Redigerer Sport

:''«Sport» og «sporten» har [[Sport (andre betydninger)|flere betydninger]]''
[[Fil:Greek_statue_discus_thrower_2_century_aC.jpg|høyre|mini|En gresk statue av en diskoskaster fra 2. århundre e.Kr.]]

'''Sport''' og '''idrett''' er nær synonyme begrep som brukes om alle former for [[fysisk aktivitet]] som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer. Enkelte ikke-fysiske aktiviteter har også status som sport. [[Den internasjonale olympiske komité]] anerkjenner for eksempel både [[bridge]] og [[sjakk]] som sport.

Det eksisterer hundrevis av forskjellige sporter og idretter. [[SportAccord]], en sammenslutning av internasjonale sportsføderasjoner, kategoriserer sport i fem hovedgrupper. Disse er primært fysiske sporter, primært tankesporter, primært motoriserte sporter, primært koordinative sporter og primært dyresporter.

Sports- og idrettskonkurranser er styrt av et sett med regler. Reglene brukes til å sikre en rettferdig konkurranse og til å avgjøre hvem som vinner. Hvem som vinner kan bestemmes av fysiske hendelser, som å krysse en mållinje først eller score flest mål, eller ved dommeravgjørelser. Dommere kan for eksempel vurdere en prestasjon opp mot kriterier for teknisk ytelse eller kunstnerisk uttrykk.

== Etymologi ==
'''Idrett''' er et særnordisk begrep, opprinnelig sammensatt av [[substantiv]]ene «ið» og «þrôtt».<ref name="Torp 1991">[[#refFalk|Falk og Torp (1991)]], side 326.</ref> Førsteleddet «ið» betyr syssel eller gjerning og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet ''gidde'' (orke).<ref>[[#refFalk|Falk og Torp (1991)]], side 325.</ref> Andreleddet «þrôtt» betyr kraft eller utholdenhet og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet ''trøtt'' (trett, sliten, dvs. mangel på kraft eller utholdenhet).<ref>[[#refFalk|Falk og Torp (1991)]], side 326 og 924.</ref>

Det [[gammelnorsk]]e «îþrôtt» ble brukt om både åndelige og legemlige ferdigheter.<ref name="Torp 1991" /> Kong [[Harald Hardråde]] (1015-1066) ramser i en av sine ''gamanvísur'' opp åtte idretter han behersker (''Íþróttir kannk átta''). Disse er diktning, ridning, svømming, skiløping, bueskyting, roing, harpespill og å fremføre dikt.<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = https://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?if=db&table=verses&id=3200&val=reykholt
 |tittel = Gamanvísur — Hharð Gamv
 |besøksdato = 2013-12-27
 |verk = Old Norse Text Database
 |utgiver = University of Aberdeen
 |språk = en
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20140101055304/https://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?if=db&table=verses&id=3200&val=reykholt
 |arkivdato = 2014-01-01
 |url-status=død
 }}</ref><ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=3200
 |tittel = Hharð Gamv 4
 |besøksdato = 2013-12-27
 |verk = Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages
 |utgiver = University of Aberdeen
 |språk = en
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20140101055051/http://abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=3200
 |arkivdato = 2014-01-01
 |url-status=død
 }}</ref> [[Liste over jarler av Orknøyene|Orknøyjarl]]en [[Ragnvald Kale Kolsson]] (1100-1158) ramser i en av sine ''lausavísur'' opp ni idretter han behersker (''Tafl emk ǫrr at efla''). Disse er «tafl» ([[hnefatafl]] eller [[sjakk]]), runeskrift, lesing og/eller skriving, smedkunst, skiløping, skyting, roing, harpespill og diktning.<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = https://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?if=db&table=verses&id=3608&val=reykholt
 |tittel = Rǫgnvaldr jarl Kali Kolsson (Rv)
 |besøksdato = 2013-12-14
 |verk = Old Norse Text Database
 |utgiver = University of Aberdeen
 |språk = en
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131214205723/https://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?if=db&table=verses&id=3608&val=reykholt
 |arkivdato = 2013-12-14
 |url-status=død
 }}</ref><ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=3608
 |tittel = Rv Lv 1(Tafl emk ǫrr at efla)
 |besøksdato = 2013-12-14
 |verk = Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages
 |utgiver = University of Aberdeen
 |språk = en
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131214205327/http://abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=3608
 |arkivdato = 2013-12-14
 |url-status=død
 }}</ref> Det [[norrøn]]e idrettsbegrepet inkluderer dermed aktiviteter som ligger i grensen av det moderne idrettsbegrepet, slik som [[brettspill]] som f.eks. [[sjakk]]. Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer i tillegg aktiviteter som i dag vil falle inn under «kunst og kultur», slik som diktning og musikk.

Idrettsbegrepet er senere blitt snevret inn til å i all hovedsak legge vekt på fysiske kroppsøvinger.<ref name="Torp 1991" /><ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=idrett&begge=+&ordbok=bokmaal Bokmålsordboka: idrett]</ref> I moderne språkbruk legges det derfor gjerne til grunn at det må være et minimum av fysiske kroppsøvinger før en aktivitet kan defineres som idrett. Hvor stort innslag av fysiske kroppsøvinger som må til før en aktivitet kan defineres som idrett, er det imidlertid ingen enighet om.

'''Sport''' er et låneord fra engelsk og betyr opprinnelig spill eller fornøyelse. Sport er en forkortelse av «disport» som igjen kommer fra [[gammelfransk]] «desporter». Dette begrepet betyr egentlig ''bære bort'' og er beslektet med det moderne ''deportere''. Sport betyr dermed opprinnelig ''det som får en bort fra arbeidet'', altså fritidsbeskjeftigelse eller adspredelse.<ref>[[#refFalk|Falk og Torp (1991)]], side 808.</ref> I sport legges det stor vekt på konkurranseelementet, jf. uttrykket «å la det gå sport i noe».<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sport&begge=+&ordbok=begge Bokmålsordboka: sport]</ref>

På slutten av 1800-tallet var det et motsetningsforhold mellom «idrett» og «sport». Med idrett forsto man fysisk fostring mens sport ble brukt om konkurranser mot andre og jakten etter rekorder. En skitur i marka ville derfor bli regnet som idrett, mens å konkurrerer med andre om å gå 50&nbsp;km på ski så fort som mulig (gjerne i korte sløyfer som blir gått mange ganger) ville bli regnet som sport. [[Fridtjof Nansen]] var en av dem som sto for dette synet.

{{Sitat|Idretten har også mistet en del av sitt verd derve, at kappelysten er blitt altfor dominerende; derved er den omdannet til sport, og alt som heter sport og rekord er ikke av det gode. Istedenfor å skape sunde, uavhengige menn avler sporten forfengelighet. Idrettens opgave skulde jo være å utdanne og styrke legeme og sjel, samtidig med at den fører oss ut i naturen. Men mange av våre sportsmenn er jo blitt til muskelmaskiner, «veddeløpshester» som på store stevner strever med å slå rekorder og å nå, den ene noen meter foran den annen.|[[Fridtjof Nansen]] (1900)}}

Utover på 1900-tallet har idrett og sport vært nær synonyme begrep. Begrepet sport har imidlertid gjerne også omfattet aktiviteter hvor et hjelpemiddel er helt sentralt i aktiviteten, slik som [[motorsport]] og [[hestesport]].

== Definisjon ==
Det finnes ingen allment akseptert definisjon av hva som skiller '''sport''' fra andre fritidsaktiviteter. Mange ordbøker og leksika referere til sport som en fysisk aktivitet, som ofte inneholder et element av konkurranse. Andre kilder inkluderer også [[tankesport]] og [[motorsport]] hvor fysisk aktivitet er mindre dominerende. Sport kan også grense opp mot [[kunst]], særlig gjelder dette aktiviteter hvor dommere bedømmer utøverens prestasjon opp mot kriterier for god stil. [[Dans]] kan for eksempel både være sport i form av [[sportsdans]] og kunst i form av [[ballett]].

[[De forente nasjoner]]s (FN) Inter-Agency Task Force on Sport for Development and Peace definerte i 2003 sport i utviklingssammenheng som «alle former for fysisk aktivitet som bidrar til fysisk form, mental trivsel og sosialt samspill, for eksempel lek, rekreasjon, organisert eller konkurranseidrett, og urfolks sport og spill.»<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.un.org/wcm/content/site/sport/home/sport
 |tittel = Why sport?
 |besøksdato = 2013-12-30
 |utgiver = UN Inter-Agency Task Force on Sport for Development and Peace
 |språk = en
}}</ref>

[[Europarådet]] definerer sport som «alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer.»<ref>{{Kilde www
 |url = https://wcd.coe.int/ViewDoc.jsp?id=206451
 |tittel = RECOMMENDATION No. R (92) 13 REV
 |besøksdato = 2013-12-30
 |utgiver = Councile of Europe
 |språk = en
}}</ref>

[[SportAccord]], en sammenslutning av internasjonale sportsføderasjoner, har utarbeidet et sett med kriterier som en aktivitet må tilfredsstille, før den kan bli ansett som sport og bli tatt opp som medlem av organisasjonen. Målet er ikke å ha en generell, vitenskapelig eller statisk definisjon, men heller å ha en klar og pragmatisk beskrivelse av aktiviteter som kan anses som sport. De fem kriteriene er<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.sportaccord.com/en/members/definition-of-sport/
 |tittel = Definition of sport
 |besøksdato = 2013-12-30
 |utgiver = SportAccord
 |språk = en
 |url-status = død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20131220121444/http://www.sportaccord.com/en/members/definition-of-sport/
 |arkivdato = 2013-12-20
}}</ref>:
:1. En sport skal inneholde et element av konkurranse.
:2. En sport skal ikke ha noe element av flaks integrert i sporten.
:3. En sport skal ikke utgjøre noen unødig risiko for helsen og sikkerheten til sine utøvere eller deltagere.
:4. En sport skal på ingen måte være skadelig for noen levende skapning.
:5. En sport skal ikke være avhengig av utstyr levert av en bestemt aktør.

Dette innebærer at rene mosjonsaktiviteter uten konkurranse faller utenfor sports-begrepet til SportAccord (kriterium 1). Kortspill og terningspill vil også falle utenfor fordi spillene inneholder et element av flaks (2). Enkelte kampsporter vil også kunne falle utenfor sports-begrepet til SportAccord fordi helsen til utøverne settes i unødig fare (3). Enkelte sporter med dyr (f.eks. [[hest]]er og [[hund]]er) kan også kunne falle utenfor fordi dyrenes liv og helse settes i fare (4).

[[SportAccord]] kategoriserer sport i fem hovedgrupper:
* primært fysiske sporter (f.eks. [[friidrett]] og [[svømming]])
* primært tankesporter (f.eks. [[sjakk]] og [[go]])
* primært motoriserte sporter (f.eks. [[bilsport]])
* primært koordinative sporter (f.eks. [[biljard]])
* primært dyresporter (f.eks. [[hestesport]])

Det kommer stadig nye aktiviteter som omtales som sport. Et eksempel er [[E-sport]] (elektronisk sport), det vil si konkurranser i [[videospill]].

Det finnes ingen allment akseptert definisjon av hva som skiller '''idrett''' fra andre fritidsaktiviteter. Mange ordbøker og leksika referere til idrett som en fysisk aktivitet, som ofte inneholder et element av konkurranse. Konkurranseaktiviteter hvor fysisk aktivitet er mindre dominerende, slik som [[tankesport]] og [[motorsport]] faller ofte utenfor idrettsbegrepet. Idrett kan også grense opp mot [[kunst]], særlig gjelder dette aktiviteter hvor dommere bedømmer utøverens prestasjon opp mot kriterier for god stil. [[Dans]] kan for eksempel både være idrett i form av [[sportsdans]] og kunst i form av [[ballett]].

[[Norges idrettsforbund]] definerer idrett som aktiviteter som oppfyller følgende tre vilkår:
:1. Det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter.
:2. Aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk.
:3. Aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på.

Det avgjørende for om en aktivitet kan defineres som idrett eller ikke er ikke hvilke muskler som blir brukt eller hvordan de blir brukt. Det avgjørende er meningen med muskelbruken. Når vi løper for å rekke bussen, bruker vi de samme musklene og de samme senene som når vi løper for å konkurrere på en 60-meter. De fleste vil imidlertid mene at å løpe etter bussen ikke er idrett, men å løpe en 60-meter er idrett.

== Historie ==
Idrettens historie strekker seg tusener av år bakover i tid, og trolig drev [[Kina|kineserne]] med idrettslige aktiviteter så tidlig som [[4. årtusen f.Kr.|4000 år f.Kr.]]<ref>{{Kilde www
 |url = http://chineseculture.about.com/library/weekly/aa032301a.htm
 |tittel = Sportshistorie i Kina (engelsk)
 |besøksdato = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20090303183246/http://chineseculture.about.com/library/weekly/aa032301a.htm
 |arkivdato = 2009-03-03
 |sitat = 
 |url-status = yes
 }}</ref> Gymnastikk ser ut til å ha vært populært i det gamle Kina. Statuer og monumenter fra faraoene vitner om at også de gamle [[egypt]]erne drev med idrett som [[svømming]] og [[fisking]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.ioa.leeds.ac.uk/1980s/84085.htm 
 |tittel=Mr Ahmed D. Touny (EGY), IOC Medlem (engelsk) 
 |besøksdato= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20061029232515/http://www.ioa.leeds.ac.uk/1980s/84085.htm 
 |arkivdato=2006-10-29 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> Den egyptiske idretten inneholdt trolig også [[spydkast]], [[høydehopp]] og [[bryting]]. Det gamle [[Persia|persiske]] riket drev med tradisjonell [[Iran]]sk kampsport kalt [[Zourkhaneh]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.kuwait-info.com/newsnew/NewsDetails1.asp?id=78319&dt=10/13/2006&ntype=World 
 |tittel=Persiske krigere (engelsk) 
 |besøksdato= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070326081959/http://www.kuwait-info.com/newsnew/NewsDetails1.asp?id=78319&dt=10%2F13%2F2006&ntype=World 
 |arkivdato=2007-03-26 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> Idretter med opphav i Persia er blant annet [[polo]].

=== 776 f.Kr - antikkens olympiske leker ===
:''For utdypende artikkel, se: [[Olympiske leker]]''
Selv om mange idretter allerede var etablert før [[antikkens Hellas]] var det den greske militære kulturen som tok grep om utviklingen av idrett og konkurranser. Idrett ble så sentralt i den greske kulturen at de olympiske lekene ble etablert, og arrangert hvert fjerde år i den lille byen [[Peloponnese|Peloponnesus]] kalt [[Olympia, Greece|Olympia]].<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.olympic.org/uk/games/ancient/index_uk.asp
 |tittel = Antikkens Olympiske leker (engelsk)
 |besøksdato = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Fra år [[776 f.Kr.]] var lekene tett knyttet til religiøse ritualer og større folkefester. Sentrale konkurranseøvelser var [[løp]], [[hopp]] og [[kast]], men også [[boksing]], [[bryting]], og konkurranser til [[Hestesport|hest]].

=== 1500-tallet ===
Den første bruken av begrepet sport kom til i beskrivelsen av den [[Storbritannia|britiske]] overklassens fritidsaktiviteter. Aktivitet for fornøyelsens skyld var et resultat av overklassens behov for adspredelse.

=== 1800-tallet ===
[[Gymnastikk]] ble innført som begrep for aktiviteter der systematiske øvelser var ment å styrke kroppens muskler for helsemessig vinnings skyld. Dette stod i kontrast til idrettens konkurranser og resultatmåling av prestasjoner. Skillet mellom gymnastikk og idrett forsvant igjen ved at konkurranseaspektet gjennom [[turn]], kroppsgymnastikk og [[rytmisk gymnastikk]] fjernet gymnastikkens opprinnelighet. Gymnastikkens opprinnelige grunntanke ble opprettholdt gjennom militære øvelser i skolens [[Kroppsøving|kroppsøvelse]] og i [[mosjon]]sidrett.

Ulike ballspill fikk i denne perioden standardiserte regler for å samordne alle de ulike lokale variantene. Dette medførte at skoler kunne konkurrere mot hverandre. Organiserte klubber og foreninger hvor utøvere kunne samles, bygge egne lag og møte andre i til konkurranse i ulike aktiviteter ble etter hvert vanlig i Storbritannia. Denne britiske modellen ble spredt til resten av [[Europa]] og til [[USA]]. Aktivitetene overtok det gamle begrepet sport. Behovet for å kåre mestere kom naturlig, og lokale, regionale, nasjonale og etterhvert internasjonale mesterskap ble etablert frem mot århundreskiftet.

Den britiske gentlemansidretten ville ikke bli assosiert med den rå konkurranseidretten som fremstod blant ''sportsmen''. Skillet mellom amatøridrett og professionell idrett ble tydeligere. Boksere og roere var gjerne yrkesutøvere, og mange mente dette ikke passet inn i et ideal om vennligsinnet kappestrid hvor man skulle vinne og tape med æren i behold.

=== 1896 - de moderne olympiske leker ===
[[Fil:Olympic rings.svg|thumb|120 px|De olympiske ringer]]
Med utgangspunkt i antikkens [[olympiske leker]] fikk Baron Pierre de Coubertin ideen om å etablere moderne leker. Han kom selv fra overklassen og amatøridretten skulle bli sentral i lekene der gentlemansidealet om at det viktigste er å delta stod i sentrum. Stiftelsen av den moderne internasjonale olympiske komité var i [[1894]], og lekene gjenoppstod i Hellas i [[1896]].

=== 1960 - de paralympiske leker ===
[[Fil:IPC logo (2004-2019).svg|thumb|92 px|Det paralympiske symbol]]
Den første organiserte idrettskonkurransen for utøvere med funksjonshemning ble holdt i Stoke Mandeville, England, i 1948, og ble kalt de '1948 Internasjonale rullestol lekene'. De da nasjonale lekene ble holdt på samme tidspunkt som de olympiske lekene. Det var Dr. Ludwig Guttmann, ved Stoke Mandeville sykehus, som organiserte lekene for 2. verdenskrig veteraner med ryggmargskader. Hans målsetting var å skape en elite konkurranse for utøvere med funksjonshemning, likestilt med de olympiske lekene. De første internasjonale lekene kom i 1952, da også nederlandske veteraner deltok. De første offisielle [[paralympiske leker|paralympiske lekene]] ble holdt i Roma i 1960. De første paralympiske vinterleker ble holdt i 1976 i Örnsköldsvik, Sverige.

== Sport og politikk ==
::''Se også'': [[Sport og politikk]] og [[Olympiske leker og politikk]]

Sport og [[politikk]] sies ofte å være adskilt, spesielt i olympisk sammenheng. Historien viser noe annet. Sportslig suksess blir gjerne ansett som anerkjennelse av et lands politiske styring, og dermed landets regjering. Sammenhengen mellom sportslig suksess og et lands nasjonalsfølelse og identitetsbygging er så sterk at det synes vanskelig for politikere å holde dette adskilt.

[[Sommer-OL]] var på [[1970-tallet]] og [[1980-tallet]] ofte gjenstand for ulike former av [[boikott]]. Med slutten av den [[kalde krigen]] på [[1990-tallet]], ble «spenningsnivået» mellom øst og vest redusert, og det samme gjaldt behovet for politiske markeringer gjennom sport. Sikkerhetsovervåkning av større sportevenementer, særskilt i [[USA]], ble trappet opp igjen etter [[terrorangrepet 11. september 2001]] [[2001]] i USA.

I [[2008]] ble fotballkamper mellom [[Danmark|danske]] og [[egypt]]iske ungdomslandslag i fotball ble avlyst etter at aviser igjen trykket kontroversielle [[Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten|Muhammedkarikaturer]].<ref>
{{Kilde www
| utgiver= [[Aftenposten]]
| forfatter= ([[NTB]])
| utgivelsesdato= 22. februar 2008
| tittel= Tegninger førte til fotballboikott
| url= http://fotball.aftenposten.no/internasjonal/article100927.ece
| besøksdato= 24. mars 2008
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20110721185328/http://fotball.aftenposten.no/internasjonal/article100927.ece
| arkivdato= 2011-07-21
}}</ref>

== Idrett i Norge ==
[[Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité|Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]] var Norges første landsomfattende idrettsorganisasjon, stiftet i [[1861]]. Organiseringen av idretten var motivert av en [[politikk]] for styrking av det norske [[forsvaret]]. Centralforeningen lå da også sortert under [[Forsvarsdepartementet]], noe den gjorde helt frem til [[1929]]. Inn mot 1880-tallet ble også norsk idrett påvirket av den etablerte britiske sporten, og nye idretter kom til med krav om spesialisering og prestasjoner. Slike idretter var [[friidrett]] og [[gymnastikk]].

Skiidretten er sagt å være den urnorske idrett. Det ble trolig konkurrert sporadisk mange år før de første organiserte løpene, men det som er kjent er at verdens første virkelige [[skihopp|hopprenn]] ble arrangert i [[Husebybakken (Oslo)|Husebybakken]] i [[1879]], en kombinert variant med både [[langrenn]] og hopprenn. Rennet ble kalt [[Husebyrennet]] og skulle bli en årlig skifestival. I [[1892]] ble rennene flyttet til [[Holmenkollen]] og er det vi i dag kjenner som de tradisjonelle [[Holmenkollrennene]].

De første organiserte klubbene i Norge var skytterklubber, og den første skiidretten ble ofte organisert gjennom disse. [[20. mai]] [[1861]] ble [[Trysil Skytte- og Skiløberforening]] stiftet som en kominert klubb, men det ble vanlig å skille disse mot slutten av århundret. Som eksempel var skiidretten i Bærum organisert gjennom [[Bærum skytterlag]] midt på [[1860-tallet]], men senere ble det vanlig at skiklubbene stod for seg selv, og [[19. desember]] [[1885]] gjorde Bærumidretten som mange andre, og stiftet [[Bærums Skiklub]].

Begrepet sport erstattet idrett i mellomkrigsårene, skisport, skøytesport og svømmesport ble vanligere begreper. Idrett ble mer brukt som et synonym for friidrett.

== Se også ==
* [[Toppidrett]]
* [[Lek]]
* [[Spill (lek)|Spill]]
* [[Doping]]
* [[Britisk sport]]
* [[Norsk sport]]
* [[Tilskuere i sportsturneringer]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
 | ref = refFalk
 | forfatter = [[Hjalmar Falk]] og [[Alf Torp]]
 | utgivelsesår = 1991 (1903–1906)
 | tittel = Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog
 | utgivelsessted = Oslo
 | forlag = Bjørn Ringstrøms antikvariat
 | isbn = 8290520166
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111008015
 }}
* {{Kilde bok
 | forfatter = [[Rune Slagstad]]
 | utgivelsesår = 2008
 | tittel = (Sporten) - En idéhistorisk studie
 | utgivelsessted = Oslo
 | forlag = Pax forlag
 | isbn = 9788253030951
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}} 
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/idrettsutover yrkesbeskrivelse av idrettsutøver]

{{Portal|sport}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sport| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]