Redigerer Sosial rettferdighet

{{Opprydding|Se diskusjonssiden.}}
'''Sosial rettferdighet''' refererer til et konsept om rettferdig og lik fordeling av ressurser, muligheter og privilegier i samfunnet.<ref>{{Kilde www |tittel=Social Justice in an Open World: The Role of the United Nations |url=http://www.un.org/esa/socdev/documents/ifsd/SocialJustice.pdf |format=PDF |utgiver=FN |besøksdato=5. november 2023}}</ref> Det innebærer at alle individer, uavhengig av sosioøkonomisk status, etnisitet, kjønn eller andre karakteristikker, skal ha lik tilgang til grunnleggende behov som utdanning, helsevesen, arbeid og bolig.

Konseptet om sosial rettferdighet omfatter også muligheten til å realisere sitt fulle potensial i samfunnet, og de strukturer og regler som gjør det mulig for mennesker å leve meningsfulle liv og være aktive deltakere i sitt nærmiljø.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rawls, John|tittel=A Theory of Justice|år=1971|forlag=Harvard University Press|isbn=978-0674000780}}</ref> Dette inkluderer rettigheter på arbeidsplassen, sosial beskyttelse og deltakelse i demokratiske prosesser.

Idéer om sosial rettferdighet påvirker utformingen av offentlige tjenester, lover og politikk. De kan bidra til markedsregulering, økonomisk omfordeling og tiltak for å sikre like muligheter for alle. Sosial rettferdighet søker å redusere økonomisk og sosial ulikhet, og fremmer inkludering og likestilling som grunnleggende verdier i samfunnet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Swift, Adam|tittel=Political Philosophy: A Beginner's Guide for Students and Politicians|utgave=3|år=2013|forlag=Polity Press|isbn=978-0745652375}}</ref>

Konseptet har utviklet seg gjennom århundrer av politisk og filosofisk tenkning, spesielt i moderne tid med bidrag fra tenkere som [[John Locke]], [[Jean-Jacques Rousseau]], [[Karl Marx]] og [[John Rawls]]. I dag er sosial rettferdighet et sentralt tema i internasjonale organisasjoner som [[FN]], som arbeider for å fremme menneskerettigheter og bærekraftig utvikling.<ref>{{Kilde www|tittel=What is Social Justice?|url=https://www.un.org/development/desa/socialperspectiveondevelopment/issues/social-justice.html|utgiver=FN|besøksdato=5. november 2023}}</ref>

== Filosofiske røtter ==
Konseptet om '''sosial rettferdighet''' har røtter som kan spores tilbake til antikken, men som begrep er det relativt nytt og tilskrives ofte den italienske jesuittpresten [[Luigi Taparelli]] på midten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Zajda, J.; Majhanovich, S.; Rust, V.|tittel=Education and Social Justice|år=2006|forlag=Springer|isbn=978-1-4020-4721-2}}</ref> Taparelli brukte begrepet for å adressere de sosiale utfordringene som oppstod som følge av den industrielle revolusjon og de tilhørende sosiale omveltningene.

FNs forum for sosial utvikling skriver: «Ingen av historiens store filosofer – ikke [[Platon]] eller [[Aristoteles]], [[Konfucius]] eller [[Averroës]], eller engang [[Rousseau]] eller [[Kant]] – så behovet for å se på rettferdighet eller oppreisning etter urettferdighet fra et sosialt perspektiv. Konseptet kom til overflaten i vestlig tanke og politisk språk i lys av den industrielle revolusjon og den parallelle utviklingen av den sosialistiske doktrine.»<ref name="SJOW">{{Kilde www |tittel=Social Justice in an Open World: The Role of the United Nations |url=http://www.un.org/esa/socdev/documents/ifsd/SocialJustice.pdf |format=PDF |utgiver=FN |besøksdato=5. november 2023}}</ref>

Selv om antikke filosofer som Platon og Aristoteles diskuterte rettferdighet, var deres fokus ofte på individuell dyd og samfunnets harmoni snarere enn på rettferdig fordeling av ressurser. I ''[[Staten (dialog)|Staten]]'' beskriver Platon et idealsamfunn der rettferdighet oppnås når hver klasse i samfunnet utfører sin bestemte rolle.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Platon|tittel=Staten|oversetter=P. Østbye|forlag=Aschehoug|år=2005|isbn=978-8203188259}}</ref>

I opplysningstiden diskuterte filosofer som [[Thomas Hobbes]], [[John Locke]] og [[Jean-Jacques Rousseau]] behovet for en [[sosial kontrakt]] mellom mennesker for å skape et stabilt samfunn. De var opptatt av rettigheter og plikter i forholdet mellom individer og staten, men deres fokus var primært på politiske rettigheter og individuell frihet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rousseau, Jean-Jacques|tittel=Samfunnspakten|oversetter=B. Thomassen|forlag=Gyldendal|år=2004|isbn=978-8205337518}}</ref>

På 1800-tallet kom [[Karl Marx]] med en fundamental kritikk av kapitalismen og dens innvirkning på arbeiderklassen. I sine verker, særlig ''[[Det kommunistiske manifest]]'' (1848) og ''[[Kapitalen]]'' (1867), argumenterte Marx for at kapitalismen førte til utbytting av arbeiderne og skapte økonomisk og sosial ulikhet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Marx, Karl; Engels, Friedrich|tittel=Det kommunistiske manifest|oversetter=E. Skar|forlag=Forlaget Oktober|år=1998|isbn=978-8270948031}}</ref> Marx' teori om sosial rettferdighet innebærer en rettferdig fordeling av rikdom og avskaffelse av klassesamfunnet gjennom en proletarisk revolusjon.

Innen midten av 1900-tallet hadde ideen om sosial rettferdighet blitt sentral i ideologiene og programmene til mange politiske partier, særlig på venstresiden. Den påvirket utformingen av velferdsstater og politikk for økonomisk omfordeling.<ref name="SJOW" />

=== Nyere teorier ===

[[John Rawls]] argumenterer i sitt konsept om ''den opprinnelige posisjon'' (''original position'') for at prinsippene bak sosial rettferdighet oppstår når man spør: "Hva er rettferdige vilkår for samarbeid mellom frie og like innbyggere?" Dette oversettes til: "Hvilke betingelser for samarbeid vil frie og like innbyggere bli enige om under rettferdige forhold?" Rawls mente at sosial og økonomisk ulikhet kun var forsvarlig dersom mulighetene var like for alle, og der ulikhetene var til fordel for de mest utsatte i samfunnet.<ref>Rawls, J. (1971). ''A Theory of Justice''. Harvard University Press.</ref>

Rawls påpekte at alle gode samfunn må sikre noen grunnleggende friheter, som: [[tankefrihet]], [[samvittighetsfrihet]], [[ytringsfrihet]], [[forsamlingsfrihet]], valgfrihet i form av frihet fra slaveri og bevegelsesfrihet, og rett til å være sikret av lover.

I senere tid har teorier om sosial rettferdighet også tatt hensyn til psykologiske faktorer som [[gruppefavorisering]] (''in-group favoritism''). Mennesker har en tendens til å favorisere medlemmer av sin egen gruppe og ofte overse eller nedtone feil innad i denne gruppen, mens det er en tilbøyelighet til å fremheve feil og mangler i utgrupper. Disse utgruppene kan inkludere mennesker med en annen hudfarge, etnisk bakgrunn eller seksuell orientering.<ref>Tajfel, H. (1982). ''Social psychology of intergroup relations''. Annual Review of Psychology, 33(1), 1–39.</ref>

Nyere teorier som '''sosial dominansorientering''' (SDO) forklarer hvordan enkelte individer foretrekker hierarkiske gruppestrukturer, spesielt de basert på makt og autoritet, noe som kan intensivere gruppefavorisering og diskriminering av utgrupper.<ref>Pratto, F., Sidanius, J., Stallworth, L. M., & Malle, B. F. (1994). ''Social dominance orientation: A personality variable predicting social and political attitudes''. Journal of Personality and Social Psychology, 67(4), 741–763.</ref> Dette gjelder ikke nødvendigvis i hierarkier som bygger på kunnskap eller evner, men snarere der maktforholdet skaper en struktur der enkelte grupper dominerer andre. En slik orientering kan forsterke tendenser til favorisering av egen gruppe og ekskludering eller marginalisering av utgrupper.

'''Systemrettferdiggjøringsteori''' undersøker hvordan mennesker er motivert til å opprettholde eksisterende sosiale, økonomiske og politiske systemer, selv når disse er urettferdige, noe som kan forsterke eksisterende fordommer og gruppefavorisering.<ref>Jost, J. T., Banaji, M. R., & Nosek, B. A. (2004). ''A decade of system justification theory: Accumulated evidence of conscious and unconscious bolstering of the status quo''. Political Psychology, 25(6), 881–919.</ref>

'''Implisitte fordommer''' og kognitive bias har også blitt studert i sammenheng med gruppefavorisering. Verktøy som [[Implicit Association Test]] (IAT) har vist at mennesker kan ha ubevisste preferanser for egen gruppe, noe som påvirker beslutninger og atferd uten at de er klar over det.<ref>Greenwald, A. G., Poehlman, T. A., Uhlmann, E. L., & Banaji, M. R. (2009). ''Understanding and using the Implicit Association Test: III. Meta-analysis of predictive validity''. Journal of Personality and Social Psychology, 97(1), 17–41.</ref>

Innen [[spillteori]] har forskere brukt modeller som [[fangens dilemma]] og [[allmenningens tragedie]] for å analysere hvordan individuelle valg påvirker kollektive resultater. Disse studiene viser hvordan egeninteresse og gruppefavorisering kan føre til suboptimale resultater for samfunnet som helhet.<ref>Axelrod, R. (1984). ''The Evolution of Cooperation''. Basic Books.</ref> Ved å forstå disse mekanismene kan strategier utvikles for å fremme samarbeid og rettferdig fordeling som gagner alle parter.

Teknologi og sosiale medier har også fått økt oppmerksomhet i denne konteksten. Algoritmer som tilpasser innhold basert på brukerens tidligere atferd kan skape ''ekkokamre'' og ''filterbobler'', som forsterker eksisterende holdninger og gruppefavorisering.<ref>Pariser, E. (2011). ''The Filter Bubble: What the Internet Is Hiding from You''. Penguin Press.</ref>

== Utviklingen av sosiale rettighetsbevegelser  ==

Fra 1700-tallet og fremover har verden sett en rekke sosiale bevegelser som har søkt å utvide konseptet om sosial rettferdighet til stadig flere grupper. Disse bevegelsene har utfordret eksisterende strukturer og normer, og har arbeidet for å sikre like rettigheter og beskyttelse under loven for marginaliserte grupper.

Abolisjonistbevegelsen på 1700- og 1800-tallet kjempet for avskaffelsen av slaveri og slavehandel. Aktivister som [[William Wilberforce]] i Storbritannia og [[Frederick Douglass]] i USA arbeidet for å avslutte slaveriet og anerkjenne de grunnleggende menneskelige rettighetene til alle mennesker, uavhengig av rase.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Drescher, Seymour|tittel=Abolition: A History of Slavery and Antislavery|år=2009|forlag=Cambridge University Press|isbn=978-0521600859}}</ref> Avskaffelsen av slaveriet representerte et viktig skritt mot sosial rettferdighet ved å utfordre ideen om at noen mennesker kunne eies av andre.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet vokste kvinnebevegelsen frem, med fokus på kvinners stemmerett, utdanning og rett til å eie eiendom. Pionerer som [[Emmeline Pankhurst]] i Storbritannia og [[Susan B. Anthony]] i USA spilte sentrale roller i kampen for kvinners rettigheter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ramirez, Francelle|tittel=Women's Suffrage: The Movement|år=2014|forlag=Greenhaven Publishing|isbn=978-0737768861}}</ref> Denne bevegelsen førte til betydelige fremskritt innen likestilling og la grunnlaget for senere arbeid med kvinners rettigheter globalt.

I det 20. århundre ble oppmerksomheten rettet mot barns behov og rettigheter. I 1924 vedtok Folkeforbundet [[Genève-erklæringen om barnets rettigheter]], og i 1989 vedtok FN [[FNs barnekonvensjon]], som etablerte juridisk bindende standarder for beskyttelse av barns rettigheter over hele verden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=UNICEF|tittel=The State of the World's Children|år=2019|forlag=UNICEF Publications|isbn=978-9280649307}}</ref> Dette arbeidet har bidratt til bedre beskyttelse av barn mot utnyttelse, misbruk og diskriminering. I Norden bidro forfatteren [[Astrid Lindgren]] til å øke bevisstheten om barns rettigheter gjennom sitt samfunnsengasjement og sitt arbeid mot vold i barneoppdragelse. Dette arbeidet har bidratt til bedre beskyttelse av barn mot utnyttelse, misbruk og diskriminering.<ref>[http://www.salikon.se/aldrig-vald/ Aldrig våld] {{Wayback|url=http://www.salikon.se/aldrig-vald/ |date=20151205052235 }}; salikon.se</ref>

Fra midten av 1900-tallet begynte LGBTQ+-bevegelsen å kjempe for aksept, like rettigheter og beskyttelse mot diskriminering. [[Stonewall-opprøret]] i 1969 blir ofte sett på som en katalysator for moderne LGBTQ+-aktivisme.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Duberman, Martin|tittel=Stonewall|år=1993|forlag=Penguin Books|isbn=978-0452272064}}</ref> Siden da har det vært betydelige fremskritt, inkludert legalisering av likekjønnet ekteskap i mange land og økt juridisk beskyttelse mot diskriminering basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Bevegelsen for dyrs rettigheter har sine røtter på 1800-tallet, men fikk økt oppmerksomhet på slutten av 1900-tallet. Filosofer som [[Peter Singer]] argumenterte i sin bok ''Animal Liberation'' (1975) for at dyr har interesser som må tas i betraktning, og at [[speciesisme]] – diskriminering basert på art – er moralsk uakseptabelt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Singer, Peter|tittel=Animal Liberation|år=1975|forlag=HarperCollins|isbn=978-0061711305}}</ref> Dette har ført til økt fokus på [[dyrevelferd]], [[veganisme]] og lovgivning som beskytter dyr mot mishandling.

Rettighetsbevegelser for personer med funksjonsnedsettelser har arbeidet for å sikre lik tilgang til utdanning, arbeid og offentlig liv. I 2006 vedtok FN [[Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne]], som forplikter medlemslandene til å fremme, beskytte og sikre fulle og like rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser.<ref>{{Kilde bok|forfatter=United Nations|tittel=Convention on the Rights of Persons with Disabilities|år=2006|forlag=United Nations Publications|isbn=978-9211542201}}</ref> Dette har bidratt til økt bevissthet og bedre tilrettelegging i samfunnet.

Disse bevegelsene har utvidet konseptet om sosial rettferdighet ved å inkludere stadig flere grupper som tidligere ble marginalisert eller diskriminert. De deler en felles målsetting om å utfordre urettferdige strukturer og sikre like rettigheter og muligheter for alle. Den pågående kampen for sosial rettferdighet fortsetter å utvikle seg, og adresserer nye utfordringer som økonomisk ulikhet, klimaendringer og digitale rettigheter.

== Sosial rettferdighet i det nordiske velferdssystemet ==
De nordiske landene, inkludert Norge, har tradisjonelt vært kjent for sine omfattende velferdssystemer som søker å fremme sosial rettferdighet gjennom universelle tjenester og omfordeling av ressurser. [[Den nordiske modellen]] kombinerer en markedsøkonomi med en sterk vekt på sosial likhet og omfattende offentlige tjenester.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kvist, Jon; Fritzell, Johan; Hvinden, Bjørn; Kangas, Olli|tittel=Changing Social Equality: The Nordic Welfare Model in the 21st Century|år=2012|forlag=Policy Press|isbn=978-1847426592}}</ref>

=== Historisk utvikling ===

Utviklingen av den norske velferdsstaten begynte tidlig på 1900-tallet, men skjøt fart etter andre verdenskrig. Fremveksten av arbeiderbevegelsen og etableringen av [[Arbeiderpartiet]] som en dominerende politisk kraft la grunnlaget for en aktiv sosialpolitikk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Seip, Anne-Lise|tittel=Veiene til velferdsstaten: Norsk sosialpolitikk 1920–75|år=1994|forlag=Gyldendal Norsk Forlag|isbn=978-8205218237}}</ref>

Noen viktige milepæler i utviklingen av den norske velferdsstaten inkluderer:

* '''1890-årene''': Fremveksten av fagforeninger og arbeiderbevegelsen som begynte å kjempe for bedre arbeidsforhold og sosiale rettigheter. Norge var relativt tidlig i denne utviklingen sammenlignet med andre land, med etableringen av flere fagforeninger og opprettelsen av Arbeiderpartiet i 1887. Internasjonalt var lignende bevegelser allerede i gang, som dannelsen av [[Second International]] i 1889, men Norges progressive arbeidslivsreformer bidro til å styrke den nasjonale arbeiderbevegelsen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bjørnson, Øyvind|tittel=På klassekampens grunn 1900–1920|år=1990|forlag=Aschehoug|isbn=978-8203164840}}</ref>
* '''1915''': Innføringen av ulykkesforsikringsloven i Norge ga økonomisk støtte til arbeidere som ble skadet på jobb. Dette kom noe senere enn Tyskland, som allerede hadde innført lignende ordninger på 1880-tallet under Otto von Bismarck. Likevel var Norge blant de tidlige landene i Norden som implementerte slike sosiale reformer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Flora, Peter|tittel=Growth to Limits: The Western European Welfare States Since World War II|år=1986|forlag=De Gruyter|isbn=978-3110111308}}</ref>
* '''1936''': Innføringen av [[Arbeidsløshetstrygd]] i Norge ga økonomisk støtte til arbeidsledige. Dette var relativt sent sammenlignet med noen europeiske land som Tyskland og Storbritannia, som allerede hadde introdusert arbeidsledighetstrygd på 1920-tallet. Likevel reflekterte denne reformen en økende global forståelse av behovet for å beskytte arbeidsledige under den økonomiske depresjonen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kennedy, David M.|tittel=Freedom from Fear: The American People in Depression and War, 1929–1945|år=1999|forlag=Oxford University Press|isbn=978-0195038347}}</ref>
* '''1946''': Etableringen av [[Barnetrygd]] i Norge sikret økonomisk støtte til alle barnefamilier. Norge var tidlig ute med å inkludere barnetrygd som en universell ordning, og reformen kom samtidig med lignende tiltak i Storbritannia (Family Allowances Act, 1945) og Sverige. Dette plasserte Norge blant de ledende landene i utviklingen av universelle velferdsordninger.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Timmins, Nicholas|tittel=The Five Giants: A Biography of the Welfare State|år=2001|forlag=HarperCollins|isbn=978-0007102648}}</ref>
* '''1957''': Vedtaket av [[Folketrygden]] i 1957, som trådte i kraft i 1967, samlet ulike sosiale forsikringsordninger under én paraply. Norge var her på linje med andre nordiske land som Sverige, som allerede hadde utviklet omfattende trygdeordninger. Vedtaket reflekterte en bred internasjonal trend for å utvide velferdsstaten etter [[Andre verdenskrig]], men Norge var ikke blant de aller første til å implementere slike omfattende reformer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hatland, Aksel; Kuhnle, Stein; Romøren, Tor Inge|tittel=Den norske velferdsstaten|år=2011|forlag=Gyldendal Akademisk|isbn=978-8205407327}}</ref>
* '''1969''': Innføring av [[Arbeidsmiljøloven]] i Norge sikret arbeidstakeres rettigheter og sikkerhet på arbeidsplassen. Loven kom relativt tidlig i internasjonal sammenheng, selv om den fulgte prinsipper fra [[International Labour Organization]] (ILO), etablert i 1919. Norge var blant de første landene som implementerte omfattende arbeidsmiljøreguleringer i samsvar med ILOs anbefalinger.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rønning, Rolf|tittel=Arbeidsrett og arbeidsmiljø: En innføring i arbeidsmiljøloven|år=1996|forlag=Universitetsforlaget|isbn=978-8200415969}}</ref>

Disse reformene var basert på prinsipper om universalisme og solidaritet, og hadde som mål å redusere sosiale og økonomiske ulikheter. Velferdsstaten ble sett på som et verktøy for å oppnå sosial rettferdighet gjennom omfordeling og offentlige tjenester.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kuhnle, Stein|tittel=Velferdsstatens utvikling|år=1983|forlag=Norli|isbn=978-8200068684}}</ref>

=== Prinsipper for den nordiske modellen ===
Den nordiske velferdsmodellen bygger på prinsipper om [[universalisme]], likhet og [[solidaritet]]. Dette innebærer at alle borgere har lik rett til grunnleggende tjenester som helsevesen, utdanning og sosiale ytelser, uavhengig av inntekt eller sosioøkonomisk status.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Andersen, Torben M.; Holmström, Bengt; Honkapohja, Seppo|tittel=The Nordic Model: Embracing Globalization and Sharing Risks|år=2007|forlag=The Research Institute of the Finnish Economy|isbn=978-9516284683}}</ref>

Skattesystemet er progressivt, noe som betyr at de med høyere inntekt betaler en større andel i skatt. Dette bidrar til omfordeling av ressurser og reduksjon av økonomisk ulikhet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Christiansen, Niels Finn; Petersen, Klaus|tittel=The Nordic Model of Welfare: A Historical Reappraisal|år=2006|forlag=Museum Tusculanum Press|isbn=978-8763504072}}</ref>

=== Sosial rettferdighet i praksis ===

I Norge har sosial rettferdighet blitt fremmet gjennom en rekke tiltak og institusjoner:

* '''Folketrygden''': Et nasjonalt forsikringssystem som sikrer inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, alderdom og uførhet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Trygstad, Signe; Hernes, Gudmund|tittel=Arbeidsmiljø og helse: Sykefravær i det moderne arbeidsliv|år=2011|forlag=Fafo|isbn=978-8275222013}}</ref>
* '''Gratis utdanning''': Tilgang til gratis grunnskole og videregående opplæring, samt høyere utdanning uten skolepenger ved offentlige universiteter og høyskoler.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aamodt, Per O.; Høst, Håkon|tittel=Kvalitet, kapasitet og relevans: Utviklingstrekk i norsk høyere utdanning|år=2014|forlag=NIFU|isbn=978-8272186462}}</ref>
* '''Helsevesen''': Et offentlig finansiert helsevesen som gir alle innbyggere tilgang til helsetjenester til en lav kostnad.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Johnsen, Jan Roth|tittel=Health Systems in Transition: Norway|år=2006|forlag=WHO Regional Office for Europe|isbn=978-9289051743}}</ref>
* '''Arbeidsmarkedspolitikk''': Aktiv arbeidsmarkedspolitikk med fokus på full sysselsetting og inkluderende arbeidsliv.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Halvorsen, Knut; Stjernø, Steinar|tittel=Work, Oil and Welfare: The Welfare State in Norway|år=2008|forlag=Scandinavian Journal of History|volum=33|utgave=3|sider=221–240}}</ref>

=== Utfordringer og kritikk ===

Til tross for suksessen med å redusere fattigdom og ulikhet, har det norske velferdssystemet møtt utfordringer som økende økonomisk ulikhet, integrering av innvandrere og bærekraften i systemet på lang sikt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dølvik, Jon Erik; Fløtten, Tone; Hippe, Jon M.; Jordfald, Bård|tittel=Den nordiske modellen mot 2030: Et nytt kapittel?|år=2014|forlag=Fafo|isbn=978-8275223096}}</ref>

Det har også vært debatt om hvorvidt velferdssystemet klarer å opprettholde prinsippene om sosial rettferdighet i møte med globalisering, teknologisk utvikling og demografiske endringer som en aldrende befolkning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kildal, Nanna; Kuhnle, Stein|tittel=Normative Foundations of the Welfare State: The Nordic Experience|år=2005|forlag=Routledge|isbn=978-0415337828}}</ref>

Et annet kontroversielt kapittel i norsk velferdshistorie er bruken av lobotomi i psykiatrien. Fra 1941 til 1974 ble over 2500 personer lobotomert i Norge, noe som gjør landet til ett av de med høyest antall lobotomier per innbygger i verden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Oftestad, Eirik|tittel=Den norske lobotomien|år=2008|forlag=Universitetsforlaget|isbn=978-8215013587}}</ref> Denne behandlingen, som ble sett på som en løsning for alvorlige psykiske lidelser, har senere blitt kritisert for sine irreversible bivirkninger og det faktum at mange pasienter ikke hadde mulighet til å gi informert samtykke. Lobotomien illustrerer hvordan medisinske intervensjoner i velferdsstatens navn kan føre til alvorlige etiske brudd når det ikke er tilstrekkelig kontroll og evaluering.

Slike eksempler har reist spørsmål om helsevesenets prioriteringer og behovet for etisk refleksjon i utformingen av velferdstjenester. Dette har ført til strengere krav til pasientrettigheter og et økt fokus på evidensbasert praksis i norsk helsepolitikk.

=== Internasjonal innflytelse ===

Den nordiske modellen har fått internasjonal oppmerksomhet som et eksempel på hvordan man kan kombinere økonomisk effektivitet med sosial rettferdighet. Modellen har inspirert diskusjoner om velferdsreformer i andre land.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hilson, Mary|tittel=The Nordic Model: Scandinavia since 1945|år=2008|forlag=Reaktion Books|isbn=978-1861893666}}</ref>

== Religiøse tradisjoner og sosial rettferdighet ==

Religiøse tradisjoner har hatt en betydelig innflytelse på konsepter om sosial rettferdighet, både ved å fremme det og noen ganger være i konflikt med moderne forståelser av det.

I [[Kristendom]]men har ideer om sosial rettferdighet røtter i Bibelen. For eksempel oppfordrer [[Jesaja]] 1:17 til å "lære å gjøre det gode, søke rettferdighet, rette undertrykkelse, forsvare den farløse, føre enkens sak."<ref>{{Kilde bok|tittel=Bibelen|utgave=Norsk Bibel 88/07|år=2007|forlag=Det Norske Bibelselskap}}</ref> [[Bergprekenen|Jesu bergpreken]] inkluderer også saligprisninger som verdsetter de fattige og de som tørster etter rettferdighet. Samtidig finnes det bibelsteder som kan tolkes på måter som ikke er i samsvar med moderne ideer om likestilling og sosial rettferdighet, for eksempel passasjer som omhandler slaveri (f.eks. [[Paulus’ brev til efeserne|Efeserne]] 6:5) eller kvinnens rolle i menigheten (f.eks. [[Paulus’ første brev til Timoteus|1. Timoteus]] 2:12). Disse tekstene har vært gjenstand for debatt og ulike tolkninger innen teologi og kirkesamfunn.

[[Metodisme]] var fra starten av en kristen bevegelse med fokus på sosial rettferdighet. [[Catherine Booth|Catherine]] og [[William Booth]] grunnla [[Frelsesarmeen]], som også i dag jobber aktivt for å oppfylle grunnleggende behov hos noen av de mest sårbare i samfunnet.

[[Katolsk sosiallære]] ble formalisert av [[Pave Leo XIII]] i 1891 med encyklikaen ''[[Rerum Novarum]]'', som tok opp forholdet mellom arbeid og kapital, fokuserte på urettferdigheter i samfunnet og åpnet for ikke-kommunistiske fagforeninger. En rekke andre pavelige encyklikaer og skriv, som ''[[Quadragesimo Anno]]'', ''[[Mater et Magistra]]'' og ''[[Centesimus Annus]]'',<ref>Sherwood Thompson, ''Encyclopedia of Diversity and Social Justice'', Rowman & Littlefield, USA, 2014, s. 136-137</ref> har videreført og oppdatert katolsk sosiallære, med vekt på sosial rettferdighet, menneskelig verdighet og solidaritet.

[[Frigjøringsteologi]], som oppstod i Latin-Amerika på 1950- og 1960-tallet, har tradisjonelt hatt et sterkt fokus på sosialt ansvar og politisk engasjement for sosial rettferdighet. Den legger vekt på å frigjøre mennesker fra økonomisk, politisk og sosial undertrykkelse, inspirert av kristen nestekjærlighet.

I [[Islam]] er sosial rettferdighet en kjerneverdi. Koranen inneholder mange vers som oppfordrer til rettferdighet, omsorg for de fattige og underprivilegerte, og likhet for loven. For eksempel sier Koranen i sura 4:135: "Dere som tror! Vær standhaftige i rettferdighet, vitner for Allah, selv om det er mot dere selv eller deres foreldre og slektninger."<ref>{{Kilde bok|tittel=Koranen|oversetter=Einar Berg|år=1980|forlag=Universitetsforlaget}}</ref> Samtidig finnes det tekster i Koranen og Hadith som har blitt tolket på måter som kan være i konflikt med moderne ideer om sosial rettferdighet, særlig knyttet til kvinners rettigheter, arverett og rettsprosesser. Disse temaene er gjenstand for ulike tolkninger og reformbevegelser innen islam.

Hos [[Det muslimske brorskap]] omtales sosial rettferdighet sammen med likhet for loven og samfunnsbygging.<ref>[https://www.nytimes.com/2017/02/22/opinion/i-am-a-member-of-the-muslim-brotherhood-not-a-terrorist.html I Am a Member of the Muslim Brotherhood, Not a Terrorist]</ref> Bevegelsen har kombinert religiøse prinsipper med politisk aktivisme, og har i noen sammenhenger fokusert på sosialt arbeid og utdanning for å fremme sosial rettferdighet i samfunnene de opererer i.

I mange religiøse tradisjoner finnes det altså både støtte til og utfordringer for moderne konsepter om sosial rettferdighet. Fortolkning og kontekst spiller en stor rolle i hvordan religiøse tekster anvendes i forhold til dagens sosiale og etiske spørsmål.

== Kritikk ==
Konseptet om sosial rettferdighet har blitt kritisert fra ulike perspektiver. Noen filosofer og økonomer hevder at sosial rettferdighet kan være uforenlig med individuell frihet og markedsøkonomi.

Libertarianere er ofte kritiske til ideen om sosial rettferdighet, da de ser all omfordeling av ressurser som et brudd på individets rettigheter. [[Robert Nozick]], en fremtredende libertariansk filosof, argumenterer i sin bok ''Anarchy, State, and Utopia'' (1974) for at rettferdighet handler om rettferdige prosedyrer heller enn utfall. Han hevder at så lenge ressurser er tilegnet gjennom rettferdige midler, er enhver omfordeling urettferdig, selv om resultatet er ulikt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nozick, Robert|tittel=Anarchy, State, and Utopia|år=1974|forlag=Basic Books|isbn=978-0465097203}}</ref>

Økonomen [[Friedrich Hayek]] avviste konseptet om sosial rettferdighet som meningsløst i en markedsøkonomi. I ''Law, Legislation and Liberty'' (1976) argumenterer han for at begrepet er vagt og at det ikke gir mening å tilskrive "rettferdighet" til upersonlige markedskrefter. Hayek mente at forsøk på å implementere sosial rettferdighet kan føre til tap av individuell frihet og ineffektiv ressursallokering.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hayek, Friedrich A.|tittel=Law, Legislation and Liberty, Volume 2: The Mirage of Social Justice|år=1976|forlag=University of Chicago Press|isbn=978-0226320847}}</ref>

I USA kan begrepet "social justice" virke splittende.<ref>{{Kilde www|url=https://theconversation.com/survey-social-justice-divides-americans-100398|tittel=Survey: Social justice divides Americans|besøksdato=5. november 2023|forfatter=Fleurbaey, Marc|språk=en|verk=The Conversation}}</ref> Begrepet har fått ulike betydninger, hvor noen ser det som rettferdig fordeling av ressurser, mens andre ser det som en kamp mot undertrykkelse. Mens mange liberale fokuserer på fordeling og likhet, legger deler av den politiske venstresiden vekt på å adressere strukturell undertrykkelse og bygge koalisjoner mellom marginaliserte grupper for å oppnå sosial endring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.heritage.org/progressivism/report/what-does-the-left-mean-social-justice|tittel=What Does the Left Mean by Social Justice?|besøksdato=5. november 2023|forfatter=Molinari, Lori|språk=en|verk=The Heritage Foundation}}</ref>

Uttrykket "social justice warrior" (SJW) har blitt brukt, særlig i sosiale medier, som en nedsettende betegnelse for personer som oppfattes å fremme progressive agendaer på en overfladisk eller selvsentrert måte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.merriam-webster.com/words-at-play/what-does-social-justice-warrior-sjw-mean|tittel=Social Justice Warrior|besøksdato=5. november 2023|språk=en|verk=Merriam-Webster}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why 'social justice warrior,' a Gamergate insult, is now a dictionary entry|url=https://www.washingtonpost.com/news/the-intersect/wp/2015/10/07/why-social-justice-warrior-a-gamergate-insult-is-now-a-dictionary-entry/|avis=The Washington Post|besøksdato=5. november 2023|språk=en|forfatter=Ohlheiser, Abby}}</ref> Dette reflekterer polariserte holdninger til sosial rettferdighet i den offentlige diskursen.

Kritikere hevder også at fokus på sosial rettferdighet kan føre til identitetspolitikk og fragmentering av samfunnet, hvor grupper settes opp mot hverandre basert på opplevde urettferdigheter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lilla, Mark|tittel=The Once and Future Liberal: After Identity Politics|år=2017|forlag=HarperCollins|isbn=978-0062697431}}</ref> De argumenterer for at dette kan undergrave felles verdier og hindre konstruktiv dialog.

== Referanser ==

<references />

==Annet==
20. februar er [[verdens dag for sosial rettferdighet]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-dag-for-sosial-rettferdighet|tittel=fn.no/kalender|besøksdato=2014-05-27|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131207221629/http://www.fn.no/Aktuelt/Kalender/Verdens-dag-for-sosial-rettferdighet|arkivdato=2013-12-07}}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politisk filosofi]]