Redigerer Sprogø

{{Infoboks øy
|land = Danmark
|landregiontittel = [[Danmarks regioner|Region]]
|landregion = [[Region Sjælland|Sjælland]]
|land2regiontittel = [[Danmarks kommuner|Kommune]]
|land2region = [[Slagelse kommune|Slagelse]]
|befolkning = 0
|zoom = 9
}}
[[Fil:Sprogø.jpg|mini|Den «gamle» delen av Sprogø sett fra sørsiden.
<br /><small>Foto: Erik V. Pedersen, 1989</small>]]
[[Fil:Sprogø Fyr.jpg|mini|Tegning av Sprogø fyr fra sent på 1800-tallet.]]
'''Sprogø''' er en liten, vernet [[Danmark|dansk]] øy som ligger i [[Storebælt]], tilhørende [[Slagelse kommune]]. Den ligger om lag midt i [[sund]]et, 6,7&nbsp;km fra [[Sjælland]] og 8&nbsp;km fra [[Fyn]]. Det opprinnelige navnet var '''Sproøe''', av det gamle [[verb]]et ''spro'' (= å speide). Mens Sprogø behersket overfarten mellom [[Korsør]] og [[Nyborg]], speidet man ikke minst etter [[pirat]]er.<ref>[http://fynhistorie.dk/node/12276 Sprogø | fynhistorie.dk<!-- Bot genereret titel -->]</ref>

I dag er øyen en del av [[Storebæltsbroen|Storebæltforbindelsen]], som knytter Fyn og Sjælland sammen med [[bro]]er og [[tunnel]]. Under konstruksjonen av forbindelsen ble øyen kraftig utvidet fra 38 til 153 [[hektar]]. Øyen har ingen bosetting, men blir brukt av «Sund og Bælt», selskapet som eier og driver broene. Øyen er også et [[naturreservat]], og det blir ofte arrangert turer hit.

== Forhistorie ==
Sprogø er formet av is, [[hav]] og mennesker gjennom 15 000 år. De hatteformede bakkene, slik som Fyrtårnsbakken, er formet langs en iskant som for 15-13 000 år siden strakte seg fra [[Langeland]] til Halsskov. I senere årtusener utgjorde Sprogø bare et [[høydedrag]] inne i et utstrakt [[fastland]], som frem mot 6500 f.Kr. langsomt ble oppslukt av en stor havstigning som dannet [[Storebælt]]. Dermed kom Sprogø til å ligge sentralt midt i Storebælt, som base for bosetning og en bekvem mellomstasjon for [[seilas]] mellom landsdelene. De tidligste bøndene bosatte seg her omkring 4000 f.Kr. for å drive [[jordbruk]], [[jakt]] og [[fiske]], og Sprogø var siden bebodd i mange av [[Danmark]]s forhistoriske perioder.<ref>{{kilde www |url=http://www.kalmus.dk/Historien/sprogoe.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928083559/http://www.kalmus.dk/Historien/sprogoe.htm |arkivdato=2007-09-28 }}</ref>

== Valdemar den store ==
På den opprinnelige delen av Sprogø står det bygninger igjen fra begynnelsen av [[1100-tallet]], en festning bygget av kong [[Valdemar den store]]. Under anleggsarbeidet ble det gjort omfattende [[arkeologi]]ske undersøkelser, og blant annet fant en ut at det hadde vært folk her for mer enn {{formatnum:8000}} år siden.

I [[1070]] skal [[Adam av Bremen]] ha skrevet: «''Mellom Sjælland og Fyn ligger det en meget liten øy som kalles Sprogø. Den er et røverreir og en ren redsel for de forbifarende.''» Sprogø ble på den tiden brukt som base av [[Vendere|venderne]] til [[sjørøver]]tokter.<ref>http://www.tv2fyn.dk/article/225124:Sprogoe--En-helt-anden-verden</ref> Omkring [[1170]] lot Valdemar den store bygge et vakttårn på Fyrtårnsbakken som ledd i et system af riksborger som skulle sikre overfartene i Storebælt og beskytte mot de vendiske sjørøverne. [[Borg]]en, som var av såkalt [[kastell]]type, hadde en firkantet yttermur, som avskjermet en borggård på omkring 26 x 32 meter, samt et firkantet [[tårn]]. Fundamentene ble reist av [[kampestein]] lagt i [[kalk]]mørtel. Dessuten ble det brukt [[Munkesten|munkestein]], som dengang var et helt nytt byggemateriale. I ''Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie'' står: «''At datiden la stor vekt på anvendelsen av dette nye materialet, synes blant annet å fremgå av den kjente innskriften på en [[bly]]plate som ble funnet i Valdemar den stores grav i [[Ringsted]], der det særlig omtales at kongen bygget muren på [[Dannevirke]] og tårnet på Sprogø av brente [[murstein]].''» <ref>http://www.archive.org/stream/aarbgerfornord1870norduoft/aarbgerfornord1870norduoft_djvu.txt</ref>

Restene av den nordre delen av muren omkring Valdemars tårn fremstår i dag som fredet [[fortidsminne]] nedenfor [[fyrtårn]]et på nordsiden av Fyrtårnsbakken, og kan ses fra tog og bil. Arkeologer har funnet murverk som hører til det eldste kjente mursteinsbyggeriet i Danmark.<ref name="kulturarv.dk">{{Kilde www |url=http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/sprogoe |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-02 |arkiv-dato=2018-07-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180718133324/http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/sprogoe |url-status=død }}</ref>

Sprogø omtales som et av kongens mange jaktområder i kong Valdemars [[jordebok]] fra omkring 1230.

[[Sagn]]et forteller at den fredløse Marsk Stig benyttet Sprogø som base for sjørøvervirksomhet etter kongemordet i [[1286]].

[[Korsør]]s eldste kjøpstadsrettigheder skal være gitt i [[1425]] av [[Erik av Pommern]], og innbefattet «''Fægang paa Sprogø''», dvs fritt [[beite]] på øyen.<ref>https://runeberg.org/trap/3-2/0639.html</ref>

Omkring [[1520]] bosatte [[Christian II]] [[holland]]ske bønder på Sprogø, hvis [[etterkommer]]e drev jordbruk der i bortimot 120 år.

== «Gid du sad på Sprogø!» ==
Kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] befalte i [[1572]] at det skulle bygges et hus for nødstedte reisende på Sprogø, så de var sikret kost og losji. Han hadde selv under en reise fra [[Kolding]] til [[København]] i [[1569]] opplevd å sitte landfast på Sprogø uten å få verken vått eller tørt. Hans sønn [[Christian IV]] overnattet i losjiet under en reise i [[1620]]. I [[1810]] satte engelskmennene fyr på alle Sprogøs bygninger, og under sin hjemreise fra forhandlinger om [[Kielfreden]], tilbrakte [[Frederik VI]] i februar [[1814]] fem døgn på Sprogø under kummerlige forhold. I mai samme året fikk Generalpostdireksjonen ordre om å kjøpe Sprogø av [[stamhus]]et Juelsberg, og hente fem [[bindingsverk]]sbygninger fra Korsør til losji for reisende. I [[1822]] fik [[postvesen]]et oppført en bygning kalt «Hotellet» med ti værelser for «penere reisende», og tyve loftsrom til resten. I [[1853]] var prisen for en overnatning på Sprogø i egen seng 64 [[skilling]], men delte man seng med en annen, var prisen bare 48 skilling på hver. Plass i [[hengekøye]] eller på madrass kostet 32 skilling.

[[Ludvig Holberg]] måtte under en overfart i [[1709]] selv overnatte på Sprogø. Han var ikke særlig fornøyd med forholdene, og [[sitat]]et i overskriften er hans. Den eneste sengen man kunne tilby reisende, kostet hele to [[riksdaler]].<ref>[http://www.teponia.dk/museumsposten/index.php?artikelid=495 ”Gid du sad på Sprogø” - Museumsposten - © Post & Tele Museum<!-- Bot genereret titel -->] {{Wayback|url=http://www.teponia.dk/museumsposten/index.php?artikelid=495 |date=20120601162705 }}</ref>

Fyret som sees på bildet, ble bygget av posttjenesten i [[1868]] og erstattet det eldre fyret fra [[1809]]. Det ble bygget på fundamentet til festningen fra 1100-tallet.

== 1900-tallet ==
På 1900-tallet var Sprogø eid av de [[Danske Statsbaner]] og tjente som [[telegraf]]stasjon og mellomstasjon for isbåtene, når Storebælt frøs til i kalde vintre. I [[1922]] ble Sprogø forpaktet og dannet rammen om et hjem som «De Kellerske [[Anstalt]]er» drev for kvinner som var umyndiggjort på grunnlag av evneveikhet, men som i virkeligheten ofte bare - ut fra datidens [[moral]]begreper - ble ansett som seksuelt løsaktige av myndighetene. Stifteren Christian Keller, som også opprettet Livø-anstalten for menn, definerte dem i [[1919]] som «''…den klassen av lett åndssvake kvinner, hvis [[erotikk]] frembyr en vesentlig fare i det frie [[samfunn]] for utbredelse av [[kjønnssykdom]]mer''». Et tvangsophold på hjemmet varte [[gjennomsnitt]]lig om lag syv år. Der var plass til rundt femti kvinner.<ref name="kulturarv.dk"/>

I et leserbrev i ''[[Politiken]]'' i april 1922 skrev formannen for Den [[antropologi]]ske komité, Søren Hansen, om nødvendigheten av å opprette anstalten: «''...særlig fordi det avkommet de bringer til verden, gjennomgående er av meget ringe kvalitet''», og at øy-anstaltens «''viktigste oppgave nettopp skal være å forminske den store økonomiske byrden som det åndelig defekte avkommet er for samfunnet, og at den altså i det lange løp skulle lønne seg''». Doktor i [[spesialpedagogikk]] Birgit Kirkebæk har skrevet Sprogø-jentenes historie, basert på atten journaler.<ref>http://politiken.dk/kultur/boger/ECE90712/de-farlige-kvinders-oe/</ref> [[Jussi Adler-Olsen]] har skrevet [[kriminalroman]]en ''Journal 64'', også basert på forholdene ved kvinnehjemmet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.jussiadlerolsen.dk/?page=books_journal64 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-07-02 |arkiv-dato=2013-06-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130628221723/http://www.jussiadlerolsen.dk/?page=books_journal64 |url-status=død }}</ref>

På Sprogø var kvinnene isolert fra resten av samfunnet, og drev Sprogø som landbrukseiendom. Kvinnehjemmet på Sprogø fungerte i knapt førti år, idet den siste kvinnen forlot anstalten 1. april 1961.

== Storebæltsbroprosjektet ==
Før Sprogø blev landfast i [[1997]] var det en 0,38&nbsp;km² stor øy. Etter etableringen av broanleggene er arealet omtrent firdoblet til 1,52&nbsp;km². Sprogø fyr ble fredet i [[1987]], et år før vedtaket om [[Storebæltsbroen]] i [[Folketinget]]. Broprosjektet har derfor måttet ta hensyn til det gamle fyrtårnet, selv om det ikke er mulig å stanse og besøke det.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slagelses geografi]]
[[Kategori:Øyer i Region Sjælland]]
[[Kategori:Øyer i Storebælt]]