Redigerer Spore (formering)

[[Fil:Agrocybe pediades spores.jpg|thumb|Sporer av blek åkersopp ''(Agrocybe pediades)'' - 1000 x forstørret]]

'''Sporer''' er oftest mikroskopiske formeringsenheter hos visse organismer. Sporer kan gi opphav til en ny organisme uten at to celler har smeltet sammen. 

Sporer finner man hos [[bakterier]], [[sopper]] og hos grønne [[karsporeplanter]] (bregner, sneller, kråkefotplanter m.fl). Planter som formerer seg ved bruk av sporer har [[generasjonsveksling]]. Disse skiller seg vanligvis tydelig fra [[frøplanter]], som formerer seg ved hjelp av frøspredning og [[pollinering]].

De plantene som har formering ved hjelp av sporer, teller blant annet [[mose]]r og [[karsporeplanter]]. Hos kråkefotplanter sitter sporene i sporehus (sporangia) enkeltvis i bladhjørnene inne ved stilken. Hos [[sneller]] sitter de samlet i skjell, og hos [[bregneplanter]] sitter sporene langs eller på undersiden av bladene. På [[bregner]] samler sporene seg i små klumper eller sporehushoper (sori), som kan være dekket av et tynt slør (indusium).

Alle de nordiske karsporeplantene er flerårige, og formerer seg ved veksling mellom to generasjoner (individstadier) – den haploide [[gametofytt]]en og den diploide [[sporofytt]]en. Det er sporofytten (eller «planten», eksempelvis bregnen) som produserer nye sporer, som igjen har som oppgave å produsere mellomgenerasjonen – gametofytten. Den har bare et enkelt sett av kromosomer, mens sporofytten har dobbelt sett.

==Se også==
* [[Sporeavtrykk]]
* [[Endosporer]]

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Formering]]