de tre kongerikene]] mistet statusen som kirkelig hovedstad i Skottland.<ref>Lamont-Brown (2002), s. 76.</ref> Selv Universitetet ved St Andrews vurderte å flytte til [[Perth (Skottland)|Perth]] rundt 1697 og 1698.<ref name="Cook_3"/> Under autorisasjon av biskopen av St. Andrews ble byen gjort til en baroniborg i 1614. Som kongelig burgh ble gitt som et charter av kong [[Jakob I av England|Jakob VI]] i 1620.<ref>Lamont-Brown (2006), s. 76.</ref><ref>Omand (2000), s. 109</ref>

På [[1700-tallet]] var byen fortsatt i tilbakegang, men til tross for dette var byen i ferd med å bli kjent for å være «velkjente for golfere».<ref name="Cook_3"/> På [[1800-tallet]] begynte byen å ekspandere utover de opprinnelige middelaldergrensene med gater med nye hus og byvillaer som ble bygget.<ref name="Cook_3"/> I dag er St Andrews’ økonomi basert på utdanning, golf og turist- og konferanseindustrien.<ref name="Cook_3"/>

== Vennskapsbyer ==
Fra St. Andrew's Day 2015 er byen formelt vennskapskapsby med den franske middelalderbyen Loches, som den tidligere hadde delt en kulturell utveksling med i over to tiår.<ref>Ferrier, Maureen (4. desember 2015): [https://web.archive.org/web/20151208080844/http://www.fifetoday.co.uk/news/local-headlines/st-andrews-twinning-pact-signed-in-saint-s-celebrations-1-3966433 «St Andrews twinning pact signed in saint's celebrations»], ''Fife Today''. Arkivert fra [http://www.fifetoday.co.uk/news/local-headlines/st-andrews-twinning-pact-signed-in-saint-s-celebrations-1-3966433 originalen] den 8. desember 2015.</ref>

* {{flagg|Frankrike}} [[Loches]]


{{wide image|A view of St Andrews 8515359035 d7fb968324 o.jpg|900px|align-cap=center|Panaramautsyn over St Andrews}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
<!-- Det er mer litteratur enn nødvendig for den nåværende artikkelen, men det er med tanke på at andre legger inn flere avsnitt i artikkelen -->
* Ash, Marinell (1976): «The diocese of St. Andrews under its 'Norman' bishops», ''Scottish Historical Review'' 55.160 : 105–126 [https://www.jstor.org/stable/25529179 online].
* Brooks, Nicholas P., & Graeme Whittington (1977): «Planning and growth in the medieval Scottish burgh: the example of St Andrews», ''Transactions of the Institute of British Geographers'', s. 278–295. [https://www.jstor.org/stable/621832 online]
* Browne, Sarah (2012): «‘A Veritable Hotbed of Feminism’: Women's Liberation in St Andrews, Scotland, c. 1968–c. 1979», ''Twentieth Century British History'' 23.1 : 100–123 [https://academic.oup.com/tcbh/article-abstract/23/1/100/1664552 online].
* Butler, Richard (2005): «The Influence of Sport on Destination Development: the Example of Golf at St. Andrews», ''Sport tourism destinations'', s. 274–282. [http://www.microlinkcolleges.net/elib/files/undergraduate/Tourism%20&%20Hotel%20Management/Sports%20Tourism%20Destinations%20(2005).pdf#page=291 online] {{Wayback|url=http://www.microlinkcolleges.net/elib/files/undergraduate/Tourism%20%26%20Hotel%20Management/Sports%20Tourism%20Destinations%20%282005%29.pdf#page=291 |date=20220223054037 }}.
* Cameron, Neil (1994): «St Rule's Church, St Andrews, and early stone-built churches in Scotland», ''Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland''. Vol. 124. [http://journals.socantscot.org/index.php/psas/article/download/9501/9468 online].
* Clifford, Ben P., & Warren, Charles R. (2005): «Development and the environment: Perception and opinion in St Andrews, Scotland», ''Scottish Geographical Journal'' 121.4, s. 355–384.
* Cook, Helen (2001): ''Old St Andrews'', Stenlake Publishing, ISBN-10 1840331690, ISBN-13 978-1840331691
* Dawson, Jane E.A. (1991): «‘The Face of Ane Perfyt Reformed Kyrk’: St Andrews and the Early Scottish Reformation», ''Studies in Church History Subsidia'' '''8''', s. 413–435.
* Duncan, Archibald A.M. (2005): «The Foundation of St Andrews Cathedral Priory, 1140», ''Scottish Historical Review'' 84.1, s. 1–37.
* Emerson, Roger L. (2008): ''Academic Patronage in the Scottish Enlightenment: Glasgow, Edinburgh and St Andrews Universities'', Edinburgh University Press.
* Gifford, John (1988): ''Buildings of Scotland – Fife'', Published by Pevsner Architectural Guides, ISBN 10: 0140710779 ISBN 13: 9780140710779
* Herkless, John, & Hannay, Robert Kerr (1907): ''The Archbishops of St. Andrews'', W. Blackwood, [https://books.google.com/books?hl=en&lr=lang_en&id=yCANAAAAYAAJ&oi=fnd&pg=IA4&dq=St+Andrews++scotland&ots=Z8yAf4MrOE&sig=73YPqEzRZL6iw1znPMRuCmmbAZA online].
* Lamont-Brown, Raymond (2002): ''Fife in History and Legend''. Edinburgh: John Donald. ISBN 0-85976-567-9.
* Lamont-Brown, Raymond (2006): ''St Andrews:city by the northern sea''. Edinburgh: Birlinn Publishing. ISBN 1-84158-450-9.
* Kirk, Russell (Jan 1953): «St. Andrews: The Haunted Town», ''History Today''  3#1, s. 22–30.
* Omand, Donald (2000): ''The Fife Book'', Birlinn Ltd.
* Pride, Glen L. (1999): ''The Kingdom of Fife'' (2. utg.). Edinburgh: Rutland Press. ISBN 1-873190-49-2.
* Rhodes, Bess (2019): ''Riches and Reform: Ecclesiastical Wealth in St Andrews, c. 1520–1580'', Brill.
* Skene, William (1860): «Notice of the Early Ecclesiastical Settlements at St Andrews», ''Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland'' Vol. 4. [http://journals.socantscot.org/index.php/psas/article/download/4795/4773 online].
* Swanson, Robert (1975): «The University of St. Andrews and the Great Schism, 1410–1419», ''Journal of Ecclesiastical History'' 26.3, s. 223–245.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.standrewscc.net/ Royal Burgh of St Andrews Community Council] {{Wayback|url=http://www.standrewscc.net/ |date=20120117054616 }}
* [https://www.rsearch.uk/st-andrews-attractions.html Liste over severdigheter rundt om i St Andrews for å kunne gå med kart og informasjon]
* [http://www.standrews.co.uk/ Den offisielle turistportal for St Andrews]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Fife]]
[[Kategori:Havnebyer i Storbritannia]]
[[Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen]]