Redigerer Somma

{{Infoboks elv
| navn = <big>Somma</big>
| undertekst = Samsjøelva
| lengde = ca. 8,2
| nedbørfelt = 83,9
| nedbørfelt_ref = <ref name="FBR (2016)"/>
| start = [[Samsjøen (Ringerike)|Samsjøen]]
| høyde_start = 207–213
| koord_start = {{Koord|60.3435419|N|10.1871792|E}}
| munning = [[Ådalselva]]
| høyde_munning = 147,5
| koord_munning = {{Koord|60.2954543|N|10.1754206|E}}
| kildeelver = [[Haugerudelva]], <br />[[Vesle Samsjøelva]]
| vassdrag = [[Sommavassdraget]], <br />[[Begnavassdraget]], <br />[[Drammensvassdraget]]
| posisjonskart = Buskerud
| breddegrad = 60.31545
| lengdegrad = 10.18424
| koordinatregion = NO-06
}}
'''Somma''' er ei [[sideelv]] til [[Ådalselva]] og inngår i [[Sommavassdraget]], [[Begnavassdraget]] og [[Drammensvassdraget]]. Elva dannes i sørenden av [[Samsjøen (Ringerike)|Samsjøen]], der innsjøen har sitt utløp. Somma drenerer sørover gjennom [[Somdalen]], til den renner sammen med Ådalselva via ei [[evje (hydrologi)|evja]] på østbredden av elva, rett sør for småbruket Odda (gnr. 275/22).

Somma ligger i [[Ytre Ådal]], et lite stykke nord for [[Hallingby]] i [[Ringerike kommune]], i [[Buskerud]]. Både Samsjøen og elva har i tidligere tider vært regulert for [[tømmerfløting|fløtningsformål]]. I dag er Sommavassdraget regulert for kraftproduksjon.

På Samsjøen ble det demmet inn 3–4 millioner [[kubikkmeter|m³]] [[smeltevann]] til [[tømmerfløtning]], og vannføringen i Somma kunne komme opp i {{nowrap|30–40 m³/[[sekund|s]]}} for å få tømmeret ned Ådalselva. I dag tappes Samsjøen i henhold til behovet for kraftverkene [[Hensfoss kraftverk|Hensfoss]], [[Begna kraftverk|Begna]], [[Hofsfoss kraftverk|Hofsfoss]], [[Hønefoss kraftstasjon I|Hønefoss I]] og [[Hønefoss kraftstasjon II|Hønefoss II]]. I tillegg kan magasinvann fra Samsjøen tappes hvis vannføringen i Ådalselva faller under 40 m³/s for å unngå full stans ved Hofsfoss kraftverk.<ref name="FBR (2016)"/>

== Breitjern ==
[[Breitjern]] er ei lita [[stille (hydrologi)|stille]] i elva som dannes cirka halvannen kilometer nedstrøms utløpet fra Samsjøen. Tjernet inngår i reguleringen av vassdraget og har [[dam (innsjø)|dam]] i sørenden. Damanlegget ble kalt «Pruppen». I tidligere er var det [[brøtning]] i Sommavassdraget hver vår, og Breitjern var ei utfordring for [[tømmerfløter|fløterne]]. En av de som betjente Breitjern var Martinius Johansen, som flyttet til Øvre Finneplassen (på den tiden eid av skogeier og [[overrettssakfører]] Thorvald Lie på [[Jevnaker]]) nord i Samsjøen i 1901. Martinius gikk til daglig under navnet ''Martinius i Finneplassen''. Øvre Finneplassen ligger nå i Jevnaker kommune, men fram til 1962 tilhørte disse områdene på vestsiden av [[Randsfjorden]] [[Gran (kommune)|Gran herredskommune]]. Bygningsmassen der er slettet. Lie eide også Nedre Finneplassen, men denne plassen både lå og ligger i Ådal (nå i Ringerike).

== Sagfossen ==
'''Sagfossen''' ligger et lite stykke nedenfor Breitjern og har en total fallhøyde på cirka 10,7 meter. Navnet følger av at det ble anlagt et [[sagbruk]] der, og saga ble drevet av [[vasshjul]]. Det var ''Ole Narvesen Somdalen'' og ''Tron Trulsen Bergsund'' som satte opp saga, etter at de fikk bevilgning i 1793. Det ble bygget en solid dam av stein, og det skal fortsatt finnes rester etter dammen ved fossen. Akkurat når saga ble nedlagt er ukjent.

== Kvernstufossen ==
'''Kvernstufossen''' ligger litt lenger ned i elva og har en total fallhøyde på rundt 7,4 meter. Navnet følger av at det ble satt opp ei [[mølle]] der i 1809. Samtidig ble det satt opp ei lita stue til mølleren. Mølla skal ha vært i drift fram til mot 1800-tallet. Den vesle stua er for lengst erstattet med nyere bebyggelse og mølla er borte, men småbruket Kvernstuen (gnr. 275/5) har tatt navn etter mølla og ligger stort sett på samme plassen. Kvernstuen et lite småbruk med et areal på cirka {{nowrap|86 daa}}. Det skal fortsatt finnes rester etter dammen ved Kvernstufossen.

== Somdalen teglverk ==
'''Somdalen teglverk''' lå et lite stykke lenger ned i elva for mølla i Kvernstufossen, ved den såkalte ''Verkekulpen''. Dette er like øst av småbruket Verket (gnr. 275/34) og langs østbredden av elva, som renner roligere her. Grunnen eies av [[Nordre Somdalen]] (gnr. 275/1). Det er uklart akkurat når teglverket ble etablert, men det var på 1800-tallet. Somdalen teglverk produserte [[murstein]] og [[takstein]], men kanskje bare for det lokale markedet i Ådal. Driften opphørte rundt århundreskiftet 1800/1900.<ref name="Teglverk.no"/>

== Se også ==
* [[Somdalskollen]]
* [[Fjellbråtakollen]]
* [[Sommamoen]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="FBR (2016)">''[https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/200903114/1647738 Samsjøen og Bjonevatn Revisjon av Konsesjonsvilkår]''. Foreningen til Begnavassdragets Regulering, januar 2016.</ref>

<ref name="Teglverk.no">''[https://www.teglverk.no/?id=479 Somdalen teglverk].'' Teglverk.no. Besøkt 2022-07-28</ref>
</references>

{{spire}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Begnavassdraget]]
[[Kategori:Elver i Ringerike]]
[[Kategori:Ådals geografi]]