Redigerer Spretthaler

{{Taksoboks
| navn= Spretthaler 
| bilde= Collembola-sminthuridae-sp.gif
| bildetekst=
| norsknavn= spretthaler <br />springhaler <br />collemboler
| vitenskapsnavn= Collembola 
| autor= [[Lubbock]]
| autorår= [[1870]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Gjemtkjevinger]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall= ca. 8&nbsp;000 i verden <br />2&nbsp;007 i Europa <br />285 i Norge<ref name="Bmf2005">Bakken m.fl. 2005.</ref>
| utbredelse= hele jorden 
| habitat= på og i jordsmonn
}}
* [[Arthropleona]]
* [[Entomobryomorpha]]
* [[Neelipleona]]
* [[Poduromorpha]]
* [[Symphypleona]]
{{Taksoboks-slutt}}
 
[[Fil:Collembola-entomobryidae-sp.gif|thumb|250px]]

'''Spretthaler''', '''springhaler''' eller '''collemboler''' er små [[leddyr]]; de fleste arter er rundt 1 [[millimeter|mm]] lange, selv om lengden kan variere fra 0,25&nbsp;mm (''[[Megalothorax minimus]]'', familien [[Neelidae]]) til over 10&nbsp;mm ([[Uchidanurinae]], familien [[Neanuridae]]). Spretthaler ble tidligere ansett for å være primtive [[insekter]], men de blir i dag av noen regnet for å være en egen utviklingslinje blant leddyrene som er oppstått uavhengig av insektene.
 
Spretthaler er viktige for nedbryting og resirkulering av dødt organisk materiale. De utgjør en viktig del av [[jordfauna]]en og er vanlige. Selv om de finnes i store mengder er de så små at de vanligvis blir oversett, de fleste [[art]]er er under 2&nbsp;mm lange og ikke lett å få øye på. Men med opptil 400&nbsp;000 [[individ]]er per m² jordoverflate er de en dominerende gruppe leddyr i terrestriske økosystemer, i noen tilfeller overgår de selv [[midd]]ene i antall.  
 
Det latinske navnet Collembola er satt sammen fra to latinske navn: Lim (''colle'') og «Pinne» (''embolon''), og betyr «limpinne», et navn som kommer av en misforstått forståelse av «sprettgaffelens» funksjon. 
 
== Utseende ==
Utseende varierer mye fra korte nesten runde dyr, til mer langstrakte dyr. De korte dyrene er særlig familien [[Sminthuridae]], og kalles gjerne ''kulespretthaler''. De andre omtales gjerne som ''leddspretthaler''. Enkelte grupper har korte eller nesten helt manglende [[antenne (insekt)|antenner]] (følehorn), mens andre har lange antenner, like lange som kroppen. I likhet med [[proturer]] og [[tohaler]] har spretthalene munndeler som er lukket inne i et hulrom i munnhulen, og kan inndeler i to hovedtyper; stikkende / sugende eller bitende.
 
Bakkroppen (''abdomen'') er forkortet til seks [[segment (zoologi)|segment]]er med flere særpregede organer: En såkalt ''ventraltubus'' («magerør»), som kan vrenges ut, brukes for å holde seg fast, men også til [[åndedrett]] og [[osmoregulering]]. Med «sprettgaffelen» (''fulcra''), som sitter på det fjerde bakkroppssegmentet, klarer spretthalene å springe (sprette eller hoppe) opptil 25&nbsp;cm langt. Gaffelen holdes vanligvis fast av et spesielt «lokk» (''retinaculum'') på det tredje segmentet. Ved fare løsner lokkets grep, og gaffelens spenning utløser seg som et [[katapult]].

== Levevis == 
De fleste lever i strølaget, i råtnende organisk materiale, eller nede i selve humuslaget. De fleste i de øverste centimeter av jordsmonnet, men enkelte små, blinde arter lever dypere. Men det finnes arter som lever på [[isbre]]er, i vann og på vannoverflaten, i strandlinja, på gress og urter og oppe i trærne. Med andre ord så finnes de nær sagt overalt. Enkelte arter er svært hardføre og tåler å tørke ut, for så å «fortsette å leve» når det igjen blir fuktig. Dette gjelder arter som lever på tørre steder, som i [[sand]]jord. Andre arter er avhengig av en relativt høy fuktighet, enkelte må ha nær 100% luftfuktighet for å leve.
 
Majoriteten av artene lever stort sett av [[sopper|sopp]] og [[bakterier]] som er involvert i nedbrytingen av råtnende materiale, og bidrar dermed til dannelsen av [[humus]] ved å produsere gjødsel, frigjøre næringen som er bundet i mikroorganismene og bryte ned plantedeler til mindre komponenter ved å tygge dem opp i mindre stykker, selv om noen arter livnærer seg av levende plantedeler og dermed kan opptre som skadedyr om de forekommer i store antall i drivhus o.l. Andre spiser pollen, sporer og mikroalger og noen få er [[Predasjon|rovdyr]] som angriper andre spretthaler, [[rundormer]], [[midder]] og [[hjuldyr]].

I norske [[barskog]]er er det funnet mellom 50 og 100&nbsp;000 individer pr m².<ref name="SH1991">Hågvar, Sigmund. 1991. side 15.</ref>  Artene som lever her en ofte små, under én millimeter lange. De har ikke evnen til å selv grave så de må bruke naturlige hullrom i jordsmonnet, mellom barnåler, småkvist, humusstrø og sopptråder. Om lag 50 arter finnes i norske barskoger, noen få dominerer og er vanlige, mens mange er langt sjeldnere. Enkelte av de sjeldnere artene kan finnes nær enkeltvis og langt fra hverandre. Trolig er det slik at de kan formere seg ved uten befruktning ([[partenogenese]]). Hos enkelte arter forekommer bare hunner, der det er påvist at ubefruktede egg vokser fram til hunn-individer<ref name="SH1991" />.
 
I tørr sandjord finnes også en mengde arter, men kanskje ikke like mang som i strøskiktet i barskog. i to never jord fra [[Rolfstangen]], på [[Fornebu]] ble det påvist omtrent 800 individer som fordelte seg på 19 arter.<ref name="AF1991">Fjellberg, Arne. 1991.</ref> De fleste artene i [[slekt (biologi)|slekten]] ''Folsomides'' tåler uttørking. De stopper opp og går inn i [[anhydrobiose]], det vil si at kroppen tørker ut. Livsprosessen stopper nesten helt opp og dyret kan «sove» i månedsvis, til neste gang det kommer regn. De finnes i varmere strøk på jorden, men noen er registrert fra Norge. Andre arter der tørke kan forekomme har ikke evnen til anhydrobiose, men har morfologiske og fysiologiske egenskaper som nedsetter [[evapotranspirasjon]]en. De tåler tørke en stund, men søker dypere i jorden eller til et sted, men en viss fuktighet. En annen metode som er påvist er å bygge et beskyttende «reir» av [[ekskrement]]er og sandkorn<ref name="AF1991" />.

[[Fil:Isotoma nivalis 1.jpg|thumb|200px|left|Spretthaler på snø. (''[[Isotoma nivalis]]'')]]
 
Arten ''[[Podura aquatica]]'' lever på vannoverflaten av små dammer, grøfter og myrdammer.  Om vinteren er det ikke uvanlig på milde dager, å se denne spretthalen krype og hoppe på snøen. Fargen varierer fra brun til mørkeblått og svart, derfor er den også lett å oppdage på hvit snø. 
 
Hannen avsetter en «pakke» med spermier (en [[spermatofor]]) på bakken, eller plasserer den i hunnenes kjønnsåpning. Hunnen tar denne opp i kjønnsåpningen. 
Spretthaler har [[Ametabole insekter|ametabol]] utvikling, det vil si at de ikke har «forvandling» ([[metamorfose (biologi)|metamorfose]]), noe [[puppe]]stadium. [[Nymfe (zoologi)|Nymfene]] er like de utvokste (kjønnsmodne) spretthalene (''imago''), bortsett fra størrelsen. Avkommet må gjennom 5 til 13 hudskift, før det når det voksne stadiet (imago). Også som kjønnsmodne fortsetter de å [[hudskifte|skifte huden]].

== Systematisk inndeling ==
Det er kjent 285 arter i Norge og på [[Svalbard]]<ref name="Bmf2005" />, og de tilhører 17 familier. I verden er det til nå oppdaget omtrent 8&nbsp;000 arter ([http://www.collembola.org/ Sjekkliste over verdens spretthaler]). I Europa er det registrert 2&nbsp;007 arter inkludert varianter (underarter). Et latinsk familienavn ender med ''...idae''.
 
Spretthaler tilhører ikke de «ekte insektene» (klasse Insecta), men danner sammen med [[tohaler]] og [[proturer]] gruppen [[Gjemtkjevinger|«gjemtkjevinger»]] (gjemtkjevinger). Navnet «gjemtkjevinger» kommer av at munnen er gjemt i et hulrom på undersiden av hodet, når den ikke er i bruk.  
 
[[Nomenklatur (biologi)|Nomenklatur]]en for familiene innen spretthaler, følger [http://www.collembola.org/ Sjekkliste over verdens spretthaler]. Tallene på arter innen hver familie er hentet fra Christiansen & Bellinger (2003).
 
{{tre}}
* Klasse '''[[gjemtkjevinger]]''' (Entognatha)
** Orden Spretthaler (Collembola)
*** delgruppe [[Neelipleona]]
**** familie [[Neelidae]] – 33 arter
*** delgruppe [[Symphypleona]] – ca. 1200 arter
**** overfamilie [[Sminthurididoidea]]
***** familie [[Mackenziellidae]] – én art, noen ganger plassert i Arthropleona
***** familie [[Sminthurididae]]  – 145 arter
**** overfamilie [[Katiannoidea]]
***** familie [[Arrhopalitidae]] – 130 arter
***** familie [[Collophoridae]] – 8 arter
***** familie [[Katiannidae]]  – vel 200 arter
***** familie [[Spinothecidae]] – 6 arter
**** overfamilie [[Sturmioidea]]
***** familie [[Sturmiidae]] – bare to arter
**** overfamilie [[Sminthuroidea]]
***** familie [[Bourletiellidae]] – ca. 250 arter
***** familie [[Sminthuridae]], kulespretthaler – ca. 250 arter
**** overfamilie [[Dicyrtomoidea]]
***** familie [[Dicyrtomidae]]  – 200 arter
*** delgruppe [[Arthropleona]] (usikkert om denne er monofyletisk)
**** delgruppe [[Entomobryomorpha]]
***** overfamilie [[Coenaletoidea]]
****** familie [[Coenaletidae]] – bare to arter
***** overfamilie [[Entomobryoidea]]
****** familie [[Entomobryidae]] – 1700 arter
****** familie [[Microfalculidae]] – bare én art
****** familie [[Oncobryidae]] – bare én art
****** familie [[Paronellidae]] – 500 arter
******* underfamilie [[Cyphoderinae]] – 130 arter
******* underfamilie [[Paronellinae]] – 380 arter
****** familie [[Praentomobryidae]] – to fossile arter
***** overfamilie [[Isotomoidea]]
****** familie [[Actaletidae]] – 10 arter
****** familie [[Isotomidae]] – 1330 arter
***** overfamilie [[Tomoceroidea]]
****** familie [[Oncopoduridae]] – 50 arter
****** familie [[Tomoceridae]] – 150 arter
**** delgruppe [[Poduromorpha]]
***** overfamilie [[Gulgastruroidea]]
****** familie [[Gulgastruridae]] – bare én art
***** overfamilie [[Hypogastruroidea]]
****** familie [[Hypogastruridae]]  – 670 arter
****** familie [[Pachytullbergiidae]] – 3 arter
****** familie [[Paleotullbergiidae]] – bare én art
***** overfamilie [[Isotogastruroidea]]
****** familie [[Isotogastruridae]] – 7 arter
***** overfamilie [[Neanuroidea]]
****** familie [[Brachystomellidae]] – 130 arter
****** familie [[Neanuridae]]  – 1420 arter
****** familie [[Odontellidae]]  – 130 arter
***** overfamilie [[Onychiuroidea]]
****** familie [[Onychiuridae]]  – 570 arter
****** familie  [[Tullbergiidae]] – 215 arter
***** overfamilie [[Poduroidea]]
****** familie [[Poduridae]] – 4 arter
******* ''[[Podura aquatica]]''

== Referanser ==
<references />
 
== Litteratur ==
* Bakken, Torkild; Såstad, Sigurd Mjøen og Aagaard, Kaare. (red.) 2005. ''Utredning for Artsdatabanken 1. Oprettelse av norsk artstesaurus 12. og 13. april 2005'' [[Artsdatabanken]]. 49 sider.
* Christiansen, Kenneth A. og Bellinger, Peter 2003. Collembola (Springtails, Snow Fleas). Side 235-239 i: Resh, V.H. og Cardé, R.T. (red.): ''Encyclopedia of Insects''. Academic Press. ISBN 0-12-586990-8
* [[Arne Fjellberg|Fjellberg, Arne]]. 1991. ''Transitt Fornebu – En neve jord fra Rolfstangen.'' [[Insekt-Nytt]] 16 (2). Side 5-6
* [[Arne Fjellberg|Fjellberg, Arne]]. 1980. ''Identific. Keys to Norwegian Collembola.'' (Bestemmelsestabell for norske collemboler.) [[Norsk entomologisk forening]]. 
* [[Sigmund Hågvar|Hågvar, Sigmund]]. 1991. ''Litt om Collemboler i norske barskoger.'' [[Insekt-Nytt]] 16 (3). Side 15-16
* [[Fauna Europaea Web Service|Fauna Europa]] (2004) Fauna Europaea version 1.1,  [http://www.faunaeur.org www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.] {{Wayback|url=http://www.faunaeur.org/ |date=20170602005826 }}
* [[Preben Ottesen|Ottesen, P.S.]] (red.) 1993. ''Norske Insektfamilier og deres artsantall.'' [[NINA]] utredning 055, 40 sider.
* [http://www.collembola.org/ Checklist of the Collembola – Sjekkliste over verdens spretthaler]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://tolweb.org/tree?group=Collembola&contgroup=Hexapoda  Tree of Life: Collembola] Med fine bilder.
* [http://www.geocities.com/fransjanssens/index.html Checklist of the Collembola] Med nøkkel for å artsbestemme Spretthaler. Mye informasjon og flotte bilder.
* [http://www.entomologi.se/hexapoda/collembola/collembola.html Alla dessa småkryp] – spretthaler (svensk)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Spretthaler| ]]