Redigerer Sosialistisk Venstreparti

{{Omdirigerandrebetydninger|SV}}
{{Infoboks parti
| navn = SV – Sosialistisk Venstreparti
| native_name = {{språk|sme|Sosialisttalaš Gurutbellodat}} <br />{{språk|smj|Sosiálisstalasj Gårobelludahka}}<br />{{språk|sma|Sosialisteles Gårroehkrirrie}} 
| colorcode = {{Farge/Sosialistisk Venstreparti}}
| ideologi = [[Demokratisk sosialisme]]{{Note num|Ideologi|a}},<br />[[økososialisme]]<ref>[http://www.parties-and-elections.eu/norway.html Norway - Parties and Elections in Europe]</ref>,<br />[[feminisme]]{{Note num|Ideologi|a}}
| forgjenger = [[Sosialistisk Folkeparti]], [[Sosialistisk Valgforbund]]
| grunnlagt = {{startdato og alder|1975|3|16}}
| europeisk = [[Nordic Green Left Alliance|Den nordiske venstre-grønne alliansen]]
| ordførertall = {{Infoboks parti/plasser | 5 | 357 | {{Farge/Sosialistisk Venstreparti}}}}
| ordførertallår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| kommunetall = {{Infoboks parti/plasser | 531 | 9122 | {{Farge/Sosialistisk Venstreparti}}}}
| kommuneår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| fylkestall = {{Infoboks parti/plasser | 43 | 664 | {{Farge/Sosialistisk Venstreparti}}}}
| fylkesår = [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]
| stortingstall = {{Infoboks parti/plasser | 13 | 169 | {{Farge/Sosialistisk Venstreparti}}}}
| stortingsår = [[Stortingsvalget 2021|2021]]
| comcat = Sosialistisk Venstreparti
| endcomment = <sup>a</sup>{{Fotnote|Ideologi}} Som definert av partiet selv, 
se [https://www.sv.no/prinsipprogram/ Prinsipprogram for Sosialistisk Venstreparti] (2023)
}}
'''SV – Sosialistisk Venstreparti'''<ref name="navn" /> er et norsk [[politisk parti]] som ifølge sitt arbeidsprogram definerer seg som «et sosialistisk parti, et miljøparti, et fredsparti og et antirasistisk parti».<ref>http://sv.no/Politikken/Arbeidsprogram/Program-09-13-bokmal/Innledning-Mer-forandring{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}!</ref> SVs ungdomsorganisasjon er [[Sosialistisk Ungdom]] (SU).

Partiet ble stiftet i [[1975]], men har røtter i [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF), som ble etablert i 1961, og i valgsamarbeidet [[Sosialistisk Valgforbund]] (1973–1975), som i tillegg til SF omfattet [[NKP]] og en liten gruppe venstreutbrytere fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen for at SF og senere SV ble etablert var misnøye med [[Arbeiderpartiet]]s [[Vestblokken|vestlig]]-orienterte utenrikspolitikk under [[den kalde krigen]]. Fra 1960- til 1980-tallet stod utenrikspolitikken, spesielt arbeidet for vennskapelige forbindelser med [[østblokken]] og opposisjon mot Norges [[NATO]]-medlemskap, sentralt i SFs og SVs politikk. Under [[Erik Solheim]]s og [[Kristin Halvorsen]]s ledelse, siden 1987, har partiet utviklet seg i en reformistisk retning med større vekt på innenrikspolitiske saker. Partiet har siden slutten av den kalde krigen også vært preget av utenrikspolitisk nyorientering og posisjonert seg nærmere sentrum-venstre enn tidligere. Dette kulminerte med at partiet støttet [[Kosovokrigen|NATOs krig mot Jugoslavia]] i 1999 og at SV i 2023 vedtok at det støtter NATO-medlemskap.<ref name=":0">[https://www.dagsavisen.no/nyheter/politikk/2023/03/18/historisk-vedtak-na-er-sv-et-ja-til-nato-parti/ Historisk vedtak: Nå er SV et ja til Nato-parti]</ref> Fra 2005 til 2013 deltok partiet i [[Jens Stoltenbergs andre regjering|en regjering]] ledet av [[Arbeiderpartiet]] og [[Jens Stoltenberg]]. SV støtter også en rekke progressive saker og definerer seg som et [[feminisme|feministisk]] parti, og har uttalt at «den feministiske kampen er solidarisk og (...) inkluderer alle (...) [[homofobi]] og [[transfobi]] er trusler mot feministisk frigjøring».<ref name=program2023/>

I [[stortingsvalget 2017]] fikk partiet 6,0 % oppslutning<ref>[https://valgresultat.no/?type=st&year=2017 Valgdirektoratet: Stortingsvalgresultat 2017]</ref> og partiets stortingsgruppe består av 11 representanter. Ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015]] fikk partiet henholdsvis 4,1 og 4,0 % oppslutning, og én [[ordfører]] (i Oslo). [[Audun Lysbakken]] var partileder og parlamentarisk leder<ref>http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Partiene/Sosialistisk-Venstreparti/</ref> til 18. mars 2023 da landsmøtet valgte Kirsti Bergstø til ny leder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/kirsti-bergsto-er-svs-nye-partileder-1.16342739|tittel=Kirsti Bergstø er SVs nye partileder|besøksdato=2023-03-18|dato=2023-03-18|fornavn=Milana|etternavn=Knežević|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I det politiske landskapet står partiet til [[venstresiden|venstre]] for Arbeiderpartiet, men ikke så langt til venstre som [[Rødt]].

==Politisk plattform==
[[File:Erik Solheim 2009 landsmøte.jpg|thumb|Erik Solheim på SVs landsmøte i 2009]]
SV definerer seg som et [[sosialisme|sosialistisk]], [[feminisme|feministisk]] og [[antirasisme|antirasistisk]] [[miljøbevegelsen|miljø]]- og [[fredsbevegelsen|fredsparti]]. Partiet er tilhenger av radikal omfordeling, tiltak mot [[klimaendringer]], [[likestilling]] mellom kjønnene, [[nedrustning]], avkriminalisering av ulovlige rusmidler og antirasisme. Partiet er motstander av [[oljeboring]] i [[Lofoten]] og [[Vesterålen]], [[privatisering]] og [[konkurranseutsetting]], og norsk medlemskap i [[EU]] og [[EØS]]. I regjering har partiet prioritert arbeidet med [[barnehagereformen]].<ref>http://sv.no/Politikken/Arbeidsprogram/Program-09-13-bokmal/Innledning-Mer-forandring{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}!</ref>  Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] var SV motstander av å støtte Ukraina med våpen,<ref>[https://www.sv.no/blog/2022/03/02/sv-vil-ikke-sende-norske-vapen-til-ukraina/ «SV vil ikke sende norske våpen til Ukraina»], SV, 2. mars 2022</ref> men åpnet for å revurdere holdningen til NATO-medlemskap.<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/05/20/sv-skal-revurdere-egen-nato-politikk/ «SV skal revurdere egen Nato-politikk»], 20. mai 2022</ref> Dette fikk gjennomslag på landsmøtet 2023<ref name=":0" />.

I prinsipprogrammet beskrives fem hovedmål for partiets politikk:<ref name=program2023>{{Kilde www  |url =https://www.sv.no/politikken/prinsipprogram/ |tittel =Prinsipprogram |utgiver = |dato =2023 }}</ref>

#«Et Norge som deler godene»
#«Frihet for alle, ikke for de få»
#«En [[bærekraftig utvikling|økologisk bærekraftig]] økonomi»
#«Feminisme». SV uttaler i programmet at «[[homofobi]] og [[transfobi]] er trusler mot feministisk frigjøring. Både kvinnebevegelsen og den skeive bevegelsen kjemper mot patriarkalske strukturer og rigide kjønnsroller. Den feministiske kampen er solidarisk og (...) inkluderer alle»<ref name=program2023/>
#«Global rettferdighet»

== Stortingsrepresentanter ==
SV har 13 stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025.
{| class="wikitable sortable"
!Representant
!Valgkrets
!Periode
!Komité
!Merknad
|-
|[[Kirsti Bergstø]]
|[[Akershus]]
|2.
|[[Stortingets arbeids- og sosialkomité|Arbeids- og  sosialkomiteen]]
|[[Parlamentarisk leder]]
|-
|[[Torgeir Knag Fylkesnes]]
|[[Troms]]
|3.
|[[Stortingets næringskomité|Næringskomiteen]]
|Nestleder i gruppestyret
|-
|[[Marian Hussein]]
|[[Oslo]]
|1.
|[[Stortingets helse- og omsorgskomité|Helse- og omsorgskomiteen]]
|Nestleder i gruppestyret
|-
|[[Kari Elisabeth Kaski]]
|[[Oslo]]
|2.
|[[Stortingets finanskomité|Finanskomiteen]]
|Medlem i gruppestyret
|-
|[[Ingrid Fiskaa]]
|[[Rogaland]]
|1.
|[[Stortingets utenriks- og forsvarskomité|Utenriks- og forsvarskomiteen]]
|Stortingets [[Stortingspresident|femte visepresident]]
|-
|[[Andreas Sjalg Unneland]]
|[[Oslo]]
|1.
|[[Stortingets justiskomité|Justiskomitéen]]
|[[Innpisker]]
|-
|[[Freddy André Øvstegård]]
|[[Østfold]]
|2.
|[[Stortingets arbeids- og sosialkomité|Arbeids- og sosialkomiteen]]
|Leder av komité
|-
|[[Audun Lysbakken]]
|[[Hordaland]]
|5.
|[[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|Kontroll- og konstitusjonskomiteen]]
|
|-
|[[Mona Fagerås]]
|[[Nordland]]
|2.
|[[Stortingets transport- og kommunikasjonskomité|Transport- og kommunikasjonskomiteen]]
|
|-
|[[Lars Haltbrekken]]
|[[Sør-Trøndelag]]
|2.
|[[Stortingets energi- og miljøkomité|Energi- og miljøkomiteen]]
|
|-
|[[Kathy Lie]]
|[[Buskerud]]
|1.
|[[Stortingets familie- og kulturkomité|Familie- og kulturkomiteen]]
|
|-
|[[Birgit Oline Kjerstad]]
|[[Møre og Romsdal]]
|1.
|[[Stortingets kommunal- og forvaltningskomité|Kommunal- og forvaltningskomiteen]]
|
|-
|[[Grete Wold]]
|[[Vestfold]]
|1.
|[[Stortingets utdannings- og forskningskomité|Utdannings- og forskningskomiteen]]
|
|}

== Ordførere 2019-2023 ==
* [[Marianne Borgen]] i [[Oslo]] (fra [[2015]])
* [[Aase Refsnes]] i [[Steigen]] (fra [[2019]])
* [[Yvonne Wold]] i [[Rauma]] (fra 2019)
* [[Alf Normann Hansen]] i [[Gamvik]] (fra 2019)
* [[Bjørnar Tollan Jordet]] i [[Tolga]] (fra 2019)
* [[Trudy Engen]] i [[Nordkapp]] (fra [[2022]])

==Historie==
SVs forhistorie startet for en stor del i [[Arbeiderpartiet]]. Arbeiderpartiets historie inneholder en rekke ideologiske splittelser, blant annet i kjølvannet av [[den russiske revolusjon]]. Internasjonale spørsmål, slik som forholdet til [[Sovjetunionen]], og verdispørsmål, slik som partiets rolle i forhold til det individuelle partimedlem, var sentrale konfliktsaker. Etter andre verdenskrig ble [[Norge]] medlem av [[NATO]] og inngikk i den [[USA]]-allierte [[vestblokken]], som stod i motsetning til den [[Sovjetunionen|Sovjet]]-allierte [[østblokken]]. NATO-medlemskapet aksentuerte de utenrikspolitiske konfliktene i Arbeiderpartiet. Denne opposisjonen kom særlig til uttrykk i kretsen rundt ukeavisen [[Orientering (avis)|Orientering]]. Denne grupperingen lanserte det de kalte «det tredje standpunkt»: Et ønske om mest mulig uavhengighet fra både USA og Sovjetunionen. I 1961 ble de som var medlemmer av Arbeiderpartiet i Orienterings-kretsen ekskludert fra partiet. Eksklusjonen ga startskuddet til etableringen av [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF).<ref>http://sv.no/Partiet/SVs-historie</ref><ref name="Urwin"/><ref>http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/svs-historie-2577857.html</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parti&lan=&MenuItem=N1_3&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=96 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-01-31 |arkiv-dato=2011-08-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110814193709/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parti&lan=&UttakNr=96&MenuItem=N1_3&ChildItem=&State=collapse |url-status=død }}</ref>

SF etablerte seg som en radikal utenrikspolitisk opposisjon til [[Vietnamkrigen]], USA og NATO, og ble også samlingspunkt for politisk opposisjon til venstre for Arbeiderpartiet. Partiets to stortingsrepresentanter etter stortingsvalget i [[1961]], med [[Finn Gustavsen]] i spissen, valgte å stemme sammen med de borgerlige partiene i [[Kings Bay-saken]], og felte dermed [[Einar Gerhardsen]] som statsminister. I andre spørsmål sto partiet for en radikal, sosialistisk politikk.<ref>http://sv.no/Partiet/SVs-historie</ref><ref name="Urwin"/><ref>http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/svs-historie-2577857.html</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parti&lan=&MenuItem=N1_3&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=96 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-01-31 |arkiv-dato=2011-08-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110814193709/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parti&lan=&UttakNr=96&MenuItem=N1_3&ChildItem=&State=collapse |url-status=død }}</ref>

[[Fil:Torild Skard.jpeg|thumb|[[Torild Skard]] var en av de 16 stortingsrepresentantene som ble valgt inn for daværende [[Sosialistisk Valgforbund]] i 1973, og ble Norges første kvinnelige [[lagtingspresident]]]]
[[EF-striden]] fra 1970-72 skapte turbulens i det norske politiske systemet. Dette ga som resultat at [[Sosialistisk Valgforbund]], bestående av SF, NKP, [[Demokratiske Sosialister|Demokratiske Sosialister (AIK)]] og flere uavhengige sosialister ved stortingsvalget i 1973 gjorde et godt valg, og fikk 16 mandater. Sosialistisk Valgforbund ble etablert som eget politisk parti under navnet Sosialistisk Venstreparti på samlingskongressen i Trondheim i mars 1975. Det nye partiet besto av [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF), [[Demokratiske Sosialister]] (AIK) (deler av Arbeiderpartiets nei-side), [[Norges Kommunistiske Parti]] ([[NKP]]) og uavhengige sosialister. På sitt landsmøte i oktober samme år vedtok ([[NKP]]) at partiet ikke kunne oppløses eller trappe ned sin virksomhet og trakk seg ut av samarbeidet. NKPs formann [[Reidar T. Larsen]] og hans støttespillere forlot da landsmøtet og sluttet seg til det nye partiet SV. AIKs leder [[Berit Ås]] ble ved partidannelsen valgt til SVs første partileder. Avisen Orientering gikk inn i [[Ny Tid]] fra samme tid, og begge avisene var heleid av henholdsvis SF og SV, fram til Ny Tid ble solgt til forlaget Damm i 2006. SVs medlemsavis i dag heter [[Venstre Om]].<ref>http://sv.no/Partiet/SVs-historie</ref><ref name="Urwin"/><ref>http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/svs-historie-2577857.html</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parti&lan=&MenuItem=N1_3&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=96 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-01-31 |arkiv-dato=2011-08-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110814193709/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=parti&lan=&UttakNr=96&MenuItem=N1_3&ChildItem=&State=collapse |url-status=død }}</ref>
[[Fil:Berit Ås.jpg|thumb|left|[[Berit Ås]], SVs første partileder]]

Gjennom 1970- og 80-tallet markerte partiet seg innen kvinnesak, fred, motstand mot atomvåpen og miljø. Partiets oppslutning ved stortingsvalgene svingte, med valget i 1989 som neste høydepunkt, etter 1973. I 1985 ble «Del godene» for første gang brukt som slagord i valgkampen. Det var jappetid og for SV var det viktig å bekjempe arbeidsledighet og økonomiske forskjeller. Fram mot folkeavstemningen om [[EU]] i 1994 sto SV sentralt i motstanden mot norsk medlemskap i EU.<ref>http://sv.no/Partiet/SVs-historie</ref><ref name="Aardal og Valen"/><ref>http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/svs-historie-2577857.html</ref>

Mot slutten av 90-tallet tok SV i bruk slagordet «Barn og unge først». SV gjorde svært gode valg i 2001 og 2003 (12,5 og 13 %), og partileder Kristin Halvorsens popularitet økte. Valget i 2005 ble historisk, ved at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet en [[rødgrønn]] flertallsregjering, til tross at SV gikk kraftig tilbake i valget.<ref>http://sv.no/Partiet/SVs-historie</ref><ref>http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/politikk/svs-historie-2577857.html</ref>

===Forholdet til østblokken===
Sosialistisk Venstrepartis forløper, [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF), ble dannet på grunn av [[Arbeiderpartiet]]s utenrikspolitikk som innebar at Norge ble en del av [[Vestblokken]]. SF arbeidet å fremme vennskap med [[Østblokken]] og mange medlemmer var involvert i organisasjoner som [[Sambandet Norge-Folkedemokratiene]]. [[Overvåkingspolitiet]] oppfattet SF som en ''de facto'' videreføring av [[Norges Kommunistiske Parti]], og Overvåkingspolitiet hadde mistanke om at SF ble brukt som et redskap for [[Sovjetunionen]]. Frem til 1964 ble det derfor opprettet politisak på alle SFs kandidater, dvs. registrering i Overvåkingspolitiets register over politiske ekstremister, og det ble fortsatt opprettet slike observasjonssaker frem til 1970-tallet.<ref>[[Lund-rapporten]], kap. 8.4.7 om Sosialistisk Venstreparti, samt andre kapitler</ref>

Ved stiftelsen av SV i 1975 het det i programmet at «arbeidarrørsla må bryta med klassesamarbeidet og setja strevet for å utvikla og kjempe fram [[revolusjon]]ære reformer». Partiet erklærte at det ville kjempe for [[marxisme]]n. I et studiehefte gitt ut av partiet heter det: «SVs standpunkt må være at borgerlige dogmer ikke duger i vurderingen av sosialistiske land».<ref>{{kilde www |url=http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20071207/sv_og_regimene_i_ost/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101113141000/http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20071207/sv_og_regimene_i_ost/ |arkivdato=2010-11-13 }}</ref> Under arbeidet med stiftelsen av SV arbeidet NKP og flere partiløse for å erklære SV som et revolusjonært klassekampparti og avvise [[parlamentarisme]]n som utgangspunkt for å skape et sosialistisk samfunn. I partiets utenrikspolitiske program formulert i 1977 het det at partiet arbeidet for «full avvæpning av militærmakta i Norge» og «norsk utmelding av NATO». Overvåkningspolitiet foretok tildels registreringer av hvem som hadde tillitsverv i SV på 1970-tallet.<ref>Lund-rapporten, kap. 8.4.7 om Sosialistisk Venstreparti</ref>

I tiden etter [[den kalde krigen]] har det versert flere debatter om norsk venstresides forhold til de autoritære og totalitære kommunistiske regimene i øst. Mens det ser ut til å være nær konsensus om at [[AKP (ml)]] ga ukritisk støtte til venstreekstreme diktaturer, er det fortsatt uenighet om hvordan SVs arbeid under den kalde krigen skal vurderes. I en studie gjort av [[Kåre Dahl Martinsen]] og [[Pål Veiden]] om SVs forhold til østblokken, publisert i ''Arbeiderhistorie'' (Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 2007), pekes det på hvordan [[Berit Ås]], SVs første leder, beskrev Sovjetunionen som «en fredspioner» i 1977.<ref>{{kilde www |url=http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20071207/sv_og_regimene_i_ost |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-09-02 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101113141000/http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20071207/sv_og_regimene_i_ost/ |arkivdato=2010-11-13 }}</ref> Historikeren [[Einar Kr. Steffenak]] har hevdet at [[AKP (ml)]]s støtte til venstreekstreme diktaturer og den påfølgende kritikk av denne, har skygget for det faktum at også SV har støttet eller latt være å kritisere sosialistiske diktaturer.<ref>{{kilde www
| url=https://www.dagbladet.no/kultur/den-store-stillheten/66173549
| tittel=Den store stillheten
| dato=2006-01-15
| forfatter=Einar Kr. Steffenak
| besøksdato=2021-08-29
| språk=nb-NO
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201205151257/https://www.dagbladet.no/kultur/den-store-stillheten/66173549
| arkivdato=2020-12-05
| url-status=live
}}</ref> SVs forhenværende nestleder, [[Bård Vegar Solhjell]], er enig i denne kritikken, samtidig som han har anført at debatten etter hans syn bør ta et generelt oppgjør med både høyre- og venstresidens forsømmelser under den kalde krigen.<ref>{{kilde www
| url=https://www.dagbladet.no/kultur/laerdommer-av-sviket/63729806
| tittel=Lærdommer av sviket
| dato=2011-01-25
| forfatter=Bård Vegard Solhjell
| besøksdato=2021-08-29
| språk=nb-NO
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201129165540/https://www.dagbladet.no/kultur/laerdommer-av-sviket/63729806
| arkivdato=2020-11-29
| url-status=live
}}</ref>

===Jugoslavia-krigen===

I [[1999]] var partiet nær ved å splittes i forbindelse med partiledelsens og Stortingsgruppas støtte til [[NATO]]s krig mot [[Jugoslavia]] ([[Kosovokrigen]]), og blant andre den tidligere stortingsrepresentanten [[Reidar T. Larsen]] forlot partiet i forbindelse med denne saken. Debatten i SV hadde sine paralleller i flere andre europeiske venstrepartier. Samtidig markerte standpunktet partiet endte opp med på Jugoslaviakrigen et skifte i partiets utenrikspolitikk, gjennom en støtte til NATO som partiet ble dannet for å bekjempe, og til norsk offisiell utenrikspolitikk.

===Deltagelse i Regjeringen Jens Stoltenberg II===
I forkant av stortingsvalget i 2005 inngikk partiet en avtale om regjeringssamarbeid med [[Arbeiderpartiet]], under ledelse av [[Jens Stoltenberg]]. Valget ble en skuffelse for SV, som endte opp med en oppslutning på 8,8&nbsp;%, tilbake fra 12,5&nbsp;% ved forrige stortingsvalg. Likevel fikk Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet til sammen et knapt flertall og kunne danne regjering ([[Jens Stoltenbergs andre regjering]]). I regjering har bl.a. deltagelsen i krigen i Afghanistan vært en vanskelig sak for partiet, som har møtt partiintern kritikk.

Ved [[Stortingsvalget 2009|stortingsvalget i 2009]] fikk partiet 6,2&nbsp;% av stemmene og 11 mandater på Stortinget, en ytterligere tilbakegang fra 2005 og mer enn en halvering siden 2001. Til tross for tilbakegangen fikk regjeringspartiene til sammen et knapt flertall og kunne fortsette i regjering.

Ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] gjorde SV sitt dårligste valg noensinne med et resultat på 4,1 og 4,3 %, og Kristin Halvorsen varslet samme dag at hun ville trekke seg som partileder ved det kommende landsmøtet. [[Audun Lysbakken]], [[Bård Vegar Solhjell]] og [[Heikki Holmås]] lanserte sine kandidaturer til å bli ny partileder, men Solhjell trakk seg raskt. 5. mars 2012 måtte Lysbakken forlate regjeringen etter den såkalte Lysbakken-saken, hvor han hadde bevilget penger til en organisasjon hvor han satt i styret i strid med habilitetsreglene. Lysbakken ble imidlertid valgt som partileder på landsmøtet noen uker senere, og leder partiet fra sin plass på Stortinget. I forbindelse med lederkandidaturet uttalte han samtidig at han ikke lenger var revolusjonær og marxist.

Ved Stortingsvalget 2013 oppnådde SV 4,1&nbsp;%, og var nær ved å falle under sperregrensa for utjevningsmandater. Tilbakegang for regjeringspartnerne Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde at de rødgrønne ikke klarte å fornye stortingsflertallet, og SV fortsetter derfor i opposisjon etter det dårligste stortingsresultatet i partiets historie.

== Sosialistisk Venstrepartis ledere ==
[[Fil:Audun Lysbakken 01.jpg|thumb|[[Audun Lysbakken]] var partiets leder fra 2012 til 2023. {{byline|Sosialistisk Venstreparti (2008)}}]]
* [[Kirsti Bergstø]] [[2023]]–
* [[Audun Lysbakken]] [[2012]]–[[2023]]
* [[Kristin Halvorsen]] [[1997]]–[[2012]]
* [[Erik Solheim]] [[1987]]–[[1997]]
* [[Theo Koritzinsky]] [[1983]]–[[1987]]
* [[Berge Furre]] [[1976]]–[[1983]]
* [[Berit Ås]] [[1975]]–[[1976]]

== Parlamentariske ledere ==
* [[Audun Lysbakken]] [[2012]] -
* [[Bård Vegar Solhjell]] [[stortingsvalget 2009|2009]] – [[2012]]
* [[Inge Ryan]] [[stortingsvalget 2005|2005]]–[[stortingsvalget 2009|2009]]
* [[Kristin Halvorsen]] [[stortingsvalget 1997|1997]]–[[stortingsvalget 2005|2005]]
* [[Kjellbjørg Lunde]] [[stortingsvalget 1989|1989]]–[[stortingsvalget 1997|1997]]
* [[Hanna Kvanmo]] [[stortingsvalget 1997|1977]]–[[stortingsvalget 1989|1989]]
For perioden 1975–1977, se [[Sosialistisk Valgforbund]].

== Partisekretærer ==
* [[Audun Herning]] 2017–
* [[Kari Elisabeth Kaski]] 2015–2017
* [[Silje Schei Tveitdal]] 2009–2015
* [[Edle Daasvand]] 2005–2009
* [[Bård Vegar Solhjell]] 2001–2005
* [[Turid Leirvoll]] 1993–2001
* [[Bente Sandvig]] 1989–1993
* [[Hilde Vogt]] 1985–1989
* [[Erik Solheim]] 1981–1985
* [[Liss Schanche]] 1979–1981
* [[Lasse Jahnsen]] 1977–1979
* [[Rune Fredh]] 1975–1977

== Valghistorikk ==
[[fil:Norwegian parliamentary election 2009 map SV votes.svg|mini|300px|Oppslutningen til SV i de ulike [[Fylke (Norge)|fylkene]] ved [[stortingsvalget 2009]]]]

{| class="wikitable" style="text-align:center;"
!Valgår
!Valgtype
!Stemmer
!Representanter

|-
| '''[[Stortingsvalget 1973|1973]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 11,2 %
| 16 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 1975|1975]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 5,5 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Fylkestingsvalget 1975|1975]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 5,7 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 1977|1977]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 4,2 %
| 2 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 1979|1979]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 4,1 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Fylkestingsvalget 1979|1979]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 4,4 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 1981|1981]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 4,9 %
| 4 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 1983|1983]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 5,1 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Fylkestingsvalget 1983|1983]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 5,3 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 1985|1985]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 5,5 %
| 6 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 1987|1987]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 5,5 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Fylkestingsvalget 1987|1987]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 5,7 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 1989|1989]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 10,1 %
| 17 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 1991|1991]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 11,6 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Fylkestingsvalget 1991|1991]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 12,2 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 1993|1993]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 7,9 %
| 13 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 1995|1995]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 6,0 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Fylkestingsvalget 1995|1995]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 6,1 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 1997|1997]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 6,0 %
| 9 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 1999|1999]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 7,8 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Fylkestingsvalget 1999|1999]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 8,5 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 2001|2001]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 12,5 %
| 23 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 2003|2003]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 12,4 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Fylkestingsvalget  2003|2003]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 13,0 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 2005|2005]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 8,8 %
| 15 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 2007|2007]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 6,2 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Fylkestingsvalget 2007|2007]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 6,5 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 2009|2009]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 6,2 %
| 11 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 2011|2011]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 4,1 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Fylkestingsvalget 2011|2011]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 4,3 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 2013|2013]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 4,1 %
| 7 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 2015|2015]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 4,1 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Fylkestingsvalget 2015|2015]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 4,0 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 2017|2017]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 6,0 %
| 11 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 2019|2019]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 6,1 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Fylkestingsvalget 2019|2019]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 6,0 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Stortingsvalget 2021|2021]]'''
| '''[[Stortingsvalg|Storting]]'''
| 7,6 %
| 13 repr.

|-
| '''[[Kommunestyrevalget 2023|2023]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Kommune]]'''
| 6,9 %
| &nbsp;

|-
| '''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]]'''
| '''[[Kommune- og fylkestingsvalg|Fylke]]'''
| 6,2 %
| &nbsp;
|}


{| class="wikitable" border="1" cellpadding="4" cellspacing="1" style="margin: 1em 1em 1em 0; background: #f9f9f9; border: 1px #aaa solid; text-align:left; border-collapse: collapse; font-size: 85%;"
|- bgcolor="#cccccc"
|+Fordeling av Sosialistisk Venstrepartis innvalgte stortingsrepresentanter siden 1973 etter valgperiode og valgkrets:<ref>[http://www.stortinget.no Stortingets hjemmeside: Representanter]</ref>
! Valgkrets
! 1973-1977
! 1977-1981
! 1981-1985
! 1985-1989
! 1989-1993
! 1993-1997
! 1997-2001
! 2001-2005
! 2005-2009
! 2009-2013
! 2013-2017
! 2017-2021
! 2021-2025
|-
| [[Østfold]]
| [[Otto Hauglin|Hauglin]]
| 
| 
| 
| [[Wenche Lyngholm|Lyngholm]]
| 
| 
| [[May Hansen|Hansen]]
| Hansen
| 
| 
| '''[[Freddy André Øvstegård|Øvstegård]]'''
| '''Øvstegård'''
|-
| [[Akershus]]<br><br>
| [[Torild Skard|Skard]]<br><br>
| <br><br>
| <br><br>
| [[Tora Aasland|Aasland]]<br><br>
| Aasland<br>'''[[Paul Chaffey|Chaffey]]'''
| <br>Chaffey<br>
| [[Rolf Reikvam|Reikvam]]<br><br>
| Reikvam<br>[[Siri Hall Arnøy|Arnøy]]
| Reikvam<br><br>
| [[Bård Vegar Solhjell|Solhjell]]<br><br>
| '''Solhjell'''<br><br>
| [[Nicholas Wilkinson|Wilkinson]]<br><br>
| Bergstø<br><br>
|-
| [[Oslo]]<br><br><br>
| [[Finn Gustavsen|Gustavsen]]<br>[[Berit Ås|Ås]]<br><br>
| [[Stein Ørnhøi|Ørnhøi]]<br><br><br>
| Ørnhøi<br><br><br>
| [[Theo Koritzinsky|Koritzinsky]]<br><br><br>
| Koritzinsky<br>[[Kristin Halvorsen|Halvorsen]]<br><br>
| Solheim<br>'''Halvorsen'''<br><br>
| '''Solheim'''<br>Halvorsen<br><br>
| [[Heikki Holmås|Holmås]]<br>Halvorsen<br>[[Heidi Sørensen|Sørensen]]
| Holmås<br>Halvorsen<br><br>
| Holmås<br>Halvorsen<br><br>
| Holmås<br><br><br>
| [[Kari Elisabeth Kaski|Kaski]]<br>[[Petter Eide|Eide]]<br><br>
| Kaski<br>[[Marian Abdi Hussein|Hussein]]<br>[[Andreas Sjalg Unneland|Unneland]]<br>
|-
| [[Hedmark]]
| [[Reidar T. Larsen|Larsen]]
| 
| 
| [[Magnar Sortåsløkken|Sortåsløkken]]
| Sortåsløkken
| Sortåsløkken
| '''[[Karin Andersen|Andersen]]'''
| Andersen
| Andersen
| '''Andersen'''
| '''Andersen'''
| '''Andersen'''
|
|-
| [[Oppland]]
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| [[Kjetil Bjørklund|Bjørklund]]
| 
| '''[[Aksel Hagen|Hagen]]'''
| 
| 
|
|-
| [[Buskerud]]
| [[Kåre Øistein Hansen|Hansen]]
| 
| 
| 
| 
| 
| 
| [[Magnar Lund Bergo|Bergo]]
| Bergo
| 
| 
| '''[[Arne Nævra|Nævra]]'''
| '''[[Kathy Lie|Lie]]'''
|-
| [[Vestfold]]
| 
| 
| 
| 
| [[Inger Dag|Dag]]
| 
| 
| [[Inga Marte Thorkildsen|Thorkildsen]]
| '''Thorkildsen'''
| '''Thorkildsen'''
| 
| 
| '''[[Grete Wold|Wold]]'''
|-
| [[Telemark]]
| [[Arne Kielland|Kielland]]
| 
| 
| 
| [[Børre Rønningen|Rønningen]]
| '''Rønningen'''
| 
| [[Sigbjørn Molvik|Molvik]]
| 
| 
| 
| 
|
|-
| [[Aust-Agder]]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
| [[Vest-Agder]]
| 
|
|
|
|
|
|
|
|
| '''[[Alf Egil Holmelid|Holmelid]]'''
| 
| 
|
|-
| [[Rogaland]]
| [[Berge Furre|Furre]]
| 
| 
| 
| [[Eilef A. Meland|Meland]]
| '''Meland'''
| '''[[Hallgeir H. Langeland|Langeland]]'''
| Langeland
| Langeland
| '''Langeland'''
| 
| '''[[Solfrid Lerbrekk|Lerbrekk]]'''
| [[Ingrid Fiskaa|Fiskaa]]
|-
| [[Hordaland]]<br><br>
| [[Einar Nyheim|Nyheim]]<br><br>
| <br><br>
| [[Kjellbjørg Lunde|Lunde]]<br><br>
| Lunde<br><br>
| Lunde<br><br>
| Lunde<br><br>
| <br>[[Ågot Valle|Valle]]<br>
| [[Audun Lysbakken|Lysbakken]]<br>Valle
| <br>Valle<br>
| Lysbakken<br><br>
| Lysbakken<br><br>
| Lysbakken<br><br>
| Lysbakken<br><br>
|-
| [[Sogn og Fjordane]]
| 
|
|
|
|
|
|
| [[Heidi Grande Røys|Røys]]
| 
|
|
|
|
|-
| [[Møre og Romsdal]]
| [[Ola Langset|Langset]]
| 
| 
| 
| [[Marie Lovise Widnes|Widnes]]
| 
| 
| [[Bjørn Jacobsen (politiker)|Jacobsen]]
| '''Jacobsen'''
| 
| 
| 
| '''[[Birgit Oline Kjerstad|Kjerstad]]'''
|-
| [[Sør-Trøndelag]]<br><br>
| [[Arent M. Henriksen|Henriksen]]<br>[[Aud Gustad|Gustad]]
| <br><br>
| Henriksen<br><br>
| Henriksen<br><br>
| [[Erik Solheim|Solheim]]<br><br>
| [[Øystein Djupedal|Djupedal]]<br><br>
| Djupedal<br><br>
| Djupedal<br>[[Ingvild Vaggen Malvik|Malvik]]
| Djupedal<br><br>
| [[Snorre Valen|Valen]]<br><br>
| '''Valen'''<br><br>
| [[Lars Haltbrekken|Haltbrekken]]<br><br>
| Haltbrekken<br><br>
|-
| [[Nord-Trøndelag]]
| 
| 
| 
| 
| [[Per Aunet|Aunet]]
| [[Jorunn Hageler|Hageler]]
| 
| [[Inge Ryan|Ryan]]
| Ryan
| 
| 
| 
|
|-
| [[Nordland]]<br><br>
| [[Hanna Kvanmo|Kvanmo]]<br>[[Odin Hansen|Hansen]]
| Kvanmo<br><br>
| Kvanmo<br><br>
| Kvanmo<br><br>
| [[Inge Myrvoll|Myrvoll]]<br>[[Lisbeth Holand|Holand]]
| Myrvoll<br>Holand
| Myrvoll<br><br>
| [[Geir-Ketil Hansen|Hansen]]<br>[[Åsa Elvik|Elvik]]
| <br>Elvik<br>
| Hansen<br><br>
| <br><br>
| '''[[Mona Fagerås|Fagerås]]'''<br><br>
| Fagerås<br><br>
|-
| [[Troms]]
| [[Ottar Brox|Brox]]
| 
| 
| 
| [[Rolf Ketil Bjørn|Bjørn]]
| Bjørn
| 
| [[Lena Jensen|Jensen]]
| Jensen
| 
| '''[[Torgeir Knag Fylkesnes|Fylkesnes]]'''
| '''Fylkesnes'''
| '''Fylkesnes'''
|-
| [[Finnmark]]
| [[Tor Henriksen|Henriksen]]
| 
| 
| 
| [[Reidar Johansen|Johansen]]
| Johansen
| [[Olav Gunnar Ballo|Ballo]]
| Ballo
| Ballo
| 
| '''[[Kirsti Bergstø|Bergstø]]'''
| 
|
|-
|- class="sortbottom" bgcolor="#cccccc"
! '''Norge'''
! align="right"|16
! align="right"|2
! align="right"|4
! align="right"|6
! align="right"|17
! align="right"|13
! align="right"|9
! align="right"|23
! align="right"|15
! align="right"|11
! align="right"|7
! align="right"|11
! align="right"|13
|-
|}
Representanters navn som er uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et [[utjevningsmandat]].

==Litteratur==
* [[Frank Rossavik]] ''SV fra Kings Bay til Kongens bord'' (SVs historie fra 1961 til 2011) Spartacus 2011 ISBN 9788243004955
* [[Derek W. Urwin]] ''The Norwegian Party System from the 1880s to the 1990s'' i Strøm, Kaare og Lars Svåsand (red.): Challenges to Political Parties. The Case of Norway. Ann Arbor: University of Michigan Press 1997 ISBN 0-472-10680-5
* [[Bernt O. Aardal]] og [[Henry Valen]] ''The Storting Elections of 1989 and 1993: Norwegian Politics in Perspective'' i Strøm, Kaare og Lars Svåsand (red.): Challenges to Political Parties. The Case of Norway. Ann Arbor: University of Michigan Press 1997 ISBN 0-472-10680-5

==Referanser==
<references>
<ref name="navn">Partiet vedtok på sitt landsmøte i 2017 å endre navn fra ''Sosialistisk Venstreparti'' til ''SV – Sosialistisk Venstreparti''. Se [https://www.sv.no/wp-content/uploads/2013/12/Vedtekter-for-Sosialistisk-Venstreparti.pdf vedtektenes paragraf 1-1] {{Wayback|url=https://www.sv.no/wp-content/uploads/2013/12/Vedtekter-for-Sosialistisk-Venstreparti.pdf |date=20180517223747 }}.</ref>
<ref name="Urwin">Urwin 1997</ref>
<ref name="Aardal og Valen">Aardal og Valen 1997</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Norske politiske partier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sosialistisk Venstreparti| ]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1975]]
[[Kategori:Sosialistiske partier]]