Redigerer Soppsanking

[[Fil:Edible fungi in basket 2022 G3.jpg|miniatyr|«Sop anvendes og har gennem århundreder været anvendt som fødemiddel i Frankrig, Italien, Spanien, Ungarn, Bøhmen, Rusland, Finland og store deler av Asien.» — [[Olav Johan Sopp]], 1885.<br/><br/>«Er’e itte de je støtt har sagt, atte itæ sopp, de er nå bare førr fine følk å krøtter» — Mann i Ytre Sandsvær, 1935.<ref name="Høeg, 1974"/>]]
'''Soppsanking''' har lange tradisjoner som [[matauk]] over hele verden. Siden det finnes dødelig giftige sopper er det nødvendig å skaffe seg kvalitetssikret informasjon om matsopper og eventuelle forvekslingsarter før man spiser soppen. [[Norges sopp- og nyttevekstforbund]] arrangerer soppkontroller for å hjelpe til med identifikasjon av sopp. I Norge er [[sjampinjonger]], [[risker]], [[kremler]], [[steinsopp]], [[kantareller]], [[trompetsopper]] og [[matpiggsopper]] blant tradisjonelle matsopper.

Ifølge [[FNs naturpanel]] er det anslått at det verden over er én av fem som er avhengig av å høste inn ville planter, sopp og alger for å skaffe enten inntekt, mat eller medisin.<ref name="Fromentin et al., 2022"/> Selv om det er vanlig å forbinde innhøstning av ville spiselige arter med dårlig råd, er det også mange i industrialiserte land som høster slike naturgoder motivert av et ønske om å videreføre tradisjoner, for å tilby matopplevelser, eller rett og slett for rekreasjon. Det anslås at andelen av enkeltpersoner og husstander som deltar i en eller annen form for innhøsting av ville arter er fra 4–68% i Europa og Nord-Amerika. De høyeste anslagene dekker områder i øst-Europa.<ref name="Fromentin et al., 2022"/>

== Historie ==
På alle fem kontinenter er det, i gamle kulturer, bevart en enorm språklig variasjon for å identifisere, høste inn og tilberede matsopp.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/> De største kulturelle sentrum for innhøsting av matsopp er [[Kina]] og [[Mexico]]. Visse områder i det vestlige Europa har også lange tradisjoner, men der er variasjon i antall arter som benyttes langt mindre.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/>

Blant de tidligste funnene som tyder på at sopp har vært brukt som mat er funnet i [[Magdalénienkulturen]] i [[Spania]], fra tidlig [[steinalder]]. Undersøkelser av tennene til «den røde damen» som ble funnet i en hule, ikke langt fra El Mirón i [[Cantabria]],<ref name="Bonnier, 2023"/> har avdekket mikroskopiske rester som vitner om variert kost fra dyr, planter og sopp. Det var til og med mulig å identifisere sporer fra noen rørsopper og skivesopper.<ref name="Power, 2015"/> Funnene er anslått å være omkring {{formatnum:18000}} gamle.<ref name="Li, Tian og Menolli et al., 2021"/>

På de mange tusen år gamle levningene av mannen som populært blir kalt [[Ötzi]], fant man et stykke [[knuskkjuke]]. Det antas at han brukte den for å tenne opp ild.<ref name="Chauvin-Payan, 2024"/>

[[Fil:Oronges.jpg|miniatyr|Keiserfluesopp. Mat for romerske keisere og andre «guder».]]
[[Egypt]]erne mente sopp var en gave fra Guden [[Osiris]],<ref name="Ahmed et al., 2023"/> [[Grekerne]] trodde at sopper kunne gi krigere krefter i kamp,<ref name="Ahmed et al., 2023"/> og [[Romerne]] så på spiselige sopper som mat for gudene. De hadde en liste over sopper som bare skulle serveres ved spesielle anledninger.<ref name="Ahmed et al., 2023"/> Blant soppene romerne spiste, er det nevnt [[trøffel]],<ref name="Plin. Nat. 19.11, 1855"/> [[steinsopp]] og [[keiserfluesopp]].<ref name="Ahmed et al., 2023"/> Akkurat som navnet antyder ble keiserfluesoppen servert til keiserne. Plinius kalte den ''boletus'', et navn som i dag blir brukt om en slekt av rørsopper nær beslektet med steinsoppen som de kalte ''porcinus''.<ref name="Pegler, 2002"/> Keiser [[Claudius]] skal, ifølge [[Plinius den eldre]], ha blitt drept ved at hans fjerde kone,<ref name="Plin. Nat. 22.46, 1855"/> [[Agrippina den yngre|Agrippina]], sørget for at han ble servert en sopprett som inneholdt [[grønn fluesopp]].<ref name="Pegler, 2002"/> [[Dioskorides]] og [[Hippokrates]] omtalte dessuten medisinsk bruk av ulike [[røyksopper]] og [[poresopper]].<ref name="Chauvin-Payan, 2024"/>

I det gamle [[Kina]] finnes det dokumenter som nevner at man spiste [[shiitake]], omkring århundreskiftet 100–200 e.kr.<ref name="Fan et. al., 2005"/> Dokumenter forfattet under [[Song-dynastiet]], omkring 1100-tallet e.kr.,<ref name="Chen, 2005"/> omtaler Wu Sang Kwungs oppdagelse av en tidlig form for dyrking av shiitake. Metoden gikk ut på at han slo løs på en stokk som allerede inneholdt mycel fra soppen.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/><ref name="Fan et. al., 2005"/> Han anses derfor som grunnleggeren av [[soppdyrking]] i Kina. <ref name="Ahmed et al., 2023"/> [[Geléører]] var de første dyrkede soppene i verden, dyrket rundt 600 e.kr. Siden fulgte [[vintersopp]] omkring 800 e.kr.<ref name="Atila et al., 2017"/> I tillegg til næringsverdien, har sopp mange steder kulturell, religiøs og medisinsk betydning.

[[Florentinerkodeksen]], skrevet mellom 1540 og 1577 e.kr., inneholder den første nedtegnelsen om bruk av matsopper på det Amerikanske kontinentet.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/> Det finnes over 5500 navn på matsopper i språkene til 68 etniske grupper i Mexico.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/> [[Mayafolket]] brukte sopper med psykoaktive stoffer i sine religiøse riter, og kalte dem Teonanácatl.<ref name="Ahmed et al., 2023"/>

Dyrking av [[dyrket sjampinjong|sjampinjong]] begynte tidlig på 1700-tallet i Frankrike, og ble spredt til USA hvor industriell dyrking ble utviklet.<ref name="Zhang et al., 2023"/>

Omkring 1600-tallet ble giftstoffene i [[rød fluesopp]] benyttet for å drepe insekter og fluer, derav det norske navnet.<ref name="Chauvin-Payan, 2024"/>

Også i Afrika kan det spores tradisjonell bruk av matsopp i [[Kamerun]], [[Tanzania]], [[Zimbabwe]] og [[Marokko]].<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/>

[[Fil:Olav Johan Sopp 1922.jpg|miniatyr|Olav Johan Sopp var blant dem som anbefalte sopp som mat i Norge]]
[[Olav Johan Sopp]] pekte i sitt arbeid på flere hundre år gamle tradisjoner i europeiske land som [[Frankrike]], [[Italia]], [[Spania]], [[Ungarn]], [[Russland]], [[Finland]] og for øvrig i [[Asia]].<ref name="Sopp, 1885"/>

I Sopps samtid introduserte den britiske [[skribent]]en [[William Delisle Hay]] begrepet ''mycophobia'', eller «soppfrykt», om kulturelle motforestillinger mot å spise sopp i den britiske og nord-amerikanske befolkningen (senere kalte han det ''fungophobia'').<ref name="Hay, 1887"/><ref name="Peintner et. al, 2013"/> Det motsatte ''mycophile'', eller «soppelskende», brukes om folkegrupper som er kjent for å spise og omsette et stort antall ville sopparter.<ref name="Peintner et. al, 2013"/> Utrykkene ble en del av begrepsapparatet i etnomykologien da den ble formet av mykologen Robert Gordon Wasson og hans kone Valentina Pavlovna Guercken på midten av 1900-tallet.<ref name="Pfister, 1988"/> Denne generaliseringen brukes fortsatt med forsiktighet i moderne etnomykologi, for å beskrive ulike folkeslags generelle innstilling til matsopp.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/>

I Europa har det blitt vist at [[Germanere|germanske folkeslag]] generelt har vært «mykofobe», mens [[slavere]] og [[romanske folk]]eslag har «mykofile» tradisjoner.<ref name="Peintner et. al, 2013"/>

Skandinavia har befolkningen tradisjonelt vært mykofobe. Det er først i forrige århundre at interessen for bruk av matsopp tok seg opp. Et omfattende opplysningsarbeid av tidlige mykologer har bidratt til å endre den Skandinaviske kulturen. Skrifter utgitt av [[Elias Magnus Fries]] og Olav Johan Sopp argumenterte iherdig imot oppfatningen blant alminnelige folk som mente at sopp ikke var mat. Ifølge [[Ove Arbo Høeg|Høeg]] i hans verk ''[[Planter og tradisjon]]'', har sopp tradisjonelt vært betraktet som noe farlig, noe man ikke engang bør ta i.<ref name="Høeg, 1974"/> Først etter andre verdenskrig begynte trenden å snu i nevneverdig grad.

==Bestemmelse av sopp==
I forbindelse med soppsanking rettes oppmerksomheten gjerne mot sopp som kan bestemmes uten bruk av avanserte mikroskoper og genetiske analyser. Det betyr at man konsentrerer seg om ''storsopp'', en praktisk samlebetegnelse for sopper med store og kjøttfulle fruktlegemer over en viss størrelse som ikke er klart avgrenset.{{Sfn|Egeland|2003|s=278–281}} Uttrykket står som en motsetning til uttrykket ''småsopp'' som er en betegnelse for fruktlegemer som er så små at størrelsen gjør dem mer eller mindre uaktuell i forbindelse med soppsanking.{{Sfn|Egeland|2003|s=278–281}} ''Mikrosopp'' sikter til sopper som ikke danner fruktlegemer, for eksempel forskjellige muggsopper.{{Sfn|Egeland|2003|s=278–281}} Spiselige mikrosopp dyrkes, men sankes ikke, av opplagte grunner.

Det er ufarlig å ta på sopp, selv de aller giftigste.<ref name="Giftinformasjonen, 2024j"/> For sikker bestemmelse av sopparter er det nesten alltid nødvendig å ta på den for å studere den nærmere. Det er vanlig å bestemme sopper ut fra karaktertrekk som er praktisk å bruke i felt, slik som utseende, farge, lukt og tekstur. Selv om smaken på sopp også kan gi noen hint om hvilken sopp man har funnet er det vanlig å fraråde nybegynnere å gjøre det. [[Sporeavtrykk]], mikroskopiering og kjemiske tester utføres av viderekomne. Som en siste utvei når det er svært vanskelig å bestemme en art kan det benyttes DNA-analyse for å sammenligne arvestoffet i soppen som er funnet, med en kjent sekvens fra et tidligere belegg i en samling, vanligvis lagret hos institusjoner som arbeider med biologisk systematikk.

=== Formgrupper ===
<gallery mode="packed">
Fil:AD2009Sep13 Boletus edulis 06.jpg|[[#Rørsopper|Rørsopper]]
Fil:Macrolepiota zeyheri gills 01.jpg|[[#Skivesopper|Skivesopper]]
Fil:Dentinum umbilicatum (9167950852).jpg|[[#Piggsopper|Piggsopper]]
Fil:Cantharellus cibarius 90401654.jpg|[[#Ribbesopper|Ribbesopper]]
Fil:Craterellus cornucopioides 4.jpg|[[#Ribbesopper|Trompetsopper]]
Fil:Morchella esculenta 32360241.jpg|[[#Morkler|Morkler]]
Fil:Lycoperdon-perlatum-flaschenstaeubling.jpg|[[#Buksopper|Buksopper]]
Fil:Scarlet elf cap cadnant dingle.jpg|[[#Begersopper|Begersopper]]
Fil:Ramariopsis kunzei Kaldari 01.jpg|[[#Korallsopper|Fingersopper]]
Fil:Gelbliche Koralle Ramaria flavescens.jpg|[[#Korallsopper|Korallsopper]]
Fil:Clavaria fragilis UL 01.jpg|[[#Klubbesopper|Klubbesopper]]
Fil:Geastrum triplex.jpg|[[#Buksopper|Jordstjerner]]
Fil:Laetiporus sulphureus 162513604.jpg|[[#Poresopper|Kjuker]]
Fil:2010-09-26 Phallus impudicus crop.jpg|[[#Stanksopper|Stanksopper]]
Fil:Bird nest fungi. (35408587773).jpg|[[#Fugleredesopper|Fugleredesopper]]
Fil:Tremella mesenterica JPL2 cropped.jpg|[[#Gelésopper|Gelésopper]]
</gallery>
[[Fil:Baside (Entoloma incarnatofuscescens).png|miniatyr|Basidier hos [[traktrødspore]]]]
[[Fil:Linear arrangement of ascospores in the asci of the fungus Sordaria macrospora Cropped.jpg|miniatyr|Sporesekker hos ''Sordaria macrospora'']]
[[Fil:Fliegenpilz.001.jpg|miniatyr|[[Rød fluesopp]] er en velkjent giftig sopp. Den er en «hattsopp» med en stilk og en hatt. Den har både ytre og indre hylster, som ses tydelig på bildet.]]
For å bestemme arter med vitenskapelig presisjon brukes bestemmelsesnøkler. De er utformet slik at man trinnvis velger karaktertrekk som utelukker et annet, og til slutt sitter man igjen med en klart avgrenset art eller en avgrenset gruppe arter.{{Sfn|Læssøe|2019|s=42–45}} Å avgrense fruktlegemer man har funnet til én enkelt art er ofte umulig uten å studere mikroskopiske karaktertrekk, og noen ganger kan det bare gjøres ved å analysere soppens DNA. Derfor er ofte bestemmelsesnøkler i populærlitteratur forenklet til de artene man kan gjenkjenne ved hjelp av synlige karaktertrekk alene. En lupe kan likevel være til god hjelp for å studere fruktlegemet nøye.

Forenklede ord og uttrykk som beskriver viktige karaktertrekk kan variere, så detaljene forklares nærmere ved hjelp av bilder og eksempler i den enkelte publikasjonen, slik at bestemmelsene kan gjøres tilstrekkelig nøyaktig.<ref name="Læssøe, 1997"/>{{Sfn|Egeland|2003|s=44–49}}{{Sfn|Læssøe|2000|s=24–27}} Det er vanlig å dele inn sopper i praktiske grupperinger, basert på soppenes generelle form og utseende. Se bildegalleriet for eksempler på vanlige [[#Soppgrupper|formgrupper]].

De fleste matsopper tilhører den systematiske gruppen [[stilksporesopper|stilksporesopper]].<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/> Det er en systematisk gruppe karakterisert av at sporene produseres i mikroskopiske strukturer kalt basidier. En mindre gruppe matsopper tilhører en annen systematisk gruppe kalt [[sekksporesopper|sekksporesopper]],<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/> hvor sporene produseres i mikroskopiske sporesekker. Sporene slippes oftest ut i luften, og føres med vinden for å spire til nytt mycel. Selv om soppsporene er for små til å ses med det blotte øyet kan man, der sopper vokser tett, se fargen på sporene hvis de blir mange nok på samme sted. Hvis ikke kan et [[sporeavtrykk]] avsløre fargen. Hos visse sopper ses sporene som en seig klissete masse som tiltrekker seg flyvende insekter, og spres med dem.

=== Hattsopper ===
Mange av de mest populære matsoppene er hattsopper. Det vil si sopper som danner fruktlegemer med en tydelig differensiert stilk som holder oppe en horisontal hatt. Strukturene [[spore (formering)|sporene]] dannes i er ofte en viktig karakter hos alle sopper, men hos hattsopper dannes [[hymenium|hymeniet]] på lett gjenkjennelige strukturer som har gitt navn til videre inndeling av praktiske grupper.{{Sfn|Læssøe|2019|s=42–25}}

Hos noen unge fruktlegemer finnes det et hylster, også kalt hylle eller på fagspråket ''velum''. Det er en tynn beskyttende hinne som kan deles i et ytre hylster som omslutter hele soppen (''velum universale''), og en indre hylle som er festet mellom stilken og hattkanten, og beskytter hymeniet under hatten (''velum partiale'').

==== Ribbesopper ====
Ribbesopper (engelsk: ''[[kantareller|cantharelloid]] fungi'') er hattsopper, men hatten er ikke så klart avgrenset fra stilken. Den generelle formen kan minne om en trakt eller en trompet. De har forgrenede ribber under hatten, som er nedløpende på stilken. For utrente øyne kan det hos noen sopp være vanskelig å skille mellom ribber og skiver. Et eksempel på det er [[#Skivesopper|skivesoppen]] [[falsk kantarell]] som kan ligne [[kantareller]]. Ribber ligner mer eller mindre på forgrenede årer, og er folder i den ytre delen av hattkjøttet. Hos andre arter kan ribbene være så flattrykt at de nesten blir borte, særlig øverst mot kanten. Det er tilfellet hos noen av [[trompetsopper|trompetsoppene]]. Begge disse gruppene tilhører [[kantarellordenen]]. [[Fiolgubbe]] er en annen ribbesopp som skiller seg ut som spesielt kjøttfull. Den tilhører en egen orden, [[fiolgubbeordenen]].

==== Skivesopper ====
Skivesoppene (engelsk: ''[[sjampinjonger|agaricoid]] fungi'' eller ''agarics'') har skiver under hatten.{{Sfn|Læssøe|2019|s=56–59}} Da [[Carl von Linné]] utgav sin ''[[Species plantarum]]'' samlet han alle skivesoppene han beskrev i slekten ''[[Agaricus]]''.<ref name="Linné, 1753"/> [[Elias Magnus Fries]] beskrev mange flere skivesopper, men holdt fast ved grupperingen av alle skivesopper i en slekt.<ref name="Fries, 1821"/> Dette er bakgrunnen for det engelske ordet ''agaric'' som brukes om skivesoppene. Svært mange skivesopper hører også i dag til den systematiske gruppen [[skivesoppordenen]], men til tross for navnet på denne gruppen er det er mange unntak, for eksempel regnes [[risker]] og [[kremler]] til en annen [[orden (biologi)|orden]], nemlig [[kremleordenen]].

Det finnes over {{formatnum:3000}} skivesopper i [[Europa]], og det er blant skivesoppene det finnes flest matsopper.{{Sfn|Læssøe|2019|s=56–59}} Skivene henger vertikalt fra hattkjøttet, og stråler ut fra stilken, omtrent som eikene i et hjul. Tykke gaffeldelte skiver kan forveksles med [[#Ribbesopper|ribber]].

Hos noen skivesopper som vokser på stubber eller trær er stilken sidestilt, eller så godt som fraværende, for eksempel hos [[østerssopper]]. Skivenes feste til stilken varierer mye. Hos [[traktsopper|traktsoppene]] er skivefestet nedløpende på stilken, hos [[musseronger|musserongene]] er det utrandet. Hos [[sjampinjonger|sjampinjongene]] og [[fluesopper|fluesoppene]] er de frie, mens [[kragesopper|kragesoppene]] har tilvokste skiver. Visse arter har dessuten utrandet skivefeste med en liten nedløpende tann på stilken.
<gallery mode="packed">
Fil:Agaricus xanthodermus section.jpg|frie skiver
Fil:Hygrophoropsis aurantiaca BŻ5.1.jpg|nedløpende skiver
Fil:Tricholoma sp. (38400529016).jpg|utrandete skiver
Fil:Hymenophor of Stropharia aeruginosa.jpg|tilvokste skiver
</gallery>
==== Poresopper ====
Poresopper (engelsk: ''polypores'') har svært smale rørmunninger og rørlaget kan ikke løsnes fra hattkjøttet. Mange poresopp vokser på trær, er flerårige og seige. Disse kalles for [[kjuker]] og har vanligvis ingen eller kun en svært redusert stilk. Andre har stilk og vokser på bakken, for eksempel [[fåresopper]].

==== Rørsopper ====
Rørsopper (engelsk: ''[[steinsopper|boletoid]] fungi'' eller ''boletes'') har vertikale «rør» tett sammen under hatten, slik at undersiden kan minne om en svamp. De skilles vanligvis fra [[#Poresopper|poresopper]] ved at rørene hos rørsoppene er et eget lag som kan løsnes fra hattkjøttet i motsetning til porene hos poresoppene. Alle rørsoppene tilhører den systematiske gruppen [[rørsoppordenen]].{{tr}} Denne ordenen inneholder også noen skivesopper, som [[pluggsopper]] og [[sleipsopper]]. Velkjente rørsopper er [[steinsopper]] og [[skrubber]].

==== Piggsopper ====
Piggsopper (engelsk: ''[[matpiggsopper|hydnoid]] fungi'') er sopper med pigger under hatten. Selv om denne gruppen ikke er avgrenset systematisk er det likevel en praktisk gruppering. [[Blek piggsopp]] er et eksempel på en lett gjenkjennelig matsopp for nybegynnere.

Piggsopper er spredt over mange systematiske grupper, blant dem [[frynsesoppordenen]], [[kantarellordenen]] og [[kremleordenen]].

=== Andre grupper ===
Utenom hattsoppene finnes også andre identifiserbare formgrupper.

==== Morkler ====
Morkler har stilk, men ikke en så tydelig avgrenset hatt. Blant norske mykologer regnes disse ikke som hattsopper, og den delen av fruktlegemet som er kledd av hymeniet omtales gjerne heller som en «lue»,{{Sfn|Egeland|2003|s=20–26}}{{Sfn|Egeland|2003|s=44–49}} noe som gjenspeiles i navnet til morkelen [[bispelue (sopp)|bispelue]].<ref name="SNL, u.å."/> Luen hos noen av morklene minner luen om en bikake, mens andre har en lue med folder og vindinger som minner om strukturen i en hjerne.

==== Begersopper ====
Begersopper er [[sekkesporesopper]] som ser ut som begre hvor hymeniet dannes på innsiden av et begerformet fruktlegeme. Formene kan variere og minne om alt fra en tallerken, en bolle eller øret til et dyr.{{Sfn|Egeland|2003|s=44–49}}

==== Buksopper ====
Buksopper (engelsk: ''gasteroid fungi'' eller ''Gasteromycetes'') er en gruppe sopper som har indre sporeproduksjon, i motsetning til hattsoppene som har [[hymenium]] på utsiden av fruktlegemet.{{Sfn|Læssøe|2019|s=42–25}} Hos slike sopper er dannes sporene i gleba, en homogen masse av hyfer, basidier og sporer.<ref name="Høiland, u.å."/> Buksopper omfatter flere ulike formgrupper, blant annet [[#Røyksopper|røyksopper]],{{Sfn|Egeland|2003|s=44–49}} [[#Stanksopper|stanksopper]], og [[#Jordstjerner|jordstjerner]].

===== Stanksopper =====
Hos stanksopper (engelsk: ''[[stanksopper|phalloid]] fungi'') dannes sporemassen på innsiden, og modnes til en slimete stinkende masse som til slutt dekker utsiden.{{Sfn|Læssøe|2019|s=42–25}}

===== Røyksopper =====
Røyksopper er en annen gruppe buksopper. De er formet som en kule eller en pære, og når de blir eldre avgir de sporer som minner om en røyksky hvis man tråkker på dem. 

===== Jordstjerner =====
Jordstjerner har en indre knoll som kan minne om røyksoppenes fruktlegeme, men hos jordstjernene er den innelukket i et ytre skall som sprekker opp etterhvert som soppen vokser og danner en stjerneform.

==== Korallsopper ====
Korallsoppene kan minne om koraller og omfatter både fingersopper og køllesopper.{{Sfn|Egeland|2003|s=44–49}} Køllesopper danner fruktlegemer som minner om køller eller balltre. De har ikke forgreninger. Fingersopper (engelsk: ''[[Clavariaceae|clavarioid]] fungi'') er vanligvis spinkle og grenete, og skiller seg fra korallsoppene som er større og tett grenete.<ref name="Gulden, 2004"/>



==Giftige sopper==
<gallery mode="packed">
Fil:2013-10-16 Cortinarius orellanus 1a.jpg|[[butt giftslørsopp]]
Fil:2006-07-12 Cortinarius rubellus 1.jpg|[[spiss giftslørsopp]]
Fil:2011-10-26 Amanita phalloides (Fr.) Link 177883.jpg|[[grønn fluesopp]]
Fil:Amanita virosa UL 03.jpg|[[hvit fluesopp]]
Fil:Gifthäublinge (cropped).jpg|[[flatklokkehatt]]
Fil:Lepiota brunneoincarnata 060823w.jpg|[[giftparasollsopp]]
Fil:Lepiota castanea 70848.jpg|[[kastanjeparasollsopp]]
</gallery>
Det finnes mange giftige sopper, og noen av dem kan være vanskelige å skille fra sopper som er ettertraktede matsopper. I [[Europa]] er det anslått at så mange som 50–100 dødsfall i året, skyldes forgiftning etter inntak av sopp.<ref name="White et al., 2019"/>.

Ved mistanke om soppforgiftning bør man i Norge kontakte [[#Eksterne lenker|Giftinformasjonen]] ved [[Folkehelseinstituttet]]. Det er 8 sopparter i Norge som kan forårsake alvorlig organskade ved inntak av små mengder sopp, alle disse artene er [[#Skivesopper|skivesopper]].<ref name="Giftinformasjonen, 2024a"/> Hvis man i Norge bare har svelget en liten bit, og kan utelukke at man har spist en av disse artene, har man utelukket alvorlig forgiftning.<ref name="Giftinformasjonen, 2024a"/> Andre giftige sopper gir forgiftning ved større inntak, eller de gir mindre alvorlige forgiftninger.<ref name="Giftinformasjonen, 2024a"/>

Siden soppforgiftning vanligvis skyldes inntak av feilbestemt sopp, behandles soppforgiftninger basert på en sammenligning av kjente forgiftningssymptomer med sykdomsbildet til pasienten. Mange sopparter er ikke kjent, og nye forgiftningssymptomer har de siste årene dukket opp.<ref name="White et al., 2019"/> En nylig gjennomgang av publiserte artikler med omtale av nye slike forgiftningssymptomer, har resultert i en klassifisering av 21 ulike sykdomsbilder i 6 overordnede grupper.<ref name="White et al., 2019"/>

Den første gruppen forgiftninger er [[cytotoksisk]]e.<ref name="White et al., 2019"/> Det betyr at giftstoffene fører til skade på organer ved å angripe kroppens celler. [[Amatoksin]]er skader først leveren. Etter minst 6 timer, ofte mer, begynner symptomene med alvorlige mage- og tarmsymptomer. Kraftig kvalme, oppkast og vanntynn diaré,<ref name="Giftinformasjonen, u.å."/> går over i fremadskridende leversvikt og sekundær nyreskade.<ref name="White et al., 2019"/>

[[Hvit fluesopp|hvit-]] og [[grønn fluesopp]] inneholder amatoksiner.<ref name="Giftinformasjonen, 2024g"/><ref name="Giftinformasjonen, 2024h"/> Det samme gjelder [[flatklokkehatt]],<ref name="Giftinformasjonen, 2024i"/> [[giftparasollsopp]],<ref name="Giftinformasjonen, 2024f"/> [[kastanjeparasollsopp]] og [[rustbrun parasollsopp]].<ref name="Giftinformasjonen, 2024d"/><ref name="Giftinformasjonen, 2024e"/>

Gruppen av soppgifter som skader [[nyre]]ne kan deles i to undergrupper. En undergruppe som har kort latenstid, og en undergruppe som har lang latenstid.<ref name="White et al., 2019"/> [[Spiss giftslørsopp|spiss-]] eller [[butt giftslørsopp]] er blant de farligste soppene,<ref name="Giftinformasjonen, 2024b"/><ref name="Giftinformasjonen, 2024c"/> og kan føre til alvorlig forgiftning med livstruende [[nyre]]skade. Giftstoffene heter [[orellanin]]er. Symptomene melder seg først etter langt tid, omkring 36 timer til 6 dager etter inntak. Vanlige symptomer er magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, generell sykdomsfølelse og sterk tørste. Det er høy risiko for å utvikle kronisk nyresvikt.<ref name="Giftinformasjonen, 2024b"/><ref name="Giftinformasjonen, 2024c"/> Butt giftslørsopp er sjelden, og Norske forekomster finnes i løv- eller eikeskog i sørlige kystområder.<ref name="Giftinformasjonen, 2024c"/> Spiss giftslørsopp er vanlig, og forekommer hyppigst i sur granskog, men også i andre naturtyper nord til Troms i Norge.<ref name="Giftinformasjonen, 2024b"/>

Den andre overordnede gruppen forgiftninger er [[nevrotoksin|nevrotoksiske]], og påvirker nervesystemet. Denne gruppen omfatter forgiftninger med psykoaktive giftstoffer, for eksempel [[psilocybin]]er, [[muskarin]], [[ibotensyre]] og [[muskimol]].<ref name="White et al., 2019"/>

[[Brun fluesopp|Brun-]], [[Rød fluesopp|rød-]] og [[panterfluesopp]] hører til denne gruppen, men alvorlige forgiftninger forekommer sjelden. Symptomer kommer oftest innen en til tre timer etter at soppen er spist. Små inntak kan blant annet gi forvirring, svimmelhet, muskelsitringer og magebesvær. Ved større inntak kan en få symptomer som krever sykehusbehandling. Også små inntak av noen [[trevlesopper]] kan gi oppkast, diaré, økt svette, tåreflod og sikling. Selv om alvorlige forgiftninger er sjelden, kan sykehusbehandling bli nødvendig.<ref name="Giftinformasjonen, u.å."/> Små inntak av [[spiss fleinsopp]] kan gi ulike symptomer, for eksempel hjertebank, svimmelhet, skjelvinger, feber og hallusinasjoner. Alvorlige forgiftninger forekommer.<ref name="Giftinformasjonen, u.å."/>

Fra tid til annen rapporteres det ubehagelige symptomer etter store måltider med forskjellige arter av [[ekte morkler]] (''Morchella'' spp.). Det er en uklar årsakssammenheng, og eventuelle giftstoffer er ikke kjent.<ref name="White et al., 2019"/> Symptomene som har vært rapportert er mage- og tarmsymptomer og/eller nevrologiske symptomer som svimmelhet eller ustøhet. Andre nevrologiske symptomer har også vært rapportert, men de er sjeldnere.<ref name="White et al., 2019"/>
[[Fil:Tricholoma equestre G6.JPG|miniatyr|Selv om [[riddermusserong]] har vært betraktet som matsopp, er den forbundet med alvorlige sykehistorier.]]
[[Myotoksisk]]e forgiftninger er en tredje gruppe, som kan føre til skader på skjelettmuskulatur, [[rabdomyolyse]].<ref name="White et al., 2019"/> Denne typen sykdomsbilde, er assosiert med noen bestemte [[karboksylsyre]]r og knyttes til [[kremler|kremlearter]] som ikke finnes i Norge. Den mest alvorlige graden av slik forgiftning forbindes med uavklarte giftstoffer i visse [[musseronger]], for eksempel [[riddermusserong]].<ref name="White et al., 2019"/>

Hos den fjerde gruppen forgiftningssymptomer er det metabolismen eller det endokrine system som rammes på ulike måter.<ref name="White et al., 2019"/> Ulike [[trollmorkler]], spesielt [[sandmorkel]] og [[blek sandmorkel]] omfattes av denne kategorien. Forgiftninger skyldes giftstoffet [[gyromitrin]]. 

Flere [[blekksopper]] inneholder [[coprin]]er som fører til forgiftning hvis man inntar alkohol i tiden omkring måltidet. Det er rapportert forgiftninger selv om det har vært drukket alkohol flere dager etter soppmåltidet.<ref name="White et al., 2019"/> I forbindelse med inntak av sopper som inneholder [[polyporinsyre]], for eksempel [[kanelkjuke]] er også forbundet med forgiftninger innen denne gruppen.

[[Fil:Paxillus involutus G2.jpg|miniatyr|[[Pluggsopp]] er en giftig sopp, selv om den tidligere har vært brukt som matsopp.]]
Sykdomstilstander innen mange av de andre hovedgruppene kan forveksles med den femte gruppen som omfatter mange ulike mage- og tarmirriterende stoffer.<ref name="White et al., 2019"/> Den er etterfulgt av en sjette gruppe, en samlekategori for ulike symptomer som ikke passer inn i de fem andre gruppene.<ref name="White et al., 2019"/> I denne siste gruppen finnes blant annet [[pluggsopp]] som i alvorlige tilfeller har ført til dødsfall.

I tillegg til at giftige sopper kan gi ubehag, kan også råtten eller bedervet sopp gi oppkast, diaré eller føre til magebesvær. Selv sopper som ikke er giftige er tungt fordøyelig, og kan gi lette mage- og tarmsymptomer etter inntak.<ref name="Giftinformasjonen, u.å."/> 

Per mai 2024 er følgende sopper oppført som «giftig» eller «meget giftig» på normlisten for soppkontrollører. Noen spiselige sopper, som [[rødskrubb]] kan dessuten være giftige uten riktig forbehandling.<ref name="Giftinformasjonen, u.å."/>
{{kolonner}}
* [[besk svovelsopp]]
* [[blek sandmorkel]]
* [[brun fluesopp]]
* [[butt giftslørsopp]]
* [[flatklokkehatt]]
* [[gifterlehatt]]
* [[giftparasollsopp]]
* [[giftrødspore]]
* [[giftsjampinjong]]
* [[grønn fluesopp]]
* [[hvit fluesopp]]
* [[kastanjeparasollsopp]]
* [[lakrisriske]]
* [[lumsk parasollsopp]]
* [[lumsk traktsopp]]
* [[narrelue (sopp)|narrelue]]
* [[panterfluesopp]]
* [[pantermusserong]]
* [[pluggsopp]]
* [[potetrøyksopper]]
* [[reddikmusserong]]
* [[riddermusserong]]
* [[rustbrun parasollsopp]]
* [[rød fluesopp]]
* [[sandmorkel]]
* [[satansopp]]
* [[spiss fleinsopp]]
* [[spiss giftslørsopp]]
* [[spiss trevlesopp]]
* [[stor reddiksopp]]
* [[tårereddiksopp]]
* [[vårrødspore]]
* [[vårtrevlesopp]]

==Spiselige sopper==
Å avgjøre om en sopp er «spiselig» er en vanskelig oppgave. I 2021 ble det publisert en grundig gjennomgang av litteratur som behandler spiselige sopper verden over.<ref name="Li, Tian og Menolli et al., 2021"/> Den eneste publiserte metoden for å avgjøre om en organisme er spiselig eller ikke, er metoden som på engelsk kalles ''Universal Edibility Test''. Den er designet for overlevelse under ekstreme forhold, og er ikke praktisk anvendelig med mindre man er avhengig av å spise for å overleve.<ref name="Li, Tian og Menolli et al., 2021"/> Informasjon om hvilke sopper som kan inntas som mat varierer ofte siden det ikke finnes enkle vitenskapelige metoder for å avgjøre om noe er spiselig. I laboratorium kan man utelukke sopper som inneholder kjente giftstoffer som man vet vil ha en skadelig virkning, men dette er ikke en endelig metode for å avgjøre om noe er ''spiselig'', bare en metode for å avgjøre om noe er ''giftig''. Vurderinger om matsopp bygger derfor på kvalitetssikret kunnskap om hvilke sopper som tradisjonelt har blitt spist uten at det har blitt rapportert om uheldige virkninger.<ref name="Li, Tian og Menolli et al., 2021"/>

Denne gjennomgangen av tradisjonelle matsopper konkluderte med at det finnes {{formatnum:2189}} anvendte matsopper, hvorav omkring {{formatnum:2000}} av dem trygt kan spises uten spesiell forbehandling.<ref name="Li, Tian og Menolli et al., 2021"/> Videre er det identifisert nesten 500 sopper som det råder usikkerhet rundt og som for tiden ikke kan fastslås som spiselige.<ref name="Li, Tian og Menolli et al., 2021"/> Til tross for dette potensialet er det bare omkring 100 sopparter som dyrkes kommersielt og kun 10 i industriell og global skala.<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021"/>

Norske soppsakkyndige snakker noen ganger om «sikre sopper» og sikter da til sopper som nybegynnere kan lære seg å kjenne uten stor fare for forvekslinger. Antallet på denne listen har variert, men blant soppene som har vært omtalt på denne måten finnes: [[Steinsopp]], [[matblekksopp]], [[kantarell]], [[fåresopp]], [[rødskrubb]], matrisker og [[matpiggsopper]]. Blant de to sistnevnte gruppene finnes [[granmatriske]], [[furumatriske]], [[blek piggsopp]] og [[rødgul piggsopp]].{{Sfn|Egeland|2003|s=6–9}}

=== Spiselige sopper i Norge ===
<gallery mode="packed">
Fil:Hedgehog fungi2 cropped.jpg|[[Matpiggsopper]]
Fil:AD2009Sep13 Boletus edulis 01.jpg|[[Steinsopper]]
Fil:Echte Reizker Lactarius deliciosus.JPG|[[Furumatriske]]
Fil:Abuluntu Lactarius deterrimus gills.jpg|[[Granmatriske]]
Fil:Cantharellus cibarius 90401654.jpg|[[Kantareller]]
Fil:Craterellus lutescens BW40.JPG|[[Trompetsopper]]
Fil:Leccinum versipelle LC0366.jpg|[[Rødskrubb]]
Fil:Schopftintling-Coprinus-comatus.jpg|[[Matblekksopp]]
</gallery>
Følgende sopper er oppført som «spiselig» på normlisten for soppkontrollører per mai 2024. Noen av dem er kun spiselig etter en forbehandling og er angitt sammen med en merknad om det.
{{kolonner}}
* [[beitesjampinjong|beitesjampinjong-gruppen]]
* [[bispelue (sopp)|bispelue]]
* [[bjørkemusserong]]
* [[bjørkeøsterssopp]]
* [[blå ridderhatt]]
* [[blågrå østerssopp]]
* [[blek piggsopp]]
* [[bleklodden steinsopp]]
* [[blodrørsopp]]
* [[blodsjampinjong|blodsjampinjong-gruppen]]
* [[blomkålsopp]]
* [[broket musserong]]
* [[brun begersopp]]
* [[brunskrubb]]
* [[bysjampinjong]]
* [[duftriske]]
* [[duftvokssopp]]
* [[dyrket sjampinjong]]
* [[engvokssopp]]
* [[eseløre]]
* [[fåresopp]]
* [[fjellridderhatt]]
* [[fløyelsrørsopp]]
* [[franskbrødsopp]]
* [[frostvokssopp]]
* [[furuknippesopp]]
* [[furukonglehatt]]
* [[furumatriske]]
* [[furuskjellpigg]]
* [[grå fluesopp]]
* [[grå jordmusserong]]
* [[grå knippesopp]]
* [[grå sliresopp]]
* [[gråmusserong]]
* [[granklubbesopp]]
* [[grankonglehatt]]
* [[granmatriske]]
* [[granskjellpigg]]
* [[grønn anistraktsopp]]
* [[grønnkremle]]
* [[gul trompetsopp]]
* [[gullmosehatt]]
* [[gullskjellsopp]]
* [[gulrød kremle]]
* [[gulskivevokssopp]]
* [[hareøre (sopp)]]
* [[heggetraktsopp]]
* [[hulrørsopp]]
* [[hvit sprøsopp]]
* [[ildrørsopp]]
* [[irisridderhatt]]
* [[irrgrønn kragesopp]]
* [[issvullsopp]]
* [[judasøre]]
* [[kaffebrun traktsopp]]
* [[kamfingersopp]]
* [[kamfluesopper]]
* [[kantarell]]
* [[kjemperøyksopp]]
* [[kjempetraktmusserong]]
* [[klumpslørsopp]]
* [[kongesjampinjong]]
* [[kransmusserong]]
* [[kransslørsopp]]
* [[kremlevokssopp]]
* [[krittøsterssopp]]
* [[lakssopp]]
* [[lerkesopp]]
* [[lillastilket ridderhatt]]
* [[liten klubbesopp]]
* [[mandelriske]]
* [[matblekksopp]]
* [[maurtueparasollsopp]]
* [[melsopp]]
* [[mild gulkremle]]
* [[mørk høstmorkel]]
* [[nelliksopp]]
* [[nøttekremle]]
* [[olivenbrun vokssopp]]
* [[oransjebeger]]
* [[ospeskrubb]]
* [[pærerøyksopp]]
* [[pepperrørsopp]]
* [[puddertraktsopp]]
* [[rabarbrasopp]]
* [[rimsopp]]
* [[ringløs smørsopp]]
* [[rødbrun steinsopp]]
* [[rødgul piggsopp]]
* [[rødnende fluesopp]]
* [[rødnende parasollsopp]]
* [[rødskrubb]]
* [[røykkremle]]
* [[rundmorkel]]
* [[ruterørsopp]]
* [[sandsopp]]
* [[seig kusopp]]
* [[silkemusserong]]
* [[skarlagen vårbeger]]
* [[skarlagenvokssopp]]
* [[skarp gulkremle]]
* [[skjermsopp]]
* [[sleipsopp]]
* [[smørsopp]]
* [[sommertraktsopp]]
* [[sotriske]]
* [[sotvokssopp]]
* [[spissmorkel]]
* [[steinsopp]]
* [[stilkrøyksopp]]
* [[stor eggrøyksopp]]
* [[stor klubbesopp]]
* [[stor kragesopp]]
* [[stor parasollsopp]]
* [[stor væpnerhatt]]
* [[storkremle]]
* [[stubbeskjellsopp]]
* [[svart trompetsopp]]
* [[svartbrun rørsopp]]
* [[svartskrubb]]
* [[svovelsopp]]
* [[traktkantarell]]
* [[traktkremle]]
* [[turkistraktkremle]]
* [[våråkersopp]]
* [[vårfagerhatt]]
* [[vintersopp]]
* [[vorterøyksopp]]
* [[åkersjampinjong|åkersjampinjong-gruppen]]

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok 
 | ref = {{SfnRef|Egeland2003}}
 | etternavn = Egeland
 | fornavn = Inger Lagset 
 | utgivelsesår = 2003 
 | tittel = Norske sopper
 | utgave = 3
 | isbn = 8205255903 
 | forlag = Gyldendal fakta 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022207570 }}
* {{ Kilde bok 
 | ref = {{SfnRef|Læssøe2000}}
 | etternavn = Læssøe
 | fornavn = Thomas 
 | år = 2000 
 | tittel = Sopp 
 | isbn = 8251205638 
 | forlag = Teknologisk forl. 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303016 }}
* {{ Kilde bok 
 | ref = {{SfnRef|Læssøe2019}}
 | etternavn = Læssøe
 | fornavn = Thomas
 | etternavn2 = Petersen
 | fornavn2 = Jens H.
 | år = 2019
 | tittel = Fungi of temperate Europe
 | isbn = 9780691180373
 | forlag = Princeton University Press
 | språk = engelsk }}

==Referanser==
<references>
<ref name="Ahmed et al., 2023">{{ Kilde artikkel
 | etternavn = Ahmed
 | fornavn = Adel F.
 | etternavn2 = Mahmoud
 | fornavn2 = Ghada Abd-Elmonsef
 | etternavn3 = Hefzy
 | fornavn3 = Mohamed
 | etternavn4 = Liu
 | fornavn4 = Zhenhua
 | etternavn5 = Ma
 | fornavn5 = Changyang
 | år = 2023
 | tittel = Overview on the edible mushrooms in Egypt
 | publikasjon = Journal of Future Foods
 | årgang = 3
 | nummer = 1
 | doi = 10.1016/j.jfutfo.2022.09.002
}}</ref>
<ref name="Atila et al., 2017">{{ Kilde artikkel
 | fornavn = Funda
 | etternavn = Atila
 | fornavn2 = Mustafa Nadhim
 | etternavn2 = Owaid
 | fornavn3 = Mohammad Ali
 | etternavn3 = Shariati
 | dato = 2017
 | tittel = The nutritional and medical benefits of ''Agaricus bisporus'': a review
 | publikasjon = Journal of Microbiology, Biotechnology and Food Sciences
 | årgang = 7
 | nummer = 3
 | sider = 281–286
 | doi = 10.15414/jmbfs.2017/18.7.3.281-286
}}</ref>
<ref name="Bonnier, 2023">{{ Kilde tidsskrift
 | utgivelsesår = 2023 
 | tittel = Illustrert vitenskap 
 | utgivelsessted = Oslo
 | nummer = 19
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_plikttidsskrift_000011281
 | side = 55
}}</ref>
<ref name="Chauvin-Payan, 2024">{{ Kilde artikkel
 | etternavn = Chauvin-Payan
 | fornavn = Carole
 | tittel = Wild mushrooms Uses, consumption and popular beliefs from Europe to Eastern Siberia
 | publikasjon = Laboratoire Éco-anthropologie
 | dato = 2024-06-30
 | doi = 10.4000/12a68
 | url = http://journals.openedition.org/ethnoecologie/10575
 | besøksdato = 2025-02-28
}}</ref>
<ref name="Chen, 2005">{{ Kilde bok
 | etternavn = Chen
 | fornavn = Alice W.
 | utgivelsesår = 2005
 | tittel = Mushroom Growers’ Handbook 2
 | kapittel = What is Shiitake
 | utgiver = MushWorld
 | sider = 121–131
 | url = https://www.fungifun.org/docs/mushworld/Shiitake-Mushroom-Cultivation/
}}</ref>
<ref name="Hay, 1887">{{ Kilde bok
 | etternavn = Hay
 | fornavn = William Delisle
 | utgivelsesår = 1887
 | tittel = An Elementary Text-Book of British Fungi
 | utgivelsessted = Lowrey, London
 | utgiver = S. Sonnenschein
 | side = 7
 | url = https://archive.org/details/elementarytextbo00hayw
}}</ref>
<ref name="Fan et. al., 2005">{{ Kilde bok
 | etternavn1 = Fan
 | fornavn1 = Leifa
 | etternavn2 = Pan
 | fornavn2 = Huijuan
 | etternavn3 = Wu
 | fornavn3 = Yingmei Wu
 | etternavn4 = Choi
 | fornavn4 = Kyung Wha
 | utgivelsesår = 2005
 | tittel = Mushroom Growers’ Handbook 2
 | kapittel = Shiitake bag cultivation in China
 | utgiver = MushWorld
 | sider = 121–131
 | url = https://www.fungifun.org/docs/mushworld/Shiitake-Mushroom-Cultivation/
}}</ref>
<ref name="Fries, 1821">{{ Kilde bok
 | etternavn = Fries
 | fornavn = Elias Magnus
 | forfatter-lenke = Elias Magnus Fries
 | utgivelsesår = 1821
 | tittel = Systema mycologicum : sistens fungorum ordines, genera et species, huc usque cognitas, quas ad normam methodi naturalis determinavit
 | årgang = 1
 | utgiver = Ex Officina Berlingiana
 | doi = 10.5962/bhl.title.5378
 | side = 
}}</ref>
<ref name="Fromentin et al., 2022">{{Kilde artikkel
 | år = 2022
 | tittel = Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on the Sustainable Use of Wild Species of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services
 | redaktør-etternavn = Fromentin
 | redaktør-fornavn = J.M.
 | redaktør-etternavn2 = Emery
 | redaktør-fornavn2 = M.R.
 | redaktør-etternavn3 = Donaldson
 | redaktør-fornavn3 = J.
 | redaktør-etternavn4 = Danner
 | redaktør-fornavn4 = M.C.
 | redaktør-etternavn5 = Hallosserie
 | redaktør-fornavn5 = A.
 | redaktør-etternavn6 = Kieling
 | redaktør-fornavn6 = D.
 | redaktør-etternavn7 = Balachander
 | redaktør-fornavn7 = G.
 | redaktør-etternavn8 = Barron
 | redaktør-fornavn8 = E.S.
 | redaktør-etternavn9 = Chaudhary
 | redaktør-fornavn9 = R.P.
 | redaktør-etternavn10 = Gasalla
 | redaktør-fornavn10 = M.
 | redaktør-etternavn11 = Halmy
 | redaktør-fornavn11 = M.
 | redaktør-etternavn12 = Hicks
 | redaktør-fornavn12 = C.
 | redaktør-etternavn13 = Park
 | redaktør-fornavn13 = M.S.
 | redaktør-etternavn14 = Parlee
 | redaktør-fornavn14 = B.
 | redaktør-etternavn15 = Rice
 | redaktør-fornavn15 = J.
 | redaktør-etternavn16 = Ticktin
 | redaktør-fornavn16 = T.
 | redaktør-etternavn17 = Tittensor
 | redaktør-fornavn17 = D.
 | utgiver = IPBES secretariat
 | sted = Bonn, Germany
 | doi = 10.5281/zenodo.6425599
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen, 2024a">{{ Kilde www
 | forfatter = Giftinformasjonen
 | tittel = Norges giftigste sopper
 | sted = Oslo
 | utgiver = Helsedirektoratet
 | dato = 2024-08-27
 | besøksdato = 2025-02-09
 | url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/sopp/norges-giftigste-sopper/
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen, 2024b">{{ Kilde www
 | forfatter = Giftinformasjonen
 | tittel = Spiss giftslørsopp er en svært giftig sopp
 | sted = Oslo
 | utgiver = Helsedirektoratet
 | dato = 2024-06-12
 | besøksdato = 2025-02-09
 | url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/sopp/spiss-giftslorsopp-er-en-meget-giftig-sopp/
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen, 2024c">{{ Kilde www
 | forfatter = Giftinformasjonen
 | tittel = Butt giftslørsopp er en svært giftig sopp
 | sted = Oslo
 | utgiver = Helsedirektoratet
 | dato = 2024-06-12
 | besøksdato = 2025-02-09
 | url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/sopp/butt-giftslorsopp-er-en-dodelig-giftig-sopp/
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen, 2024d">{{ Kilde www
 | forfatter = Giftinformasjonen
 | tittel = Kastanjeparasollsopp er en svært giftig sopp
 | sted = Oslo
 | utgiver = Helsedirektoratet
 | dato = 2024-06-12
 | besøksdato = 2025-02-09
 | url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/sopp/kastanjeparasollsopp/
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen, 2024e">{{ Kilde www
 | forfatter = Giftinformasjonen
 | tittel = Rustbrun parasollsopp er en svært giftig sopp
 | sted = Oslo
 | utgiver = Helsedirektoratet
 | dato = 2024-06-12
 | besøksdato = 2025-02-09
 | url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/sopp/rustbrun-parasollsopp/
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen, 2024f">{{ Kilde www
 | forfatter = Giftinformasjonen
 | tittel = Giftparasollsopp er en svært giftig sopp
 | sted = Oslo
 | utgiver = Helsedirektoratet
 | dato = 2024-08-22
 | besøksdato = 2025-02-09
 | url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/sopp/giftparasollsopp/
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen, 2024g">{{ Kilde www
 | forfatter = Giftinformasjonen
 | tittel = Hvit fluesopp er en svært giftig sopp
 | sted = Oslo
 | utgiver = Helsedirektoratet
 | dato = 2024-06-12
 | besøksdato = 2025-02-10
 | url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/sopp/hvit-fluesopp-er-en-svart-giftig-sopp/
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen, 2024h">{{ Kilde www
 | forfatter = Giftinformasjonen
 | tittel = Grønn fluesopp er en svært giftig sopp
 | sted = Oslo
 | utgiver = Helsedirektoratet
 | dato = 2024-06-12
 | besøksdato = 2025-02-10
 | url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/sopp/gronn-fluesopp-er-en-svart-giftig-sopp/
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen, 2024i">{{ Kilde www
 | forfatter = Giftinformasjonen
 | tittel = Flatklokkehatt er en svært giftig sopp
 | sted = Oslo
 | utgiver = Helsedirektoratet
 | dato = 2024-06-12
 | besøksdato = 2025-02-10
 | url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/sopp/gronn-fluesopp-er-en-svart-giftig-sopp/
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen, u.å.">{{ Kilde www 
 | forfatter = Giftinformasjonen
 | tittel = Giftige sopper i Norge
 | utgiver = Helsedirektoratet
 | url = https://www.fhi.no/contentassets/30cab985eb8843d09dae8076ade0e3aa/709165-is-1206-giftige-sopper_des.15-nettversjon.pdf   
 | besøksdato = 2025-02-10
}}</ref>
<ref name="Giftinformasjonen, 2024j">{{ Kilde www
 | tittel = Barn og sopp
 | utgiver = Giftinformasjonen
 | url = https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/sopp/barn-og-sopp/
 | dato = 2024-09-20
 | besøksdato = 2025-02-10
}}</ref>
<ref name="Gulden, 2004">{{ Kilde bok
 | etternavn = Gulden
 | fornavn = Gro 
 | utgivelsesår = 2004 
 | tittel = Soppbok for begynnere 
 | isbn = 8205311137 
 | forlag = Gyldendal 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061906048 
 | side = 
}}</ref>
<ref name="Høeg, 1974">{{ Kilde bok 
 | etternavn = Høeg
 | fornavn = Ove Arbo 
 | utgivelsesår = 1974 
 | tittel = Planter og tradisjon 
 | isbn = 8200089304 
 | forlag = Universitetsforl. 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 
 | side = 114
}}</ref>
<ref name="Høiland, u.å.">{{ Kilde www 
 | etternavn = Høiland
 | fornavn = Klaus
 | tittel = gleba
 | verk = Store norske leksikon på snl.no
 | dato = 29. mars 2025
 | url = https://snl.no/gleba
}}</ref>
<ref name="Li, Tian og Menolli et al., 2021">{{ Kilde artikkel 
 | etternavn = Li
 | fornavn = H.
 | etternavn2 = Tian
 | fornavn2 = Y.
 | etternavn3 = Menolli
 | fornavn3 = N.
 | tittel = Reviewing the world's edible mushroom species: A new evidence-based classification system |publikasjon = Comprehensive Reviews in Food Science and Food Safety 
 | år = 2021 
 | bind = 20 
 | hefte = 2 
 | sider = 1982–2014 
 | url = https://doi-org.wikipedialibrary.idm.oclc.org/10.1111/1541-4337.12708
}}</ref>
<ref name="Linné, 1753">{{ Kilde bok
 | etternavn = Linné
 | fornavn = Carl von
 | forfatter-lenke = Carl von Linné
 | utgivelsesår = 1753
 | tittel = Species plantarum : exhibentes plantas rite cognitas ad genera relatas, cum diferentiis specificis, nominibus trivialibus, synonymis selectis, locis natalibus, secundum systema sexuale digestas
 | bind = 2
 | side = 1171–1176
 | utgiver = Junk
 | sted = Berlin
 | språk = Latin
 | doi = 10.5962/bhl.title.37656
}}</ref>
<ref name="Læssøe, 1997">{{ Kilde bok 
 | etternavn = Læssøe
 | fornavn = Thomas 
 | utgivelsesår = 1997 
 | tittel = store soppboken 
 | isbn = 8251204925 
 | forlag = Teknologisk forl. 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071903062 
 | side = 14–21
}}</ref>
<ref name="Pegler, 2002">{{ Kilde artikkel
 | etternavn = Pegler
 | fornavn = D. N.
 | år = 2002
 | tittel = Useful Fungi of the World: Caesar’s mushroom and the Christmas mushroom
 | publikasjon = Mycologist
 | årgang = 16
 | nummer = 4
 | sider = 140–141
 | doi = 10.1017/S0269915X02004123
}}</ref>
<ref name="Peintner et. al, 2013">{{ Kilde artikkel
 | etternavn = Peintner
 | fornavn = Ursula
 | etternavn2 = Schwarz
 | fornavn2 = Stefanie
 | etternavn3 = Mešić
 | fornavn3 = Armin
 | etternavn4 = Moreau
 | fornavn4 = Pierre-Arthur
 | etternavn5 = Moreno
 | fornavn5 = Gabriel
 | utgivelsesår = 2013
 | tittel = Mycophilic or Mycophobic? Legislation and Guidelines on Wild Mushroom Commerce Reveal Different Consumption Behaviour in European Countries
 | publikasjon = PLOS ONE
 | årgang = 8
 | nummer = 5
 | id = e63926
 | doi = 10.1371/journal.pone.0063926
}}</ref>
<ref name="Pérez-Moreno et al., 2021">{{ Kilde artikkel
 | fornavn = J
 | etternavn = Pérez-Moreno
 | fornavn2 = PE
 | etternavn2 = Mortimer
 | fornavn3 = J
 | etternavn3 = Xu
 | fornavn4 = SC
 | etternavn4 = Karunarathna
 | fornavn5 = H
 | etternavn5 = Li
 | år = 2021
 | tittel = Global perspectives on the ecological, cultural and socioeconomic relevance of wild edible fungi
 | publikasjon = Studies in Fungi
 | årgang = 6
 | nummer = 1
 | sider = 408−424
 | doi = 10.5943/sif/6/1/31
}}</ref>
<ref name="Pfister, 1988">{{ Kilde artikkel
 | fornavn = Donald H.
 | etternavn = Pfister
 | år = 1988
 | tittel = R. Gordon Wasson — 1898–1986
 | publikasjon = Mycologia
 | årgang = 80
 | nummer = 1
 | sider = 11-13
 | doi = 10.1080/00275514.1988.12025491
}}</ref>
<ref name="Plin. Nat. 22.46, 1855">[http://data.perseus.org/citations/urn:cts:latinLit:phi0978.phi001.perseus-eng1:22.46 Plin. Nat. 22.46]. John Bostock, M.D., F.R.S. H.T. Riley, Esq., B.A. London. Taylor and Francis, Red Lion Court, Fleet Street. 1855.
</ref>
<ref name="Plin. Nat. 19.11, 1855">[http://data.perseus.org/citations/urn:cts:latinLit:phi0978.phi001.perseus-eng1:19.11 Plin. Nat. 19.11]. John Bostock, M.D., F.R.S. H.T. Riley, Esq., B.A. London. Taylor and Francis, Red Lion Court, Fleet Street. 1855.</ref>
<ref name="Power, 2015">{{ Kilde artikkel
 | etternavn = Power
 | fornavn = Robert C.
 | etternavn2 = Salazar-García
 | fornavn2 = Domingo C.
 | etternavn3 = Straus
 | fornavn3 = Lawrence G.
 | etternavn4 = Gonzáles Morales
 | fornavn4 = Manuel R.
 | etternavn5 = Henry
 | fornavn5 = Amanda G.
 | år = 2015
 | tittel = Microremains from El Mirón Cave human dental calculus suggest a mixed plant–animal subsistence economy during the Magdalenian in Northern Iberia
 | publikasjon = Journal of Archaeological Science
 | årgang = 60
 | sider = 39–46
}}</ref>
<ref name="SNL, u.å.">{{ Kilde www
 | tittel = hattsopper
 | verk = Store norske leksikon på snl.no
 | besøksdato = 29. mars 2025
 | url = https://snl.no/hattsopper
}}</ref>
<ref name="Sopp, 1885">{{ Kilde bok 
 | etternavn = Sopp
 | fornavn = Olav Johan
 | utgivelsesår = 1885 
 | tittel = Spiselig sop 
 | forlag = Cammermeyer 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017020148094 
 | side = forord
}}</ref>
<ref name="White et al., 2019">{{ Kilde artikkel
 | fornavn = Julian
 | etternavn = White
 | fornavn2 = Scott A.
 | etternavn2 = Weinstein
 | fornavn3 = Luc
 | etternavn3 = De Haro
 | fornavn4 = Regis
 | etternavn4 = Bédry
 | fornavn5 = Andreas
 | etternavn5 = Schaper
 | fornavn6 = Barry H.
 | etternavn6 = Rumack
 | fornavn7 = Thomas
 | etternavn7 = Zilker
 | år = 2019
 | tittel = Mushroom poisoning: A proposed new clinical classification
 | publikasjon = Toxicon
 | årgang = 157
 | sider = 53–65
 | doi = 10.1016/j.toxicon.2018.11.007
}}</ref>
<ref name="Zhang et al., 2023">{{ Kilde artikkel
 | fornavn = Ming‑Zhe
 | etternavn = Zhang
 | fornavn2 = Jian‑Ping
 | etternavn2 = Xu
 | fornavn3 = Philippe
 | etternavn3 = Callac
 | fornavn4 = Mei‑Yuan
 | etternavn4 = Chen
 | fornavn5 = Qi
 | etternavn5 = Wu
 | fornavn6 = Mark
 | etternavn6 = Wach
 | fornavn7 = Gerardo
 | etternavn7 = Mata
 | fornavn8 = Rui‑Lin
 | etternavn8 = Zhao
 | år = 2023 
 | tittel = Insight into the evolutionary and domesticated history of the most widely cultivated mushroom Agaricus bisporus via mitogenome sequences of 361 global strains
 | publikasjon = BMC Genomics
 | årgang = 24
 | nummer = 182
 | doi = 10.1186/s12864-023-09257-w
}}</ref>
</references>
== Eksterne lenker ==
* [https://www.helsenorge.no/Giftinformasjon Giftinformasjonen]
* [http://www.soppognyttevekster.no/ Norges sopp- og nyttevekstforbund]
* [https://soppognyttevekster.no/wp-content/uploads/2024/05/NORMLISTEN-I-WEBFORMAT-2024.pdf Normlisten 2024 (pdf)] 19. mars 2024. Fagmykologisk råd, på vegne av Norges sopp- og nyttevekstforbund.

{{Sopphensyn}}
{{Helsenotis}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Matsopp| ]]
[[Kategori:Friluftsliv i Norge]]