Redigerer Spontant symmetribrudd

[[Fil:Bistability.svg|thumb|Spontant symmetribrudd i et enkelt mekanisk system]]
'''Spontant symmetribrudd''' er et fenomen i [[fysikk]]en der en [[symmetri]] hos et system bryter grunntilstanden (eller [[vakuum]]tilstanden hos en [[kvantefeltteori]])

Eksempelet i figuren viser et symmetrisk mekanisk system, der den symmetriske situasjonen ikke har lavest energi og befinner seg i labil [[Statisk likevekt|likevekt]]. Et annet enkelt eksempel på spontant symmetribrudd er  [[ferromagnetisme]]. Jernets struktur har [[speilsymmetri]], og ved høye [[temperatur]]er finnes ingen spontan magnetisering. Men om det kjøles ned til under [[Curiepunktet]], oppstår det et spontant [[Magnetisk dipol|magnetisk moment]] innen små [[Weiss-domene|domener]].

Et annet eksempel der symmetrien spontant brytes ved en [[faseovergang]] er [[superleder]] og [[Meissner-effekten]].

Et eksempel er den såkalte Higgsmekanismen, der tre av de fire [[elektrosvak kraft|elektrosvake]] [[boson]]ene, W<sup>+</sup>, W<sup>-</sup> og Z<sup>0</sup> får [[masse]] ved at den elektrosvake [[Gaugeteori|gaugesymmetrien]] brytes spontant til den [[elektromagnetisme|elektromagnetiske]] gaugesymmetrien. [[Foton]]ene forblir masseløse. Dette er en egenskap hos den kjente Weinberg-Salam-teorien, som [[Steven Weinberg]] og [[Abdus Salam]] fikk [[Nobelprisen i fysikk]] for i 1979.

{{Autoritetsdata}}
{{stubb}}

[[Kategori:Teoretisk fysikk]]
[[Kategori:Partikkelfysikk]]