Redigerer Solsystemets oppdagelse og utforskning

'''Solsystemets oppdagelse og utforskning''' har pågått over flere hundre år. På 1600&ndash;tallet begynte en mer systematisk utforskning å skje gjennom utviklingen av jordbaserte [[teleskop]], som muliggjorde nærmere studier av objekter i [[solsystemet]]. Teleskopenes utvikling har siden den gang blitt betydelig bedre og moderne teleskoper kan til og med skape bilder i andre bølgelengder enn synlig lys, som blant annet [[Røntgenastronomi|røntgen-]], [[Radioastronomi|radio-]], [[Gammaastronomi|gamma-]], ultrafiolett- og infrarød stråling. I moderne tid skjer også utforskningen med [[romsonde]]r som enten flyr forbi objektene, legger seg i bane rundt dem eller lander/krasjer på dem. Siden 1961 har også mennesker blitt sendt ut i rommet (dyr fra 1957) og i 1969 ble den amerikanske [[astronaut]]en [[Neil Armstrong]] det første mennesket på [[månen]]. Ingen andre [[himmellegeme]]r har imidlertid blitt besøkt av mennesker, selv om det finnes planer om dette.

== Observasjoner med teleskop ==
[[Fil:NewtonsTelescopeReplica.jpg|miniatyr|En tro kopi av Isaac Newtons teleskop.]]
Den første utforskningen av solsystemet ble gjennomført ved studier gjennom teleskop da [[astronom]]er begynte å ta bilder av de objektene som var for svake til å kunne betraktes med det blotte øyet.

[[Galileo Galilei]] var den første som oppdaget fysiske detaljer på den enkelte objektene i solsystemet. Han oppdaget at [[månen]] hadde [[Nedslagskrater|kratre]], at [[solen]] var dekket med [[solflekk]]er og at [[Jupiter]] hadde [[Jupiters måner|fire måner]] som kretset rundt den.<ref name="Weisstein" />

[[Christiaan Huygens]] fortsatte Galileo Galileis studier og oppdaget [[Saturns måner|Saturns måne]] [[Titan (måne)|Titan]] og formen på [[Saturn#Saturns ringer|Saturns ringer]].<ref name="ESA Space Science" /> [[Giovanni Domenico Cassini]] oppdaget senere ytterligere fire av [[Saturn]]s måner, [[Saturns ringer#Cassini-delinga|Cassini-delinga]].<ref name="SEDS" />
[[Fil:Mercury transit 2.jpg|miniatyr|venstre|Solen fotografert gjennom et teleskop ved hjelp av et spesialfilter. Solflekker og [[kantformørking]] kan tydelig sees på bildet.]]
[[Edmond Halley]] innså i 1705 at de gjentatte observasjonene av [[Halleys komet|en komet]] egentlig kom fra samme objekt som regelmessig kom tilbake hvert 75.&ndash;76.&nbsp;år. Dette var det første beviset på at noe annet enn planetene kretset rundt solen.<ref name="UoT" /> På denne tiden (1704) dukket begrepet «Solar System» («solsystemet») opp på engelsk.<ref name="Douglas Harper" />

I 1781 spanet [[William Herschel]] etter [[dobbeltstjerne]]r i [[stjernebilde]]t [[Tyren]] da han oppdaget det han trodde var en ny [[komet]]. Etter å ha studert objektets baner viste det seg imidlertid å være en ny planet, [[Uranus]].<ref name="enotes" />

[[Giuseppe Piazzi]] oppdaget [[dvergplanet]]en [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] i 1801. Et mindre objekt mellom [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]] som opprinnelig var trodd å være en planet. Etterfølgende oppdagelser av tusenvis av mindre objekter i samme område førte imidlertid til at disse ble omklassifisert som [[asteroide]]r.<ref name="Foderà" />

I 1846 førte uregelmessigheter i Uranus' bane til mistanker om at planeten ble påvirket av [[gravitasjon]]en fra en større, ytre planet. [[Urbain Le Verrier]]s betraktninger ledet etterhvert til [[Oppdagelsen av Neptun|oppdagelsen]] av [[Neptun (planet)|Neptun]].<ref name="Planets" />

Selv om tidspunktet for «oppdagelsen» av solsystemet er omdiskutert, var det tre observasjoner på 1800-tallet som til slutt avgjorde dets natur og plass i [[universet]]. Til å begynne med lyktes [[Friedrich Bessel]] i å måle en stjerne[[parallakse]] i 1838, en åpenbar forandring i posisjonen for en stjerne på grunn av jordens ferd rundt solen. Dette var ikke bare det første direkte, eksperimentelle beviset for det [[Heliosentrisme|heliosentriske verdensbildet]], men det avslørte også, for første gang, den enorme avstanden mellom solsystemet og [[stjerne]]ne.{{tr}}

I 1859 brukte [[Robert Bunsen]] og [[Gustav Kirchhoff]] det nylig oppfunnede [[spektrometer]]et til å undersøke solens spektrale signatur. De oppdaget da at den bestod av de samme [[grunnstoff]]ene som jorden og etablerte for første gang en fysisk kobling mellom jorden og himmelen.<ref name="AIP" /> Til slutt sammenlignet [[Angelo Secchi]] den spektrale signaturen for solen med de andre stjernene og delte disse inn i klasser, hvorav solen regnes som en [[Gul dverg|gul stjerne]]. At de inneholdt samme grunnstoff anså han som et bevis for at solen var en stjerne,<ref name="Darling" /> noe som førte til teorien om at andre stjerner kunne ha egne [[planetsystem]]. Det tok imidlertid nærmere 140&nbsp;år før det kunne bevises.{{tr}}

Ytterligere ujevnheter i de ytre planetenes baner førte til at [[Percival Lowell]] dro konklusjonen om at ytterligere en annen planet, «[[Planet X]]», måtte ligge utenfor Neptun. Etter hans død fortsatte hans observatorium, [[Lowell Observatory]], letingen, og [[Clyde Tombaugh]] fant til slutt [[Pluto]] i 1930. Pluto viste seg imidlertid å være for liten til å ha kunnet påvirke banen til de ytre planetene, så oppdagelsen var derfor en tilfeldighet. Som Ceres ble den i starten ansett å være en planet, men da ytterligere objekter med samme størrelse ble oppdaget i dens nærhet, ble den omklassifisert til [[dvergplanet]] av [[IAU]] i 2006.<ref name="Planets"/>

De første bevisene for andre planetsystem enn vårt eget ble oppdaget i 1992 (alt i 1989 oppdagdes det som kan være en [[eksoplanet]], men det er enda ikke bekreftet). Planetsystemet kretset rundt [[pulsar]]en [[PSR B1257+12]]. Tre år senere ble [[51 Pegasi b]], den første eksoplaneten som kretset rundt en sollignende stjerne, oppdaget. Frem til 18. juli 2009 var 353 ekspolaneter oppdaget.<ref name="Schneider" />

I 1992 ble også [[(15760) 1992 QB1]] oppdaget av astronomene [[David C. Jewitt]] og [[Jane Luu]]. Objektet viste sseg å være det første av en ny gruppe objekter som senere ble kalt [[Kuiper-legemer]]. Det var en isete motsetning til det asteroidebeltet som Pluto og Charon anses å tilhøre.<ref name="ARAA" /><ref name="MPC" />

[[Michael E. Brown|Mike Brown]], [[Chad Trujillo]] og [[David L. Rabinowitz|David Rabinowitz]] offentliggjorde oppdagelen av [[Eris (dvergplanet)|Eris]] i 2005. Eris var et objekt som var større en Pluto, beliggende i den såkalte [[Den spredte skiven|spredte skiven]], og var det største objektet som var blitt oppdaget i bane rundt solen siden Neptun.<ref name="Solstation" />

== Observasjoner med romfartøyer ==
[[Fil:Pioneer10-11.jpg|miniatyr|En kunstners forestilling av [[Pioneer 10]], som passerte Plutos bane i 1983. Den siste sendingen ble mottatt i januar 2003. Den hadde da blitt sendt rundt 82&nbsp;[[Astronomisk enhet|AU]] avgårde. Den nå 35 år gamle romsonden ferdes nå bort fra solen med en hastighet på {{formatnum:43400}}&nbsp;km/t ({{formatnum:27000}}&nbsp;mph).<ref name="Savage" />]]
Siden starten på [[romalderen]] har en stor del av utforskningen av solsystemet skjedd ved bruk av romsonder som sendes ut på fjernstyrte ubemannede oppdrag. Disser har blitt sendt opp av en rekke ulike romfartsorganisasjoner.

Alle planetene i solsystemet har nå i varierende grad hatt besøk av romsonder sendt opp fra jorden. Gjennom disse ubemannede oppdragene har det blitt tatt nærbilder av planetene, og i enkelte tilfeller har det også romfartøyene landet på planetene og tatt prøver av grunnen og [[atmosfære]]n.

Det første menneskeskapte objektet som ble sendt ut i rommet, og plassert i [[Omløpsbane|bane]] rundt jorden, var den [[Russland|russiske]] [[Kunstig satellitt|satellitten]] [[Sputnik 1]] i 1957. Den lyktes i å legge seg i bane rundt jorden den 4. januar etterfølgende år.<ref name="NASA" /> Den amerikanske romsonden [[Explorer 6]], som ble sendt opp i 1959, var den første satellitten som tok bilder av jorden fra rommet.

=== Passeringer ===
Den første romsonden som lyktes i å fly til et annet himmellegeme i solsystemet var [[Luna 1]], som akselererte forbi månen i 1959. Den var opprinnelig tenkt å skulle krasjlande på månen, men bommet på målet og ble i stedet det første menneskeskapte objektet til å gå i bane rundt solen.<ref name="Luna 1" /> [[Mariner 2]] var den første romsonden til å ferdes til en annen planet. Målet var [[Venus]], og sonden nådde dit i 1962. Den første gjennomførte passeringen av Mars ble utført av [[Mariner 4]] i 1965. [[Merkur]] fikk for første gang besøk i 1974, av romsonden [[Mariner 10]].<ref name="Time Line" />
[[Fil:PaleBlueDot.jpg|miniatyr|venstre|Et foto av jorden (innringet) tatt av [[Voyager 1]], 6,4&nbsp;milliarder&nbsp;km (4&nbsp;milliarder&nbsp;miles) unna. Stripene av lys er [[diffraksjon]]stagger utstrålt fra solen (til venstre utenfor bildet). Dette bildet er kjent som «[[Pale Blue Dot]]».]]
Den første romsonden til å utforske de ytre planetene var [[Pioneer 10]], som fløy forbi Jupiter i 1973. [[Pioneer 11]] ble den første romsonden som besøkte Saturn i 1979. [[Voyager-programmet|Voyagersondene]] gjennomførte en lang ferd til de ytre planetene etter at de ble skutt opp i 1977. Begge sondene passerte Jupiter i 1979 og Saturn i 1980&ndash;81. [[Voyager 2]] fortsatte deretter å holde seg nær og undersøke Uranus i 1986 og Neptun i 1989. Begge Voyagersondene er nå langt forbi Neptuns bane, og ligger på en kurs for å finne og studere det området hvor [[solvind]]en avtar til [[lysets hastighet]] samt [[heliopausen]] og [[heliosfæren]]. Ifølge [[NASA]] har begge Voyagersondene nådd det ''indre sjokket'' på en avstand av ca. 93&nbsp;AU fra solen.<ref name="Time Line" />

Den første passeringen av en komet fant sted i 1985 da [[International Cometary Explorer]] (ICE) passerte forbi kometen [[21P/Giacobini-Zinner|Giacobini-Zinner]],<ref name="CPS" /> mens den første passeringen av en asteroide ble gjennomført av romsonden [[Galileo-sonden|Galileo]]. Galileo tok bilder av både [[951 Gaspra]] (1991)<ref name="Veverka" /> og [[243 Ida]] (1993) på dens vei mot Jupiter.

Ingen objekter i Kuiperbeltet er per mars 2011 besøkt av en romsonde. Den 19. januar 2006 ble romsonden [[new Horizons]] skutt opp i en bane som gjør at den blir det første menneskeskapte objektet til å utforske dette området, dersom alt går som planlagt. Etter planen skal den passere Pluto i 2015. Skulle oppdraget gå som planlagt, kan det komme til å bli forlenget for å undersøke ytterligere objekter i Kuiperbeltet.<ref name="New Horizons" />

=== Kretsere, rovere og landere ===
I 1966 ble månen det første himmellegemet i solsystemet, bortsett fra jorden, til å få en menneskeskapt satellitt, [[Luna 10]], kretsende rundt seg. Mars var den første planeten da [[Mariner 9]] gikk i bane i 1971, [[Venera 9]] gikk i bane rundt Venus i 1975, Galileo gikk i bane rundt Jupiter i 1995, [[NEAR Shoemaker]] gikk i bane rundt asteroiden [[(433) Eros]] i 2000 og [[Cassini-Huygens]] gikk i bane rundt Saturn i 2004. Sonden [[MESSENGER]] er på vei for å legge seg i bane rundt Merkur i 2011, og rundt dvergplaneten Ceres i 2015.

Den første sonden til å lande på en annen planet var den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] sonden [[Luna 2]] som slo på månen i 1959. Siden da har planeter beliggende enda lengre unna blitt nådd av sonder som har landet på eller krasjet med overflaten. Venus ble nådd i 1966 av [[Venera 3]], Mars i 1971 av [[Mars 3]] (selv om en helt perfekt landing ikke skjedde før [[Viking 1]], som landet i 1967) og [[(433) Eros]] i 2001 av NEAR Shoemaker. Saturns måne Titan fikk besøk av sonden [[Huygens]], som hadde delt seg fra moderfarkosten Cassini og kometen [[Tempel 1]] fikk besøk av [[Deep Impact (romsonde)|Deep Impact]] i 2005. Kretseren Galileo slepte også ned en sonde i [[Jupiters atmosfære]] i 1995. Da Jupiter mangler fysisk overflate ble den ødelagt av den økende temperaturen og trykket mens den dalte nedover.

Til dags dato (2011) har kun to andre himmellegemer, månen og Mars, blitt besøkt av mobile [[Rovere (romfart)|rovere]]. Den første roveren til å besøke et annet himmellegeme var den sovjetiske [[Lunokhod 1]] som landet på månen i 1970. Den første til å besøke en annen planet var [[Mars Pathfinder|pathfinderen]] [[Sojourner]] som landet på Mars i 1997 og beveget seg ca. 500&nbsp;meter over overflaten. De eneste bemannede roveroppdragene som har besøkt en annen verden er NASAs [[månebil]] som ble fraktet dit med [[Apollo 15]]&ndash;, [[Apollo 16|16]]&ndash; og [[Apollo 17|17]]-oppdragene som fant sted mellom 1971 og 1972.

== Bemannet utforskning ==
Bemannet utforskning av solsystemet er per i dag (2011) begrenset til jordens umiddelbare omgivelser. Det første mennesket til å nå rommet (definert til en høyde på over 100&nbsp;km) og gå i bane rundt jorden var den sovjetiske [[kosmonaut]]en [[Jurij Gagarin]] som ble skutt opp med [[Vostok 1]] 12. april 1961. Første mennesket til å entre overflaten på et annet himmellegeme i solsystemet var den amerikanske astronauten [[Neil Armstrong]] da han steg ut på månen den 21. juli 1969 under [[Apollo 11]]-landingen.
Ytterligere fem månelandinger fant sted frem til 1972. Den amerikanske [[romferge]]n, som ble brukt for første gang i 1981, er det eneste romfartøyet som har kunnet returnere ved gjentatte tilfeller. De ferm romfergene som har blitt bygd har totalt flydd 121 oppdrag, med to ferjer som har blitt ødelagt i ulykker. Den første [[romstasjon]]en som ble plassert i bane rundt jorden, og som har hatt besøk av mer enn én besetning, var NASAs [[Skylab]]. Skylab fikk til sammen besøk av tre besetninger i årene 1973&ndash;74.

Den første virkelige bosetningen i rommet var den sovjetiske romstasjonen [[Mir]], som konstant hadde kosmonauter boende der i ti år fra 1989 til 1999. Den ble stengt ned og bevisst ødelagt i jordens atmosfære hvor den brant opp 23. mars 2001. [[Den internasjonale romstasjonen]] tok over plassen etter Mir, og har hatt en kontinuerlig besetning siden 2. november 2000.

I 2004 ble [[SpaceShipOne]] den første privatfinansierte farkosten til å nå en høyde på 100&nbsp;km.<ref name="privatfinansiert" /> Samme år presenterte den daværende [[USAs president|amerikanske presidenten]] [[George W. Bush]] sin [[Vision for Space Exploration]]. Der fastslo han at romfergene skulle avvikles og erstattes, at amerikanerne igjen skulle sette sin fot på månen og at en bemannet ferd til Mars skulle finne sted.<ref name="Magnusson" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Weisstein">{{Kilde www|tittel=Galileo Galilei (1564–1642) |forfatter=Eric W. Weisstein |utgiver=Wolfram Research |utgivelsesår=2006 |url=http://scienceworld.wolfram.com/biography/Galileo.html |språk=engelsk |besøksdato= 2011-03-08}}</ref>
<ref name="ESA Space Science">{{Kilde www |tittel=Discoverer of Titan: Christiaan Huygens |utgiver=ESA Space Science |utgivelsesår=2005 |url=http://www.esa.int/esaSC/SEMJRT57ESD_index_0.html |språk=engelsk |besøksdato= 2011-03-08}}</ref>
<ref name="SEDS">{{Kilde www|tittel=Giovanni Domenico Cassini (June 8, 1625–September 14, 1712) |utgiver=SEDS.org |url=http://www.seds.org/messier/Xtra/Bios/cassini.html |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20010215043022/http://www.seds.org/messier/xtra/Bios/cassini.html |arkivdato=15. februar 2001 }}</ref>
<ref name="UoT">{{Kilde www |tittel=Comet Halley |utgiver=University of Tennessee |url=http://csep10.phys.utk.edu/astr161/lect/comets/halley.html |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08}}</ref>
<ref name="Douglas Harper">{{Kilde www |tittel=Etymonline: Solar System |forfatter=Douglas Harper |url=http://www.etymonline.com/index.php?search=solar+system&searchmode=none |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08}}</ref>
.<ref name="enotes">{{Kilde www|tittel=Herschel, Sir William (1738–1822) |utgiver=enotes.com |url=http://science.enotes.com/earth-science/herschel-sir-william |besøksdato=2011-03-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060509151843/http://science.enotes.com/earth-science/herschel-sir-william |arkivdato=2006-05-09 }}</ref>
.<ref name="Foderà">{{Kilde www |tittel=Giuseppe Piazzi and the Discovery of Ceres |forfatter=Foderà Serio, G.; Manara, A.; Sicoli, P. |utgiver=Lunar and Planetary Institute |url=http://www.lpi.usra.edu/books/AsteroidsIII/pdf/3027.pdf |format=PDF |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08}}</ref>
<ref name="Planets">{{Kilde www |tittel=Mathematical discovery of planets |forfatter=O'Connor, J. J.; Robertson, E. F. |utgiver=St. Andrews University |utgivelsesår=1996 |url=http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/HistTopics/Neptune_and_Pluto.html |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08}}</ref>
.<ref name="AIP">{{Kilde www |tittel=Spectroscopy and the Birth of Astrophysics |utgiver=Center for History of Physics, a Division of the American Institute of Physics |url=http://www.aip.org/history/cosmology/tools/tools-spectroscopy.htm |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08 |arkiv-dato=2015-09-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150907133751/https://www.aip.org/history/cosmology/tools/tools-spectroscopy.htm |url-status=yes }}</ref>
<ref name="Darling">{{Kilde www |tittel=Secchi, Rev. Pietro Angelo (1818-1878) |forfatter= David Darling |utgiver=The Internet Encyclopedia of Science |url=http://www.daviddarling.info/encyclopedia/S/Secchi.html |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08}}</ref>
<ref name="Schneider">{{Kilde www |tittel=Extrasolar Planets Encyclopedia |forfatter=Jean Schneider |utgiver=Paris Observatory |url=http://exoplanet.eu/catalog-all.php?&munit=&runit=&punit=&mode=14&more= |dato=2009-07-18 |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08}}</ref>
<ref name="ARAA">{{Kilde artikkel|tittel=KUIPER BELT OBJECTS: Relics from the Accretion Disk of the Sun |forfatter= Luu, Jane X.; Jewitt, David C. |publikasjon=Annual Review of Astronomy and Astrophysics |utgave=40 |utgivelsesår=2002 |side=63-101 |url=http://arjournals.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.astro.40.060401.093818 |doi=10.1146/annurev.astro.40.060401.093818 |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08}}</ref>
<ref name="MPC">{{Kilde www |tittel=List of Trans-Neptunian Objects |utgiver=Minor Planet Center |url=http://cfa-www.harvard.edu/iau/lists/TNOs.html |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08 |url-status=død |arkivurl=https://www.webcitation.org/66DXxnQxd?url=http://www.minorplanetcenter.net/iau/lists/TNOs.html |arkivdato=2012-03-16 }}</ref>
<ref name="Solstation">{{Kilde www |tittel=Eris (2003 UB313) |utgiver=Solstation.com |utgivelsesår=2008 |url=http://www.solstation.com/stars/ub313.htm |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08}}</ref>
<ref name="Savage">{{Kilde www |forfatter=Donald Savage; Michael Mewhinney |utgivelsesdato=2003-02-25 |url=http://solarsystem.nasa.gov/news/display.cfm?News_ID=4618 |tittel=Farewell Pioneer 10 |utgiver=[[NASA]] |besøksdato=2011-03-08 |url-status=død |arkivurl=https://www.webcitation.org/66Dbw3ML1?url=http://solarsystem.nasa.gov/news/display.cfm?News_ID=4618 |arkivdato=2012-03-17 }}</ref>
<ref name="NASA">{{Kilde www |tittel=Sputnik 1 |utgiver=NASA |url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/nmc/spacecraftDisplay.do?id=1957-001B |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08}}</ref>
<ref name="Luna 1">{{Kilde www |tittel=Luna 1 |utgiver=NASA |url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/nmc/spacecraftDisplay.do?id=1959-012A |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08}}</ref>
<ref name="Time Line">{{Kilde www |tittel=Time Line of Space Exploration |forfatter=Randy Culp |url=http://www.rocketmime.com/space/timeline.html |utgivelsesår=2002 |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08}}</ref>
<ref name="CPS">{{Kilde www|url=http://seds.lpl.arizona.edu/~spider/spider/Comets/c_missions.html|tittel=Comet Space Missions|utgiver=seds|besøksdato=2011-03-08|språk=engelsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080606051808/http://seds.lpl.arizona.edu/~spider/spider/Comets/c_missions.html|arkivdato=2008-06-06}}</ref>
<ref name="Veverka">{{Kilde artikkel|forfatter= Veverka, J.; Belton, M.; Klaasen, K.; Chapman, C.,|tittel= ''Galileo''′s Encounter with 951 Gaspra: Overview |url= http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6WGF-45NK0TT-63&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=fe4d20ef3d384188e5ed7f670bcd5f07 |utgivelsesår= 1994 |publikasjon= Icarus |utgave= 107 |nummer= 1 |side= 2–17 |besøksdato= 2011-03-08 |doi= 10.1006/icar.1994.1002 |språk= engelske}}</ref>
<ref name="New Horizons">{{Kilde www|utgivelsesår=2006 |tittel=New Horizons NASA's Pluto-Kuiper Belt Mission |url=http://pluto.jhuapl.edu/ |besøksdato=2011-03-08|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="privatfinansiert">{{Kilde www|forfatter=|tittel=Private craft makes space history|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/3811881.stm |utgiver=BBC News |dato=21. juni 2004 |språk=engelsk |besøksdato=2011-03-08}}</ref>
<ref name="Magnusson">{{Kilde www |forfatter=Magnusson, Per |tittel=Aurora - Europa på upptäcktsfärd |url=http://ttt.astro.su.se/sas/popast/Templates/aurora-2006-2.pdf |utgiver=Populär Astronomi |dato=juni 2006 |format=PDF |besøksdato=2011-03-08 |url-status=død |arkivurl=https://www.webcitation.org/66DfxJwS0?url=http://ttt.astro.su.se/sas/popast/Templates/aurora-2006-2.pdf |arkivdato=2012-03-17 }}</ref>
</references>

{{Solsystem}}
{{Portal|Astronomi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Solsystemet|Oppdagelse]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]