Redigerer Spermhval

{{Taksoboks
| bilde = Mother and baby sperm whale.jpg
| bildetekst = <small>Spermhvalku med kalv</small>
| norsknavn = spermhval<ref name="adb_taxon_48186" /><br />(spermasetthval, kaskelott, kaskelotthval)
| vitenskapsnavn = ''Physeter macrocephalus''
| autor = [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| synonymer = '''''Physeter'''''<br /><small>[[John Edward Gray|Gray]], 1821</small><br />'''Physeteridae'''<br /><small>Gray, 1821</small>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| superfamilia = [[Spermasetthvaler]]
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCN"/>
}}
{{Taksoboks-art
| kart=Cetacea range map Sperm Whale 4.PNG
| karttekst=<small>Blå områder viser utbredelsen</small>
| habitat=[[marin]]t
}}
'''Spermhval''' (''Physeter macrocephalus'') kalles også '''kaskelott''' og er eneste nålevende [[art]] i [[slekt (biologi)|slekten]] '''spermhvaler''' (''Physeter''), som videre inngår som eneste slekt med nålevende arter i '''spermhvalfamilien''' (Physeteridae). Spermhvalfamilien er [[tannhvaler]] (Odontoceti) og inngår i overfamilien av [[spermasetthvaler]] (Physeteroidea), som også inkluderer [[dvergspermhvalfamilien]] (Kogiidae) med to nålevende arter.

Spermhvalen finnes i alle [[verdenshav]], unntatt i [[Arktis]], og er [[toppkonsument]] i sitt [[økosystem]]. Det er den fysisk største nålevende tannhvalen, men det har ikke alltid vært slik. Den største tannhvalen som er kjent for oss er den for lengst [[utdødd]]e hvalarten ''[[Leviathan melvillei]]'', som levde i havet for omkring 12–13 millioner år siden, men hvis levninger ble funnet i en [[ørken]] i [[Peru]] i 2008. Den kunne trolig veie opp mot {{nowrap|57 000 [[kg]]}} og måle 13,5–17,5 [[meter]]. Arten, som inngikk i spermhvalfamilien, ble oppkalt etter forfatteren av den berømte [[roman]]en om monsterhvalen [[Moby Dick]], [[Herman Melville]].<ref name="Lambert ''et al.'' (2010-07-01)"/>

== Taksonomi ==
Spermhval er kjent under to ulike vitenskapelige navn; ''P. macrocephalus'' og ''P. catodon''. Det første tar imidlertid  presedens over det andre på grunn av prinsippet om «først publisert», som bestemt i ICZN Code Article 24.<ref>{{Kilde www |url=http://www.iczn.org/iczn/index.jsp?article=24&nfv= |tittel=Article 24. Precedence between simultaneously published names, spellings or acts. ICZN |besøksdato=2007-02-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928063604/http://www.iczn.org/iczn/index.jsp?article=24&nfv= |arkivdato=2007-09-28 |url-status=død }}</ref> ''P. macrocephalus'' betyr «hval med stort hode», mens ''P. catodon''  betyr «hval med tenner kun i underkjeven».

== Beskrivelse ==
[[Fil:Sperm Whale blowhole.jpg|miniatyr|venstre|[[Blåsehull]]et sitter på venstre siden av snuten]]
[[Fil:Sperm-Whale-Scale-Chart-SVG-Steveoc86.svg|miniatyr|venstre|Spermhvaler kan bli kjempestore]]
Spermhvalen er den største av tannhvalene og har tenner kun i underkjeven (ref. betydningen av det vitenskapelige navnet ''P. catodon''). Hannene blir normalt 15–20 [[meter]] lange og veier normalt 45–57 [[metriske tonn]]  som fullvoksne. Hunnene blir vanligvis 11–13 meter lange og kan veie inntil 20 tonn som fullvoksne. Et særtrekk med spermhval er den skrukkede huden. Kroppen er kompakt og fargen varierer normalt fra brun eller mørk grå overside til en lysere bukside. [[Albinisme]] er også kjent blant spermhval. Sveivene foran er korte og kantete, mens halefinnen er stor og kraftig og omkring 4–5 m bred. 

Hodet utgjør mer enn en tredjedel (ref. betydningen av det vitenskapelige navnet ''P. macrocephalus'') av kroppen og har en firkantet profil, og [[hjerne]]n er den største blant alle [[pattedyr]]. Underkjeven er meget smal og har 18–30 kjegleformede tenner i hver kjevehalvdel. Hver tann veier omkring 1 kg. [[Blåsehull]]et sitter langt fremme på venstre side av «snuten», noe som gjør denne hvalen unik og lett gjenkjennelig.

Bindevevsmassen i hodet inneholder en olje som når hvalen er død, stivner (blir voksaktig) til [[hvalrav]] eller [[spermasett]], en melkeaktig voks som ligner mannlige kjønnssekret (derav navnet spermhval). Man trodde tidligere at denne oljen var sentral i reproduksjonen hos denne arten, men nå vet man at så ikke er tilfellet. Derimot tror man at oljen kan ha med hvalens evne til å regulere egen flyteevne eller oppdrift å gjøre. Dette skjer ved at de respiratoriske kanalene i organet kan benyttes til enten å varme opp eller å avkjøle oljen. Spermolje har et smeltepunkt på 29 °C, og når spermhvalen dykker lar den kjøligere vann strømme gjennom sine respiratoriske ganger slik at oljen blir stivere. Dette kan også være forklaringen på at spermhvalens respiratoriske ganger går på skrått fra svelget til blåsehullet, som altså sitter langt fram på «snuten» hos dette dyret. Plasseringen gjør imidlertid at det store organet kan avkjøles og oljen stivner (og krymper), slik at hvalens (hodets) tetthet øker. Dette reduserer flyteevnen og gir negativ oppdrift. Når hvalen så stiger mot overflaten igjen, reverseres det hele gjennom oppvarming av stadig varmere vann som gir økt flyteevne.

== Habitat ==
Spermhvalen finnes i alle verdens havområder, typisk der dybden er minst {{nowrap|1 000 m}}.<ref name="IUCN" /> Hannene finner man fra iskanten i polare strøk til tropiske farvann, mens hunner og unger helst er å finne i milde farvann, der overflatetemperaturen i vannet typisk ligger på omkring 15 grader [[celsius]] eller mer.<ref name="IUCN" /> I [[Norge|norske]] farvann er det derfor stort sett kun hanner som finnes, og den er mest tallrik i [[Norskehavet]] utenfor [[Eggakanten]].

== Atferd ==
Spermhvalen lever for det meste i [[flokk]]. Som regel danner hunnene såkalte ''mødreflokker'', som består av voksne hunner og deres avkom. Når hannene blir kjønnsmodne forlater de flokken til fordel for såkalte ''ungkarsflokker'', mens unge hunner blir i mødreflokken. Ungkarsflokken består som regel av hanner i alderen 7–27 år. Etter dette forlater de eldre hannene ungkarsflokken og danner mindre flokker. Noen blir også solitære.

Spermhvalen orienterer seg ved hjelp av [[ekkolokalisering]], slik alle tannhvaler kan. Den er også kjent for å kunne dykke til enorme havdyp, og mange har antydet at arten kan dykke til omkring {{nowrap|3 000 meter}} under havoverflaten. Dette ville i så fall vært dypere enn noe annet [[pattedyr]] da [[hypotese]]n ble framsatt, men dykk til slike dybder hadde fram til 2011 aldri latt seg dokumentere. Faktisk er et dykk til {{nowrap|1 501 m}} det dypeste dykket som har blitt registrert (så langt kjent) hos denne arten.<ref name="Irvine, Palacios, Urbán & Mate (2017)"/>. Typiske dypdykk er imidlertid gjerne omkring 400–800 meter dype. Spermhvaler har dessuten evnen til å gjøre gjentatte dype dykk etter kort tid (bare noen minutter), noe andre dypt dykkende hvaler ([[nebbhvaler|nebbhvalene]]) ikke kan.

I 2011 ble den offisielle rekorden for dyphavsdykk blant pattedyr ettertrykkelig knust, men ikke av en spermhval. Den nye rekorden lyder på {{nowrap|2 992}} meter og innehas av en [[blekhodenebbhval]], som også hadde den gamle på {{nowrap|1 899 m}}.<ref name="Schorr ''et al.'' (2014)"/>

Dype dykk varer som regel omkring 60 minutter, men spermhvalen kan trolig være neddykket i opp mot to [[time (tidsenhet)|timer]] (noen hevder opp mot 190 [[minutter]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |tittel=Eugen Gravningen Sørmo. 2003. «Hval i norske og tilstøtende farvann», side 8. Institutt for biologi, NTNU |besøksdato=2007-02-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090927041838/http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf |arkivdato=2009-09-27 |url-status=død }}</ref>). Spermhvalen har også evnen til å gjøre gjentatte nye dype dykk umiddelbart, noe som ikke er registrert blant nebbhvalene. Under slike dykk fanger den og spiser [[blekksprut]] og [[fisk]].

== Annet ==
Det er blitt drevet [[Hvalfangst|jakt]] på spermhval siden slutten av [[1600-tallet]], spermhval, både på grunn av [[spekk]]et, spermoljen og en svart tarmolje som er kjent som [[ambra]]. Også de store tennene var verdifulle på grunn av stigende etterspørsel av [[elfenben]]. Spermoljen var ettertraktet fordi den var ren og overlegen de fleste andre naturoljer som smøremiddel. Ambra ble brukt i produksjonen av [[såpe]], stearinlys, [[kosmetikk]] og rensemidler. Senere på [[1900-tallet]] utgjorde spermhval og [[finnhval]] de to viktigste artene i senere norsk hvalfangsthistorie, men i [[1987]] ble den totalfredet. [[Japan]] startet i [[2001]] imidlertid med en forsiktig forskningsfangst på spermhval, [[nord]] i [[Stillehavet]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_48186">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/48186 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger |besøksdato = 2020-08-11 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2020-08-11 }}</ref>

<ref name="Irvine, Palacios, Urbán & Mate (2017)">Irvine, L., Palacios, D. M., Urbán, J., & Mate, B. (2017). Sperm whale dive behavior characteristics derived from intermediate‐duration archival tag data. ''Ecology and Evolution'', '''7'''(19), 7822–7837. http://doi.org/10.1002/ece3.3322</ref>

<ref name="IUCN">[http://www.iucnredlist.org/details/41755/0 Taylor, B.L., Baird, R., Barlow, J., Dawson, S.M., Ford, J., Mead, J.G., Notarbartolo di Sciara, G., Wade, P. & Pitman, R.L. 2008. ''Physeter macrocephalus''. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2015.2.]. Besøkt 2015-06-24</ref>

<ref name="Lambert ''et al.'' (2010-07-01)">Olivier Lambert, Giovanni Bianucci, Klaas Post, Christian de Muizon, Rodolfo Salas-Gismondi, Mario Urbina og Jelle Reumer. The giant bite of a new raptorial sperm whale from the Miocene of Peru. Nature 466 (7302) 1 July 2010. DOI: https://doi.org/10.1038/nature09067</ref>

<ref name="Schorr ''et al.'' (2014)">Schorr, G. S., Falcone, E. A., Moretti, D. J., & Andrews, R. D. (2014). First long-term behavioral records from Cuvier’s beaked whales (''Ziphius cavirostris'') reveal record-breaking dives. ''PloS one'', '''9'''(3), e92633. doi:[https://doi.org/10.1371/journal.pone.0092633 10.1371/journal.pone.0092633]</ref>
</references>

== Kilder ==
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Physeter_catodon.html Ballenger, L. 2003. ''Physeter catodon'' (On-line), Animal Diversity Web. Accessed February 22, 2007]
* [https://web.archive.org/web/20070521044718/http://www.arkive.org/species/GES/mammals/Physeter_macrocephalus/more_info.html Sperm whale (''Physeter macrocephalus''). ARKive. Accessed February 22, 2007]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tannhvaler]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]
[[Kategori:Nord-Marianenes fauna]]