Redigerer Sosialpsykologi (sosiologi)

{{Sosiologi}}
'''Sosialpsykologi''' oppfattes til dels som en disiplin innen [[sosiologi]]faget og til dels som et selvstendig fag som står nær sosiologi, som fokuserer på [[sosial handling]] og forholdet mellom [[personlighet]], [[verdier]] og [[sinn]]et på den ene siden og [[Sosialt system og sosial struktur|sosial struktur]] og [[kultur]] på den andre. Noen av de sentrale temaene er [[sosial endring|sosio–kulturell endring]], [[sosial ulikhet]] og [[fordommer]], [[lederskap]] og gruppeopptreden, sosial utveksling, gruppekonflikt, inntrykksdannelse, samtalestrukturer, [[sosialisering]], [[sosiale normer]], avvik, [[identitet]], [[sosiale roller|roller]], [[emosjonelt arbeid]] og [[livsfase]]studier. Disiplinen blir tildels omtalt som ''sosiologisk sosialpsykologi'', til forskjell fra [[psykologisk sosialpsykologi]],<ref>Boutilier, R.G.; Roed, J.C.; Svendsen, A.C. (1980). Crisis in the Two Social Psychologies: A Critical Comparison. ''[[Social Psychology Quarterly]]'' 43:5–17</ref> og er en av to faglige tilnærminger til [[sosialpsykologi]].<ref>Thomas O. Blank, "Two Social Psychologies: Is Segregation Inevitable or Acceptable?", Pers Soc Psychol Bull October 1978 vol. 4 no. 4 553-556, doi: 10.1177/014616727800400409</ref><ref>C.W. Stephan og W.G. Stephan, ''Two Social Psychologies'', 2. utgave, Wadsworth, 1990, ISBN 0534117066</ref><ref>Alice Eagly og Gary Alan Fine, «Bridging Social Psychologies», ''[[Social Psychology Quarterly]]'', December 2010 vol. 73 no. 4 313-315, doi: 10.1177/0190272510391422</ref> Sosiologisk sosialpsykologi har gitt opphav til retningen ''kritisk sosialpsykologi'' (selv om ikke alle sosiologiske sosialpsykologer er kritiske), og er i hovedsak mer teoretisk, [[kvalitativ metode|kvalitativt]] orientert og åpent enn feltet psykologisk sosialpsykologi, med fokus på «realistiske innsikter fremfor empirisk reliabilitet».<ref>William R. Shadish og Steve Fuller, ''The Social Psychology of Science'', Guilford Press, 1994, ISBN 089862021X, s. 413</ref> Mens psykologisk sosialpsykologi har fokus på individet og dets mentale prosesser, har sosiologisk sosialpsykologi fokus både på individer og grupper, spesielt i konteksten av større sosiale strukturer og prosesser.

Sosialpsykologi som gren av sosiologien går tilbake til 1902, da sosiologen [[Charles Cooley]] utgav det banebrytende verket ''Human Nature and the Social Order''. Den første læreboken i (sosiologisk) sosialpsykologi utkom i 1908: ''Social Psychology'' av [[Edward Alsworth Ross]]. Fagområdets ledende tidsskrift er ''[[Social Psychology Quarterly]]'', som ble grunnlagt av [[Jacob L. Moreno]] i 1937 og som er et offisielt tidsskrift for [[American Sociological Association]]. Det tyskspråklige sosiologitidsskriftet ''[[Kölner Zeitschrift für Soziologie und Sozialpsychologie]]'' dekker både sosiologi og sosialpsykologi. Sosiologisk sosialpsykologi har tradisjonelt hatt sitt tyngdepunkt innen europeisk samfunnsvitenskap, mens psykologisk sosialpsykologi oppstod i og dominerer i USA.<ref>Wendy Stainton Rogers, ''Social Psychology'', Open University Press, 2011, s. 18</ref>

Innen denne forskningstradisjonen finner man i Norge bl.a. [[Harriet Holter]].

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Karen S. Cook, Gary Alan Fine, James S. House, ''Sociological Perspectives on Social Psychology'', Allyn & Bacon, 1995, ISBN 0205137164
* Alfred R. Lindesmith, Anselm L. Strauss og Norman K. Denzin, ''Social Psychology'', 8. utgave, [[SAGE Publications]], 1999, ISBN 9780761907466
* Morris Rosenberg og Ralph H. Turner, ''Social Psychology: Sociological Perspectives'', Transaction Publishers, 1990
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosiologi]]
[[Kategori:Sosialpsykologi]]