Redigerer Sortland

{{se også|Sortland (andre betydninger)}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Sortland kommune<br /> Suorttá suohkan
| høyeste_topp = [[Møysalen]] (1263,2 moh.)<ref name="Kartverket"/>
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførernavn = [[Grete Ellingsen]]
| ordførerår = 2023
| kommuneblomst=[[forglemmegei]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.blv.no/kultur/dette-var-jo-det-resultatet-jeg-selv-hadde-onsket/|tittel=– Dette var jo det resultatet jeg selv hadde ønsket|besøksdato=2022-08-11|dato=2022-06-18|fornavn=Inger Merete|etternavn=Elven|språk=nb-NO|verk=Bladet Vesterålen|arkiv-dato=2022-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220622061307/https://www.blv.no/kultur/dette-var-jo-det-resultatet-jeg-selv-hadde-onsket/|url-status=yes}}</ref>
}}
'''Sortland''', på [[nordsamisk]] '''Suortá''',<ref>[https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2017-04-28-514 Fastsetting av samisk navn på Sortland kommune, Nordland]. Besøkt 6. januar 2018.</ref> er en kommune og en by i [[Vesterålen]] i [[Nordland]]. Kommunen omfatter områder på øyene [[Langøya (Vesterålen)|Langøya]] og [[Hinnøya]]. Mellom øyene går [[Sortlandssundet]].

Kommunen grenser i nord mot [[Øksnes]] og [[Andøy]], i øst mot [[Kvæfjord]], i sør mot [[Lødingen]] og [[Hadsel]], og i vest mot [[Bø (Nordland)|Bø]].

De viktigste næringer er handel og tjenesteyting, men også landbruk, fiske og havbruk er viktig.

Kommunesenteret [[Sortland (tettsted)|Sortland]] er også regionsenter for [[Vesterålen]]. Sortland profileres som «[[Den blå byen ved sundet]]» etter et initiativ om å male alle bygninger i nyanser av blått. I dag er det et tyvetalls bygninger i sentrum som er blå.

Sortland er den eneste kommunen i Vesterålen som har hatt stabil økning i folketallet de siste 25 årene.

== Historie ==
Sortland regnes gjerne som hjemstedet til sagaens Karle og Gunnstein, som var med på [[Tore Hund]]s bjarmelandsferd. Det er imidlertid usikkert om Karle og Gunnstein faktisk var fra Sortland.

Kirka på Sortland er først nevnt i skriftlige kilder i [[1370]]. [[Trondhjems Reformats 1589]] forteller at Sortland kirke var [[annekskirke]] under [[Hadsel kirke|Hadsel]] og at den ble betjent av presten som bodde på Hadsel.<ref>Reidar Bertelsen: ''Lofoten og Vesterålens historie – Fra den eldste tida til ca. 1500 e.Kr.'' Kommunene i Lofoten og Vesterålen 1985. ISBN 82-90412-37-1</ref>

[[Jekt]]eskipperen Søren Mørch fra [[Bergen]] slo seg ned på Sortland og begynte med jektehandel i [[1659]]. Med dette som utgangspunkt feiret Sortland kommune i [[2009]] 350-årsjubileum for Sortland som handelssted. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved dette jubileet, siden Søren Mørch ikke var den første som drev jektehandel på Sortland. I [[1610]] drev Michel Baltarssønn (Baltzersen) jektehandel på Sortland.<ref>[[Nils A. Ytreberg]]: ''Nordlandske handelssteder.'' Trondheim 1941</ref> Det er også et definisjonsspørsmål om Sortland virkelig kan kalles et handelssted på denne tiden. Først i [[1777]] fikk Jonas Christensen Falch kongelig [[bevilling]] som privilegert gjestgiver på Sortland.

Da [[formannskapslovene]] ble vedtatt i [[1837]] ble prestegjeldet i [[Hadsel]] opprettet som ett [[formannskapsdistrikt]] fra 1. januar 1838.<ref name=Hovland1/> Prestegjeldet hadde fra 1810 bestått av et [[kirkesokn|hovedsogn]] i [[Hadsel kirke|Hadsel]] og et anneks i [[Sortland kirke|Sortland]].<ref name=Hovland1/>{{rp|1}} Sognene hadde felles prest, men begge sogn var selvstendige rettskretser, hadde egen lensmann og hver sin bygdekommisjon som stelte med fattigomsorg og skolevesen.<ref name=Hovland1/>{{rp|1}} I [[1841]] benyttet almuen i Sortland retten til å bli et selvstendig [[formannskapsdistrikt]] og fra sommeren 1841 var Sortland en egen kommune.<ref name=Hovland1>{{ Kilde bok | forfatter = Hovland, Edgar | utgivelsesår = 1995 | tittel = Hadsel bygdebok. 1 : De bygde landet | isbn = 8299356415 | forlag = Hadsel bygdehistorienemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010508117 | side = }}</ref>{{rp|1, 227-228}} De to kommunene tilhørte fortsatt samme [[Prestegjeld (Norge)|prestegjeld]], men med virkning fra 1. januar 1852 ble også prestegjeldet de to sognene lå i delt.<ref name=Hovland1/>{{rp|1-2}}

Sortland kommune besto i 1841 av områdene på begge sider av [[Sortlandssundet]]; på Langøya fra [[Rise (Sortland)|Rise]] i sør til [[Bremnes (Sortland)|Bremnes]] i nord, og på Hinnøya fra [[Fiskfjorden (Vesterålen)|Fiskfjorden]] i sør til [[Forfjord]]en i nord. I [[1963]] ble bygda [[Holm (Sortland)|Holm]] overført fra Langnes (nå Øksnes) kommune til Sortland. Samtidig ble indre [[Eidsfjorden (Vesterålen)|Eidsfjorden]] overført fra [[Hadsel]] kommune til Sortland. I [[2000]] ble [[Godfjorden]] overført fra [[Kvæfjord]] kommune til Sortland kommune.

[[Sortland (tettsted)|Tettstedet Sortland]] med {{Tettsted|7851}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år|ref}} har vokst jevnt og trutt siden [[andre verdenskrig]]. Handelen på stedet har økt, ikke minst hjulpet av utbyggingen av kommunikasjonene i [[Vesterålen]].

Sortland utnevnte seg selv til by den 19. juni [[1997]], etter at reglene for bystatus i Norge ble kraftig oppmyket.

[[Fil:Sortland viewed from Strandheia.jpg|400px|thumb|left|Sortland sett fra Strandheia]]

== Natur og geografi ==
[[fil:Lofoten and Vesteraalen geology.png|thumb|300px|Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen.]]
Sortland kommune dekkes om lag 70% av gammelt [[arkeikum|arkeisk]] [[grunnfjell]] av inntil 2&nbsp;500 millioner års alder, bestående for det meste av [[båndgneis]] og [[migmatitt]]. Mange av formasjonene har fått senere forkastninger og strekk.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89.</ref> De største områdene med slikt gammelt grunnfjell finner vi nord for tettstedet Sortland og i øst på [[Hinnøya]]-siden. Mellom grunnfjellsstrukturene finner vi på lavslettene på Langøya innslag av paleo-proterozoisk [[glimmergneis]] som er 1&nbsp;870 – 1&nbsp;770 millioner år gammel, men kanskje inntil 2&nbsp;100 millioner år. Disse strukturene består også av [[grafittskifer]] og [[marmor]], med innslag av [[jern]], [[kvarts]] og mørk brungul [[feltspat]]. Det er et stort felt av [[amfibolitt]] fra Sortland og vestover, samt [[gabbro]], [[dioritt]] og [[anortositt]] helt i sørvest, begge inntil 2&nbsp;500 millioner år gamle men ofte atskillig yngre.

Kommunen består ellers av en flik av det [[proterozoikum|paleo-proterozoisk]]e grunnfjellet vest i kommunen ved Slåttnes, det strekker seg sørvestover på Langøya i [[Hadsel]] kommune, og er fra 1&nbsp;870 – 1&nbsp;790 millioner år før vår tid. De vanligste bergartene i denne strukturen er [[mangeritt]] og [[charnoctitt]].<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.</ref>  I havet utenfor Lofoten og Vesterålen er derimot grunnfjellet på havbunnen dekket av yngre [[sedimenter]].

Topografien i Sortland er variert. Østsiden av Eidsfjorden og Sortlandssundsida av [[Langøya (Vesterålen)|Langøya]] har myke former, med jordbruksland nær sjøen, og en del myr. Det har også en del av [[Hinnøya]] langs Sortlandssundet, fra [[Sigerfjord]] og nordover. Vestsiden av [[Eidsfjorden (Vesterålen)|Eidsfjorden]] og [[Hinnøya]] fra [[Sigerfjord]] og mot sør har mer knudrete topografi. Vesterålens høyeste fjell er [[Møysalen]] på [[Hinnøya]], 1262 moh. Kommunegrensa mellom Sortland og [[Lødingen]] går over [[Møysalen]], mens [[Hadsel]] kommune når til et stykke nedenfor toppen av Møysalen. På vestsiden av Eidsfjorden er fjellet [[Reka]], 605 moh.

I [[Forfjorddalen]] på grensa til [[Andøy]] finnes en forekomst av gamle furutrær. De eldste daterte trærne er rundt 750 år gamle. Det finnes også litt furu spredt lenger sør på Hinnøydelen av kommunen. I store deler av kommunen, særlig på [[Langøya (Vesterålen)|Langøya]], har det de siste årene blitt plantet [[gran (art)|gran]]. Granplantingen er imidlertid noe omstridt, fordi plantefeltene ofte er svært tette og uframkommelige, og fordi det flere steder har blitt pløyd dype grøfter i myrene der grana har blitt plantet, slik at også myrene har blitt uframkommelige. I tillegg har det i forbindelse med granplantingen blitt bygd mange skogsveier.

Sortland har [[midnattssol]] mellom 23. mai og 23. juli. Gode steder å se midnattssola i kommunen er [[Sortlandsbrua]], [[Ramnflauget]], [[Godfjorden]], Holm og Skytterhaugen i Vestmarka.

På Dalsand i Sigerfjord finnes ei populær badestrand. På Holm finnes også ei strand med [[korall]]sand. Osvollvatnet og Kjerringnesdalsvatnet er også populære for bading. I [[Godfjorden]] er det også fine strender på begge sider av fjorden. Stranda ved Reinstad Kirkegård i [[Godfjorden]] er også et godt egnet sted for [[kiting]].

== Samferdsel ==
[[Fil:Stra%C3%9Fe_Nordnorwegen.jpg|thumb|left|[[Fylkesvei 820]] på Bygd i Sortland, mot sør]]
Det meste av Sortland kommune er knyttet sammen med veier. [[Riksvei 85]] (tidligere [[europavei 10]]) kommer østfra gjennom [[Langvassdalen (Kvæfjord)|Langvassdalen]] i Kvæfjord til Strand. Den tidligere strekningen på E10 mellom [[Fiskebøl]]/[[Melbu]] og Sortland er i dag en del av [[fylkesvei 82]]. Denne veien fortsetter via [[Sortlandsbrua]] til [[Andøya]]. [[Fylkesvei 82]] går fra Sortlandsbrua til [[Andøya]]. [[Fylkesvei 820]] går fra Sortland via [[Vikeidet]] og [[Frøskeland]] til Bø. Fra Frøskeland går [[fylkesvei 821]] til over [[Frøskelandseidet]] til [[Myre]]. [[Fylkesvei 822]] går fra Langvassdalen via [[Blokken]] til [[Kaljord]] i Hadsel. Det går også veier inn [[Hognfjorden]] til [[Godfjorden]] (Hognfjordveien), til [[Bremnes (Sortland)|Bremnes]] og [[Holm (Sortland)|Holm]], fra [[Storvika (Sortland)|Storvika]] til [[Kavåsen]] og [[Smines]] i Øksnes, på Eidsfjordens østside fra Frøskeland til [[Sandnes (Hadsel)|Sandnes]], over skaret fra Sortland til [[Holmstad]], og fra [[Reinsnes]] til [[Stamnes (Sortland)|Stamnes]]. Den gamle veien gjennom Sigerfjord er i dag kommunal. Det er også gammelveien mellom Kleiva og Rise, etter at hovedveien ble lagt om for en del år siden. Veien gjennom [[Osvolldalen]] til [[Sørfjorden (Sortland)|Sørfjorden]] er nå privat. Det går også en smal privat vei fra Sørfjorden over til [[Gombogen]] i [[Kvæfjord]]. Den eneste delen av Sortland kommune som ikke har veiforbindelse er Eidsfjordens vestside. Det området ble vurdert da veien til Bø ble bygget, men den veien ble i stedet lagt om [[Auenfjorden]] i [[Øksnes]].

Bruene er viktige for samferdselen i Vesterålen, og ikke minst i Sortland. [[Sortlandsbrua]] over Sortlandssundet mellom [[Langøya (Vesterålen)|Langøya]] og [[Hinnøya]] ble åpnet i [[1975]]. Samme år ble [[Kvalsaukan bru|Kvalsaukan-brua]] over [[Hognfjorden]] åpnet. I [[1983]] åpnet [[Brokløysatunnelen]] og [[Djupfjordstraumen bru]] over [[Djupfjorden (Sortland)|Djupfjorden]]. Høsten [[1995]] åpnet [[Sigerfjordtunnelen]] og veien i [[Kjerringnesdalen]], og tok E10 bort fra den krokete og smale veien i [[Sigerfjorden]]. Viktige for Sortland er også [[Andøybrua]] (åpnet [[1974]]), [[Hadselbrua]] (åpnet [[1978]]) og [[Ryggedalstunnelen]] (Bøtunnelen) (åpnet [[1980]]), selv om disse ikke ligger i Sortland kommune.

[[Fil:Cruise.jpg|thumb|Cruiseskipet Artania besøker Sortland, 23. mai 2014.]]
Sortland er anløpssted for [[Hurtigruten]]. Den anløper klokken 12.30 på sørgående og 03.00 på nordgående rute.

Nærmeste flyplass for Sortland er flyplassen på [[Stokmarknes lufthavn, Skagen|Skagen]] ved Stokmarknes, ca. 20 minutter eller 23&nbsp;km fra Sortland sentrum. Noen reiser også via [[Harstad/Narvik lufthavn, Evenes|Harstad/Narvik lufthavn]], på Evenes ca. 1 time og 45 min fra Sortland sentrum. Det går flybuss til begge flyplassene.

Transportskapet Veolia har overtatt [[Nordtrafikk]] (tidligere Vesterålens Trafikklag. Nordtrafikk hadde hovedkontor på Sortland, og kjøpte opp flere andre transportselskaper mellom [[1990]] og [[2001]], deriblant [[Lofoten Trafikklag]] og [[Harstad Oppland Rutebil]]. I oktober [[2006]] ble Nordtrafikks buss- og ferge-/lokalbåtdivisjoner kjøpt opp av [[Veolia Transport Norge]]. Veolia har bestemt at bussdriften i Nordland skal drives under navnet [[Vestfjord Buss]]<ref>Pr. mai 2008 kjører imidlertid Nordtrafikks busser ennå uten noe navn på transportselskapet på bussene.</ref>, mens bussdriften i [[Troms]] skal drives under navnet [[Hålogaland Buss]]. Den maritime delen av selskapet i Nordland skal drives under navnet [[Helgelandske]], et transportselskap som ble oppkjøpt av Veolia i [[2005]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.ht.no/incoming/article80583.ece |tittel=Harstad Tidende: Hålogaland Buss er ny-navnet |besøksdato=2007-06-22 |arkiv-dato=2007-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927223535/http://www.ht.no/incoming/article80583.ece |url-status=yes }}</ref>

== Næringsliv og sysselsetting ==
[[Fil:Sortland torg in summer.jpg|400px|thumb|left|Sortland torg om sommeren]]
Sortland er handelssenter for Vesterålen. Tettstedet har mange butikker, og handelen pr innbygger er større enn selv i [[Bodø]] og [[Tromsø]]. Sortland har flere sentrale kjøpesentre av betydelig størrelse. Tidligere fantes det nærbutikker flere steder i kommunen, men i dag er det nærbutikker igjen bare på Holmstad og i Blokken.

Nortura (tidligere Gilde Norsk Kjøtt BA – Region Nord) har i mange år drevet slakteri- og nedskjæringsvirksomhet på Sortland. I oktober 2009 ble slakterivirksomheten besluttet nedlagt fra sommeren 2010.

[[Kystvakt]]basen i Norge ligger på Sortland. Den ble åpnet i [[1984]]. Flere av skipene til Kystvakten ligger ved kai ved basen på Sortland.

Turisme er også en viktig del av Sortlands næringsliv. Det finnes to hotell en campingplass og et sjøhussenter på Sortland – [http://www.sortlandhotell.no Sortland Hotell] (tidligere Sortland Nordic Hotel), [http://www.strandhotell.no Strand Hotell], [https://web.archive.org/web/20170626062004/http://www.sortland-camping.no/ Sortland Camping & Motell] som ligger like ved Sortland sentrum og Sortland Sjøhussenter ligger like nord for Sortland. I tilknytning til Sortlands nye kulturhus blir det bygget et nytt hotell med planlagt åpning i 2015.

Sortland er en jordbrukskommune, med gårder spredt over store deler av kommunen, og særlig på Langøya.

[[Eidsfjorden (Vesterålen)|Eidsfjord]]en var i siste halvdel av 1800-tallet kjent som en av Norges beste sildefjorder. Sildeeventyret i Eidsfjorden var med på å legge grunnlaget for etableringen av [[Hurtigruten]]. Det store sildefisket er i dag for lengst historie, men det finnes fremdeles fiskere i Sortland, selv om fiske er mindre viktig for Sortland enn for de andre kommunene i Vesterålen. Tradisjonelt har fiskerbonden her som i hele Nord-Norge vært vanlig med kombinasjon av fiske og gårdsdrift.

[[Fil:Sortlandair5.jpg|400px|thumb|left|Sortland sentrum sett fra luften.]]
En av bedriftene som har gjort Sortland kjent er [[Vesteraalens Hermetikkfabrikk]]. Den ble stiftet den 19. april [[1912]] av Georg Ellingsen, en av distriktets store grundere. Fabrikken er nok mest kjent for hermetikkboksene med ''Vesteraalens fiskeboller''.

Miljøselskapet [[Reno-Vest]] IKS er ansvarlig for søppeltømming og gjenvinning av avfall i Vesterålen og Lødingen. Selskapet har administrasjonskontor i [[Ramnflauget]] i Sortland, gjenvinningsstasjon samme sted, og en søppelplass på [[Bremnes (Sortland)|Bremnes]].

[[Bladet Vesterålen]] er den største avisa i Vesterålen, og har base på Sortland. I 2008 startet en konkurrent opp på Sortland – [[SortlandsAvisa]].

Nettavisa [[Vesterålen Online]] ble startet i Bø, men har i dag hovedbase på Sortland.

[[Opplysningen 1881]] hadde en av sine største avdelinger her, før den ble nedlagt.

På Sortland finnes kommunens eneste postkontor, etter at de andre postkontorene i kommunen ble nedlagt fra ca. 1990 og utover. Tidligere har det vært postkontor på [[Jennestad]], [[Frøskeland]], Kleiva, [[Maurnes]], i [[Sigerfjord]]en, [[Blokken]], [[Reinstad]] og [[Mehus]] i [[Godfjorden]].

== Politikk ==

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti2 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti1 =	[[Høyre]]	
|parti7 =	[[Industri- og Næringspartiet]]	
|parti5 =	[[Fremskrittspartiet]]	
|parti6 =	[[Sosialistisk Venstreparti]]	
|parti4 = 	[[Senterpartiet]]	
|parti8 =	[[Venstre]]	
|parti3 =	[[Rødt]]	
|parti9 =	[[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti10 =	Andre
|parti1prosent = 	42,7	
|parti2prosent =	14,5	
|parti3prosent =	9,1	
|parti4prosent =	8,8	
|parti5prosent =	8,7	
|parti6prosent =	6,0	
|parti7prosent =	4,5	
|parti8prosent =	3,0	
|parti9prosent =	2,7
|parti10prosent = 	
|parti1stemmer = 	2 026	
|parti2stemmer = 	690	
|parti3stemmer = 	431	
|parti4stemmer = 	419	
|parti5stemmer = 	414	
|parti6stemmer = 	284	
|parti7stemmer = 	214	
|parti8stemmer = 	142	
|parti9stemmer = 	127
|parti10stemmer = 	
|parti1stemmerendring =		+735
|parti2stemmerendring =		−175
|parti3stemmerendring =		−16
|parti4stemmerendring =		−902
|parti5stemmerendring =		+75
|parti6stemmerendring =		−147
|parti7stemmerendring =		+214
|parti8stemmerendring =		+97
|parti9stemmerendring =		−13
|parti10stemmerendring =	−104	
|parti1prosentendring = 	+16,8	
|parti2prosentendring = 	−2,8	
|parti3prosentendring = 	+0,1	
|parti4prosentendring = 	−17,7	
|parti5prosentendring = 	+1,9	
|parti6prosentendring = 	−2,7	
|parti7prosentendring = 	+4,5	
|parti8prosentendring = 	+2,1	
|parti9prosentendring = 	−0,1
|parti10prosentendring = 	−2,1
|parti1seter = 	12	
|parti2seter = 	4	
|parti3seter = 	2	
|parti4seter =	2	
|parti5seter =	2	
|parti6seter =	2	
|parti7seter =	1	
|parti8seter=	1	
|parti9seter=	1	
|parti10seter = 	
|parti1seterendring =	+5	
|parti2seterendring =	−1	
|parti3seterendring =	−1	
|parti4seterendring =	−5	
|parti5seterendring =		
|parti6seterendring =		
|parti7seterendring =	+1	
|parti8seterendring =	+1	
|parti9seterendring =		
|parti10seterendring =	
|parti1formannskap =	5	
|parti2formannskap =	1	
|parti3formannskap =		
|parti4formannskap =	1	
|parti5formannskap =	1	
|parti6formannskap =	1	
|parti7formannskap =		
|parti8formannskap =		
|parti9formannskap =		
|parti10formannskap =	
|valgdeltakelse =	59,1	
|sumstemmer = 	4 815	
|sumseter = 	27	
|sumformannskap = 	9	
|ordfører = [[Grete Ellingsen]]	
|ordførerparti = H
|varaordfører =  Maroun Abou Zeid
|varaordførerparti = Frp
|merknader = 	Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://www.sortland.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=2009&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=10305&pf=PI |utgiver= Sortland kommune|tittel=Møte i kommunestyret den 10.10.2023}}</ref>
}}

=== Kommunestyrevalget 2019 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti3 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti2 =	[[Høyre]]	
|parti9 =	[[Venstre]]	
|parti6 =	[[Fremskrittspartiet]]	
|parti5 =	[[Sosialistisk Venstreparti]]	
|parti1 = 	[[Senterpartiet]]	
|parti8 =	[[Kristelig Folkeparti]]	
|parti4 =	[[Rødt]]	
|parti7 =       [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti10 =	[[Pensjonistpartiet]]
|parti1prosent = 	26,5	
|parti2prosent =	25,9	
|parti3prosent =	17,4	
|parti4prosent =	9,0	
|parti5prosent =	8,6	
|parti6prosent =	6,8	
|parti7prosent =	2,8	
|parti8prosent =	1,3	
|parti9prosent =	0,9
|parti10prosent = 	0,8
|parti1stemmer = 	1 321	
|parti2stemmer = 	1 291	
|parti3stemmer = 	865	
|parti4stemmer = 	447	
|parti5stemmer = 	431	
|parti6stemmer = 	339	
|parti7stemmer = 	140	
|parti8stemmer = 	65	
|parti9stemmer = 	45
|parti10stemmer = 	39
|parti1stemmerendring =		+1 033
|parti2stemmerendring =		-423
|parti3stemmerendring =		-478
|parti4stemmerendring =		+7
|parti5stemmerendring =		+208
|parti6stemmerendring =		-21
|parti7stemmerendring =		+35
|parti8stemmerendring =		-22
|parti9stemmerendring =		-47
|parti10stemmerendring =	+39	
|parti1prosentendring = 	+20,3	
|parti2prosentendring = 	-10,9	
|parti3prosentendring = 	-11,5	
|parti4prosentendring = 	-0,5	
|parti5prosentendring = 	+3,9	
|parti6prosentendring = 	-0,9	
|parti7prosentendring = 	+0,6	
|parti8prosentendring = 	-0,6	
|parti9prosentendring = 	-1,1
|parti10prosentendring = 	+0,8
|parti1seter = 	7	
|parti2seter = 	7	
|parti3seter = 	5	
|parti4seter =	3	
|parti5seter =	2	
|parti6seter =	2	
|parti7seter =	1	
|parti8seter=		
|parti9seter=		
|parti10seter = 	
|parti1seterendring =	+5	
|parti2seterendring =	-4	
|parti3seterendring =	-3	
|parti4seterendring =		
|parti5seterendring =	+1	
|parti6seterendring =		
|parti7seterendring =	+1	
|parti8seterendring =		
|parti9seterendring =		
|parti10seterendring =	
|parti1formannskap =	2	
|parti2formannskap =	2	
|parti3formannskap =	2	
|parti4formannskap =	1	
|parti5formannskap =	1	
|parti6formannskap =	1	
|parti7formannskap =		
|parti8formannskap =		
|parti9formannskap =		
|parti10formannskap =	
|valgdeltakelse =	60,9	
|sumstemmer = 	5 020	
|sumseter = 	27	
|sumformannskap = 	9	
|ordfører = [[Karl-Erling Nordlund]]	
|ordførerparti = Sp
|varaordfører =  Tove Mette Bjørkmo
|varaordførerparti = Ap
|merknader = 	Kilde: [https://valgresultat.no valgresultat.no] og [https://www.sortland.kommune.no/politikk/kommunestyre-og-formannskap/ Sortland kommune]
}}

== Utdanning, sport og kultur ==
Sortland har videregående skole. På [[Kleiva (Sortland)|Kleiva]] ligger Kleiva landbruksskole (nå [[Sortland videregående skole, avdeling Kleiva]]). [[Maskinførerskolen for landbruk, Vikeid|Maskinførerskolen på Vikeid]] ble endelig nedlagt sommeren [[2005]]. Sortland kommune har barneskoler på Sortland (to), [[Jennestad]], Holmstad (kombinert barne- og ungdomsskole), [[Holand (Sortland)|Holand]], [[Strand (Sortland)|Strand]], [Maurnes] og i [Sigerfjord]. Barne-og ungdomsskolen i Blokken ble midlertidig nedlagt i [[2005]], og elevene der går på skole på [[Hennes]] i Hadsel. Ungdomstrinnet har skole på Sortland, i tillegg til den kombinerte barne- og ungdomsskolen på [Holmstad]. Skolen i [[Godfjorden]] ble nedlagt i 2004 og elevene ble overført til Maurnes barneskole.

Det finnes mange idrettslag og flere idrettsanlegg i Sortland. [[Blåbyhallen]] er hjemmebane for [[Sortland IL]] sammen med [[Sortland idrettspark]], som også har løpebane for friidrett. Det finnes også fotballbaner på Folkvang sør for Sortland, og på [[Maurnes]]. Gamle [[Sortland stadion]] er en grusbane som bare blir brukt i nødstilfeller for seniorkamper. Sortland har idrettshall med svømmebasseng. På Sortland finnes også en tennisbane, bowlinghall og treningssenter. [[Sortland Orienteringslag]] har orienteringskart flere steder i kommunen. I [[Ånstadblåheia]] er Vesterålens eneste alpinanlegg. Det finnes flere lysløyper i kommunen. På [[Kjerringnes]] er Vesterålens eneste golfbane. I Sandstranddalen er en skytebane. Sortland hadde for øvrig [[landsskytterstevnet]] i [[Landsskytterstevnet 1925|1925]], på en bane som i dag er dekket av boligfelt. På Jennestad er en treningsbane for travsport, men den er ikke i bruk.

Andre idrettslag i kommunen er [[SFK Ajaks]] på Kleiva, [[IL Holmgang]] i Hognfjorden, [[Nord/Sprint IL]] på Holmstad og [[Sigerfjord IL]].

Mest kjent av idrettsutøvere fra Sortland er nok Sortland Volleyballklubbs damelag, som på begynnelsen av 1980-tallet var i Norges-toppen. Dessverre satte dårlig økonomi og mangel på spillere en stopper for volleyballsatsinga på Sortland etter noen år. Det er en skjebne Sortland Volleyballklubb deler med flere andre volleyballklubber i Nord-Norge.

Sortland har også vokst en stor håndballkultur siden 2010. Idag [2019] er det 6 aktive lag.

Vesterålen Turlag arrangerer turer i hele Vesterålen. Turlaget har også ei aktiv ungdomsgruppe.

I 2014 åpnet Sortlands nye kulturhus, Kulturfabrikken, blant annet med storsal, nytt bibliotek, ny kinosal og konferansefasiliteter. Av annen kultur i Sortland finnes blant annet Galleri Vesterålen og Galleri 14 på Sortland, og [[Lihallen Kulturgård]] i Sigerfjord.

Forfatteren [[Lars Saabye Christensen]] bodde i flere år på Sortland, og han har skrevet deler av flere av de mest kjente bøkene sine på stedet.

Sortland har også musikkskole, og musikklinje ved Sortland videregående skole. [[Sortland Musikkforening]] har vært viktig for kulturen i Sortland i over 100 år. Sortland Jazz- og Viseklubb er aktiv, og klubben arrangerer Sortland Jazzweekend hvert år. Sortland Rockeklubb startet opp i 2003.

=== Tusenårssted ===
Kommunens [[tusenårssted]] er [[Minnelund]]en – den gamle kirkegårdstomten. Området er opprinnelig en kirkegård fra middelalderen, og er derfor fredet. Den gamle kirkestuen, som opprinnelig sto i gaten like ved, er flyttet hit. Kirketårnet, som hørte til gamle Sortland kirke, er plassert i inngangen til Minnelunden, og markerer hvor de første gudshusene stod. Gamlekirken ble tatt ned, da nykirken ble bygget opp i Kirkåsen i [[1901]].

I nærheten av den gamle kirkegårdstomta ligger en trehusbebyggelse, som er rundt 100 år gammel og regulert til bevaring.

Kommunen har utarbeidet skisseplan for opprusting av gateløp inn til tusenårsstedet i tillegg til tilrettelegging inne på tusenårsstedet, i form av grusganger, avdekking av gammel kirkegårdmur med mer.

Området har også vært brukt ved fremføring av kirkespillet «...om en tårnene faller» og til årlige friluftsgudstjenester.

== Kirke ==
[[Fil:Sortland_im_Februar_2005.jpg|thumb|right|Sortland kirke fra [[1901]]]]
Sortland kommune har 3 kirker: [[Sortland kirke]] (fra [[1901]]), [[Sigerfjord kirke]] (fra [[1933]]) og [[Indre Eidsfjord kirke]] (fra [[1970]]) på Holmstad.

På Sortland finnes 3 kirkegårder. Dessuten finnes det kirkegårder på [[Maurnes]], i [[Bogen (Sortland)|Bogen]], i [[Godfjorden]] (2), på [[Dalsand]] i [[Sigerfjord]] (2) og på [[Holmstad]].

Sortland, Sigerfjord og Indre Eidsfjord kirkesogn ble i [[2005]] slått sammen til ett [[sogn]].

== Samisk aktivitet ==
Sortland er ikke spesielt kjent som en samisk kommune, men det har tidligere vært samisk bosetting i Vesterålen, også i Sortland. I dag (2008) driver fremdeles en samisk familie med reindrift på Kvalsaukan på Hinnøya. Tidligere var det også reindrift på Langøya, men den opphørte da reindrifta i Eidsfjorden ble nedlagt i 1972. I dagens Sortland kommune har det særlig vært samisk bosetting i fjordene på Hinnøya og i Eidsfjorden. Det antas at stedsnavn som Kjerringvika (i Eidsfjorden), Kjerringnes og Gåsfjorden/Gåsbøl kan ha samisk opphav, i tillegg til at stedsnavn med «Finn» i Sortland og ellers i distriktet vitner om samisk aktivitet.

== Kjente personer med tilknytning til Sortland ==
* [[P.C. Reinsnes]] ([[1904]]&ndash;[[1976]]), mangeårig [[ordfører]] ([[Ap]]), [[stortingsmann]] 1958-1965 
* [[Evald Hansen]] ([[1916]]-[[1943]]), krigshelt
* [[Per Stavem]] ([[1926]]-[[2006]]), [[professor]] i medisin, idrettsutøver og flyger 
* [[Torberg Torbergsen]] ([[1937]]-[[2015]]), [[overlege]], [[professor]] ([[nevrologi]]) ved [[Universitetet i Tromsø]] 
* [[Johan Borgos]] ([[1939]]&ndash;), historiker, [[bygdebok]]forfatter og lærer
* [[Jan Jensen]] ([[1944]]-[[2002]]), president i [[Norges Skiforbund]] 1995-2002
* [[Sissel Bjørstad Skille]] ([[1945]]–), norsk dukkemaker
* [[Hill-Marta Solberg]] ([[1951]]&ndash;), [[stortingsrepresentant]] ([[Ap]]) 1993-2009, [[statsråd]] 1994-1997, [[fylkesmann]] i [[Nordland]] 
* [[Lars Saabye Christensen]] ([[1953]]&ndash;), forfatter bosatt i Sortland i flere år
* [[Arnt Stefansen]] ([[1953]]&ndash;), [[NRK]]-journalist og forfatter
* [[Olav Christopher Jenssen]] ([[1954]]-) billedkunster
* [[Tord Bertinussen]] ([[1956]]&ndash;), tidl. [[NRK]]-journalist, blant annet i TV-sporten og [[NRK Nordland]]
* [[Ole T. Albrigtsen]], ([[1975]]&ndash;), fotballspiller
* [[Bård Glad Pedersen]] ([[1976]]-), politiker ([[H]]), [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] I [[Utenriksdepartementet]]
* [[Eirik del Barco Soleglad]] ([[1975]]-), skuespiller
* [[Sivert Høyem]] ([[1976]]&ndash;), sanger, tidligere i rockegruppa [[Madrugada]]
* [[Mikkel Bugge]] (1978-), forfatter
* [[Halvar Ellingsen]] ([[1986]]&ndash;), Norgesmester i kokkekunst 2009

== Se også ==
* [[Den blå byen ved sundet]]
* [[Idrettslag i Sortland]]
* [[Vesterålen]]
* [[Vesterålsbruene]]
* [[Sortland Rockeklubb]]
* [[Sortland bygdebok]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen |tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.vesteraalen.info/sortland_kirker.htm Kirker og kirkegårder i Sortland]
* {{Språkikon|no}} [http://www.vesteraalen.info/sortland_hovedside.htm Vesterålen Info med mye informasjon om Sortland]
* {{Språkikon|no}} [http://www.vesteraalen.info/foto_sortland_gamle_diverse.htm Gamle bilder fra Sortland]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20050320094553/http://www.ssb.no/kommuner/1870 Kommunefakta] fra [[Statistisk sentralbyrå]]

{{Nordland}}
{{Byer i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sortland|*]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1841]]