Redigerer Stéphane Sinding

{{Infoboks militær person
| bilde = Krigskorset.jpg
| bildetekst = Sinding mottok [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]], Norges høyeste utmerkelse {{Byline|KEN}}
}}
[[Fil:HMS Bittern ablaze.jpg|miniatyr|Sinding ble tildelt Krigskorset for sin innsats da det britiske fartøyet [[HMS «Bittern»]] ble bombet av tyske fly ved [[Namsos]] 30. april 1940. {{Byline|Imperial War Museum}}]]
[[Fil:Courbet-Marius Bar-img 3152.jpg|miniatyr|Sinding tjenestegjorde en periode på slagskipet [[«Courbet» (1911)|«Courbet»]]. {{Byline|Marius Bar}}]]
[[Fil:Naval Jack of Free France.svg|miniatyr|Sinding tilhørte [[De frie franske marinestyrker]]]]
'''Stéphane Axel Ivar Sinding''' (født [[15. juli]] [[1912]] i [[Paris]], død [[9. april]] [[1979]] samme sted) var en [[Frankrike|fransk]] jurist og sjøforsvarsoffiser under [[andre verdenskrig]]. Han utmerket seg under kampene i [[Norge under andre verdenskrig|Norge]] i 1940 og ble tildelt det norske [[Krigskorset]] for sin innsats. Etter kampene i Norge sluttet han seg til [[De frie franske styrker]].

== Bakgrunn ==
Han var av slekten [[Sinding]], sønn av Vilhelm Sinding (1886–), som igjen var sønn av den norske billedhuggeren [[Stephan Sinding]] (1864–1922).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1921 | tittel = En billedhuggers liv | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040700107 | side = | kommentar=Selvbiografi | forfatter=Stephan Abel Sinding | side=199 }}</ref> 

Selv hadde Sinding [[lisensiat]]grader i [[rettsvitenskap]] og [[Humaniora|humanistiske fag]]. Han var oversetter fra [[dansk]], [[engelsk]] og [[norsk]] og arbeidet for statsadvokaten.<ref name="Corncob">Pascal Hervez-Baudin: ''Le Cuirassé Courbet dans L'opération Corncob'', Nouvelles Editions Latines, 2011, s. 157–159.</ref>

== Andre verdenskrig ==
I 1939 ble han mobilisert og kom i tjeneste i den militære tolketjenesten. Han hadde i løpet av sin tjeneste forskjellige klasser av graden ''Officier de Réserve Interprète et du Chiffre'', forkortet ORIC.

Etter [[Tysklands historie (1933–1945)|Tysklands]] [[Angrepet på Norge i 1940|angrep på Norge]] i 1940 ble han etter eget ønske sendt med det franske ekspedisjonskorpset til Norge. Han utmerket seg i kampene ved [[Namsos]] og ble i norsk [[Kongen i statsråd|statsråd]] i [[London]] 20. mars 1942 tildelt Krigskorset med begrunnelsen: «Anført på dagsordren for under et voldsomt bombardement å ha ilet til hjelp for matrosene på den britiske slup «Bittern», som var truffet av en bombe og satt i brand i Namsosfjorden.»<ref>Erik Gjems-Onstad (red.): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#50 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 47.</ref> [[HMS Bittern (L07)|HMS «Bittern»]] ble angrepet fra luften og senket 30. april 1940.<ref>Roger Rein: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110120004 ''Krigsvåren. Episoder og mennesker fra krigen i Nord-Trøndelag 1940''], Namsos: Namdal arbeiderblad, 1990, s. 153.</ref>

Ekspedisjonskorpset ble trukket tilbake og Sinding kom til [[Brest (Frankrike)|Brest]] i [[Bretagne]], men sluttet seg raskt til [[De frie franske styrker]] under ledelse av [[Charles de Gaulle]] i [[Storbritannia]].<ref name="Corncob" /> Han ble tilknyttet [[De frie franske marinestyrker|De frie franske marinestyrkenes]] stab og tjenestegjorde i sekretariatet til admiral [[Émile Muselier]]. Sinding ble så beordret til tjeneste om bord på slagskipet [[«Courbet» (1911)|«Courbet»]], som var satt inn i forsvaret av [[Portsmouth]].

I april 1941 var han tilbake i [[London]], der han var tilknyttet generalstaben i den frie franske marine.
Fra januar 1942 til april 1943 tjenestegjorde Sinding på [[Saint-Pierre og Miquelon]], den franske besittelsen utenfor [[Newfoundland]]. Den frie franske marine hadde i desember 1941 tatt kontroll over øyene og [[Alain Savary]] ble innsatt som guvernør. Etter perioden på Saint-Pierre og Miquelon bar det igjen til London, der Sinding ble sjef for ''commissariat de la marine'', marinens [[Purser|forsynings- og regnskapsavdeling]].<ref name="Corncob" />

I august 1943 ble Sinding beordret til tjeneste i [[1er Régiment de Fusiliers Marins]] (1er RFM) og deltok med regimentet i kampene ved frigjøringen av [[Italia]] og Frankrike. Han forlot 1er RFM i november 1944 og tjenestegjorde deretter ved marinestaben i Paris og ved [[Commissaire de la République institué par le Gouvernement provisoire de la République française|kommissærkontoret]] for [[Angers]],<ref name="Corncob" /> den midlertidige regionale administrasjonen som ble etablert i påvente av gjeninnføringen av konstitusjonell forvaltning i Frankrike etter krigen.

== Etter verdenskrigen ==
Sinding gikk ut av militærtjenesten i august 1946. Han var en tid dommer, før han kom til [[Berlin]], der han arbeidet for [[Det allierte kontrollrådet]]. Sinding etterforsket deretter [[krigsforbrytelse]]r i [[den britiske okkupasjonssonen]].

Etter å ha vendt tilbake til Frankrike var Sinding dommer ved sivildomstolen, fra 1954 i [[Fontainebleau]] og fra 1958 i [[Versailles]], der han også ble sjef for trygderetten i departementet [[Seine-et-Oise]].<ref name="Corncob" />

== Utmerkelser ==
I tillegg til det norske Krigskorset mottok Sinding flere franske utmerkelser.<ref name="Corncob" /> Han var offiser av [[Æreslegionen]], mottok [[Croix de guerre 1939–1945|Croix de guerre]] med tre anførsler og [[Motstandsmedaljen]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20100402164852/http://www.france-libre.net/temoignages-documents/temoignages/ralliement-sinding.php ''Le ralliement de Stéphane Sinding''], Sindings egen beretning om sin fylking for De frie franske styrker (fransk)

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Sinding, Stephane}}
[[Kategori:Franskmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Franske offiserer]]
[[Kategori:Franske jurister]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Fødsler i 1912]]
[[Kategori:Dødsfall i 1979]]