Redigerer Spissmusfamilien

{{Taksoboks
| bilde=Spissmus nær.JPG
| bildetekst=
| norsknavn=spissmusfamilien, <br />spissmus, <br />spissmusdyr
| vitenskapsnavn=Soricidae
| synonymer = Soricomorpha
| autor=[[Gotthelf Fischer von Waldheim|G. Fischer]]
| autorår=[[1814]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Insektetere]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall=378<ref name="Valomy&al2015"/>
| utbredelse = [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]], unntatt [[Ny-Guinea]], [[Australia]], [[New Zealand]] og [[Antarktis]]
| habitat=[[terrestrisk]] og [[fossorial]]
}}
* [[dvergspissmus]]
* [[hagespissmus]]
* [[knøttspissmus]]
* [[krattspissmus]]
* [[lappspissmus]]
* [[taigaspissmus]]
* [[vannspissmus]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Spissmusfamilien''' (Soricidae) er den mest tallrike [[familie (biologi)|familien]] blant [[insektetere|insekteterne]] (Eulipotyphla). [[Art]]ene minner om [[Musefamilien|mus]], men er kun fjernt beslektet med [[gnagere]] (Rodentia). De nærmeste slektningene er faktisk [[piggsvinfamilien]] (Erinaceidae), som regnes som en [[søstergruppe]]. Artene i spissmusfamilien er tradisjonelt både [[terrestrisk]]e og [[fossorial]]e. Noen arter er også [[akvatisk|semi-akvatiske]].

Spissmus har en tilnærmet [[kosmopolitisk utbredelse]], men finnes ikke naturlig på [[Ny-Guinea]], [[Australia]], [[New Zealand]] og i [[Antarktis]]. De har dessuten relativt nylig innvandret til [[Sør-Amerika]], der de foreløpig bare finnes i det nordlige [[Andes]].

Familien teller cirka 378<ref name="Valomy&al2015"/> arter globalt og omfatter noen av verdens minste [[pattedyr]], inkludert [[pygméspissmus]]a (''Suncus etruscus''), som faktisk regnes som ''[[verdens minste pattedyr]]'' og kun veier cirka {{nowrap|1,8 [[gram]]}} i snitt.<ref name="Jürgens2002" />. I [[Norge]] har man tradisjonelt regnet med seks arter, men det er nylig (2017) avdekket at en sjuende art kan ha etablert seg her. [[Hagespissmus]] (''Crocidura suaveolens'') er nemlig oppdaget flere steder i [[Rogaland]].<ref name="Oppedal (2017)"/>

[[Krattspissmus]]a (''Sorex araneus'') er synonym med [[typeart]]en, slik den ble beskrevet av [[Carl von Linné]] i [[1758]]. Den gir således opphav til det vitenskapelige navnet på såvel slekten ''[[Sorex]]'' som til familienavnet Soricidae.

== Fysiologi ==
[[Fil:Suncus etruscus.jpg|miniatyr|venstre|[[Pygméspissmus]] er verdens minste [[pattedyr]], målt i masse.<ref name="Jürgens2002"/>{{byline||''Suncus etruscus''}}]]
Spissmus er små dyr. Den største arten, ''[[Suncus murinus]]'' (moskusspissmus) blir omkring {{nowrap|15 cm}} lang fra nese til halespiss og veier {{nowrap|50–100 g}}.<ref name="Louch&al1966"/> Den minste spissmusa, [[pygméspissmus]] (''Suncus etruscus'') veier kun omkring {{nowrap|1,8 g}} og er med det verdens minste kjente pattedyrart hva masse angår.<ref name="Jürgens2002"/>

Spissmusene har en lang, spiss og svært bevegelig snute med lange [[værhår]] ytterst, typisk små øyne og avrundede mer eller mindre prominente ører, som i flere tilfeller kan være noe sammenkrøllet, ikke ulikt øret til [[primater]]. Kroppen er langstrakt og lemmene korte, men kraftige. Hos spissmus mangler kraniet [[kinnbue]]r, noe som er unikt blant pattedyr. Hos noen arter danner tennene små rødaktige spisser ytterst, noe som skyldes at [[jern]] blir utfelt i [[emalje]]n. Jernet styrker emaljen og gjør den mer slitesterk. Andre arter mangler pigment i emaljen og har hvite tenner, men hos spissmus danner ikke [[hjørnetann|hjørnetennene]] [[huggtann|huggtenner]]. Noen få arter er [[toksiske pattedyr|giftige]], men regnes som ufarlige for mennesker. En av disse er [[vannspissmus]]a (''Neomys fodiens''), som finnes i Norge.

De viktigst sansene er luktesansen og følelsessansen. Følelsessansen er et svært nyttig verktøy for dyra når de orienterer seg i mørke. Synssansen kan i mange tilfeller være redusert (og øynene svært små), men dette varierer mellom artene. Mange av artene har svært god hørsel (og prominente ører), mens andre kan ha redusert hørsel (og mer uanselige ører). Man antar også at noen arter har evnen til å bruke en enkel form for [[ekkolokalisering]] til å orientere seg med.

Som hos andre primitive pattedyr er pelsen fløyelsaktig, uten skillet mellom ullhår og dekkhår. Spissmus har et ekstremt høyt aktivitetsnivå og hviler sjelden. De må spise mye for å holde aktivitetsnivået og kroppstemperaturen oppe, siden [[stoffskifte]]t er meget høyt. Artene går ikke i [[dvale]] om vinteren, men er aktive året rundt. I områder med snø og kulde tar de tilhold i det såkalte ''subnivale rommet'', luftlaget mellom bakken og snøen. Dit søker også mange insekter og andre smådyr, så dyra klarer seg som regel greit gjennom vinteren, selv om noen dør.

De fleste artene har [[duftkjertel|moskuskjertler]] for duftavsetning, noe som også gir dem et visst forsvar mot [[predator]]er, siden de smaker forferdelig. Mange dyr avstår derfor fra å spise dem, men ikke alle. Det er blant annet kjent at flere [[ugler]] jakter og eter spissmus, som de sluker hele. [[Tamkatt|Katter]] jakter og dreper også spissmus, men eter dem som regel ikke. Ellers er det kjent at [[rødrev|rev]], [[grevling]] og [[røyskatt]] kan ete spissmus.

== Atferd ==
Artene lever stort sett solitært og er mer eller mindre territoriale, og det er liten forskjell på kjønnene hva aggresjon angår. Hunner med unger er sogar svært aggressive, men mellom ulike arter er tonen mer avslappet. Individene markerer revirene med duftstoffer fra moskuskjertlene. 

Livsløpet varierer mellom de ulike artene, men spissmus lever ganske kort, ofte ikke mer enn 12–18 måneder (eller enda kortere), av og til opp mot 30 måneder. I løpet av denne tiden kan en hun få flere kull, med fra to til ti unger i hvert. Ungene fødes blinde og nakne, men blir raskt voksne og kan i løpet av kort tid formere seg.

Spissmus lever mest av [[insekter]] og [[mark (dyr)|mark]], men noen kan også ta smådyr på sin egen størrelse. De kan være meget aggressive og glupske og kan til og med spise hverandre. Ammende hunner kan ete opp mot det dobbelte av egenvekta og er stort sett på jakt etter mat døgnet rundt.

== Systematikk==
=== Slektstre ===
Inndelingen av Eulipotyphla følger Brace ''et al.'' (2016) og inkluderer den utdødde familien Nesophontidae, som er [[søstergruppe]]n til Solenodontidae.<ref name="Brace ''et al.'' (2016)"/> Brandt ''et al.'' (2016) bekreftet gjennom sin forskning med [[mitogenom]] at Solenodontidae har en basal posisjon i treet.<ref name="Brandt&al2016"/> En studie fra 2002 bekreftet at spissmus og piggsvin også er søstergrupper.<ref name="Douady&al2002" />

{{clade|style=font-size:85%;line-height:85%
|{{clade
   |1 = {{clade
        |1 = †[[karibiaspissmusfamilien|Nesophontidae]]
        |2 = [[furespissmus|Solenodontidae]]
        }}
   |2 = {{clade
        |1 = [[muldvarpfamilien|Talpidae]]
        |2 ={{clade
               |1 = [[spissmusfamilien|Soricidae]]
               |2 = [[piggsvinfamilien|Erinaceidae]]
            }}
         }}
    }}|label1 = &nbsp;&nbsp;&nbsp;[[Insektetere|Eulipotyphla]]&nbsp;&nbsp;&nbsp;}}

=== Inndeling ===
Inndelingen av spissmusfamilien følger Valomy ''et al.'' (2015) og teller 378 arter fordelt i cirka 26 [[slekt (biologi)|slekt]]er, hvorav en slekt (med tre arter) regnes som [[utdødd]].<ref name="Valomy&al2015"/> Slektene fordeles i tre [[underfamilie]]r, hvorav den største deles videre inn i seks [[tribus (biologi)|tribus]]. Av og til deles også familien inn i kun to underfamilier; Crocidurinae og Soricinae. Da deles Crocidurinae videre inn i to tribus; Crocidurini og Myosoricini.<ref name="Dubey ''et al.'' (2007)"/>

{{Tre}}
* '''Soricidae''', spissmusfamilien
** [[hvittannspissmus|Crocidurinae]], hvittannspissmus
*** ''[[Crocidura]]'', ([[hagespissmus]] er oppdaget i Norge)
*** ''[[Diplomesodon]]''
*** ''[[Feroculus]]''
*** ''[[Paracrocidura]]''
*** ''[[Ruwenzorisorex]]''
*** ''[[Scutisorex]]''
*** ''[[Solisorex]]''
*** ''[[Suncus]]''
*** ''[[Sylvisorex]]''
** [[Myosoricinae]], afrikanske hvittannspissmus
*** ''[[Congosorex]]''
*** ''[[Myosorex]]''
*** ''[[Surdisorex]]''
** [[Rødtannspissmus|Soricinae]], rødtannspissmus
*** [[Anourosoricini]]
**** ''[[Anourosorex]]'', asiamuldvarpspissmus
*** [[Blarinellini]]
**** ''[[Blarinella]]'', asiatiske korhalespissmus
*** [[Blarinini]]
**** ''[[Blarina]]'', amerikanske korhalespissmus
**** ''[[Cryptotis]]'', småørespissmus
*** [[Nectogalini]]
**** ''[[Chimarrogale]]'', asiatiske vannspissmus
**** ''[[Chodsigoa]]''
**** ''[[Crossogale]]''
**** ''[[Episoriculus]]''
**** ''[[Nectogale]]''
**** ''[[Neomys]]'', eurasiske vannspissmus ([[vannspissmus]] er eneste art i Norge)
**** †''[[Nesiotites]]''
**** ''[[Soriculus]]''
*** [[Notiosoricini]]
**** ''[[Megasorex]]''
**** ''[[Notiosorex]]''
*** [[Soricini]]
**** ''[[Sorex]]'', langhalespissmus (fem arter finnes i Norge)

=== Spissmus i Norge ===
Sju arter med spissmus lever i Norge; [[hagespissmus]] (''Crocidura suaveolens''), [[krattspissmus]] (''Sorex araneus''), [[dvergspissmus]] (''S. minutus''), [[knøttspissmus]] (''S. minutissimus''), [[lappspissmus]] (''S. caecutiens''), [[taigaspissmus]] (''S. isdodon'') og [[vannspissmus]] (''Neomys fodiens''). Sistnevnte spiser ofte [[fiskerogn]] og kan gjøre skade. Denne arten tilhører dessuten en liten og meget eksklusiv [[biologisk systematikk|ikke-systematisk]] gruppe med [[toksiske pattedyr]], sammen et fåtall andre spissmusarter, blant annet ''[[Blarina brevicauda]]'', ''[[Neomys anomalus]]''.

=== Andre betydninger ===
Beskrivelsen ''spissmus'' brukes også om noen dyr som ikke tilhører spissmusfamilien, nemlig [[springspissmus]] og [[trespissmus]]. Disse artene ble tidligere regnet som [[insektetere]], men har i dag blitt overført til andre [[orden (biologi)|ordner]]. Springspissmus er nemlig nærmere beslektet med dyr i gruppen [[Afrotheria]] enn spissmusene, og trespissmus er nærmere beslektet med [[primater]] enn spissmusene.

== Se også ==
* [[Liste over pattedyr i Norge]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Brace ''et al.'' (2016)">Brace, Selina; Thomas, Jessica A.; Dalén, Love; Burger, Joachim; MacPhee, Ross D.E.; Barnes, Ian & Turvey, Samuel T. (13 September 2016). "[https://doi.org/10.1093/molbev/msw186 Evolutionary history of the Nesophontidae, the last unplaced Recent mammal family]". ''Molecular Biology and Evolution'' (Epub ahead of print). '''33''': 3095–3103. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27624716 27624716]. doi:10.1093/molbev/msw186.</ref>

<ref name="Brandt&al2016">Brandt AL, Grigorev K, Afanador-Hernández YM, Paulino LA, Murphy WJ, Núñez A, Komissarov A, Brandt JR, Dobrynin P, Hernández-Martich JD, María R, O'Brien SJ, Rodríguez LE, Martínez-Cruzado JC, Oleksyk TK, Roca AL (20 Apr 2016). ''[http://dx.doi.org/10.3109/24701394.2016.1167891 Mitogenomic sequences support a north–south subspecies subdivision within Solenodon paradoxus].'' Mitochondrial DNA A DNA MappSeq Anal. PMID 27159724. DOI:10.3109/24701394.2016.1167891.</ref>

<ref name="Dubey ''et al.'' (2007)">Dubey, S., Salamin, N., Ohdachi, S. D., Barrière, P., & Vogel, P. (2007). [https://doi.org/10.1016/j.ympev.2006.12.002 Molecular phylogenetics of shrews (Mammalia: Soricidae) reveal timing of transcontinental colonizations]. ''Molecular phylogenetics and evolution'', '''44'''(1), 126-137. doi: [https://doi.org/10.1016/j.ympev.2006.12.002 10.1016/j.ympev.2006.12.002]</ref>

<ref name="Douady&al2002">Douady CJ, Chatelier PI, Madsen O, de Jong WW, Catzeflis F, Springer MS, Stanhope MJ. 2002 ''[http://dx.doi.org/10.1016/S1055-7903(02)00232-4 Molecular phylogenetic evidence confirming the Eulipotyphla concept and in support of hedgehogs as the sistergroup to shrews]''. Mol. Phylogenet. Evol. '''25''', 200–209. (doi:10.1016/S1055-7903(02)00232-4)</ref>

<ref name="Jürgens2002">Jürgens, Klaus D. (2002). ''[http://jeb.biologists.org/content/205/15/2161.long Etruscan shrew muscle: the consequences of being small]''. The Journal of Experimental Biology '''205''' (Pt 15): 2161–2166. PMID 12110649.</ref>

<ref name="Louch&al1966">{{Cite journal|last=Louch|first=C.D.|coauthors=Ghosh, A.K. & Pal, B.C.|title=Seasonal Changes in Weight and Reproductive Activity of ''Suncus murinus'' in West Bengal, India|journal=Journal of Mammalogy|year=1966|volume=47|issue=1|pages=73-78|url=http://www.jstor.org/stable/1378070|accessdate=27. desember 2011}}</ref>

<ref name="Oppedal (2017)">{{Kilde www
  |forfatter = Mathias Oppedal
  |url = https://www.nrk.no/rogaland/har-funne-svaert-sjeldan-spissmus-art-i-noreg-1.13654141
  |tittel = Ekspert (Jeroen van der Kooij): – Dette er ein sensasjon
  |besøksdato = 2017-08-23
  |utgiver = NRK
  |dato = 2017-08-23
 }}</ref>

<ref name="Valomy&al2015">M. Valomy, L. D. Hayes, C. Schradin (2015). [http://dx.doi.org/10.1098/rsbl.2015.0825 Social organization in Eulipotyphla: evidence for a social shrew]. ''Biol. lett''. '''11:''' 20150825. doi:10.1098/rsbl.2015.0825</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Insektetere]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1814]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Gotthelf Fischer von Waldheim]]