Redigerer Sporveien

{{Infoboks firma
| firmanavn = Sporveien AS
| tidligere_navn = AS Kristiania Sporveier (1924)<br />AS Oslo Sporveier (1925–2006)<br />Kollektivtransportproduksjon AS (2006–2013)<br />Sporveien Oslo AS (2013–2017)
| datterselskap = Sporveien T-banen AS, Sporveien Trikken AS, Unibuss, Sporveien Vognmateriell, Sporveien Bussanlegg, Sporvien Media, Joule
| styreleder = [[Thor Gjermund Eriksen]]<ref>{{Kilde www |url=https://sporveien.com/inter/omktp/styre?p_document_id=34231 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2023-10-06 |arkiv-dato=2023-06-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230605140935/https://sporveien.com/inter/omktp/styre?p_document_id=34231 |url-status=yes }}</ref>
| admdir = Birte K.W. Sjule (2023)
}}
'''Sporveien AS''' (tidligere '''AS Oslo Sporveier''' og '''Kollektivtransport&shy;produksjon AS''') er et norsk kommunalt selskap eid av [[Oslo kommune]], som er kommunens driftselskap for kollektivtrafikk.  I 2022 ble det gjennomført 217<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://sporveien.com/Content/4205736/cache=20232704083857/Sporveien_%C3%A5rsrapport_2022%20(2).pdf|tittel=Om Sporveien|besøksdato=08.05.2023|arkiv-dato=2023-05-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230508134027/https://sporveien.com/Content/4205736/cache=20232704083857/Sporveien_%C3%A5rsrapport_2022%20(2).pdf|url-status=yes}}</ref> millioner enkeltreiser med selskapet. Sporveien drifter i tillegg skinnegang og annen infrastruktur som brukes i [[kollektivtransport]] i [[tettstedet Oslo]].

== Beskrivelse ==
Hele konsernet har rundt 3 300 ansatte og omsatte i 2022 for om lag 5 milliarder kroner.<ref name=":0" /> Sporveien eier, drifter, bygger ut og vedlikeholder infrastruktur som benyttes til T-bane og trikk, og forvalter en betydelig eiendomsmasse. Dette innebærer drift, vedlikehold, reinvesteringer og nyinvesteringer. Sporveien er også byggherre for flere større infrastrukturprosjekter, slik som oppgradering av [[Østensjøbanen]]. Videre har Sporveien ansvaret for vedlikehold av T-banevognene og trikkene som eies av datterselskapet [[Sporveien vognmateriell|Sporveien Vogn&shy;materiell AS]].<ref>{{Kilde www |url=https://sporveien.com/Content/4102165/cache=20220205065754/Sporveien_a%CC%8Arsrapport_2021.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-05-13 |arkiv-dato=2022-06-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220626061010/https://sporveien.com/Content/4102165/cache=20220205065754/Sporveien_a%CC%8Arsrapport_2021.pdf |url-status=yes }}</ref><ref name=Aarsberetning2011fullstendig /><ref>https://www.dagsavisen.no/oslo/oslo-byrad-vil-samle-trikk-og-t-bane-i-ett-selskap-1.1474953, lastet ned 21.05.20</ref>

Konsernet eier også datterselskapene Sporveien Bussanlegg AS og Sporveien Media AS.

== Historie ==
[[Fil:Gronntrikken.jpg|thumb|Konduktører og trikkeførere til Kristiania Sporveisselskap (Grønntrikken), bak trikkestallen i Sporveisgata 8{{byline|Ukjent/Oslo byarkiv}}]]
Betegnelsen Sporvei har eksistert siden den første hestesporveien så dagens lys i 1875. 
Det kommunale ''⅍&nbsp;Kristiania Sporveier'' ble opprettet i 1924 da konsesjonen for [[Blåtrikken|Blå-]] og [[Grøntrikken]] opphørte. Selskapet endret navn til ⅍&nbsp;Oslo Sporveier fra 1. januar 1925 da hovedstaden tok tilbake sitt gamle navn. 

=== Privat sporveisdrift fra 1875 ===
Hestesporveien (senere kalt Grøntrikken) mellom Stortorvet og [[Homansbyen]] ble etablert i 1875 av ''Kristiania Sporveisselskab'', med [[Jens P. Vogt]] som foregangsmann.<ref>https://web.archive.org/web/20070928135751/http://www.dressur-web.nu/17001800n.htm</ref>

I 1894 åpnet ''Kristiania Elektriske Sporvei'' (Blåtrikken) rute fra [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] over [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]] til [[Majorstuen]] med sidelinje til [[Skarpsno]]. Dette var den første elektriske sporvei i Skandinavia.

''⅍&nbsp;Holmenkolbanen'' åpnet driften på Skandinavias første forstadsbane mellom Majorstuen og [[Holmenkollen]] i 1898. I 1912 ble det åpnet sidelinje fra Majorstuen til [[Smestad]],  og i 1916 ble linja mellom Majorstuen og Holmenkollen forlenget til Frognerseteren.

=== Kommunalt sporveisselskap mellom 1899 og 1905 ===
Kommunen hadde sporveisselskap mellom 1899 og 1905, og anla et rutenett knyttet til Grøntrikken straks etter at denne gikk over til elektrisk drift. Dette selskapet gikk inn/ble overtatt av før nevnte Kristiania Sporveisselskab i 1905, som fortsatte kraftig utviding av linjenettene til "Grøntrikken" og "Blåtrikken" frem til 1924.

=== Kommunal drift fra 1925 ===
Fra 1925 var Sporveien Oslo kommunes driftsselskap for trikk og bybuss – og fra 1966 også T-bane – med 2-3000 ansatte. Etter omorganiseringen i 2006 skiftet AS Oslo Sporveier navn til Kollektivtransportproduksjon AS<ref>http://w2.brreg.no/kunngjoring/hent_en.jsp?kid=20060000293098&sokeverdi=915070434</ref> (KTPAS), mens det ble opprettet et nytt administrasjonsselskap for kollektivtrafikken, med ca. 50 ansatte, som overtok navnet AS Oslo Sporveier.

Oslo Sporveier bedrev innkjøp av kollektivtransporttjenester på vegne av Oslo kommune, herunder buss, trikk, tunnelbane og ferge, samt servicefunksjoner som stoppestedsvedlikehold mv. Selskapet hadde også ansvar for organiseringen av kollektivtrafikkens omfang og for billettinntektene fra trafikantene. Etter avtale med [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] og [[Vy|NSB]] hadde kundene overgangsrett og kompensasjon for bruk av Sporveiens kort og billetter. Sporveiens trafikk ble utført av driftsselskapene [[Sporveien T-banen|Oslo T-banedrift]], [[Sporveien Trikken|Oslo Sporvogns&shy;drift]] og diverse buss- og fergeselskaper gjennom kontrakter med Sporveien.

AS Oslo Sporveier og [[Stor-Oslo Lokaltrafikk|Stor-Oslo Lokaltrafikk AS]] fusjonerte i 2008 for å bli et felles administrasjons&shy;selskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, og tok det nye navnet [[Ruter]].

=== Utvidelse av linjenettet fra 1924 ===
Sporveiene av 1924 fortsatte utviding av linjenettet Grønntrikken og Blåtrikken – om enn noe langsommere en tidligere – frem til 1940; deretter ble det ikke anlagt nye trikkelinjer i bygatene før åpningen av Vikatrikken i 1995 (riktignok i samme område som en tidligere nedlagt linje), og forlengelsen til Rikshospitalet i 1999.

I 1927 startet den første bybussdriften med linje mellom [[Lodalen (Oslo)|Loelvdalen]] og [[Alexander Kiellands plass (Oslo)|Alexander Kiellands plass]].

I 1928 ble Skandinavias første [[undergrunnsbane]] mellom Majorstuen og [[Nationaltheatret]] åpnet.

Forstadsbanen mellom Majorstua og Smestad ble forlenget til Røa i 1935 og til Østerås i 1972, og en annen sidelinje til Sognsvann i 1934. 
[[Fil:Sporvei godsvogn.jpeg|thumb|Trikk i godsrute 1940–1945{{byline|Ukjent / Oslo byarkiv}}]]
Under den andre verdenskrig ble sporveiene også brukt til godstrafikk med egne godsvogner.

I årene 1940 til 1967 ble enkelte busslinjer trafikkert med elektriske busser, såkalte [[trolleybuss]]er. Idag er det bussdriften som har flest passasjerer i Oslotrafikken.

I 1966 åpnet T-banen, og dermed fikk Oslo – som verdens minste by – «full metro».{{tr}}

I 1987 ble det østlige T-banenettet koblet sammen med Holmenkolbanens vestlige linjer på Stortinget stasjon, og fra 1995 har alle linjene vært gjennomgående gjennom sentrum. 

I 2006 åpnet T-baneringen med linje 4 og 6 som knytter sammen Sognsvannbanen og Grorudbanen over Storo.

Sporveien inngikk i 2003 kontrakt med [[Siemens AG|Siemens]] om levering av 99 nye T-banevogner, senere øket til 345 eller 115 3-vognsett<ref>{{Kilde www|url=https://sporveien.com/inter/omktp/artikkel?p_document_id=2416976|tittel=Sporveien AS - Om Sporveien T-banen|besøksdato=2021-11-24|etternavn=Acando|språk=no|verk=sporveien.com|arkiv-dato=2021-11-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211124111938/https://sporveien.com/inter/omktp/artikkel?p_document_id=2416976|url-status=yes}}</ref>.

Fra 2003 til 2014 ble [[Kolsåsbanen]] ombygd.<ref name=Aarsberetning2011fullstendig>{{Kilde www|url = http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr/0/VEDLEGG/2012016349-1010997.pdf|tittel = Årsberetning 2011 Kollektivtransportproduksjon AS|besøksdato = 2012-07-04|utgiver = Kollektivtransportproduksjon|dato = }}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Lørenbanen]] ble ferdigstilt i 2016. 

=== Omorganiseringer ===
1. juli 2006 skiftet AS Oslo Sporveier navn til [[Sporveien|Kollektivtransport&shy;produksjon AS]] (KTPAS) mens det samtidig ble opprettet et rent administrasjonsselskap, med ca. 50 ansatte, som overtok det gamle navnet AS Oslo Sporveier. Administrasjonsselskapet fungerer som Oslo kommunes bestiller&shy;organ for kollektiv&shy;trafikk. Dette selskapet skiftet 1. januar 2008 navn til [[Ruter]] og administrerer all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Ruter har blant annet ansvar for det elektroniske billettsystemet [[Flexus]]. Oslo kommune eier 60 prosent av det nye selskapet, mens Akershus fylkeskommune eier 40 %.

[[Oslo byråd]] foreslo i 2007 å selge Unibuss. Bystyret vedtok 12. desember samme år å utrede saken. I 2009 vedtok styret i KTP å droppe et videre salg. Byrådet gjentok forslaget i budsjettet for 2011. Etter press fra opposisjonen ble vedtaket at det skulle legges frem en eierskapsmelding for selskapet.<ref>[http://www.bystyret.oslo.kommune.no/getfile.php/bystyret%20%28BYSTYRET%29/Internett%20%28BYSTYRET%29/Dokumenter/Budsjettdokumenter/Budsjett%202011/2011_SMK_verb.pdf Verbalforslag Samferdsels- og miljøkomiteens område]</ref>

Kollektivtransportproduksjon AS endret i mai 2013 navn til Sporveien Oslo AS, og i september 2017 til [[Sporveien|Sporveien AS]].

==Selskapsstruktur==
Sporveien består totalt av seks aksjeselskap i tillegg til morselskapet:
*[[Sporveien T-banen]]
*[[Sporveien Trikken]]
*[[Unibuss]]
*[[Sporveis-annonsene|Sporveien Media AS]]
*[[Bussanlegg|Bussanlegg AS]]
*[[Sporveien vognmateriell|Sporveien Vognmateriell AS]]

Oslo Vognselskap AS var tidligere organisert som et datterselskap av Kollektivtransportproduksjon, men ble fisjonert ut som eget selskap 27. september 2006. Selskapet skal finansiere og anskaffe nye vogner til t-bane og trikk, samt leie ut disse til operatørene. I 2019 ble det vedtatt i bystyret å fusjonere Oslo Vognselskap tilbake inn i Sporveien. Selskapet byttet samme år navn til Sporveien Vognmateriell AS.

Selskapet byttet i april 2013 navn fra Kollektivtransportproduksjon AS til Sporveien Oslo AS. I dagligtalen benyttes kun Sporveien.

==Administrerende direktør==
[[Fil:Cato Hellesjø (2016-01-10 bilde02).jpg|thumb|upright|[[Cato Hellesjø]] var konsernsjef i Sporveien 2009–2023.]]
* [[Birte K.W. Sjule]] [[2023]]–d.d.
* [[Cato Hellesjø]] [[2009]]–[[2023]]
* [[Trond Bjørgan]] [[1997]]–[[2009]]

== Lokaltrafikkhistorisk forening ==
I 1966 ble [[Lokaltrafikkhistorisk forening]] dannet for å ta vare på utrangert materiell blant annet fra Oslo Sporveier. Foreningen driver idag Sporveismuseet i en bevart vognhall ved Majorstuen.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=111491 Digitalt fortalt: «Reisen til byen»] (skrevet av Jon Haakon Hustad, Sporveismuseet) (besøkt 30. mars 2012)
* {{Arkivportalen|no-OBA_arkiv000000000314}}
* [https://historisketurtips.no/stasjonskunst/ Stasjonskunst], Historiske Turtips

{{Portal|Oslo}}
{{Oslotrikken}}
{{Kollektivtransportforvaltere i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kollektivtransport i Oslo]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1924]]
[[Kategori:Tidligere norske jernbaneselskaper]]
[[Kategori:Norske selskaper med offentlig eierskap]]
[[Kategori:Kollektivtransportforvaltere i Norge]]
[[Kategori:Oslos samferdselshistorie]]
[[Kategori:Tidligere norske busselskaper]]