Redigerer Sonja Wigert

{{Infoboks skuespiller|Ektefelle=Niels Viggo Halfdan de Meza von Holstein-Rathlou 1945-1949(hans død)}}
'''Sonja Wigert''' (1913–1980) var en [[Norge|norskfødt]] [[Sverige|svensk]] skuespiller<ref>{{Kilde www|url=https://www.gd.no/1-934610-5372107|tittel=Fascinerende dobbeltliv|besøksdato=2023-09-26|dato=2010-11-04|fornavn=Asbjørn|etternavn=Ringen|språk=no|verk=Gudbrandsdølen Dagningen|sitat=Der inngår hun et kortvarig ekteskap og blir svensk statsborger.}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sonja Wigert|url=https://snl.no/Sonja_Wigert|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-03-08|besøksdato=2023-09-26|språk=no|fornavn=Frode|etternavn=Færøy}}</ref> som spilte i over 30 spillefilmer fra 1934 til 1960. Hun var [[spion]] til fordel for Norge og de allierte under [[den andre verdenskrig]]. I 2019 portretterte skuespiller [[Ingrid Bolsø Berdal]] Wigert i filmen ''[[Spionen]]'' om hennes liv og virke som spion.

== Familie og utdanning ==
Sonja Wigert ble født [[11. november]] [[1913]] på [[Notodden]] og død 12. april 1980 L’Alfàs del Pi på [[Costa Blanca]], Spania, der hun var bosatt de siste årene.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sonja Wigert von Holstein-Rathlou|url=https://nbl.snl.no/Sonja_Wigert_von_Holstein-Rathlou|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-02-25|besøksdato=2024-03-17|språk=no|fornavn=Bent|etternavn=Kvalvik}}</ref><ref name=":1" /><ref>''Telemark Arbeiderblad'', torsdag 17. april 1980, s. 10.</ref> Hun var datter av major Sigvald Hansen (1881–1954) og Carmen Franciska Christina Kirsebom (1887–1951). Moren var av dels svensk opphav: Sonja Wigerts morfar var Alfred Kirsebom (generalkonsul i Bilbao) og mormor var svenske Lydia Wigert. Sonja Wigert var søster til den senere skuespiller [[Knut Wigert]] (1916–2006) og ingeniøren Erik Kirsebom Wigert (1923–2018). I 1934 fikk Sonja Wigert tillatelse av justisdepartementet til å ta mormorens etternavn.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kittilsen, Ingolf | utgivelsesår = 1940 | tittel = Hans Abraham Hansen Bakkene og hans efterslekt | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041404076 | side = }}</ref> I 1945 giftet hun seg med den danske flyveren Niels Viggo Halfdan de Meza von Holstein-Rathlou og er tildels oppført med hans familienavn. Under krigen leder han en dansk flystyrke stasjonert i [[Sotenäs kommune|Såtenäs]], Sverige. Han omkom i en flyulykke med en [[Supermarine Spitfire|Spitfire]] i 1949; han var alene i flyet da det styrtet i [[Øresund]].<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021062348554|tittel=Hvem, hva, hvor|forlag=Schibsted|isbn=8251608007|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1980}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101908063|tittel=I varm og kald krig|forfatter=Pryser, Tore|forlag=Høgskolen i Lillehammer|utgivelsessted=Lillehammer|side=|utgivelsesår=2004}}</ref><ref>''Arbeiderbladet'', fredag 30. september 1949, s.8.</ref>

Hun vokste opp i et bedremannshjem i [[Skien]]. Hun var særlig glad i ballett og som barn opptrådte hun i flere veldedighetsoppvisninger i Skien. Fra ung alder hadde hun interesse for tegning og mote og hadde et ønske om å bli motedesigner og gikk noe tid på [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] og arbeidet innen silke. Wigert reiste et års tid utenlands for å lære seg handel, språk og dans. Etter et opphold som barnepike for en fransk familie i Paris og en tid på kostskole i Sveits vendte hun tilbake til Norge og begynte på handelsskole.

== Karriere ==
I mai 1934 deltok hun i en film- og skjønnhetskonkurranse i Oslo, der man søkte etter Norges svar på [[Greta Garbo]]. Etter diktopplesning og improvisasjon av en sketsj vant hun, blant nesten 200 deltagere, en av førstepremiene og fikk så lese opp et dikt i radio.<ref>Tveito, Bjarne: ''Fra Johnsens butikk til Lundetangen kinosenter''. Utg. Skien kommunale kinematografer. Skien. 1998.</ref> Tidlig i karrieren ble hennes karakteristiske stemme hennes varemerke.

Hun debuterte i [[1934]], under ledelse av [[Oskar Braaten]], på [[Det Norske Teatret]] i et tre-akters drama av [[Maxim Gorki|M. Gorkij]]. Senere samme år spilte hun på det samme teateret også i et stykke av [[Frantisek Langer|F. Langer]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1934 | tittel = Ferdinand umvender seg | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Det norske teatret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091848178 | side = 15}}
</ref>  Hennes gjennombrudd kom da hun på [[Oslo Nye Teater|Det Nye Teater]] spilte i [[Dodie Smith]]s stykke ''Vår i luften''. I 1938 kom hun til [[Nationaltheateret]] hvor hun var ansatt i én sesong.

Men det var som den snille «Josefa» i [[Tancred Ibsen]]s ''[[Fant (film)]]'' fra 1937 at hun for alvor ble kjent. Under innspillingen av Eli Sjursdotter var hun flere ganger nær ved å drukne, men dette til tross var hun profesjonell og gjennomførte de tolv tagninger regissøren ønsket. Eli Sjursdotter skulle forbli hennes signaturrolle og åpnet for alvor en nordisk karriere.

I 1935 endret hun etternavn til ''Wigert'', dette etter sin mormor som hadde vært sangerinne. I 1939 reiste hun til [[Sverige]] og var gift et par år med den svenske skribenten [[Torsten Flodén|Torsten Birger Alexis Flodén]] (1910–1948). Gjennom sitt ekteskap ble hun svensk statsborger. I Sverige spilte hun i 22 filmer og flere teateroppsetninger. Hun fikk sitt store svenske gjennombrudd i Anders Henriksons film ''[[Det var jeg som skjøt]]'' fra 1942.

I november 1940 laget hun skandale da hun uteble fra en middag på [[Skaugum]] der hun var planlagt å sitte mellom [[Joseph Goebbels]] og [[Josef Terboven]].

== Motstandsarbeid under krigen ==
[[Fil:Sonja_Wigert-Anders_Henrikson_in_Fallet_Ingegerd_Bremssen.jpg|thumb|Sonja Wigert i den svenske filmen ''Fallet Ingegerd Bremssen'' fra [[1942]], i hovedrollen som et [[voldtekt]]soffer.<ref>http://www.svenskfilmdatabas.se/sv/item/?type=film&itemid=3978</ref>]]
Wigert erkjente i 1945 at hun fra 1941 hadde samarbeidet med norsk motstandsbevegelse og hadde vært svensk spion med dekknavnet «Bill» fra 1942. Svensk etterretningstjeneste ga henne liten praktisk trening i spionasje, men utstyrte skuespillerinnen med manus. Hennes mål var å få faren frigitt fra [[Grini fangeleir|Grini]], samt sikre utreisetillatelse for broren [[Knut Wigert]] som gjorde tjeneste i [[Kompani Linge]].<ref>[[Hilde Harbo]], ''[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Terboven-ble-lurt-av-norsk-elskerinne-6445465.html Terboven ble lurt av norsk elskerinne]'' i Aftenposten den 28. januar 2007.</ref>

Hun ble ved flere anledninger sendt tilbake til Norge for som [[dobbeltagent]] å forsøke å få innpass blant ledende tyske offiserer i august samme år, hos blant andre rikskommissær [[Josef Terboven]]. Wigert behersket svensk nesten like så godt som norsk, samt engelsk, tysk, italiensk og fransk og pleiet omgang med flere diplomater i Stockholm.<ref>Iselin Theien: ''Sonja Wigert. Et dobbeltliv''. Cappelen Damm, 2010</ref>

Av opplysninger hun avdekket, kunne svenskene avsløre [[Gestapo]]s toppsjef i Sverige og en sentral agent, henholdsvis August Finke og baron von Gossler. Sonja Wigert rekrutterte i 1943 [[Alfhild Hovdan]] ved [[Norges ambassade i Stockholm|den norske legasjon i Stockholm]]. Hovdan skulle skaffe opplysninger av militær art fra Norge.<ref>[[Hilde Harbo]], ''[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Alfhild-Hovdan-var-ogsa-spion-6445463.html Alfhild Hovdan var også spion]'' i [[Aftenposten]] den 28. januar 2007. Harbo oppgir dessverre ikke sine kilder.</ref> Gjennom hele krigen var Wigert en bestemt motstander av NS.

Foreldrene og yngstebroren hennes kom til Sverige i slutten av juni 1943. Etter at Wigert i september 1943 hadde deltatt på et politisk møte i regi av [[Martin Tranmæl]] fikk tyskerne mistanke om at hun ikke kunne stoles på og iverksatte svertekampanjer som Wigert ikke lyktes å renvaske seg fra etter krigen. Noen av ryktene handlet om at Wigert skulle bli den ledende skuespillerinnen ved det planlagte tyske teateret i Oslo, eller at hun skulle reise til Tyskland for å gjøre karriere. Den 18. november 1944 avslørte den svenske avisen ''[[Expressen]]'' Sonja Wigert som spion. Dette hendte kort tid etter at svensk etterretningstjeneste avslørte og utviste en toppsjef i Gestapo takket være informasjon som Wigert hadde skaffet til veie.<ref>Iselin Theien: ''Sonja Wigert. Et dobbeltliv'', Cappelen Damm, 2010</ref> Hun døde i 1980 og omfanget av spioneringen ble ikke utdypet før 25 år senere, da det svenske sikkerhetspolitiet [[Säpo]]s arkiver ble frigitt.

I [[1942]] begynte hun å arbeide for [[USA]] gjennom en kontakt ved den amerikanske [[legasjon]] i Stockholm og tjente fra 1944 [[Office of Strategic Services]] (OSS), det senere [[CIA]].

I krigsårene hadde Wigert et  forhold til [[Anders Jahre]], den ungarske diplomaten Andor Gellert og [[Bernt Balchen]].

== Etter krigen ==
Sonja Wigert flyttet aldri tilbake til Norge, og giftet seg 11. juni 1945 i Stockholm med den danske flyver Niels Viggo Halfdan de Meza von Holstein-Rathlou (1910–1949). Under krigen hadde han oppholdt seg en tid i Stockholm og arbeidet som leder for en dansk flyavdeling. Paret bosatte seg i København, men de fikk få lykkelige år sammen. Han døde i en flystyrt allerede i 1949. Wigert reiste til Oslo fordi hun hadde fått årskontrakt med Sentralteateret, og hadde så en kort affære med sin tidligere elsker sakfører [[Helge Schjærve]], før hun igjen reiste til Stockholm.

Da rollene lot vente på seg og økonomien hennes ble dårligere, tok hun og skuespiller-venninnen [[Ulla Zetterberg]] i 1954 over en bensinstasjon i Stockholm sentrum. De fikk den innredet etter egen smak og hadde stadig besøk av celebre venner. I disse fire månedene betjente de selv kundene og fylte bensin.

Wigert mottok Charlie-prisen for sin prestasjon i ''Räkna de lyckliga stunderna blott 1944''. Gjennom hele sin karriere var hun ved teateret, og var blant annet tilknyttet Riksteatern i flere år. Hun spilte også i flere stykker i Norge, samt i Danmark og Finland. En tid spilte hun også revy ved Blanche-teatern der hun bl.a. sang, danset og parodierte. Hun fikk meget god kritikk som Blanche DuBois i ''En sporvogn til begjær'' ved Trøndelag teater i 1949. I 1959 var hun gjesteskuespiller ved Chat Noir. Etter et opphold i USA der hun hadde sett stykket ''Night of the iguana'' reiste hun i 1961 til Sverige og spilte i den svenske oppsetningen av stykket ved Wasateatern. Hun fortsatte å ta ulike teaterjobber det neste tiåret. Vinteren 1968/1969 oppholdt hun seg i Oslo for å spille inn en episode av NRKs ''Artistportrett''. Også neste vinter bodde hun i Oslo, men valgte så å pensjonere seg og flytte til Spania.

Sine siste år bodde hun fast i Spania, og det er også her hun ligger begravet. Hele livet drev hun med fotografering, tegning og dans, og i voksen alder begynte hun med yoga. Hun fikk ingen egne barn.

== Filmografi ==
* {{Fi10|1963|Prins Hatt under jorden}} (kortfilm)
* {{Fi3|1960|Selskapsreisen}} – Monica 
* {{Fi|1958|Lån meg din kone}} – Vernonica Flint
* {{Fi|1955|Danssalongen}} – Ria
* {{Fi10|1954|Foreign Intrigue - Bullfighter's Woman}} – Elsa (1 episode, TV-serie) 
* {{Fi|1953|Tåkenatten}} – Jimmie Hedström, femme fatale
* {{Fi|1951|Dårskapens hus}} – Inga 
* {{Fi|1951|Alt dette - og Island også}} – Nina Lind, sangerinnen 
* {{Fi|1949|Vi flyr på Rio}} – Irene Gruwe 
* {{Fi|1948|Den hemmelighetsfulle leiligheten}} – Dora Danielsen 
* {{Fi|1947|En flue gjør ingen sommer}} – Christina Loven 
* {{Fi|1946|Brevet fra avdøde}} – Gerd Lorentzen 
* {{Fi|1946|Småtroll kan også temmes}} – Harriet Rosenberg 
* {{Fi|1946|Onsdagsvenninnen}} – Karin Larsson 
* {{Fi|1945|Blod och eld}} – Lilli 
* {{Fi|1945|Flickor i hamn}} – Astrid Holst 
* {{Fi|1944|... och alla dessa kvinnor}} – Margit 
* {{Fi|1944|Räkna de lyckliga stunderna blott}} – Annemarie Wikström
* {{Fi|1944|Mitt folk er ikke ditt}} – Else Hill
* {{Fi|1943|Moderne ungdom}} – Marianne
* {{Fi|1943|Ombytte av tog}} – Inga
* {{Fi|1942|Det var jeg som skjøt}} – Ingegerd Bremssen
* {{Fi|1942|Ungdom i drift}} – Karin Borg
* {{Fi|1941|Ung dame med tur}} – Eva Bergfelt
* {{Fi|1941|Kjærlighet og vennskap}} – Eva Jespersen 
* {{Fi|1940|Romans}} – Britta Bergman 
* {{Fi|1940|Hennes melodi}} – Sonja Larsen 
* {{Fi|1940|Ingeborg Lien}} – Ingeborg Lien 
* {{Fi3|1939|Hennes lille majestet}} – Marianne 
* {{Fi|1939|I dag börjar livet}} – Wera Holm 
* {{Fi|1938|Eli Sjursdotter}} – Eli Sjursdotter 
* {{Fi2|1937|Fant}} – Josefa  
* {{Fi|1937|Bra mennesker}} – Maggie  
* {{Fi|1934|Sangen om Rondane}} – Astrid

== Referanser ==
<references />

== Film og litteratur ==
* [[Iselin Theien]] ''[https://www.cappelendamm.no/_dokumentar/biografier/sonja-wigert-iselin-theien-9788202283216 Sonja Wigert. Et dobbeltliv.]'' Cappelen Damm, 2010. ISBN 9788202283216.
* Tore Pryser: ''Kvinner i hemmelige tjenester. etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Cappelen Damm, 2007. 
* Tore Pryser: ''USAs hemmelige agenter. den amerikanske etteretningstjenesten OSS i Norden under andre verdenskrig''. Universitetsforlaget, 2010. 
* Filmselskapet [[4 1/2 Film]] med [[Håkon Øverås]] og [[Karin Julsrud]] som produsenter, og [[Jens Jonsson]] som filmens regissør, laget filmen ''[[Spionen]]'' i 2019. Filmen er basert på bografien ''Sonja Wigert: Et dobbeltliv'' av Iselin Theiens.

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* [http://nbl.snl.no/Sonja_Wigert_Von_Holstein-Rathlou Omtale i Store norske leksikon/Norsk biografisk leksikon]
* [https://tv.nrk.no/serie/artistportrettet/fuha01009168/22-03-1969# Artistportrett] der i NRK den 22. mars 1969.

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Wigert, Sonja}}
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Norske spioner under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Spioner for Storbritannia]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Säpo]]
[[Kategori:Personer tilknyttet OSS]]
[[Kategori:Personer tilknyttet CIA]]
[[Kategori:Personer fra Notodden kommune]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]