Redigerer Sonja Henie

{{Infoboks sportsbiografi}}
'''Sonja Henie''' ([[1912]]–[[1969]]) var en [[Norge|norsk]] [[kunstløp]]er, OL-vinner, filmskuespiller og kunstmesén. Hun vant gull i tre [[Olympiske vinterleker|OL]]. Hun vant også ti verdensmesterskap og seks europamesterskap på rad (1927&ndash;1936 og 1931&ndash;1936). Hun gikk for [[Oslo Skøiteklub]]. På høyden av sin karriere var hun [[Hollywood]]s best betalte filmstjerne.<ref name="SHNBL"/>

I 1986 ble det avduket en statue av henne, utført av [[Per Ung]], ved [[Frogner Stadion]] i [[Oslo]].

Sonja Henie og hennes ektefelle, [[Niels Onstad]], gav store deler av sin kunstsamling til [[Henie Onstad Kunstsenter]] på [[Høvikodden]] i [[Bærum]].

== Barndom og oppvekst ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-09482, Sonja Henie.jpg|thumb|Unge Sonja Henie i Berlin, 1930]]
Sonja Henie var eneste datter til [[Wilhelm Henie]] (1872–1937) og Selma Lochmann-Nielsen (1888–1961). Hun vokste opp i [[Thomas Heftyes gate (Oslo)|Thomas Heftyes gate]] i Kristiania, rett i nærheten av [[Frogner stadion]]. Faren drev kåpe- og pelsforretning i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]], og i tillegg hadde begge foreldrene arvet betydelige formuer.

Faren hadde i sin tid selv vært aktiv idrettsutøver og ble [[verdensmesterskapet i banesykling|verdensmester i 100 km banesykling]] i 1894. Han hadde også en andreplass i [[EM på skøyter 1896, menn|europamesterskapet i hurtigløp på skøyter 1896]].<ref name="SHNBL">{{NBL|Sonja_Henie}}</ref>  Sonja og broren Leif ble oppmuntret til å drive med idrett fra ung alder. Leif tok med seg søsteren ut på isen som seksåring, og en av skøyteklubbens trenere mente hun hadde talent. Faren ble veldig begeistret, og satte i gang omfattende treningsopplegg, og hun ble tatt ut av skolen allerede i fjerde klasse for å gå på skøyter på heltid. Sonja drev blant annet også med [[tennis]], [[svømming]] og [[riding]] i tillegg til kunstløp. Faren hennes sørget for å skaffe henne de beste mulige trenerne, blant annet den russiske ballerinaen [[Tamara Karsavina]], for at hun skulle kunne nå så langt som mulig.<ref name="SHNBL" />

Men Sonja Henie spilte også tennis, og meldte seg inn i [[Oslo Tennisklub|Oslo tennisklub (OTK)]] på sin sekstenårsdag i 1928.<ref name="tennis">{{ Kilde bok | forfatter = Bjurstedt, Dick | utgivelsesår = 1980 | tittel = Tennis gjennom 80 år : Oslo tennisklub : 1900-1980 | isbn = 8271290223 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo tennisklub | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041308042 | side =47, 48, 135 }}</ref> I 1929 tok hun en delt tredjeplass i NM i tennis i Drammen.<ref name="tennis"/> OTK skrev selv om dette at «man merket seg at 3. premien gikk til [[Marion Cramer]] og den unge skøytestjernen Sonja Henie».<ref name="tennis"/>

== Mesterskapsdeltagelser ==
Henie vant sin første større konkurranse allerede som tiåring, da hun vant [[Kunstløp-NM på skøyter|norgesmesterskapet i kunstløp]]. Under de [[Vinter-OL 1924|første olympiske vinterleker]] i [[Chamonix]] i [[Kunstløp under Vinter-OL 1924|1924]] endte hun på åttendeplass av åtte deltagere, i en alder av 11. Faren klagde høylytt over resultatet, og mente at datteren ikke hadde blitt tatt på alvor. Henie vant sitt første verdensmesterskap i 1927 som 14-åring. Det påfølgende året vant hun sitt første OL-gull, og forsvarte tittelen i 1932 og 1936. Hun vant til sammen ti verdensmesterskap på rad, det siste i 1936. Hun vant også seks europamesterskap på rad fra 1931 til 1936. Ingen andre kunstløpere har vunnet tre OL-gull på rad etter at Sonja Henie gjorde det.

Hun vant til sammen syv [[Kunstløp-NM på skøyter|norgesmesterskap]] (1923-1929) og ble også norgesmester i parløp sammen med [[Arne Lie (kunstløper)|Arne Lie]] i 1926-1928. I denne tiden drev hun aktivt med ballett, noe som hadde stor betydning for hvordan hun videreutviklet kunstløp som en verdensidrett. <!-- I 1936 ble de fjerde olympiske vinterleker arrangert i [[Garmisch-Partenkirchen]], og Henie gjorde [[hitlerhilsen]] i forbindelse med lekene. I ettertid hevdet Henie at hilsenen var en høflig gest og ikke politisk motivert; hun var idrettsutøver og kunstner og på ingen måte politisk aktiv. Episoden vakte ikke nødvendigvis så stor oppmerksomhet der og da, men bildene av hilsenen kom til å forfølge henne resten av livet. Hun ble sterkt fordømt av den norske pressen. -->

I løpet av sin konkurransekarriere reiste Henie mye og jobbet med mange utenlandske trenere. Hjemme i Oslo trente hun på [[Frogner stadion]], med blant andre Hjørdis Olsen og Oscar Holte som trenere. Senere i konkurransekarrieren trente hun hovedsakelig i [[London]] under amerikaneren Howard Nicholson. Begge foreldrene reiste sammen med Sonja og fungerte som hennes managere.

== Profesjonell karriere og filmkarriere ==
=== Inn i Hollywood ===
[[Fil:Sonja Henie on Time Magazine 1939.jpg|thumb|Sonja Henie på forsida av [[Time magazine]] 1939.]]
Etter OL i 1936 ble Henie profesjonell, og bare en måned etter OL undertegnet hun en turnékontrakt med den amerikanske manageren Arthur M. Wirtz. En av grunnene til at hun ga seg som konkurranseutøver var at det ikke var mye igjen å erobre som idrettsamatør, men yngre utøvere begynte også å presse på som sterke utfordrere. Sonja hadde filmdebutert allerede som 15-åring i en liten rolle i den norske filmen ''[[Syv dage for Elisabeth]]'', og i 1929 spilte hun seg selv i dokumentarfilmen ''[[Se Norge]]''. Sonja og faren bestemte seg for å satse på en [[Hollywood]]-karriere, og fikk napp hos [[Darryl F. Zanuck]], sjefen i [[20th Century Fox]]. Sonja debuterte med hovedrollen i ''[[Isens dronning]]'' ''(One in a Million)'' i 1936, noe som ble en enorm suksess. Oppfølgeren ''[[På glattisen]]'' ''(Thin Ice)'' (1937), med [[Tyrone Power]] som motspiller, ble også en suksess.

I 1937 ble hun, som den til da yngste, utnevnt til [[St. Olavs Orden|ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden]]. Samme år døde faren [[Wilhelm Henie]] brått, noe som for henne ikke bare var å miste et familiemedlem, men også hennes viktigste manager og støttespiller. Etter to nye filmer (''Happy Landing'' og ''My Lucky Star'', begge 1938), fikk hun en ny femårskontrakt med {{formatering:160000}} dollar per film og tre filmer per år, ble hun verdens best betalte filmskuespiller. Skøytescenene var sterkt vektlagt i filmene, der handlingen gjerne foregikk om vinteren. Sonja spilte ofte en jente fra et europeisk land på grunn av sin sterke aksent.

=== Andre verdenskrig og etterkrigstiden ===
[[Fil:SonjaHenieAndRudyRichardsAtJordalAmfi12 8-1955.jpg|thumb|Sonja Henie og Rudy Richards opptrer på [[Jordal Amfi (1951)|Jordal Amfi]] [[1955]]. {{Byline|[[Riksarkivet]]/[[Billedbladet NÅ]]}}]]
Da Norge ble okkupert av [[Tyskland]] i 1940, mottok Sonja Henie en henvendelse om å bidra med penger til treningsleiren [[Little Norway]]. Hun svarte at hun som amerikansk statsborger ikke kunne hjelpe. Etter at USA ble med i krigen, ombestemte hun seg, men hun ble aldri helt tilgitt for sin opprinnelig negative holdning. I 1941 fikk Henies filmkarriere en ny oppblomstring med blant annet filmen ''Sun Valley Serenade'' (norsk tittel: ''Høyfjellets sang''). I den filmen spilte hun en norsk flyktning, og [[Glenn Miller]] med orkester var sentrale i filmen med musikalske klassikere som ''[[Chattanooga Choo Choo]]'', ''[[Moonlight Serenade]]'' og ''[[In the Mood]]''. Også de to neste filmene var krigsrelaterte (''[[Iceland (film)|Iceland]]'', 1942, og ''[[Wintertime]]'', 1943). Etter disse mistet Henie kontrakten med [[20th Century Fox]], og hun medvirket i to filmer til for andre selskaper (''[[It's a Pleasure (film)|It's a Pleasure]]'', 1945, og ''[[Grevinnen av Monte Cristo|The Countess of Monte Cristo]]'', 1948 – norsk tittel: ''Grevinnen av Monte Cristo'').<ref name="SHNBL" />

=== Slutten på filmkarrieren ===
Henie hadde i flere år hatt suksess med isshow samtidig med filmkarrieren, og etter at filmkarrieren var over satset hun fullt og helt på showene. Hun hadde suksess i både USA og Europa, men torde først å besøke Norge i 1953 da hun opptrådte på [[Jordal Amfi (1951)|Jordal Amfi]] for titusener av mennesker og også kongefamilien. Forestillingene var vellykkede både kunstnerisk og økonomisk, og etter 33 forestillinger hadde {{formatnum:360000}} mennesker fra hele Norge sett showet.<ref>Sonja Henie og Niels Onstad, Henie Onstad kunstsenter. http://hok.no/om-hok/kunstsenteret/sonja-henie-og-niels-onstad {{Wayback|url=http://hok.no/om-hok/kunstsenteret/sonja-henie-og-niels-onstad |date=20160405203435 }}</ref>  Den utøvende karrieren hennes tok slutt etter et mislykket forsøk på å erobre Latin-Amerika. Da var hun over 40 år.

== Privatliv ==

[[Fil:Sonja Henie - L0020 340bFo30141605020061.jpg|thumb|Sonja Henie med sin [[Porsche 356|Porsche 356 Cabriolet]] utenfor "Filmslottet" Granholtet på [[Landøya]] i [[Asker]] (1953)]]

[[Fil:57314 Henie Onstad kunstsenter.jpg|thumb|Åpningen av Henie-Onstad Kunstsenter i 1968. Foran: Sonja Henie og [[Kong Olav V|Olav V]]. Bak: [[Sonja av Norge|Kronprinsesse Sonja Haraldsen]] og [[Niels Onstad]]]]
Henie var gift tre ganger. Først giftet hun seg med Dan Topping i 1940. De skiltes i 1945. Hennes andre ektemann var Winthrop Gardiner Jr. De giftet seg i 1949 og skiltes i mai 1956. I juni 1956 giftet hun seg for tredje gang, med skipsrederen [[Niels Onstad]]. Begge var samlere av moderne kunst, og slapp snart opp for plass der kunsten deres kunne stilles ut. Derfor opprettet de i 1961 en stiftelse som de ga penger og kunstverker til, slik at [[Henie-Onstad Kunstsenter]] kunne etableres på [[Høvikodden]] i [[Bærum]]. Senteret ble åpnet i september 1968. 
 
I september 1968 ble Henie syk og lagt inn på sykehus på grunn av lungebetennelse. Hun ble sakte bedre, og på grunnlag av blodprøver ble det konstatert at hun hadde [[leukemi]]. Ifølge broren Leif fikk ikke Sonja vite den faktiske diagnosen, men ble fortalt at hun led av [[anemi]] og trengte hvile. Hun reiste i september 1969 sammen med ektemannen til [[Sveits]], og i oktober til [[Paris]]. 12. oktober fløy de hjem mot Oslo, og Henie døde på flyet. Hun ble bare 57 år gammel.<ref name="overman238">Overman & Sagert, s. 238–239.</ref> Hun er begravd sammen med Onstad i Bærum, på en bakketopp med utsikt over [[Henie-Onstad kunstsenter]].

== Betydning og anerkjennelse ==
[[Fil:EI-LNA Boeing 787-8 Norwegian Tail (9523928105).jpg|thumb|Bilde av Sonja Henie på halen til [[Norwegian]]s [[Boeing 787]].]]
Henie påvirket kunstløpsporten sterkt, og ifølge sportsjournalist Sandra Stevenson endret hun kunstløp fra å være en fritidsaktivitet for overklassen til å bli en seriøs konkurranseidrett.<ref name="overman250">Overman & Sagert, s. 250–252.</ref> På 1900-tallet innebar kunstløp en lang teknisk del der utøverne utførte ulike bevegelser. Det ble spilt musikk i bakgrunnen, men bevegelsene ble utført hver for seg, og ikke som et helhetlig program. Takket være Henies kunstneriske utdannelse klarte hun å planlegge en koreografi som fulgte musikken i sine egne løp. Hun er kjent som den første kunstløperen som virkelig tok i bruk dansekoreografer i idretten, og tok med seg «dansen ut på isen». I tillegg brukte hun kort skjørt under opptredenene sine, noe som gjorde det mulig å utføre enda vanskeligere element. På denne tiden var det vanlig at løperne brukte lange kjoler og svarte skøyter, men Henie gjorde hvite skøyter populært.<ref name="si">[http://sportsillustrated.cnn.com/siforwomen/top_100/4/ ''100 Greatest Female Athletes''] {{Wayback|url=http://sportsillustrated.cnn.com/siforwomen/top_100/4/ |date=20060911201834 }} (''Sports Illustrated'')</ref>

Henie fikk flere priser og premier for idrettsprestasjonene sine. I 1938 ble hun utnevnt til [[St. Olavs Orden|Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden]] for sine idrettslige og kunstneriske prestasjoner, og for å fremme Norge i utlandet. Hun ble den til da yngste personen som noen gang hadde fått denne utmerkelsen.<ref name="leifhenie" /> I 1976 ble Henie valgt til ''World Figure Skating Wall of Fame''.<ref>http://www.worldskatingmuseum.org {{Wayback|url=http://www.worldskatingmuseum.org/ |date=20100708085727 }} World Figure Skating Hall of Fame</ref> Sportmagasinet [[Sports Illustrated]] kåret henne i 2000 til tidenes fjerde beste kvinnelige idrettsutøver.<ref name="si" />

I forbindelse med Sonja Henies 100-årsdag ble det i 2012 satt opp en musikal om hennes liv i [[Bærum kulturhus]]. Musikalen hadde navnet ''Isdronningen – Sonja Henie'', ble skrevet av Cecilie Due (manus) og [[Helge Sunde]] (musikk) og satt opp av Bærum Musikk- og Danseteater.<ref>http://www.budstikka.no/kultur/kultur/hollywood-stemning-i-sandvika/s/2-2.310-1.7645881 {{Wayback|url=http://www.budstikka.no/kultur/kultur/hollywood-stemning-i-sandvika/s/2-2.310-1.7645881 |date=20160807055426 }} ''Hollywood-stemning i Sandvika''. Asker og Bærums Budstikke, 16. 11. 2012</ref>

Sonja Henie fikk ikke like stor anerkjennelse som filmstjerne i Norge som hun fikk i USA. Da hun dukket opp på et norsk frimerke i 1990, var det som ung kunstløper, og ikke som filmstjerne.<ref name="leifhenie">Henie, Leif: ''Min søster Sonja Henie''. Juritzen Forlag, 2008.</ref> Sonja Henie blir av mange ansett som den internasjonalt mest kjente norske kvinne gjennom historien, og har fått en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].  
                                                                 
I 2012 markerte Posten 100-årsjubileet for Sonja Henies fødsel med å utgi to nye frimerker av henne.

=== Stedsnavn ===
Sonja Henie er hedret med [[Sonja Henies plass (Oslo)|Sonja Henies plass]] i Oslo, [[Sonja Henies vei]] på [[Landøya]] i [[Asker]] og [[Sonja Henies gate (Stavanger)|Sonja Henies gate]] på [[Tjensvoll]] i Stavanger.

=== Biografier ===
Boken ''Queen of Ice, Queen of Shadows. The Unsuspected Life of Sonja Henie'' ble utgitt i USA i 1985. Raymond Strait og Sonja Henies bror [[Leif Henie]] er oppført som forfattere. Boken tegner et lite flatterende bilde av Sonja. Den ble utgitt på norsk av Juritzen forlag i 2008. 

Sonja Henies tidligere kjæreste [[Kjell Holm]] skrev dette om boken: 

<blockquote> «Det er Leif Henies enke [Sally] som er opphavet til denne fæle boken, og hun kjente nesten ikke Sonja. [...] Maken til dritt og unøyaktigheter er vel sjelden kommet mellom to permer. Stakkars min gamle venn Leif Henie som er blitt tatt for å være den ene forfatteren, mens hans kone nr. to – Sally – var den virkelige skribenten og holdt seg godt unna. Jeg bodde hos dem i San Francisco da boken ble til, og Leif hadde ikke et ord han skulle ha sagt. Sally var – for å si det pent – et helvete. Sjalusien lyste av henne når svigerinnens navn ble nevnt.»<ref>Skogervik, Kjell, ''Brødrene Kjell og Aksel Holm. To begivenhetsrike livsløp'', Stiftelsen Kjell Holm 2017, side 48</ref></blockquote>

Andre forfattere har også gitt ut bøker om henne:

* [[Reidar Børjeson]]: ''Sonja'' – Henie Onstad Kunstsenter (1990)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011348174|tittel=Sonja Henie|forlag=Henie-Onstad kunstsenter|utgivelsessted=Høvikodden|side=|utgivelsesår=1990}}</ref>
* [[Merete Lie Hoel]]: ''Sonja Henie'' – Grøndahl og Dreyer (1992)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070506048|tittel=Sonja Henie|forfatter=Hoel, Merete Lie|forlag=Grøndahl og Dreyer ; i samarbeid med Henie-Onstad kunstsenter|isbn=8250419030|utgivelsessted=Oslo ; [Blommenholm]|side=|utgivelsesår=1992}}</ref>
* [[Bodil Stenseth]]: ''Sonja Henie – kvinne på is'' (2002)<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020304056|tittel=Sonja Henie : kvinne på is|besøksdato=2021-07-30|forfattere=Bodil Stenseth|dato=2002|verk=www.nb.no|sitat=Boken er laget i samarbeid med Henie Onstad kunstsenter, Høvikodden}}</ref>

=== Filmen ''Sonja'' (2018) ===
Dramafilmen ''[[Sonja (film)|Sonja]]'', som er delvis basert på sanne hendelser fra Sonja Henies liv, hadde premiere 25. desember 2018, til gode anmeldelser i blant annet Adresseavisen, Dagbladet, Bergens Tidende og Dagsavisen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.filmweb.no/film/article1098412.ece|tittel=Sonja - 2018|besøksdato=2018-12-14|språk=no|verk=Filmweb.no}}</ref>

== OL-medaljer ==
* [[Kunstløp under Vinter-OL 1928|1928]] {{Flagg|Sveits}} [[St. Moritz]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer
* [[Kunstløp under Vinter-OL 1932|1932]] {{Flagg|USA|1959}} [[Lake Placid]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer
* [[Kunstløp under Vinter-OL 1936|1936]] {{Flagg|Det tredje riket}} [[Garmisch-Partenkirchen]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer

<gallery>
File:Sonja Henie gold 1928.jpg|Henies gullmedalje, St. Moritz 1928.
File:Sonja Henie gold 1932.jpg|Henies gullmedalje, Lake Placid 1932.
</gallery>

== VM-medaljer ==
* [[VM i kunstløp 1926|VM 1926]] {{Flagg|Sverige}} [[Stockholm]] - [[Fil:Silver medal with cup.svg|16px|Sølv]] Sølv i kunstløp, single damer
* [[VM i kunstløp 1927|VM 1927]] {{Flagg|Norge}} [[Oslo]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer
* [[VM i kunstløp 1928|VM 1928]] {{Flagg|Storbritannia}} [[London]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer
* [[VM i kunstløp 1929|VM 1929]] {{Flagg|Ungarn|1956}} [[Budapest]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer
* [[VM i kunstløp 1930|VM 1930]] {{Flagg|USA|1959}} [[New York]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer
* [[VM i kunstløp 1931|VM 1931]] {{Flagg|Tyskland}} [[Berlin]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer
* [[VM i kunstløp 1932|VM 1932]] {{Flagg|Canada|1965}} [[Montréal]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer
* [[VM i kunstløp 1933|VM 1933]] {{Flagg|Sverige}} [[Stockholm]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer
* [[VM i kunstløp 1934|VM 1934]] {{Flagg|Norge}} [[Oslo]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer
* [[VM i kunstløp 1935|VM 1935]] {{Flagg|Østerrike}} [[Wien]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer
* [[VM i kunstløp 1936|VM 1936]] {{Flagg|Frankrike}} [[Paris]] - [[Fil:Gold medal with cup.svg|16px|Gull]] '''Gull''' i kunstløp, single damer

== Filmer ==
{{utdypende artikkel|Sonja Henies filmografi}}

Hennes mest kjente filmer er
* 1937 – ''[[På glattisen]]'', (eng: ''Thin Ice'')
* 1938 – ''[[En mannequin på college]]'', (eng: ''My Lucky Star'')
* 1939 – ''[[Annen fiolin]]'', (eng: ''Second Fiddle'')
* 1941 – ''[[Høyfjellets sang]]'', (eng: ''Sun Valley Serenade'')

== Se også ==
* [[Henie-Onstad Kunstsenter]]
* [[Liste over mestvinnende vinterolympiere]]
* [[Liste over norske mestvinnende vinterolympiere]]
* [[Liste over norske idrettspersoner på sokkel]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Henie, Sonja (1912-1969) |utgivelsesår=1938 |tittel=Mitt livs eventyr |utgivelsessted=Oslo |forlag=Gyldendal |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004009 |side=94 |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave fra Bokhylla.no på [[Nasjonalbiblioteket]]s nettsider. }}
* {{Kilde bok|forfatter=Henie, Sonja (1912-1969) |utgivelsesår=1953 |tittel=Mitt livs eventyr |utgivelsessted=Oslo |forlag=Gyldendal |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050804088 |utgave=Ny øket |side=119 |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave fra Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider. }}
* {{Kilde bok|forfatter=Henie, Sonja (1912-1969) |utgivelsesår=1998 |tittel=Mitt livs eventyr |isbn=8244502347 |utgivelsessted=Oslo |forlag=LibriArte |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091308023 |sider=93 |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave fra Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider. }}
* {{Kilde bok|forfatter=Andersen, Alf G. (1942-) |utgivelsesår=1985 |tittel=Som i en drøm: Sonja Henies liv |isbn=8251610419 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Schibsted |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071200035 |sider=207 |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave fra Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider. }}
* Henie, Leif: ''Min søster Sonja Henie. I sin egen skygge''. Juritzen Forlag, 2008. 
* {{Kilde bok|forfatter=Hoel, Merete Lie (1926-2011) |utgivelsesår=1992 |tittel=Sonja Henie |isbn=8250419030 |utgivelsessted=Oslo og Blommenholm |forlag=Grøndahl og Dreyer ; samarbeid med Henie-Onstad kunstsenter |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070506048 |sider=91 |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave fra Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider. }}
* Overman, Steven J. & Sagert, Kelly Boyer: ''Icons of Women's Sport''. Sabnta-Barbara: ABC-Clio, 2012.
* Pedersen, Mona: ''Henie i Hollywood'', utgitt i Norsk filminstitutts skriftserie. ISBN 82-8025-009-3
* Stenseth, Bodil: ''Sonja Henie – Kvinne på is'' ISBN 82-530-2398-7
* {{Kilde bok|utgivelsesår=1953 |tittel=Sonja Henie: souvenir program |utgivelsessted=Oslo |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120108135 |side=20 |kommentar=Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave fra Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider. }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{Sportslenker}}
* {{språkikon|no}} [https://hok.no/sonja-henie-og-niels-onstad Henie-Onstad kunstsenter om Sonja Henie]
* {{språkikon|no}} {{Kilde www |url=http://www.nrk.no/sport/skoyter/1.8064886 |tittel=– Feil å lenke Henie til nazismen |forfatter=Per Øyvind Fange |utgiver=nrk.no |dato=2012-04-07 |besøksdato=2019-01-28}}
* {{språkikon|no}} {{Kilde www |url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Henie-og-Hitler-var-venner-3099195.html |tittel=Sonja Henie og Hitler var venner |utgiver=Stavanger Aftenblad |besøksdato=2019-01-28 |url-tilgang=abonnement |arkiv-dato=2016-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305005920/http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Henie-og-Hitler-var-venner-3099195.html |url-status=død }}
* {{språkikon|no}} {{Kilde www |url=https://tv.nrk.no/program/fplo00000192/sonja-henie-isens-dronning |tittel=Sonja Henie – isens dronning |verk=NRK |dato=1992 |besøksdato=2019-01-28 |kommentar=Kategori: Dokumentar ; Tilgjengelig til: Alltid tilgjengelig ; Tilgjengelig i: Verden ; Aldersgrense: Tillatt for alle ; Varighet: 1 time, 30 minutter.}}

{{OL-vinnere i kunstløp, kvinner}}
{{Verdensmestere i kunstløp, singel kvinner}}
{{Europamestere i kunstløp, singel kvinner}}
{{Norgesmestere i kunstløp, singel damer}}
{{Norgesmestere i kunstløp, parløp}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Henie, Sonja}}
[[Kategori:Norske kunstløpere]]
[[Kategori:Norske kunstsamlere]]
[[Kategori:Norske filantroper]]
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Olympiske mestere for Norge]]
[[Kategori:Verdensmestere i kunstløp]]
[[Kategori:Norgesmestere i kunstløp]]
[[Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1924]]
[[Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1924]]
[[Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1928]]
[[Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1928]]
[[Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1928]]
[[Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1932]]
[[Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1932]]
[[Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1932]]
[[Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1936]]
[[Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1936]]
[[Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 1936]]
[[Kategori:Kunstløpere for Oslo Skøiteklub]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra USA født i Norge]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet]]
[[Kategori:Olympiske medaljevinnere i kunstløp]]