Redigerer Språk i Mexico

Det snakkes et stort antall '''språk i Mexico'''. [[Mexico]] er det landet i verden med flest spansktalende; av de 112,3 millioner innbyggerne<ref>INEGIs tall fra 2010</ref> snakker de fleste [[spansk]]. Det fins ingen erklæring som sier at spansk er landets offisielle språk, selv om det ''[[de facto]]'' har denne rollen. Fra og med [[1992]] definerer [[den meksikanske grunnloven]] landet som «flerkulturelt». Myndighetene har registrert 62 indianske språk, som ifølge ''Ley de los Derechos Lingüísticos'' («Loven om språklige rettigheter») av [[2001]], regnes som «nasjonalspråk» og er likestilte med spansk.<ref>[http://www.cddhcu.gob.mx/comisiones/asunindi/iniling.pdf Ley de los Derechos Lingüísticos]  {{Wayback|url=http://www.cddhcu.gob.mx/comisiones/asunindi/iniling.pdf |date=20090124074835 }}</ref>

Inndelinga av de indianske språka i Mexico pleier vanligvis å gruppere dialekter som ikke er innbyrdes forståelige, sammen som ett språk. For eksempel regner de meksikanske myndighetene [[nahuatl]] som ett språk, selv om mange av dialektene er svært forskjellige. Noen lingvister regner mange av dialektene som egne språk, og tallet på antall språk i Mexico kan dermed høynes til over 100.

==Spansk==
Selv om spansk ikke regnes som offisielt språk i Mexico, har bruken av språket i undervisning og offisielle dokumenter gjort det til de facto offisielt språk i landet. Litt over 99&nbsp;% av innbyggerne snakker språket, enten som morsmål eller som andrespråk.

Spansken som snakkes i Mexico (kalt [[meksikansk-spansk]]), skiller seg fra variantene som snakkes i andre spansktalende land. I Mexico brukes et stort antall [[lånord]] fra nahuatl og andre indianske språk. Fonologisk sett har meksikansk-spansk også flere særegenheter.

==Indianske språk==
Med over 6 millioner talere av indianske språk, er Mexico, nest etter [[Peru]], landet med flest talere av [[amerindiske språk]] i [[Amerika]]. I forhold til antall innbyggere er andelen imidlertid mindre enn i land som [[Guatemala]] (42,8&nbsp;%), Peru (35&nbsp;%), [[Ecuador]] (9,4&nbsp;%) og [[Panama]] (8,3&nbsp;%). I 2010 snakka 6&nbsp;695&nbsp;228 personer over 5 år i Mexico et indiansk språk.<ref name="INEGI">[http://cuentame.inegi.org.mx/poblacion/lindigena.aspx?tema=P#uno INEGI – Hablantes de lengua indígena en México]</ref> Dette utgjør 6,6 % av befolkninga. 14 % av de som snakker et indiansk språk, snakker ikke spansk.<ref name="INEGI" /> Det eneste indianske språket i Mexico som snakkes av over én million mennesker, er [[nahuatl]]. Nahuatl ligger på fjerdeplass på lista over indianske språk med flest talere i Amerika, etter [[quechua]], [[Aymara (språk)|aymara]] og [[Guaraní (språk)|guaraní]]. Delstaten med flest talere av indianske språk er [[Oaxaca]], etterfulgt av [[Chiapas]].<ref name="INEGI" />

Antall talere av indianske språk i Mexico har økt de siste åra, men den relative andelen i forhold til landets innbyggertall faller, noe som illustreres av denne tabellen:<ref name="INEGI" />
<div align="center">
{| class="wikitable" width="350"
|-
! width="50" | År !! width="100" | Innbyggere over 5 år i Mexico !! width="100" | Antall talere av indianske språk over 5 år (millioner) !! width="100" | Andel talere av indianske språk i forhold til det totale innbyggertallet (prosent)
|-
| 1930 || align="right" | 14 028 575 || align="right" |  2,3 || align="right" |  16,0
|-
| 1950 || align="right" | 21 821 032 || align="right" |  2,4 || align="right" |  11,2
|-
| 1970 || align="right" | 40 057 728 || align="right" |  3,1 || align="right" |  7,8
|-
| 1990 || align="right" | 70 562 202 || align="right" |  5,3 || align="right" |  7,5
|-
| 2000 || align="right" | 84 794 454 || align="right" |  6,3 || align="right" |  7,1
|-
| 2005 || align="right" | 90 266 425 || align="right" |  6,0 || align="right" |  6,6
|-
| 2010 || align="right" | 101 808 216 || align="right" |  6,6 || align="right" | 6,5
|}
</div>


<div align=center>
{| class="toc" cellpadding=0 cellspacing=2 width=600px style="float:center; margin: 0.5em 0.5em 0.5em 1em; padding: 0.5e text-align:left;clear:all; margin-left:3px; font-size:90%"
|colspan=4 style="background:#e9e9e9; font-size:120%" align=center|'''Indianske språk i Mexico'''
|-
|align=center valign=center bgcolor="white" |
|align=center valign=center bgcolor="white" |
|align=center valign=center bgcolor="white" | [[Fil:Mapa de lenguas de México - 20 000.png|200px]]
|- 
|align=center | <small>Språk med over 100 000 brukere</small>
|align=center | <small>Språk med over 20 000 og under 100 000 brukere</small>
|align=center | <small>Språk med under 20 000 brukere</small>
|-
|}
</div>

===Liste over indianske språk i Mexico===
Dette er ei liste over de indianske språka som snakkes i Mexico, sortert etter antall brukere.<ref>[http://cdi.gob.mx/index.php?id_seccion=660 CDI] {{Wayback|url=http://cdi.gob.mx/index.php?id_seccion=660 |date=20190915035252 }} (2005)</ref> Talla er fra 2005. Språkas navn på seg selv står i parentes.

{|class="wikitable"
|-
!  style="background:#efefef;" align=center | Språk
!  style="background:#efefef;" align=center | Familie
!  style="background:#efefef;" align=center | Brukere 
|-
|[[Nahuatl]] (nawatlahtolli, mexicano)
|[[Uto-aztekiske språk|Uto-aztekisk]]
|align=right|1&nbsp;659&nbsp;029
|-
|[[Yukatansk maya]] (maaya t'aan)
|[[Mayiske språk|Mayisk]]
|align=right|892&nbsp;723
|-
|[[Mixtekisk]] (tu'un savi)
|[[Otomangueanske språk|Otomangueansk]]
|align=right|510&nbsp;801
|-
|[[Zapotekisk]] (binizaa)
|Otomangueansk
|align=right|505&nbsp;992
|-
|[[Tzotzil (språk)|Tzotzil]] (batz'i k'op)
|Mayisk
|align=right|356&nbsp;349
|-
|[[Tzeltal (språk)|Tzeltal]] (batz'il K'op)
|Mayisk
|align=right|336&nbsp;448 
|-
|[[Otomí (språk)|Otomí]] (hñähñü)
|Otomangueansk
|align=right|327&nbsp;319
|-
|[[Totonakisk]] (tachiwin)
|[[Totonakiske språk|Totonakisk]]
|align=right|271&nbsp;847
|-
|[[Mazatekisk]] (ha shuta enima)
|Otomangueansk
|align=right|246&nbsp;198 
|-
|[[Chol (språk)|Chol]] (ch'ol, laktyan)
|Mayisk
|align=right|189&nbsp;599
|-
|[[Huastekisk]] (téenek)
|Mayisk
|align=right|173&nbsp;233
|-
|[[Chinantekisk]] (tsa jujmí)
|Otomangueansk
|align=right|152&nbsp;711
|-
|[[Mazahua (språk)|Mazahua]] (jñatio)
|Otomangueansk
|align=right|151&nbsp;897
|-
|[[Purépecha (språk)|Purépecha]] (p'urhépecha)
|Isolert
|align=right|136&nbsp;388
|-
|[[Mixe (språk)|Mixe]] (ayüük)
|[[Mixe-zoqueanske språk|Mixe-zoqueansk]]
|align=right|135&nbsp;316
|-
|[[Tlapanekisk]] (me'phaa)
|Otomangueansk
|align=right|119&nbsp;497
|-
|[[Tarahumara (språk)|Tarahumara]] (rarámuri) 
|Uto-aztekisk
|align=right|87&nbsp;721
|-
|[[Zoque (språk)|Zoque]] (o'de püt)
|Mixe-zoqueansk
|align=right|60&nbsp;093
|-
|[[Amuzgo (språk)|Amuzgo]] (tzañcue)
|Otomangueansk
|align=right|48&nbsp;843
|-
|[[Chatinsk]] (cha'cña)
|Otomangueansk
|align=right|47&nbsp;762
|-
|[[Tojolabal (språk)|Tojolabal]] (tojolwinik otik)
|Mayisk
|align=right|44&nbsp;531
|-
|[[Popolukisk]] (tuncápxe)
|Otomangueansk
|align=right|44&nbsp;237
|-
|[[Chontal-maya]] (yokot t'an)
|Mayisk
|align=right|43&nbsp;850
|-
|[[Huichol (språk)|Huichol]] (wixárika)
|Uto-aztekisk
|align=right|36&nbsp;856
|-
|[[Mayo (språk)|Mayo]] (yoreme)
|Uto-aztekisk
|align=right|34&nbsp;770
|-
|[[Tepehua (språk)|Tepehua]] (o'dami)
|Totonakisk
|align=right|30&nbsp;339
|-
|[[Triqui (språk)|Triqui]] (tinujéi)
|Otomangueansk
|align=right|24&nbsp;491
|-
|[[Cora (språk)|Cora]] (nayeeri)
|Uto-aztekisk
|align=right|19&nbsp;512
|-
|[[Popoloca (språk)|Popoloca]] 
|Otomangueansk
|align=right|18&nbsp;926
|-
|[[Huave (språk)|Huave]] (ikoods)
|Isolert
|align=right|16&nbsp;135
|-
|[[Cuicatekisk]] (nduudu yu)
|Otomangueansk
|align=right|15&nbsp;078
|-
|[[Yaqui (språk)|Yaqui]] (yoeme)
|Uto-aztekisk
|align=right|15&nbsp;053
|-
|[[Kanjobal (språk)|Kanjobal]] (k'anjobal)
|Mayisk
|align=right|10&nbsp;833
|-
|[[Tepehua (språk)|Tepehua]] (hamasipini)
|Uto-aztekisk
|align=right|10&nbsp;625
|-
|[[Pame (språk)|Pame]] (xigüe)
|Otomangueansk
|align=right|9&nbsp;768
|-
|[[Mame (språk)|Mame]] (qyool)
|Mayisk
|align=right|8&nbsp;739
|-
|[[Oaxaca-chontal]] (slijuala sihanuk)
|Isolert
|align=right|5&nbsp;534
|-
|[[Chuj (språk)|Chuj]] 
|Mayisk
|align=right|2&nbsp;143
|-
|[[Tacuate (språk)|Tacuate]] 
|Otomangueansk
|align=right|2&nbsp;067
|-
|[[Jonaz (språk)|Jonaz]] (uza)
|
|align=right|1&nbsp;987
|-
|[[Guarijio (språk)|Guarijio]] (warihío)
|
|align=right|1&nbsp;905
|-
|[[Matlatzinca (språk)|Matlatzinca]] (botuná)
|
|align=right|1&nbsp;500
|-
|[[Chocho (språk)|Chocho]] (runixa ngiigua)
|
|align=right|1&nbsp;078
|-
|[[Pima (språk)|Pima]] (o'odham)
|
|align=right|836
|-
|[[Kekchi (språk)|Kekchi]] (k'ekchí) 
|
|align=right|835
|-
|[[Lakandonsk]] (hach t'an)
|
|align=right|731
|-
|[[Jakaltenansk]] (abxubal) 
|
|align=right|584
|-
|[[Ocuiltekisk]] (tlahuica) 
|
|align=right|522
|-
|[[Seti (språk)|Seri]] (cmiique iitom) 
|
|align=right|518
|-
|[[Ixcatekisk]] 
|
|align=right|406
|-
|[[Quiché (språk)|Quiché]] (k'iche') 
|
|align=right|286
|-
|[[Kakchikel (språk)|Kakchikel]] (k'akchikel)
|
|align=right|230
|-
|[[Paipai (språk)|Paipai]] (akwa'ala)
|
|align=right|221
|-
|[[Cucapa (språk)|Cucapa]] (es péi) 
|
|align=right|206
|-
|[[Motocintlekisk]] (qatok) 
|
|align=right|186
|-
|[[Kumiai (språk)|Kumiai]] (ti'pai) 
|
|align=right|185
|-
|[[Papago (språk)|Papago]] (tohono o'odam) 
|
|align=right|153
|-
|[[Kikapu (språk)|Kikapu]] (kikapooa) 
|
|align=right|144
|-
|[[Ixil (språk)|Ixil]] 
|
|align=right|108
|-
|[[Cochimi (språk)|Cochimi]] (laymón, mti'pá)
|
|align=right|96
|-
|[[Kiliwa (språk)|Kiliwa]] (ko'lew)
|
|align=right|55
|-
|[[Aguakatansk]]
|
|align=right|27
|-
|Andre språk ([[Opata (språk)|opata]], [[soltekisk]] og [[papabukisk]])
|
|align=right|337
|-
|}

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://cuentame.inegi.org.mx/hipertexto/todas_lenguas.htm INEGIs oversikt over antall talere av indianske språk i Mexico (2010)] {{Wayback|url=http://cuentame.inegi.org.mx/hipertexto/todas_lenguas.htm |date=20160303165419 }}
* [http://www.inali.gob.mx/clin-inali/ INALI – Catálogo de las lenguas indígenas nacionales] (HTML)
* [http://www.inali.gob.mx/pdf/CLIN_completo.pdf INALI – Catálogo de las lenguas indígenas nacionales] (PDF)


{{Språk i Mexico}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Språk i Mexico| ]]