Redigerer Sophus Bugge

{{Infoboks akademiker
| navn = Sophus Bugge
| født = {{Fødselsdato|1833|1|5}}
| fsted = [[Larvik]]
| død = {{Dødsdato og alder|1907|7|8|1833|1|5}}
| dsted = [[Tynset]]
| nasjonalitet = Norsk
| ektefelle = Karen Sophie Schreiner (1835-1897)
| barn = [[Alexander Bugge]] og [[Johanna Bugge Berge]]
| signatur = Sophus Bugge signature.png
| signaturtekst = 
| fagområde = [[Norrøn filologi]], [[italiske språk]], [[folkloristikk]]
| utdannelse = 
| arbeidssted = [[Universitetet i Kristiania]]
| stilling = [[Professor]]
| utmerkelser = 
| alma mater = [[Universitetet i Kristiania]]
| studenter = 
| kjent for = 
| verk = 
}}
'''Elseus Sophus Bugge''' (1833–1907) var en norsk [[språkforsker]] og [[folklorist]] som særlig beskjeftiget seg med [[Norrønt (språk)|norrøne]] språk og [[norrøn litteratur]], men også med [[runologi]]. Han var Norges første professor i sammenlignede indoeuropeisk språkvitenskap.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Ein internasjonal forskar i ei nasjonal tid|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=Myrvoll|fornavn=Klaus|dato=20. mai 2016|side=24-25|sitat=}}</ref>

I dag huskes han særlig for sine arbeider med [[Den yngre Edda|Den yngre]] og [[Den eldre Edda|eldre]] [[Edda]].

== Liv og karriere ==
Sophus Bugge ble student i [[Oslo|Kristiania]] i 1848 og studerte hovedsakelig under historikerne [[Peter Andreas Munch|P. A. Munch]], [[Rudolf Keyser]] og filologen [[Ludvig Cæsar Martin Aubert|L. C. M. Aubert]].

Bugge tok [[filologi]]sk embetseksamen i 1857 og fra våren 1858 mottok han stipend for å studere allmenn språkvitenskap i Berlin og København.

Karrieren til Bugge var knyttet til  [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i  Kristiania: 1860 ble han universitetsstipendiat i sammenlignende språkvitenskap og [[sanskrit]], 1864 lektor i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap og [[gammelnorsk]] og 1866 ekstraordinær professor i de samme fagene.

== Virke ==
[[Fil:Populær-videnskabelige foredrag.djvu|thumb|''Populær-videnskabelige Foredrag af Sophus Bugge'', utgitt 1907. (Klikk på bildet for å åpne boka som djvu-fil.)]]
Allerede i studietiden fikk Bugge publisert sin første vitenskapelige artikkel: ''Om Consonant-Overgange i det norske Folkesprog'' (1852). Som student reiste han til [[Telemark]] for å samle norske folkeviser. Etter å ha lest første bind av [[Svend Grundtvig]]s ''[[Danmarks gamle Folkeviser]]'' (1853), sendte han Gruntvig noen kommentarer med tilbud om å skaffe norske folkeviser. Det endte med at han ble en livslang venn av Grundtvig og en viktig bidragsyter til bokverket, som først ble avsluttet med bind XII i 1976. Det regnes som Nordens viktigste referanseverk over [[middelalderballader]].

I ''Gamle norske Folkeviser'' (1858) gav Bugge ut norske middelalderballader han selv hadde samlet inn i. Tekstene var ikke redigert, men han skrev en innledning og la ved ordforklaringer. Meningen var at boka skulle følges opp med flere bind, men dette ble det aldri noe av. Likevel er Bugge uten tvil den enkeltperson som har samlet inn flest norske folkeviser.

Det kanskje viktigste verket til Bugge er ''Norrøne Fornkvæði'' (1867), en teksttro, kritisk, utgave av [[Edda]]diktene med forklaringer og forslag til rettelser. Verket er fremdeles til god hjelp for eddaforskere. Bugge ble under arbeidet overbevist om at eddadiktingen og de eldste sagaene var grunnlagt på gresk-romerske og jødisk-kristne tradisjoner som var kommet til Skandinavia via England, og ikke var en fellesgermansk, hedensk tradisjon fra før vikingtiden slik det var vanlig å hevde i [[Romantikken]]. Han presenterte dette funnet til en forbløffet forsamling i Kristiania Videnskaps-Selskab høsten 1879. I 1865 presenterte han en ny tolkning av [[Gullhornene|gullhorninnskriftene]] og viste at språket ikke kunne være [[Gotisk (språk)|gotisk]] (som antatt tidligere), men [[urnordisk]] som dansk, svensk og norsk hadde som felles opphav. Dette stred også mot en utbredte oppfatningen om at nordmenn hørte til en annen germansk stamme enn svensker og dansker.<ref name=":0" />

Også Bugges ''Studier over de nordiske Gude- og Heltesagns Oprindelse'' (1881, 1889 og 1986) og  [[runologi]]ske studier kan nevnes.

Bugge nedla sitt hovedarbeide i behandlingen av den nordiske kulturutvikling, men han fant også tid til viktige arbeider innen sammenlignende lingvistikk, i latinsk filologi, de [[italiske språk|gammelitaliske]] språkartene [[oskisk]] og [[umbrisk]], om det gåtefulle [[etruskisk språk|etruskiske]] språket, [[armensk]], romansk [[etymologi]] og [[romani|sigøynerspråket]].

Bugges datter [[Johanna Bugge Berge]] giftet seg med [[Rikard Berge]] og illustrerte Bugge og Berges to eventyrsamlinger.

== Ettermæle ==
Bugges påstand om at eddadiktningen ikke kunne være så gammel som tradisjonelt antatt, ble møtt med kraftig – til dels krass – motstand, og få ble overbevist. Den viktigste innvendingen mot Bugge er metodene han brukte i språkvitenskapene; han bygde ofte på uvesentligheter og lite overbevisende likheter i navneformer.

== Minnesmerker ==
I [[1903]] laget [[Gustav Vigeland]] en byste av Sophus Bugge for hjembyen Larvik. Bysten ble avduket på [[Herregårdssletta]] i 1924, men står i dag i parken ved [[Farrishallen]].

Ved [[Universitetet i Oslo]] er en av bygningene på Blindern oppkalt etter Bugge. [[Sophus Bugges hus]] er tilknyttet Det humanistiske fakultet. Det ble bygget i 1960 og rommer blant annet auditorier og lesesaler.<ref>[http://www.uio.no/om/finn-fram/omrader/blindern/bl05/ Universitetet i Oslos nettside om Sophus Bugges hus]</ref>

Sophus Bugges barndomshjem i Larvik kalles i dag [[Buggegården]].

Sophus Bugge er hedret med gate- og stedsnavn i flere norske kommuner:

* I Hafrsfjord i Stavanger kommune finnes [[Sophus Bugges gate (Stavanger)|Sophus Bugges gate]]
* I Larvik kommune finnes [[Sophus Bugges vei (Larvik)|Sophus Bugges vei]]
* I Oslo finnes [[Sophus Bugges plass (Oslo)|Sophus Bugges plass]]

== Utmerkelser ==
Den 21. januar 1896 tildelte Kong [[Oscar II]] storkorset av [[St. Olavs Orden]] til Bugge, «for videnskabelig fortjeneste».

== Verk ==
* ''Gamle Norske Folkeviser''. Christiania, 1858. ([http://books.google.com/books?id=fGUAAAAAcAAJ Digitalisert utgave])  [Gjenutgitt som [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 106. Oslo 1971.]
* ''Norrœn fornkvæði''. Christiania 1867. ([http://books.google.com/books?id=ytYFAAAAQAAJ Digitalisert utgave])
* ''Studier over de nordiske Gude- og Heltesagns Oprindelse''. Christiania 1881, 1889, 1896.
* ''Bidrag til den ældste Skaldedigtnings Historie''. Kristiania 1894.
* ''Helge-digtene i den Ældre Edda''. København 1896. 
* ''Norsk Sagafortælling og Sagaskrivning i Irland''. Christiania 1901. 
* ''Norges Indskrifter med de ældre Runer''. Christiania 1891, 1893, 1895, 1902, 1903, 1904, 1905, 1906.
* (med [[Moltke Moe]]): «Torsvisen i sin norske Form ...». ''Festskrift til Hs. Maj. Kong [[Oscar II]] ved Regjerings-Jubilæet den 18de Sept. 1897''. II. D. 5. Kristiania 1897.
* ''Populær-videnskabelige foredrag. Efterladte arbeider''. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Kristiania 1907.
* (med [[Rikard Berge]]): ''Norske Eventyr og Sagn. Med Indledning av [[Moltke Moe]]. Illustreret med Norsk Folkekunst av [[Johanna Bugge Berge]].'' Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag. Kristiania 1909.
* (med [[Rikard Berge]]): ''Norske Eventyr og Sagn. Anden Samling. Illustreret med Norsk Folkekunst av [[Johanna Bugge Berge]].'' Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag. Kristiania 1913.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur om Sophus Bugge ==
* [[Jens Braage Halvorsen]]: «Bugge, Elseus Sophus», s. 510-518 i ''Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880''. Første Bind A-B. Kristiania 1885.
* [[Moltke Moe]]: «Sophus Bugge», s. 14-28 i ''Norden'' 1902. [Gjenopptrykt i ''Moltke Moes samlede skrifter II''. Oslo 1926.]
* ''Sproglige og historiske afhandlinger viede Sophus Bugges minde. Med tillæg: To ungdomsbreve fra Sophus Bugge'', fortegnelse over Sophus Bugges trykte arbeider. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Kristiania 1908.
* [[Svale Solheim]]: ''Sophus Bugge (1833–1907)'', s. 313-322 i Dag Strömbäck (red): ''Leading Folklorists of the North''. Universitetsforlaget. Oslo 1971.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikikilden forfatter|Sophus Bugge}}
{{Wikikilden|de:Sophus Bugge|Sophus Bugge (tyske tekster)}} 
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:%22Bugge,Sophus%22 Digitaliserte bøker av Bugge] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Sophus_Bugge_biografi Biografi om Sophus Bugge i ''Nordisk familjebok'', 1904-1926], digitalisert på Heimskringla.no
* {{Snl|Sophus_Bugge}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bugge, Sophus}}
[[Kategori:Norske professorer i språkvitenskap]]
[[Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere]]
[[Kategori:Runeforskere]]
[[Kategori:Norske folkeminnesamlere]]
[[Kategori:Norske folklorister]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1833]]
[[Kategori:Dødsfall i 1907]]