Redigerer Ståpult

{{kildeløs}}
'''Ståpult''' er både et historisk kontormøbel og en moderne, [[ergonomi]]sk justerbar skriveinnretning. Som det også ligger i navnet, er det snakk om en høy skrive- eller lesepult.

Den opprinnelig lesepulten var gjerne uten stol, eller eventuelt med tilhørende høy krakk. I visse tilfeller har ståpultene dessuten fungert som kombinert kateter og talestol.
[[Fil:Claude Monet - Caricature of Man Standing by Desk.jpg|thumb|250px|right|Blyantskisse av en mann stående ved en litt lav ståpult. Tegnet av [[Claude Monet]], cirka 1855.]]

==Historikk== 
Mens moderne ståpulter er mest vanlige blant arkitekter og folk med ryggplager, er poenget med de eldre ståpultene at kontoristene i en slik arbeidsstilling ikke skulle få anledning til å sette seg bedagelig til rette, så en kunne risikere at vedkommende slappet at hen sovnet.

Den strenge arbeidsmoralen er blant annet berørt av [[Henrik Ibsen]] i dramaet [[Kjærlighedens Komedie]] (1862), hvor kopist Styver røper at han selv på jobben nede i departementet hadde nyttet anledningen til å skrive kjærlighetsdikt til sin utkårne frøken Skjære.
 
'''Styver'''.<br /> 
... For syv Aar siden, – vil Du tro det Du?<br />
Jeg gjorde Vers i Stilhed paa Kontoret.<br />

'''Falk'''.<br /> 
Du gjorde Vers – ved Pulten?<br /> 

'''Styver'''.<br /> 
Nei, ved Bordet.<br />
 
Når kopist Styver understreket at han bare skrev ved bordet, og ikke ved kontorpulten, så var det uttrykk for at han begrenset seg til å forfatte slike private oder i pausene mellom arbeidsøktene. I departementet var [[kopist]]ene de kontormedarbeiderne som sto lavest i rang. Sju år etter var altså han og frøken Skjære fremdeles bare forlovet. De var stadig nede i utstyrsmagasinet, men lønna hadde altså vært for lav til at de så langt kunne feste bo og stifte familie.

Vi vet det også fra professor [[Amund Helland]]s arbeid med storverket ''Norges Land og Folk'', at han hadde et helt kobbel av ekstraskrivere som fortløpende avløste hverandre ved ståpulten. Den enkelte kunne da få anledning til å hvile ut og sitte rolig ned ved pausebordet. Eneste grunn til at disse opplysningene om diktat og tilmålte arbeidsøkter finnes bevart for ettertiden, er at Helland gjennom å karakterisere skrivekarlene som Blækspruterne, samtidig fikk understreket hvilken vandrende kunnskapsbase han selv var.

==Trivia== 
I februar 2010 skrev Olivia Judson et innlegg i ''Opinionator'' om fordelene ved å arbeide stående ved skrivebordet, og fremholdt at det fantes en sammenheng mellom dårlig helse og stillesittende livsstil.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skrift]]
[[Kategori:Tegne- og skriveutstyr]]
[[Kategori:Kunstnermateriell]]

[[he:סטנדר]]