Redigerer Sommerfugler

{{Denne|insektet|tv-serien fra 1996 som gikk på TV 2|Sommerfugl (TV-serie)}}
{{Taksoboks| navn=Sommerfugler | bilde=Tagpfauenauge.jpg | bildetekst=[[Dagpåfugløye]] (Heteroneura) | norsknavn=sommerfugler, fivreld | vitenskapsnavn=Lepidoptera 
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| unranked_superordo = [[Holometabole insekter]]
}}
{{Taksoboks-gruppe| artstall=170&nbsp;000 | utbredelse=alle verdensdeler unntatt [[Antarktis]] | habitat=terrestrisk}}
* [[Acanthopteroctetidae]]
* ''[[Agathiphaga]]''<!--Aglossata-->
* ''[[Heterobathmia]]''
* [[Heteroneura]]
* [[kjevesommerfugler]]<!--Micropterigidae=Zeugloptera-->
* ''[[Lophocorona]]''
* ''[[Mnesarchaea]]''
* [[Neopseustidae]]
* [[purpurmøll]]<!--Eriocraniidae=Dacnonypha?-->
* [[rotetere]]<!--Hepialioidea-->
{{Taksoboks-slutt}}
[[Fil:Aglais io - 001.jpg|miniatyr|320x320pk|Dagpåfugløye vinge]]
[[Fil:Papilio dardanus emerging.ogv|miniatyr|200x200px|Klekking]]
[[Fil:Commonbuckeye.JPG|thumb|200px|En amerikansk sommerfugl (C''ommon buckeye'') med tydelige øyeflekker]]
[[Fil:Fesoj - Papilio machaon (by).jpg|miniatyr|200x200pk|[[Svalestjerter]] (''Papilionidae'')]]
[[Fil:Blue Morpho Wings Open (33456291176).jpg|miniatyr|200x200pk|[[Morpho|Blå Morpho]] (''Morpho menelaus'')]]
[[Fil:Greta Oto (13353224284).jpg|miniatyr|200x200pk|[[Greta oto]]]]
[[Fil:Archon apollinus - False apollo.jpg|miniatyr|200x200pk|''[[Archon apollinus]]'']]
[[Fil:MG 3164.jpg|miniatyr|200x200pk|''[[Ornithoptera priamus|Ornithoptera euphorion]]'']]
[[Fil:Dorislwingr1.jpg|miniatyr|200x200pk|[[Laparus doris]] ''(Heliconius doris viridis)'']]
[[Fil:Bhutan Glory 01small (8137353085).jpg|miniatyr|200x200pk|''[[Bhutanitis lidderdalii]]'']]
[[Fil:Papilio maraho male ventral view 20160423.jpg|miniatyr|200x200pk|''[[Papilio maraho]]'']]

'''Sommerfugler''' (Lepidoptera) er en [[orden (biologi)|orden]] med over {{formatnum:175000}} [[art]]er, og er dermed en av [[insekter|insektenes]] største [[Gruppe (biologi)#Overordnede og delgrupper|delgrupper]]. Sommerfugler tilhører insekter med [[fullstendig forvandling]] (holometabole insekter).

Ved siden av de fargesprakende og vakre [[dagsommerfugler|dagsommerfuglene]] hører også mange mindre prangende og ofte natt- eller skumringsaktive arter til sommerfuglene. Disse kalles gjerne [[nattsvermere|nattsvermerne]] eller [[møll]] som samlebegrep og utgjør storparten (92&nbsp;%) av sommerfuglene, men de utgjør ikke noen [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|naturlig gruppe]]. Sommerfuglenes livssyklus er egg, larve, puppe og voksen (sommerfugl eller nattsvermer). Etter at larven er ferdigvokst, [[Puppe|forpuppe]]<nowiki/>r den seg. Inne i puppeskallet brytes larvens [[Organ|organer]] ned, for så å bygges opp igjen til en voksen sommerfugl med helt nye organer.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.wwf.no/dyreleksikon/sommerfugler|tittel=Sommerfugler|besøksdato=2024-01-24|språk=nb|verk=WWF}}</ref>

Et [[apomorfi|avledet fellestrekk]] for alle sommerfugler er at vingene er dekt med ørsmå skjell. Det er disse som muliggjør det fantastiske fargespillet mange dagsommerfugler viser, men de fins også hos møll, om enn ofte i litt mindre prangende farger. Også mangelen av [[cerci]]ene og av det midterste [[medianøye]]t er egenskaper som oppstod i sommerfuglenes [[stamart]].

Nattsvermere eller nattsommerfugler betegner sommerfuglene som flyr om natten eller i skumringen. Navnet gir heller ikke noen fullgod beskrivelse av gruppens atferd, siden det fins noen «nattsvermere» som er dagaktive, og noen «dagsommerfugler» som er nattaktive. De mest kjente gruppene av nattsvermere er [[nattfly]], [[spinnere]] (med bl.a. [[tussmørkesvermere]]), [[viklere]] samt diverse [[Møll|møllgrupper]]. Nattsvermere har ikke like fine farger og mønstre som dagsommerfuglene fordi de sitter i ro om dagen og er [[Kamuflasje|kamuflert]].

Dagsommerfuglene har en lang sammenrullet [[sugesnabel]]. Den manglet hos [[stamart]]en, som hadde bitende munndeler. Noen, som gruppen med [[kjevesommerfugler]], har fortsatt disse bitende munndelene, noe også [[larve]]ne har. [[Evolusjon]]ært sett skjedde ikke dannelsen av sugesnabelen som én enkelt hendelse, men i mange små trinn som følge av [[naturlig seleksjon]]. Dette kan rekonstrueres ved å undersøke hvordan munndelene er bygget opp i de ulike grenene i sommerfuglenes [[Stamtre (evolusjon)|stamtre]]. (Se [[#Inndeling og evolusjon|inndelingen]] for en oversikt over stamtreet og definisjonen av delgruppene.) De første trinnene skjedde i stamarten til [[Glossata]], der ''galea'', en del av ''[[maxille]]n'' (underkjeven), ble omdannet til en enkel sugesnabel. [[Mandibel|''Mandiblene'']] (overkjeven) tapte samtidig leddene sine, og ble mindre og funksjonsudyktige. Snabelen var uten egen [[muskel|muskulatur]] til å begynne med, men fikk egne muskler i stamarten til Myoglossata. Det var derimot først i stamarten til [[Ditrysia]] at sugesnabelen også fikk skråstilte muskler, noe som gjorde den så bevegelig som i dagsommerfugler.

Sommerfuglene trives best når det er varmt fordi de er [[Vekselvarm|vekselvarme]]. Men noen arter kan bruke vingemuskulaturen til å opprettholde en jevn, høy kroppstemperatur mens de er på vingene, tussmørkesvermerne kan for eksempel holde en temperatur på over 40°C i brystet og kan på denne måten være aktive selv om lufttemperaturen faller ned mot 0°C eller lavere.<ref name=":0" />

Flere sommerfuglarter trekker på samme måte som [[Trekkfugl|trekkfuglene]]. [[Monarksommerfugler|Monarksommerfuglene]] flyr hver høst tusenvis av kilometer fra [[Canada]] og de nordlige statene i [[USA]], ned til [[Florida]], [[California]] og [[Mexico]]. På våren tilbakelegger de hele strekningen i motsatt retning. Sommerfugler fly i en høyde mellom 200-1000 meter og i hastigheter på 30-100 km i timen. Også norske sommer fugler som [[Admiral (sommerfugl)|admiral]] og [[tistelsommerfugl]] trekker høst og vår helt ned til [[Sør-Europa]]. De fleste som flyr om høsten er [[avkom]] etter tidligere innvandrere til Norge. [[Neslesommerfugl]], [[dagpåfugløye]] og [[sitronsommerfugl]] er blant norske sommerfugler som overvintrer som voksne individer. De gjemmer seg bort å går i [[dvale]] i en bod, garasje eller vedstabel. I tillegg til de som trekker og overvintrer i voksen tilstand er det også flere som overvintrer som [[egg]], [[Larve|larver]] eller [[Puppe|pupper]]. Sommerfugler har i Norge en levealder fra bare noen uker til noen måneder.<ref>{{Kilde www|url=https://frieord.no/hvilke-sommerfugler-finnes-i-norge/|tittel=Hvilke sommerfugler finnes i Norge? {{!}} Les svaret her|besøksdato=2024-01-24|dato=2022-10-25|etternavn=by|språk=en-US|verk=frieord.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://illvit.no/dyr/insekter/sommerfugler|tittel=Her er noen av de vanligste sommerfuglene i Norge|besøksdato=2024-01-24|dato=2021-07-16|fornavn=Publisert den 16 07 21 Av Sonja Morell Lundorff Link kopieret til|etternavn=utklippsholderen|språk=nb|verk=Illustrert Vitenskap}}</ref><ref name=":0" />

I Norge har man registrert 2 231 arter med sommerfugler, i 73 familier hvor 16 av disse er nattsvermere.<ref name=":0" />
== Økologi ==
De aller fleste sommerfugler har larver som eter levende planter. Unntak finnes, med arter som eter [[lav]] (gruppen [[lavspinnere]]), visne blader ([[kjevemøll]], [[Micropterigidae]]) og noen ganske få har blitt rovdyr (blant annet enkelte arter i den store [[målere|måler]]-slekten ''[[Eupithecia]]''). De fleste lever på eller inne i (som minerere) blader, men det er også noen (blant annet familiene [[Sesiidae]] og [[Cossidae]]) som borer inne i stengler eller ved og andre (blant annet familien [[Hepialidae]]) som lever på røtter. Mange arter som lever på giftige planter utnytter giftstoffer fra vertsplantene til å forsvare seg, for eksempel [[monarksommerfugl]]en (''Danaus plexippus''), disse signaliserer gjerne sin giftighet med sterke farger. Mange larver er sterkt hårete og disse hårene er gjerne irriterende eller også farlig giftige (blant andre [[prosesjonsspinnere]] og en del [[påfuglspinnere]]).
De voksne sommerfuglene har en lang sugesnabel som egner seg for å spise flytende næringsmidler. Svært mange arter drikker [[nektar]], men det kan også suge til seg utflytende [[sevje]], gjødsel, eller, i minst én art i familien [[nattfly]], [[blod]]. En del sommerfugler kan være viktige [[pollinering|pollinatore]]r, blant annet av [[orkidéer]]. På den andre siden er det ganske mange arter som har reduserte munndeler og ikke tar til seg næring som voksne.

== Skadedyr ==
Siden de aller fleste sommerfugl-larver eter levende planter er det ikke uventet at en del arter kan være å regne som skadedyr i jord- og skogbruk, men de aller fleste har ingen negativ påvirkning her. Et kjent eksempel er [[stor kålsommerfugl]] (''Pieris brassicae'') som kan gjøre svært stor skade på [[kål]] og andre nytteplanter i [[korsblomstfamilien]]. I Norge er det relativt få arter som kan gjøre økonomisk skade, men noen arter i familien [[viklere]] er problematiske ved fruktdyrking, ved at de legger egg på de befruktede blomstene og ødelegger frukten innenfra. En annen art som kan være problematisk er den nær altetende arten [[gammafly]] (''Autographa gamma'') som noen år kan vandre inn i enorme tall sørfra. Flere arter kan forårsake betydelige skader på skog - den som oftest gjør seg bemerket er nok larvene til [[bjørkemålere]] (slekten ''[[Epirrita]]''), kjent som [[lauvmakk]],  som enkelte år kan snauspise [[bjørk]]eskogen, særlig i fjelltrakter. Om det kommer slike angrep flere år på rad kan trærne dø. På den andre siden er disse larvene en svært verdifull matkilde for mange småfugler. Lenger sør i Europa, og særlig i Nord-Amerika, der den er innført, har arten [[løvskognonne]] (''Lymantria dispar'', gruppen [[børstespinnere]]), gjort stor skade på skog. På barskog kan blant annet [[barskognonne]] (''[[Lymantria monacha]]'') og [[furuspinner]] (''[[Dendrolimus pini]]'') gjøre betydelig skade i år de er særlig tallrike.
Noen arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, som [[mel]], [[bønner]], [[sjokolade]] eller [[tørrfisk]], og enkelte arter har enzymer som gjør at de kan fordøye [[ull]], mest kjent er arten [[klesmøll]] (''[[Tinea bisselliella]]''), som kan ødelegge [[tekstiler]].

== Silkeproduksjon ==
Larvene til sommerfugler har kjertler som produserer silke. Denne kan brukest til å spinne "telt" som larvene bor i, som hos [[dvergbjørkspinner]] (''Eriogaster arbusculae'') og [[heggspinnmøll]] (''Yponomeuta evonymella''), eller til lage en beskyttende [[kokong]] rundt puppen.
Nattsvermeren [[silkeorm]] har fått navnet sitt fra [[Larve|larven]] som holdes i kulturer for å produsere naturlig [[silke]]. Den spiser bladene på [[morbær]]-treet og bruker dette til å produsere (fra to spinnevorter) to fibrointråder limt sammen med serisin som er gjennomsiktig og vannløselig. Tråden larven bruker til å spinne en puppe ([[kokong]]) er sterk og elastisk. Tråden som lager puppen består av en enkelt uavbrutt silketråd, som er 4000 meter lang og rundt 65 mikrometer i diameter. Limet gjør at alt henger sammen og at kokongen blir hard. Larven blir til sommerfugl og borer seg ut etter et par uker, eller den dør når kokongen legges i varmt vann for å vaske bort silkelimet, og produsere silke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pandasilk.com/no/how-is-silk-manufactured-today/|tittel=Hvordan produseres silke i dag|besøksdato=2024-01-24|dato=2023-04-21|etternavn=Elizabeth|språk=nb-NO|verk=PandaSilk}}</ref>. Det har også vært forsøkt silkeproduksjon fra ulike store arter i familien [[Saturniidae]], men dette er i liten skala.

== Populære samleobjekter ==
Med sitt store mangfold av fargerike arter har sommerfugler blitt svært populære samleobjekter, de er den insektgruppen det er flest amatører som interesserer seg for. Når mange arter etter hvert er blitt sjeldne, kan denne innsamlingen være en trussel mot dem, og en god del sommerfuglarter har derfor blitt fredet. Det har utviklet seg et betydelig, kommersielt marked for sommerfugler, og sjeldne og spektakulære arter (blant annet i grupper som [[svalestjerter]] og [[morfosommerfugler]]) selges for høye priser. Deler av denne virksomheten er lovregulert, men det forekommer også betydelig, illegal handel med sommerfugler til samlere.

== Bilder ==

=== Noen vanlige dagsommerfugler i Norge ===
<gallery>
Fil:Gonepteryx rhamni LC0158.jpg|'''[[Sitronsommerfugl]]''': En sommerfugl i familien hvitvinger med gule vinger med en oransje flekk. Vingespenn: 54–64 mm. Flyperiode: Mars til oktober.
Fil:Butterfly Large White - Pieris brassicae 02.jpg|'''[[Stor kålsommerfugl]]''': En sommerfugl i familien hvitvinger med karakteristiske svarte flekker på vingene. Vingespenn: 50–60 mm. Flyperiode: Mai til september.
Fil:Aurorasommerfugl (Anthocharis cardamines) (5672721083).jpg|'''[[Aurorasommerfugl]]''': En sommerfugl i familien flikvinger med en karakteristisk oransje farge på vingene. Vingespenn: 40–50 mm. Flyperiode: Mai til september.
Fil:Polyommatus icarus mating in Canada.jpg|'''[[Tiriltungeblåvinge]]''': En sommerfugl i familien glansvinger med en karakteristisk blå farge på vingene. Vingespenn: 25–30 mm. Flyperiode: Mai til september.
Fil:Maniola jurtina - Meadow brown 06.jpg|'''[[Rappringvinge]]''': En sommerfugl i familien glansvinger med en karakteristisk oransje farge på vingene. Vingespenn: 20–25 mm. Flyperiode: Mai til september.
Fil:Painted lady (Vanessa cardui) Pokhara.jpg|'''[[Tistelsommerfugl]]''': En sommerfugl i familien flikvinger med en karakteristisk gråsvart farge og hvite flekker på vingene. Vingespenn: 50–60 mm. Flyperiode: Juni til september.
Fil:Vanessa atalanta 148328640.jpg|'''[[Admiral (sommerfugl)|Admiral]]''': En sommerfugl i familien flikvinger     med mørkebrune vinger med hvite flekker. Vingespenn: 60–70 mm. Flyperiode: Mai til september.
Fil:Aglais urticae (21003136081).jpg|'''[[Neslesommerfugl]]''': En sommerfugl i familien flikvinger med en karakteristisk grønn farge og hvite flekker på vingene. Vingespenn: 50–60 mm. Flyperiode: Mai til september.
Fil:Aglais io Mitterbach 01.jpg|'''[[Dagpåfugløye]]''': En sommerfugl i familien flikvinger med store øyeflekker på vingene. Vingespenn: 60–70 mm. Flyperiode: Mai til september.
Fil:Scarce copper (Lycaena virgaureae) female Bulgaria.jpg|'''[[Ildgullvinge]]''': En sommerfugl i familien glansvinger med en karakteristisk rød farge på vingene. Vingespenn: 20–25 mm. Flyperiode: Mai til september.
Fil:Nymphalis antiopa Tovel 01.jpg|'''[[Sørgekåpe]]''': En sommerfugl i familien flikvinger. Vingespenn: 62–75 mm. Flyperiode: Juni til september.
Fil:Macroglossum stellatarum1 NR.jpg|[[Dagsvermer|'''Dagsvermer''']]: En sommerfugl i familien tussmørkesvermere, utseende og levevis likner den en [[Kolibrier|kolibri]] og står stille i lufta for å suge nektar. Vingespenn: 40–60 mm. 
</gallery>

=== Noen vanlige nattsvermere i Norge ===
<gallery>
Fil:Sphinx.ligustri.7631.jpg|'''[[Ligustersvermer]]''': En sommerfugl i familien sphingidae, en slank sommerfugl med relativt store, smale vinger. Vingespenn: 100 – 120 mm. Flyperiode: Juni
Fil:Lasiocampa quercus01.jpg|'''[[Eikespinner]]:''' En sommerfugl i familien lasiocampidae, en kraftig spinner hvor hunnen er større og mye tyngre enn hannen. Vingespenn: 58 – 90 mm. Flyperiode: Mai til juli
Fil:Eriogaster lanestris (40463071743).jpg|[[Bjørkespinner|'''Bjørkespinner''']]: En sommerfugl i familien lasiocampidae, en tettbygd, brun spinner med ganske små vinger sammenlignet med kroppen. Vingespenn: 29 – 45 mm. Flyperiode:  April til mai
Fil:Laothoe populi 1 Enka.jpg|[[Ospesvermer|'''Ospesvermer''']]: En sommerfugl i familien sphingidae, kroppen er kjegleformet og til svermer å være har ospesvermeren en ganske liten kropp og ganske store vinger. Vingespenn: 72 – 92 mm. Flyperiode: Mai til august
</gallery>

=== Egg, larver og pupper ===
<gallery>
Fil:Inachis io eggs.jpg|Dagpåfugløye sommerfuglegg
Fil:Vanessa atalanta ovo.JPG|Admiral sommerfuglegg
Fil:Admiral Vanessa atalanta Raupe.jpg|Admiral larve
Fil:66.005 BF1633 Small Eggar, Eriogaster lanestris, larvae (2546964341).jpg|Bjørkespinner larver
Fil:Rups van de ligusterpijlstaart.jpg|Ligustersvermer larve
Fil:Kina 059.jpg|[[Silkeorm|Silkeormer]]
Fil:Elymnias caudata – Tailed Palmfly life cycle pupae (3).jpg|Sommerfugl [[puppe]]
Fil:Agraulis vanillae (Nymphalidae) (16479961766).jpg|Sommerfugl [[puppe]]
Fil:Nacimiento de una Dryas iulia, Mariposario de Icod de los Vinos, Tenerife, España, 2012-12-13, DD 03.jpg|Sommerfugl kommer ut av puppen
</gallery>

== Inndeling og evolusjon ==
Sommerfuglenes [[Stamtre (evolusjon)|stamtre]] er litt spesiell i at den består av mange små grener «nederst» i treet (som stort sett ikke har fått norske, men bare [[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelige]] navn), mens de mest artsrike gruppene er konsentrert lenger «oppe» i stamtreet.

Den følgende oversikten gjengir [[Slektskap (evolusjon)|slektskapsforholdene]] mellom delgruppene i [[Stamtre (evolusjon)#Hierarkisk skrivemåte|hierarkisk skrivemåte]]:
* [[Kjevesommerfugler]] ([[Micropterigidae]], [[Zeugloptera]]) – 160 arter, fem i Norge
* [Gruppe uten navn]
** ''[[Agathiphaga]]'' ([[Agathiphagidae]]) – to arter, [[Australia]] og øyer i [[Stillehavet]]
** [Gruppe uten navn]
*** ''[[Heterobathmia]]'' ([[Heterobathmiidae]]) – ni arter, [[Chile]] og [[Argentina]]
*** '''[[Glossata]]:'''
**** [[Purpurmøll]] ([[Eriocraniidae]], [[Dacnonypha]])  – 26 arter, sju i Norge
**** '''[[Coelolepida]]:'''
***** [[Acanthopteroctetidae]]  – fem arter, USA og Ukraina
***** [Gruppe uten navn]
****** ''[[Lophocorona]]'' ([[Lophocoronidae]])
****** '''[[Myoglossata]]:'''
******* [[Neopseustidae]]
******* '''[[Neolepidoptera]]:''' 
******** '''[[Exoporia]]:'''
********* ''[[Mnesarchaea]]''  – 15 arter, [[New Zealand]]
********* [[Hepialoidea]]
********** [[Rotetere]] ([[Hepialidae]])  – 570 arter, seks i Norge
********** [[Anomosetidae]]  – bare én art, Australia
********** [[Neotheoridae]]  – bare én art, Brasil
********** [[Palaeosetidae]]  – sju arter, Sør-Amerika og Sørøst-Asia
********** [[Prototheoridae]]  – 13 arter, sørlige Afrika
******** '''[[Heteroneura]]''' (Frenata)''':'''
********* '''[[Nepticuloidea]]:'''
********** [[Dvergmøll]] ([[Nepticulidae]]) – 800 arter, 62 i Norge
********** [[Snømøll]] ([[Opostegidae]]) – ca. 100 arter, to i Norge
********* '''[[Eulepidoptera]]:'''
********** [[Incurvarioidea]] 
*********** [[Cecidosidae]]  – tolv arter, Sør-Amerika, Afrika og [[New Zealand]]
*********** [[Crinopterygidae]]  – én art, middelhavsområdet
*********** [[Bladhullmøll]] ([[Heliozelidae]])  – 100 arter, tre i Norge
*********** [[Flekkmøll]] ([[Incurvariidae]])  – 100 arter, åtte i Norge
*********** [[Svepemøll]] ([[Adelidae]])  – 300 arter, 14 i Norge
*********** [[Knoppmøll]] ([[Prodoxidae]])  – 75 arter, sju i Norge
********** [Gruppe uten navn]
*********** [[Palaephatidae]] – 60 arter, sørlige halvkule
*********** [[Andesianidae]] – nylig oppdaget, tre arter, sørlige Sør-Amerika
*********** [[Luggmøll]] ([[Tischeriidae]]) – 100 arter, fire i Norge
*********** [[Ditrysia]] (med bl.a. [[bladminérmøll|bladminér-]], [[ekte møll|ekte]], [[grasmøll|gras-]], [[halvmøll|halv-]], [[sekkmøll|sekk-]], og [[spinnmøll]], [[glassvinger]], [[sekkspinnere]], [[storsommerfugler]], [[tredrepere]] og [[viklere]])  – denne gruppen omfatter dagsommerfuglene og dermed de mest kjente «sommerfugler» i Norge.

Utover disse slektskapsgruppene er en del [[Parafyletisk gruppe|parafyletiske grupper]] i bruk som formelle eller uformelle enheter i tradisjonell [[Biologisk systematikk|systematikk]]. De mest kjente av disse er:

* «Aglossata» (for alle sommerfugler som ikke tilhører [[Glossata]]),
* «Homoneura» eller «Jugata» (for alle sommerfugler som ikke hører til [[Heteroneura]] eller [[Frenata]]),
* «Monotrysia» (for alle [[Heteroneura]] som ikke hører til [[Ditrysia]]),
* [[nattsvermere]], «Heterocera» (for alle sommerfugler som ikke tilhører dagsommerfuglene),
* [[småsommerfugler]], «Microlepidoptera» (for alle sommerfugler som ikke hører til storsommerfuglene).

For å nevne noen [[apomorfi|evolusjonære nyvinninger]] som skjedde i sommerfuglenes stamtre, ble skjellene på vingene «forfinet» i stamarten til Coelolepida. (De fikk små hulrom, som man kan se under mikroskopet.)
I stamarten til Neolepidoptera (ordrett oversatt «nysommerfugler») ble [[hjerne]]n forstørret ved at det smeltet sammen med [[ganglion]]et under [[svelg]]et.
Dessuten ble puppenes kjever ubevegelige, mens puppene til de tidligere grenene i sommerfuglenes stamtre fremdeles hadde funksjonsdyktige kjever.

[[Søstergruppe]]n til sommerfuglene er [[vårfluer|vårfluene]].

== Se også ==

* [[Dagsommerfugler]]
* [[Nattsvermere]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.lepidoptera.no Lepidoptera.no - database for registrering av bilder og funn av sommerfugler i Norge]
* [http://www.toyen.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/ Norges sommerfugler]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* F. Nemos: ''Europas bekannteste Schmetterlinge. Beschreibung der wichtigsten Arten und Anleitung zur Kenntnis und zum Sammeln der Schmetterlinge und Raupen.'' Oestergaard Verlag, Berlin, ca. 1895, http://hdl.handle.net/10013/epic.28790.d001 (pdf, 77 MB).

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sommerfugler| ]]
[[Kategori:Sommerfugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]