Redigerer Sopper

{{andre betydninger|Sopp|Sopp (andre betydninger)}}
{{Taksoboks
| bilde = Fungi Diversity.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=soppriket, <br />sopper
| vitenskapsnavn=Fungi
| autor = ([[Carl von Linné|L.]]) [[Royall T. Moore|R.T. Moore]]
| synonymer = Eumycota, <br />Mycota
| superregnum = [[Eukaryota]]
| regnum = [[Sopper|Soppriket]] <!--[[Fungi]]-->
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall={{formatnum:146000}}+<ref name="Bánki et al. (2022)"/><br/><small>anslått til {{formatnum:611000}}</small><ref name="Mora"/>
| habitat=[[terrestrisk]], [[limnisk]], [[marin]], [[parasittisme|parasittisk]]
| utbredelse=[[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]]
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}

'''Sopper''' eller '''soppriket''' er [[heterotrofi|heterotrofe]] [[eukaryot]]e [[organismer]] med ytre (ekstracellulær) fordøyelse. Mange, men ikke alle sopper, er bygget opp av ''[[hyfe]]r'' (celletråder), som ofte danner et forgrenet nettverk, kalt ''[[mycel]]''. Også [[cellevegg]]er av [[kitin]] og [[Spore (formering)|sporer]] som spres gjennom luften, finnes i mange, men langt ifra alle sopper. Sopper er, sammen med [[bakterier]], de viktigste nedbryterne av organisk liv.<ref>Side 11, Ryvarden, Høiland</ref>

== Taksonomi ==
Soppene ble i [[Carl von Linné|Linnés]] torikesystem klassifisert i [[planteriket]], i hovedsak på basis av at de er fastsittende organismer. Den norske legen og [[Mykologi|mykologen]] [[Olav Johan Sopp]] plasserte soppene i «et tredje rige» allerede før slutten av 1800-tallet.<!-- Ref til Nyt Tidsskrift 1897 i artikkel om Dr. Sopp – fra NBL – kan ikke være riktig siden tidsskriftet ikke ble utgitt lenger på dette tidspunktet.--> Det var imidlertid først med [[Rike (biologi)|Whittakers femrikesystem]] i 1969 at dette ble allment akseptert. Sopper regnes nå innenfor tradisjonell systematikk som et av [[Rike (biologi)|«rikene»]] av [[liv]] innenfor [[biologi]]en.

== Biologi ==
{{Refforbedreavsnitt}}
[[File:NIEdot333.jpg|thumb|Giftsopper med latinske og engelske navn (fra amerikansk leksikon 1902-1914): <br />1.[[Amanita muscaria]] (Fly amanita) <br />2.[[Boletus satanas]] (Devil's bolete)<br />3.[[Russula emetica]] (Emetic russula)<br />4.[[Lactarius rufus]] (Rufous milkcap)<br />5.[[Clathrus ruber]] (Latticed clathrus)<br />6.[[Chalciporus piperatus]] (Peppery bolete)<br />7.[[Amanita phalloides]] (Death cap amanita)<br />8.[[Amanita verna]] (Destroying angel amanita)<br />9.[[Stropharia aeruginosa]] (Verdigris roundhat)<br />10.[[Phallus impudicus]] (Common stinkhorn)<br />11.[[Hygrocybe conica]] (Witch's hat waxcap)]][[File:NIEdot335.jpg|thumb|Spiselige sopper med engelske navn (fra amerikansk leksikon 1902-1914)]]
Sopper utgjør et eget rike, forskjellig fra både plante- og [[dyreriket]]. I motsetning til de aller fleste arter i planteriket driver sopp ikke [[fotosyntese]], men får energi fra organisk materiale, enten allerede dødt og råtnende, eller levende planter eller dyr.<ref>Side 6, Thomas Læssøe og Anna Del Conte: ''Soppboka'', Cappelen Damm Faktum, Oslo 2011, 3. utgave 2014</ref> En annen forskjell fra planteriket er at celleveggene er laget av [[kitin]], mens planters cellevegger er laget av [[cellulose]].<ref>Side 6-8, Sven Nilsson/Olle Persson: «[http://www.nb.no/nbsok/nb/7785268952e49cdcd1da7bb583b1e3d6?index=17#0 Sopp i naturen 1]», Cappelen Norsk Forlag, Oslo, 1978</ref> Tilstedeværelsen av kitin og [[glykogen]], begge forbundet med dyr, er blant grunnene til at man regner sopp som nærmere beslektet med dyreriket enn med planteriket.<ref name="snlsopp"/>

Sopp består av celler, og de fleste soppene har lange og tråformede celler som kalles hyfer, avlange celler som bare vokser i lengderetningen. Hyfer kan derfor ofte være over 100 ganger så lange som de er brede. Hyfer som ligger sammen kalles ''mycel'', og utgjør rotsystemet til en sopp.<ref>Side 14, Leif Ryvarden, Klaus Høiland: ''Er det liv, er det sopp!'', Dreyer, Oslo, 2014</ref> Mycelet befinner seg derfor som oftest under substratet, materiet det vokser i (unntak inkluderer [[muggsopper]]). For mange sopper er substratet jord, men det kan også være trær, dyr og andre former for mat. Den delen av soppen som er synlig og over bakken omtales som fruktlegemet.<ref>Side 11, Inger Langset Egeland og Steinar Myhr: [http://www.nb.no/nbsok/nb/e78c06ec970b40bab473e0f5ac966529?index=40#3 «Norske sopper»], Gyldendal Fakta, Oslo, 1994, 2. reviderte utgave 1997</ref> Enda fruktlegemet er nær knyttet til ordet «sopp», er det en beskjeden del av soppen. 

Alle sopper formerer seg med [[Spore (formering)|sporer]], små formeringsenheter som ikke nødvendigvis er avhengig av kontakt med andre celler for å danne celledeling. Sporene dannes av soppen, enten direkte i cellene eller i ''sporehus'' som har til funksjon å skape og oppbevare sporer. Ettersom fruktlegemet har som hovedfunksjon å formere seg, har alle sopper med fruktlegeme sporehus i fruktlegemene, og disse sprer seg på en rekke forskjellige måter. For mange sopper vil fruktlegemet kollapse i løpet av et par uker etter at sporene er spredt, mens enkelte fruklegemer, som [[kjuker]], kan være flerårige.<ref>Side 14-15, Ryvarden, Høiland</ref><ref>Side 10-11, Egeland/Myhr</ref>

==Inndeling==
Sopper kan inndeles på flere måter. Det kan for eksempel skje etter hvordan de skaffer seg næring. Slik kan to sopper som er svært fjernt beslektet innen artsbestemmelse likevel tilhøre samme undergruppe innen det å skaffe seg næring. For eksempel er både [[kantareller]] og [[torvnavlesopp]] (som man finner i [[lav]]) symbioter.<ref>{{Kilde www |url=https://www.bio.no/enbiolog/post.asp?method=ReplyQuote&REPLY_ID=4856&TOPIC_ID=1519&FORUM_ID=10 |tittel=Spør en biolog! |besøksdato=2017-05-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170907214606/https://www.bio.no/enbiolog/post.asp?method=ReplyQuote&REPLY_ID=4856&TOPIC_ID=1519&FORUM_ID=10 |arkivdato=2017-09-07 |url-status=død }}</ref>

===Inndeling etter ernæringsmåte===
* ''Saprofytter'', sopper som lever av dødt vev som nåler, blader og [[Pinne (treverk)|pinner]]
* ''Parasitter'', sopper som lever av å snylte på andre levende organismer 
* ''Mykorhizza'', sopper som lever i symbiose med planter, ofte ved å gi næringsstoffer fra jorda mot å ta imot næring av planten<ref>Side 8-9, Per Matstrand: ''Sopp'', Landbruksforlaget, Oslo, 1999</ref>

===Inndeling ifølge nomenklatur===
Inndelingen under følger moderne [[nomenklatur (biologi)|nomenklatur]] og er i henhold til [[Catalogue of Life]] Checklist 2022-06-23.<ref name="Bánki et al. (2022)"/> Her deles soppriket inn i sju [[divisjon (botanikk)|divisjoner]] og et antall slekter som ikke har blitt tildelt en divisjon.
{{Tre}}
* [[sopper|Fungi]], soppriket
** [[sekksporesopper|Ascomycota]], sekksporesopper
** [[stilksporesopper|Basidiomycota]], stilksporesopper
** [[vekslingssopper|Blastocladiomycota]], vekslingssopper
** [[algesopper|Chytridiomycota]], algesopper
** [[insektmuggsopper|Entomophthoromycota]], insektmuggsopper
** [[endomykorrhizasopper|Glomeromycota]], endomykorrhizasopper
** [[koplingsopper|Zygomycota]], koplingsopper
** Divisjon ikke tildelt:
*** ''[[Acremonites]]'', 
*** ''[[Appianoporites]]'', 
*** ''[[Asterinites]]'', 
*** ''[[Axisporonites]]'', 
*** ''[[Biporipsilonites]]'', 
*** ''[[Brefeldiellites]]'', 
*** ''[[Daohugouthallus]]'', 
*** ''[[Dennisiellinites]]'', 
*** ''[[Diporipollis]]'', 
*** ''[[Disparidicellites]]'', 
*** ''[[Dyadosporites]]'', 
*** ''[[Hassiella]]'', 
*** ''[[Hypoxylonites]]'', 
*** ''[[Inapertisporites]]'', 
*** ''[[Kalviwadithyrites]]'', 
*** ''[[Koshalia]]'', 
*** ''[[Monoporisporites]]'', 
*** ''[[Palaeocercospora]]'', 
*** ''[[Palaeocolletotrichum]]'', 
*** ''[[Paleopyrenomycites]]'', 
*** ''[[Papulosporonites]]'', 
*** ''[[Pezizites]]'', 
*** ''[[Pluricellaesporites]]'', 
*** ''[[Polyporites]]'', 
*** ''[[Protocolletotrichum]]'', 
*** ''[[Quatsinoporites]]'', 
*** ''[[Scepasmatocarpion]]'', 
*** ''[[Scutellosporites]]'', 
*** ''[[Tormentella]]'', 

Av disse er det stilksporesopper og sekksporesopper som har et fruktlegeme som er tydelig synlig over rotsystemet uten optiske hjelpemidler. Denne typen sopp omtales som ''storsopp''.<ref>Side 4-5, Læsøe og Del Conte</ref> Sopper som ikke er storsopper inkluderer gjerne enten sopper som er i kolonier uten mycel og de som har mycel uten fruktlegeme. Endomycorrhizasoppene er sopper i symbiose som jobber direkte med røttene til symbionten. Koblingssopper er nedbrytere som inkluderer mugg.
[[Fil:Dried mushrooms.jpg|thumb|right|Tørket sopp]]

Gjærsopper tilhører flere grupper av sopper, og kan finnes blant annet i stilksporesopper og sekksporesopper.<ref>[https://snl.no/gjærsopper «Gjærsopper»] - ''Store norske leksikon''</ref>

Den stadige utforskningen av sopp har gjort at vesener som tidligere ble klassifisert som sopp ikke lenger er det. Blant disse er [[eggsporesopper]] (nå regnes de blant algene<ref>[https://snl.no/eggsporesopper «Eggsporesopper»] - ''Store norske leksikon''</ref>, [[slimsopper]] (nå protister<ref>[https://snl.no/slimsopper «Slimsopper»] -'' Store norske leksikon''</ref>) og hyphochitridiomycetes (nå alger).

== Egenskaper ==
[[Fil:Mushroom_Forest.jpg|thumb|right|Soppskog]]
I likhet med soppenes nærmeste slektninger ([[Opisthokonta]]) var soppenes [[stamart]] [[heterotrofi|heterotrof]] (som betyr at den fordøyet organisk materialet heller enn å produsere det selv), brukte [[glykogen]] som opplagsnæring, evnet å fremstille [[kitin]] og hadde [[mitokondrium|mitokondrier]] med flate ''[[crista]]e''.

I soppenes stamart oppstod i tillegg flere egenskaper som er [[apomorfi|avledete fellestrekk]] for sopper: Celleveggen ble forsterket med kitin. Dessuten mistet soppene evnen til å ta opp næringspartikler i cellen ([[fagocytose]]). Fordøyelsen skjer altså utenfor kroppen og utenfor cellene (ekstracellulær fordøyelse). Cellene [[Absorpsjon i biologien|absorberer]] kun flytende næring.

Mange sopper (og noen ikke-sopper, som f.eks. [[bakterier|bakterie]]-gruppen [[Actinomycetes]]) danner et [[mycel]] (forgrenet nettverk) av [[hyfe]]r ([[syncytium|flerkjernete]] celletråder).

Det fins imidlertid også mange encellede sopper. Noen av disse har bevart [[cilie]]r (algesopp), som ellers mangler blant soppene. Andre har blitt encellet (og enkjernet) sekundært, dvs. at de stammer fra arter som var flerkjernede. Dette gjelder f.eks. [[gjær]].

Noen sopper (Coelomomycetales og mikrosporidier) har mistet sin kitinholdige cellevegg. Atter andre er «vanlige» flercellede organismer, dvs. har celler med fullstendige cellevegger og én kjerne hver (for eksempel Laboulbeniales).

== Se også ==
* [[Sporeavtrykk]]
* [[Soppsanking]]
* [[Soppers livsstadier]]

== Litteratur ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081701024 Søkbar digitalkopi av ''Plukke sopp!'' av Pelle Holmberg, utgitt av Landbruksforlaget 1990]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082101038 Søkbar digitalkopi av ''Sopp'' av Sven Tollin og Anna-Elise Torkelsen, utgitt av NKS-forlaget 1990]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071903062 Søkbar digitalkopi av ''Den store soppboken'' av Thomas Læssøe og Anna Del Conte, utgitt av Teknologisk forlag 1997]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042608091 Søkbar digitalkopi av ''Norske sopper'' av Inger Lagset Egeland, utgitt av Gyldendal 1999]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304151 Søkbar digitalkopi av ''Sopp'' av Per Marstad, utgitt av Landbruksforlaget 1999]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082204047 Søkbar digitalkopi av ''Mat med sopp'' av Signe Rolf, utgitt av Landbruksforlaget 1999]

== Referanser==
<references>
<ref name="Bánki et al. (2022)">Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Vandepitte, L., Hobern, D., Remsen, D., Schalk, P., DeWalt, R. E., Keping, M., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Adlard, R., Adriaenssens, E. M., Aedo, C., Aescht, E., Akkari, N., Alfenas-Zerbini, P., ''et al.'' (2022). Catalogue of Life Checklist (Version 2022-06-23). ''Catalogue of Life''. https://doi.org/10.48580/dfpx</ref>

<ref name="Mora">Mora C, Tittensor DP, Adl S, Simpson AGB, Worm B (2011) ''How Many Species Are There on Earth and in the Ocean?'' ''PLoS Biol'' '''9'''(8): e1001127. doi: https://doi.org/10.1371/journal.pbio.1001127</ref>

<ref name="snlsopp">[https://snl.no/sopp «Sopp»] - ''Store norske leksikon''</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.nhm.uio.no/botanisk/nxd/sopp/nsd_b.htm ''The Norwegian Mycological database'' (NMD)]
* [http://www.soppognyttevekster.no/ Norges sopp- og nyttevekstforbund]
* [http://www.nhm.uio.no/botanisk/sopp/index.html Soppherbariet ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sopp| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Soppriket]]