Redigerer Sollys

{{kildeløs}}
[[Fil:Trees and sunshine.JPG|thumb|330px|Solskinn i en skog]]
'''Sollys''' er hele spekteret av [[elektromagnetisk stråling]] gitt fra [[solen]]. På [[jorden]] blir sollyset filtrert gjennom [[Jordens atmosfære|atmosfæren]], og solstrålingen blir synlig som dagslys når solen er over  [[horisont]]en. Dette skjer vanligvis i løpet av timene på [[dag]]en. Ved [[geografisk pol|polene]] på [[sommer]]en kan sollys også forekomme i løpet av [[natt]]en, og på [[vinter]]en er det mulig at sollyset ikke forekommer i hele tatt. Når direkte solstråling ikke blir blokkert av [[sky]]er, blir det hva de fleste gjenkjenner som sollys, nemlig en kombinasjon av skinnende [[lys]] og [[varme]]. Strålevarme direkte produsert ved strålingen fra solen er forskjellig fra økningen i atmosfærisk temperatur fra strålevarme fra atmosfæren ved solens stråling. Sollys kan bli målt ved å bruke en sollysmåler. 

[[Verdens meteorologiorganisasjon]] definerer sollys som direkte stråling fra Sola målt på bakken av minst 120 [[watt|W]]·[[meter|m]]<sup>−2</sup>.

Direkte sollys gir opplysning av omtrent 93 [[lumen]] per [[watt]] av elektromagnetisk kraft, inkludert [[infrarød stråling]], [[visibelt spektrum|synlig lys]] og [[ultrafiolett stråling]].

Solskinn er [[katalysator]]en i plantenes [[fotosyntese]].

==Solspekteret==
Solen sender ut lys i alle bølgelengder. Lyset passerer ytre lag med gasser. Fotoner med en frekvens som svarer til gassens energidifferanser, blir absorbert. I sollyspekteret kan man derfor se mørke linjer i det sammenhengende fargemønsteret.

Hvilke frekvenser (bølgelengder) som blir absorbert, er bestemt av hva slags atomer som fins i solatmosfæren. Hver linje i spekteret svarer til et energisprang i et bestemt atomslag, f.eks natrium, jern og hydrogen.

==Livet på jorden==
Så å si alt liv på jorden er avhengig av lys fra solen for å leve. De aller fleste [[autotrofi|autotrofe organismer]], som [[plante]]r, bruker sollysenergien til å kunne drive fotosyntese. CO<sub>2</sub> er nødvendig i grønne planter for at de gjennom fotosyntesen skal danne karbohydrater. Karbohydratene blir i celleåndinga brutt ned til CO<sub>2</sub> igjen.
[[heterotrofi|Heterotrofe organismer]] bruker sollys indirekte ved å konsumere autotrofe organismer direkte, eller produkter av heterotrofe organismer. Sukker og andrestoffer som produseres fra de autotrofe blir da brutt ned, energi blir frigjort, og gir heterotrofene den energien de trenger for å overleve. Denne prosessen er kjent som [[celleånding]]. 

[[Urmennesket]] begynte å bearbeide plante- og dyredeler til andre formål. For eksempel brukte de dyreskinn som [[klær]] til varme, og [[våpen]] av tre til å jakte med. Disse evnene gjorde at mennesket kunne høste mer av sollyset enn hva som var mulig gjennom glukosen alene, og dannet grunnlaget for [[befolkningsvekst]]. 

Mark som ble brukt til jordbruk ble beriket med plantedeler uegnet som menneskeføde, hvilket ga sukker og [[næringsstoff]]er til fremtidig jordbruk. Dyrene som tidligere bare hadde gitt mennesker kjøtt og [[redskap]]er etter de ble drept, ble nå brukt til arbeid mens de levde, hvor de levde på gress som var uspiselig for mennesker. 

[[Petroleum]] er rester av eldgamle plante- og dyredeler, forsteinet for millioner av år siden. På grunn av at fossilene har vært lagret over så lang tid, har det gitt mennesket muligheten til øke produksjonen og bruken av [[primærenergi]]. Siden mengden av fossiler til brennstoffer er begrenset, kan ikke bruken fortsette i evig tid, og det er ulike scenarier om hva som kommer til å skje [[Peak oil|når produksjonen avtar]].

==Se også==
<div style="-moz-column-count:3; column-count:3;">
* [[Lys]]
* [[Atmosfæren]]
* [[Fargetemperatur]]
* [[Solvinkelens effekt på klima]]
* [[Solstråling]]
</div>

{{Solen}}
{{Portal|Astronomi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Solen]]
[[Kategori:Lys]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]

[[fa:نور سفید]]