Redigerer Solkorset

[[Fil:Crossed_circle.svg|thumb|upright|Sol- eller hjulkors er et [[gresk kors|likearmet]] [[kors]] i en [[sirkel]].]]
'''Solkors''' eller '''hjulkors''' er et [[gresk kors|likearmet
kors]] innskrevet i en [[sirkel]], hvor korsarmenes ender berører sirkelen. Solkorset er en av de eldste og mest utbredte [[grafisk]]e figurene som finnes, og er kjent som magisk-religiøst symbol og dekorelement i alle store kulturer og over hele verden. 

I Norge forekommer solkors 
blant annet på [[helleristning]]er, som [[innvielseskors]] på [[kirke]]vegger, på grav[[monument]]er, samt som [[kjennetegn]] i [[segl]] og [[bumerker]], da i varianter med tilleggsstreker. 

I Norden har solkorset i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning fordi [[Vidkun Quisling]] valgte symbolet som emblem for sitt nasjonalistiske fascistparti [[Nasjonal Samling]] (NS) før og under [[andre verdenskrig i Norge]].

Navnet ''solkors'', trolig etter tysk ''Sonnenkreuz'',<ref>[https://naob.no/ordbok/solkors Oppslagsordet «solkors» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> ble tatt i bruk på [[1800-tallet]], påvirket av tysk historietolkning i [[romantikken]]. Et mer nøytralt og treffende navn er ''hjulkors''.

== Gammel bruk ==
[[Fil:Kors_Slidredomen.JPG|thumb|upright|En formvariant av solkors brukt som katolsk [[innvielseskors]] i [[Slidredomen]], en steinkirke fra 1100-tallet i Vestre Slidre.]]

[[Fil:Muiredach s Cross.jpg|thumb|[[Irland|Irske]] eller [[keltisk høykors]] skal etter sigende ha blandet det gamle solsymbolet med det kristne [[krusifiks]]et.]]
Kombinasjonsfiguren av kors og sirkel ble brukt som symbol i [[neolittisk tid]]. Denne figuren har vært tolket som symbol for en forening av to motsetninger, tilsvarende [[yin og yang]] i [[Det fjerne østen]]. Det er også blitt hevdet at solkorset kan ha representert bare [[sol (kulturelt)|sol]]en eller solen kombinert med en forestilling om et såkalt [[livets tre]].

Kombinasjonen av en sirkel og et likearmet kors ([[gresk kors]]) er ganske enkel å konstruere. Denne sammensatte figuren kan derfor ha hatt forskjellig mening, symbolikk og funksjon i forskjellige kulturer og tidsaldre. Slik variasjon i symbolikk er en typisk egenskap ved mange gamle og utbredte grafiske tegn.

Sirkler med kors risset inn i stein er blitt avdekket i [[Paleolitikum|paleolittiske]] huler i [[Pyreneene]]. På [[Callanishbautaene]] på [[Ytre Hebridene]], den mest kjente [[megalitt]]iske stedet i [[Skottland]], finnes kryssende veger av stående [[bautastein]]er som strekker seg fra en sirkels omriss. Sirkel med kors finnes skåret inn i stein eller malt på [[Keramikk|steintøy]], som hos [[Samarakulturen]] i [[Volga]]. Figuren opptrer på så forskjellige steder som Pyreneene i [[Europa]], [[Anatolia]], [[Mesopotamia]], [[Det iranske høylandet|det iranske platå]] og byene i [[Mohenjo-Daro]] og [[Harappa]] i [[Indusdalen]].

I [[bronsealderen]]s [[Europa]] finnes kors i sirkler på flere objekter som er blitt identifisert som kultobjekter, eksempelvis «miniatyrstandarden» med et innlegg i [[rav]] som viser en korsform når det blir holdt opp mot lyset, datert til [[Bronsealderen i Norge|nordisk bronsealder]], oppbevart i [[Det danske Nationalmuseet]] i [[København]]. Sirkelen med korset brukt i bronsealderen har også blitt knyttet til vognens eikehjul som på den tid hadde fire [[eiker]]. Denne teknologiske nyvinning nådde Europa på midten av 2000-tallet f.Kr. Når sirkelen med korset ble brukt i en kultur som feiret en vogn med en solfigur på, kan sirkel med kors ha symbolisert vognhjul og/eller sol.

== Symbolinnhold ==
Såvel sirkelen som korset er universelle og helt enkle tegn som går tilbake til forhistorisk tid, kanskje blant de eldste symboler i verden.<ref name="Liungman, C. G. 1974">Liungman, C. G. (1974): ''Symboler'', Sverige. Side 197</ref>  Sirkelen kan ha vært brukt både som praktisk kjennetegn og i magiske, religiøse, seremonielle eller lignende sammenhenger. Både sirkelen, det likearmede korset og sirkelen med kors i, har derfor trolig hatt varierende betydning for de personer som har brukt disse figurene. Det har for eksempel vært antatt at sirkelen kan tolkes som å «avspeile seg selv ved å gå tilbake til seg». Dette kan så tolkes enda videre som en [[slange]] som biter seg selv i halen, eller som noe som fungerer i en evig, sluttet bevegelse eller annen tilstand.

Sirkelen gjenfinnes i de tidligste kulturfunn, på naturformasjoner og gjenstander, ved ferdselsårer og på bosteder. Sirkelen, både med og uten kryssende linjer som midtpunkt, har sannsynligvis ofte vært tolket som solen eller noe som er nært knyttet til solen, selv om figuren da mangler strålene som ses på ytterkanten til solskiven.<ref name="Liungman, C. G. 1974"/> Eksempelvis er det et meteorologisk tegn for solskinn.<ref>[http://www.yr.no/informasjon/1.1940495 Symbol på yr.no] {{Wayback|url=http://www.yr.no/informasjon/1.1940495 |date=20090324151703 }}</ref>

Med et likearmet kors inne i sirkelen oppstår en figur som kan kalles et hjulkors, et solhjul eller et solkors. Kombinasjonen av både kors og sirkel kan oppfattes som et enda sterkere tegn sammen enn hver for seg.<ref>Østmoe, Åsta Kostveit (1997): ''Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen''. Oslo. 3. oppl. 2003. Side 53</ref> Sirkelen med korset kan av noen bli tolket som et såkalt [[Kosmos|kosmisk]] tegn. Dette kan så – med litt fantasi – igjen tolkes enda lenger; så som at figuren skal stå for en form for totalitet. Da kan den øverste halvdelen bety [[Himmelhvelving|himmelen]] med elementene [[ild]] og [[luft]], og den nedre halvdelen bety [[jorda]] med elementene [[jord]] og [[vann]].<ref>Walker, Barbara G. (1988): ''The Woman’s Dictionary of Symbols and Sacred Objects''. New York. Side 7.</ref>

Det er flere måter å tolke denne typen figurer på. En tolkningsmåte er å forholde seg strengt til tolkninger som kan sannsynliggjøres ut fra allment tilgjengelig, historisk kildemateriale. En annen tolkningsmåte er å bruke ren teori, [[fantasi]], [[poesi]], andre [[litteratur|litterære]] virkemidler eller lignende og legge inn en mening og symbolikk som fortoner seg riktig for fortolkeren.

==Moderne bruk (eksempler)==
[[File:Vidkun Quisling på talerstolen, ukjent datering. (8616425227).jpg|thumb|Moderne bruk av sol- eller hjulkorset er i Norge knyttet til fascistpartiet [[Nasjonal Samling]] (NS) før og under andre verdenskrig. Bildet viser partilederen [[Vidkun Quisling]] under et politisk stevne på 1930-tallet. Nasjonalistpartiet brukte etter [[NSDAP|tyske forbilder]] merker og uniformer i sin agitasjon og propaganda, deriblant også [[Norges nasjonalflagg|norske flagg]] og «olavsflagget», et eget korsflagg i gult og rødt.{{byline|[[Riksarkivet]]}}]]

<gallery>
Former Flag of the International Paneuropean Union.svg|Opprinnelig flagg for [[Pan-Europa-bevegelsen]], grunnlagt i 1923
International Paneuropean Union flag.svg|Pan-Europa-bevegelsens symbol i dag
Southern Cult Solar Cross.svg|Solkors brukt av [[Caddo Nation of Oklahoma]], en gruppe urinnvånere som har [[stammesuverenitet]] i USA
Solstices and equinoxes seethru.svg|Symbol for [[årshjulet]] med [[solverv]] og [[jevndøgn]] brukt av [[Wicca]]


File:National-Socialistisk Ungdom NSU DNSAP Uniformsreglement Danish Nazi Party Youth Org. Black uniform introduced by Landsungdomsfører v Schalburg 1940 Hird Skjoldung insignia ranks etc FHM-317315 Nationalmuseet Denmark Unknown illustrato.jpg|Danmarks Nationalsocialistiske Ungdom (NSU), tilknyttet [[Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti]] (DNSAP), hadde kryssformet solhjul som emblem.{{Byline|Frihedsmuseet}}

Aryan Guard rally.jpg|Solkors som emblem for den [[nynazistisk]]e gruppa ''Aryan Guard'' i [[Alberta]] i Canada{{byline|[[calgary]], 2007}}
</gallery>

== Solkorset i Norge ==
=== Forhistorisk tid og middelalderen ===

I Norge går sirkelen med korset tilbake til bronsealderen, til rundt {{nowrap|1500–500 f.Kr.}}. Figuren finnes i helleristninger, eksempelvis som ved [[Sporaneset]] i [[Rauland]], hvor det finnes i kombinasjon med jordbrukssymboler. Det er derfor blitt hevdet at sirkelfiguren er knyttet til [[jordbruk]] og kanskje også til [[fruktbarhet]]skultus. Sirkel med kors forekommer senere plassert på låvevegger, som på [[Tvitekkja]] i Rauland.<ref>Østmoe, Åsta Kostveit: ''Kors i kake, skurd i tre''. Side 54</ref> Det er ikke nærmere påvist, men har vært hevdet, at sirkel med kors i gammel tid i [[Norden]]skal ha vært oppfattet som en form for  «Odinskors». Figuren knyttes på denne måten til både sola og [[Odin]] som en himmelgud.

Med innføringen av [[kristendom]]men fra og med rundt år [[1000]] e.Kr. fikk sirkel med kors en ny symbolikk. Når en [[kirke]] ble innviet, ble former av denne figuren risset, skåret inn, eller malt på kirkeveggen. Figuren kunne da tolkes som et symbol på at kirken var [[Jesus Kristus|Kristi]] eiendom. Figuren ble brukt som et [[Innvielseskors|innvielsessymbol]] og kunne tolkes som å skulle holde [[demon]]er eller onde makter borte.<ref>Dahlby, Frithiof: ''De heliga technens hemlighet''. Stockholm 1963. Side 52</ref> På [[Uvdal stavkirke]] i Buskerud står et større solkors utenfor veggen.

Vi finner hjulkorset i mange norske [[bumerke]]r. Det er uvisst i hvilken grad figuren da hadde en eller flere typer av mening eller symbolikk. Denne enkle figuren kan ha vært brukt bare som et praktisk kjennetegn velegnet til å risse inn, gravere og utføre med håndskrift.

=== Partisymbol for Nasjonal Samling ===
[[Fil:Nasjonal Samling insignia.svg|thumb|upright|Sol- eller «olavskorset» var [[Nasjonal Samling]]s partikjennetegn 1933–1945. Det symboliserte gammel, nordisk og «[[germansk]]» kultur. Rødt og gull var hentet fra [[Norges riksvåpen|riksvåpenet]].<ref name="Solkorset">[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090508178 Harald E. Lund: ''Solkorset : en kort betraktning bygget på historiske overleveringer og oldfunn'', Rikspropagandaledelsen (Nasjonal Samling), 1943]</ref>]] 
[[File:Cf33137 960 Ja-vi-elsker-frihet MINUS-FEM Utstillingsfil symboler (Lill-Ann Chepstow-Lusty, Kulturhistorisk museum 2014, UiO - CC BY-SA 4.0).jpg|thumb|[[Runer]] og tegn som [[NSDAP|nazistiske]] [[germansk nyhedenskap|nyhedninger]] mente hadde røtter i en kulturtradisjon skapt av [[arier]], en påstått overlegen, hvit «herrerase»: [[hakekors]], [[irminsul|irminsul-søyle]], [[odal-rune]], solkors, [[Hagal|hagal-rune]], [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»|«viking-hakekors»]] og [[keltisk kors]].{{byline|type=Plansje|Fra utstillinga «Minus fem - okkupasjonene av fortiden»/«JA VI ELSKER FRIHET» på [[Kulturhistorisk museum]] i 2014}}]]

<!--[[Fil:Nasjonal Samling ørnemerke.svg|thumb|upright|Som «statsbærende parti» under krigen, og det eneste lovlige, brukte Nasjonal Samling (NS) det ørnebårne solkorset («solørn») som statssymbol og merke for [[NS Kamporganisasjon]] (KO) etter [[Det tredje rikes riksvåpen|tysk forbilde]].]]-->

Da Quisling stiftet sitt nasjonalistiske fascistparti Nasjonal Samling (NS) 17. mai [[1933]], valgte han solkorset som partimerke.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 153 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Quisling] følte han hadde en oppgave i livet når han identifiserte seg med fordums helter, først og fremst Olav den hellige. Nasjonal Samling benyttet derfor mer historisk symbolikk enn noe annet parti. Emblemet var Olavskorset, Hirden hadde fått navn etter [[hird|vikinghøvdingenes livgarde]], og partiets hilsen var det gammelnordiske «[[heil og sæl]]»'' }}</ref><ref name="Solkorset"/> Det samme korstegnet ble også brukt da Quisling hadde dannet [[Nordisk Folkereisning]], forløperen til NS, våren 1931. Korset var i gull på rød bunn, «nasjonale» farger fra tradisjonell «[[Den norske løve|norsk løve]]» i [[Norges riksvåpen]].

For NS var det spesielt viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av [[Olav den hellige]]. I litteraturen som NS utga, ble solkorset ofte kalt for «Olavskorset»,<ref>[http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s6.html NorgesLexi]  {{Wayback|url=http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s6.html |date=20090419224058 }}, oppslagsord «Solkors»</ref> men den ikkekristne fløyen i partiet fikk etter hvert gjennomslag for den «urnordiske» betegnelsen «solkors». 

{{sitat|Under [[Olav den Hellige]] ble vi et kristent rike. Vi vil fortsette hans samlingstanke så vi kan bli et enig folk. Derfor har vi også tatt opp hans merke, [[Solkorset#Nasjonal Samling|det gyldne kors på den røde bunn]]. Vi er et rike, men et splittet folk. [[Norges flagg|Det trefargede norske flagg]] betyr for oss friheten, og Olavsflagget betyr fellesskapet.|[[Gulbrand Lunde]] i en tale i Kirkenes 1935<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lunde, Gulbrand (1901-1942) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Kampen for Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500012 | side =106 }}</ref>}}

{{Sitat|Med hensyn til solkorset og hakekorset, så mener [Håkon Shetelig] at solkorset er den opprinnelige form og hakekorset den senere (...) Nasjonal Samling har tatt op dette urgamle symbol på seir, solens seir over døden. (...) Og i tiden fremover skal gjenreisning av nordisk skaperkraft, nordisk ånd og nordisk kultur skje under det livgivende solkors – [[solen]]s symbol.|[[Orvar Sæther]] i ''Hirdboken'' 1941<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Sæther, Orvar (1904-1991) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Hirdboken: hirdens historie og oppgaver | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104084 | side = 64–66 }}</ref>}}

{{sitat|Dermed knyttet [Quisling] ved hjelp av [det nordisk-germanske solkorset] som [[nordisk]] ånd og norsk egenart er så sterkt knyttet til,  også i det ytre et bånd mellom den gamle nordiske kultur og livssyn og den nye tids ideologi i norsk form. (...)

Fargene han valgte, gult og rødt, er de gamle norske storkongers farger (gull og [[purpur]]), men dertil symbol på ild og blod.(...) 

[[Svastika]], hakekorset, hjulkorset eller solkorset var alltid [[germanerne]]s lykketegn.|[[Willy Klevenberg]] i heftet ''Solkorset'' utgitt av Rikspropagandaledelsen i NS i 1943<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lund, Harald Egenæs | utgivelsesår = 1943 | tittel = Solkorset: en kort betraktning bygget på historiske overleveringer og oldfunn | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Rikspropagandaledelsen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090508178 | side = 20}} </ref>}}

Etter at NS i lov av 12. mars 1942 ble «statsbærende parti»,<ref name="statsbærende">[https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/17nzM/Statsbarende-parti-et-nazibegrep ''Statsbærende parti et nazibegrep'']</ref> ble solkors båret av en stilisert ørn med utspilte vinger, tatt i bruk som alternativt statssymbol. NS' «solørn»  erstattet landets riksvåpen blant annet på [[tjenestemerke]]r fra høsten [[1942]]. Symbolet hadde tydelig forbilde i [[Det tredje rikes riksvåpen]]: en tysk ørn, landets tradisjonelle  keisersymbol, i moderne [[art deco|art deco-stil]] plassert over et [[hakekors]] i en eikekrans. NS' ørnefigur har også blitt omtalt som falk, ravn og skarv. Fuglen kan tolkes som enten å sitte på korssymbolet eller løfte det i klørne. 

Det var uenighet i NS om symbolet. For den hedenske venstrefløyen, anført av [[Hans S. Jacobsen]], var symbolet for kristent, og han skrev i tidsskriftet ''[[Tidsskriftet Ragnarok|Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 61 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= [[Terje Emberland]] | utgivelsesår= 2003 | tittel= 'Religion og rase' | utgivelsessted= Oslo | forlag= Humanist Forlag AS | isbn= 82-90425-53-8}}</ref>

[[Rikshirden]] hadde eget solkorssymbol med to sverd, stående med spissen opp, ett på hver side av den loddrette korsstammen. Merket var i rødt og gult, og Hirdens solkorsflagg hadde svart duk. 
 
Etter krigen er hjulkorset sjelden brukt i Norge fordi merket kan knyttes til det norske nazistpartiet før og under okkupasjonen. 

<gallery heights=200 widths=200>
Fil:NS ørn og solkors.jpg|Som eneste lovlige parti under krigen fra 25. september 1940<ref>[http://partileksikon.blogspot.com/2009/01/nasjonal-samling.html Kort om Nasjonal Samling]</ref> og «statsbærende parti» fra 1942,<ref name="statsbærende"/> valgte NS sitt «ørnebårne» solkors som alternativt statssymbol etter [[Det tredje rikes riksvåpen|tysk forbilde]]. Bildet viser partiets og [[Vidkun Quislings andre regjering|NS-statens]] ørnefigur med solkors på et [[tjenestefrimerke]] fra 1942. «Solørn» var også merke for [[NS Kamporganisasjon]] (KO)

File:Sarpsborg, juli 1942. (8618893296).jpg|NS-lederen Quisling taler til [[Hirden]], partiets «stormtropper», under «[[NS Borgarting|Borgartinget]]» i Sarpsborg i juni 1942. Scenen er dekorert med [[norges flagg|norsk flagg]], partiets gule og røde [[nordisk korsflagg|korsflagg]] og solkorsflagg. Partiet hadde solkors på rød flaggduk, Hirden på svart (og to sverd i solkorset), [[NS Ungdomsfylking]] på grønn og [[NS Kvinneorganisasjon]] på blå.{{byline|[[Riksarkivet]]}}
</gallery>

=== Ibestad kommune ===
[[Fil:Ibestad komm.svg|thumb|upright|[[Ibestad]]s [[kommunevåpen]] viser et hjulkors (kors med bøyd armer) hentet fra en [[sarkofag]]stein funnet etter den gamle [[Ibestad kirke]] fra 1200- eller 1300-tallet.<ref>[http://www.ibestad.kommune.no/kommunevaapenet.111968.no.html Ibestad kommune om kommunevåpenet]</ref>]]

Da [[Ibestad kirke]] i [[Troms]] ble restaurert i [[1967]], ble det funnet en [[sarkofag]]stein under gulvet. Ibestad kirkested stammer sannsynligvis fra 1200-tallet, så steinen kan ha blitt hugget ut på 1200- eller 1300-tallet. Den har et hjulkors som [[relieff]]motiv. Dette motivet ble senere til [[Ibestad]]s [[kommunevåpen]], med [[sølv]]farge på [[blå]] bunn. Kommunevåpenet er tegnet av Steinar Hanssen og ble fastsatt ved [[kgl. res.|kgl.res.]] den 19.12.1986 med denne beskrivelsen ([[blasonering]]en): ''I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.''

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Kostveit, Østmoe Åsta: ''Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen''. Landbruksforlaget 1997. ISBN 82-529-2231-7
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]] og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]] ([[redaktør]]er): ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987, side 204
* Hans Cappelen: «Bumerker i Norge – en oversikt» i Anders Bjønnes m.fl. (red.): ''[[Segl]]tegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010, side 60

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Kors]]
[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]