Redigerer Sosialpsykologi (psykologi)

'''Sosialpsykologi''' er et stort fagfelt innenfor [[psykologi]]en. Fokus er på individets opplevelser og atferd i en sosial kontekst. Viktige temaer er sosial kognisjon, sosial påvirkning, sosial interaksjon, holdninger og holdningsendring, innstillinger og atferd overfor andre, og atferd i grupper.<ref>Hewstone, M., Stroebe, W. & Jonas, K. (2008). Introduction to social psychology. A European perspective. BPS Blackwell. ISBN 1405124008</ref> Innenfor disse områdene studerer sosialpsykologien hvordan tanker og opplevelse, emosjoner og atferd påvirkes av andres nærvær, faktisk eller antatt. Omvendt er sosialpsykologien også interessert i hvordan individets antakelser, forventninger og atferd påvirker andre mennesker.

Sosialpsykologiske studier er ofte [[eksperiment]]elle fordi slike metoder tillater klarere slutninger om de relasjoner som studeres. I slike studier utvikles ofte teorier eller modeller tilpasset det aktuelle fenomen.

==Sosial kognisjon==
[[Sosial kognisjon]] angår hvordan individer oppfatter andre (inntrykksdannelse), hvordan man tolker og forklarer sosiale hendelser inkludert egen og andres atferd (attribusjon), hvordan oppfatning av andre og av sosiale situasjoner er påvirket av skjemaer med videre. Sosial kognisjon vokste frem som et forskningsfelt inspirert av sene [[Gestaltpsykologi|Gestalt]]-psykologer, men først og fremst var Fritz Heider, gjennom boken «''The psychology of interpersonal relations''» (1958), banebrytrende. Den [[Kognitiv psykologi|kognitive]] revulusjon på 1960-tallet styrket forskningstemaet ytterligere. Gode oversikter over dette store feltet finnes i bøker av Nisbett og Ross (1980)<ref>Nisbett, R. & Ross, L. (1980). Human inference: Strategies and shortcomings of human inference. NJ: Prentice-Hall.</ref> og Fiske og Taylor (2013).<ref>Fiske, S. & Taylor, S. (2013). Social Cognition: From Brains to Culture. Sage.</ref>
* Sosial persepsjon og inntrykksdannelse
* [[Attribusjon]]
* Skjemaer og scripts
* [[Selvet]]s sosialpsykologi

==Sosial påvirkning==
[[Sosial påvirkning]] og [[interaksjon]] er studiet av hvordan andres nærvær, tenkt eller faktisk, påvirker individets atferd, opplevelse og tenkning. Sentrale forskningsområder er føyelighet (hvordan man sier ja til andres anmodninger), lydighet (hva som gjør at man adlyder andre) og konformitet (hvordan sosiale normer påvirker en). Her finner man også temaer som forventningseffekter (hvordan andre påvirkes av hva man tror og mener om dem).
* [[Føyelighet]] (compliance)
* [[Lydighet]]
* [[Konformitet]]
* [[Overtalelse]]
* [[Forventning]]seffekter

==Holdninger og holdningsendring==
[[Holdning|Holdninger]] og [[holdningsendring]] er et sentralt tema innenfor sosialpsykologien. Holdninger er tanker, følelser og typisk atferd man har i relasjon til bestemte objekter, personer eller situasjoner. Fordi holdningsendring ofte er blitt sett som en nøkkel til å oppnå atferdsendring, er det utført svært mye forskning for å kartlegge mekanismene i hvordan holdninger endres.
* Holdninger
* Holdningsendring
* Holdninger og atferd

==Innstillinger overfor andre==
[[Innstillinger og atferd overfor andre]] er også sentralt, eksempelvis i studiet av hva som gjør at folk tiltrekkes av hverandre, eller - motsatt - hva som gjør at fiendskap og aggresjon oppstår.
* [[Fordommer]] og [[diskriminering]]
* [[Tiltrekning]]
* [[Altrusime]]
* [[Fiendtlighet]] og [[aggresjon]]

==Gruppepsykologi==
Atferd og tenkning i [[Gruppe (psykologi)|grupper]] er også et sentralt sosialpsykologisk forskningsområde. Noen viktige temaer er:
* [[Gruppepolarisering]]
* Effekt av en gruppe på individets atferd og prestasjon
** [[Tilskuereffekten]]
** [[Sosial loffing]]
** [[Sosial fasilitering]]
* [[Gruppetenkning]]

==Kryss-kulturell psykologi==
[[Kryss-kulturell psykologi]] undersøker variasjon og stablitet i atferd, kognisjon, emosjoner og andre psykologiske forhold over ulike [[kultur]]er.

==Sosialpsykologiens biologi==
Fordi mange sosialpsykologiske fenomener angår emosjonelle og motivasjonelle forhold, eksempelvis holdninger, emosjoner, tiltrekning, [[antipati]], fiendskap og aggresjon, har sosialpsykologien fokusert på [[biologi]]ske forhold som kan belyse slike fenomener. Dette området omtales ofte som sosial psykofyologi<ref>[http://psychology.uchicago.edu/people/faculty/cacioppo/jtcreprints/cpt89.part1.pdf Social psychophysiology. A new look] {{Wayback|url=http://psychology.uchicago.edu/people/faculty/cacioppo/jtcreprints/cpt89.part1.pdf |date=20120516012420 }} - psychology.uchicago.edu</ref>.

==Sosialpsykologien som vitenskapelig disiplin==
Sosialpsykologien er, både metodisk og teoretisk, en integrert del av moderne [[psykologi]]. Dette innebærer at den er [[Psykologi#Forskningsmetoder|forskningsbasert]], det vil si at den vektlegger dokumentasjon av forskningsfunn som grunnleggende for teoridannelse og praktisk virksomhet.

==Kjente eksperimenter i sosialpsykologien==
Mye av psykologiens gjennomslagskraft i forskning og samfunnet generelt skyldes at den har presentert viktige funn som har endret menneskers tenkning om samfunnet og seg selv. Noen eksempler er:
* Asch sine studier om [[konformitet]]
* [[Milgram-eksperimentet|Milgrams]] lydighetseksperiment
* Festingers [[Kognitiv dissonans|dissonanseksperimenter]]
* [[Tilskuereffekten]]
* Zimbardos [[Stanford Prison Experiment|fengselseksperiment]]
* Banduras eksperimenter om [[observasjonslæring]]

==Anvendt sosialpsykologi==
Mye sosialpsykologisk kunnskap har fått betydning i [[anvendt psykologi]], så som innenfor [[organisasjonspsykologi|arbeids- og organisasjonspsykologi]], og [[helsepsykologi]].Innenfor rettssystemet har vitnepsykologien<ref>Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi. Oslo: Abstrakt forlag.</ref> fått stor betydning.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Sosialpsykologi]]

[[en:Social psychology (psychology)]]