Redigerer Solidus

{{referanseløs}}
[[Fil:Solidus Julian-transparent.png|thumb|''Solidus'' preget av [[Julian den frafalne]], ca. år 361.]]
[[Fil:Tremissis Avitus-RIC 2402.jpg|thumb|''Tremissis'', en tredjedel av en ''solidus'', preget av [[Avitus]] ca. 456.]]
'''Solidus''' ([[latin]] for «solid»; flertall ''solidi'') var en [[Romerriket|romersk]] gull[[mynt]], innført av [[Konstantin den store]] som avløsning for den tidligere ''[[aureus]]'',<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «solidus» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. november 2024 fra [https://snl.no/solidus]</ref> og verd 25 [[Denarius|''denarii'']]. Navnet ble etter hvert en generell [[måleenhet]] for [[gull]], tilsvarende 4,55 gram. Navnet er avledet fra ''nummus solidus'', bokstavelig «solid mynt», antagelig fordi det var en mynt av solid [[metall]], ikke en tynn plate.<ref>[https://www.etymonline.com/word/solidus «solidus (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Det greske navnet var ''nomisma'' (νόμισμα, ''nómisma'', bokstavelig «mynt»).<ref> [https://en.wiktionary.org/wiki/νόμισμα νόμισμα], ''Wiktionary''</ref> Ordet «[[soldat]]» (engelsk: ''soldier'') er avledet av ''solidus'' fordi mynten ble utbetalt til soldater,<ref>[https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=soldat&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «soldat»], Bokmålsordboka</ref><ref> [http://www.merriam-webster.com/dictionary/soldier «soldier»], ''Merriam-Webster Online Dictionary''</ref> og likeså opphav til navnet på den tidligere franske mynten ''sou''.<ref>Risvaag, Jon Anders: «sou» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. november 2024 fra [https://snl.no/sou]</ref>

''Solidus'' ble første gang preget av [[Diokletian]] omkring 301 e.Kr. 60 mynter tilsvarte en [[numismatikk|romersk ''libra'']]. Dette ga en vekt på omkring 5,5 gram pr mynt. Diokletians ''solidus'' ble preget i et lite antall og fikk liten økonomisk betydning. Den ble i stor grad erstattet i Vest-Europa av [[Pipin den yngre]]s [[frankerriket|frankiske]] [[valutareform]] som innførte den sølvbaserte ''[[pound Sterling|pound]]/[[shilling]]/[[penny]]''-system hvor ''shilling'' ([[norrønt]]: ''skillingr'')<ref>[https://www.etymonline.com/word/shilling «shilling» (n.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref> fungerte som en valutaenhet tilsvarende til 12 pence, og som til sist utviklet seg den franske ''sou''. I Øst-Europa ble ''nomisma'' gradvis forringet av [[Østromerriket|bysantinske]] keisere inntil den ble forbudt av keiser [[Alexios I Komnenos]] i 1092 som erstattet den med ''hyperpyron'' (gresk: νόμισμα ὑπέρπυρον), kjent som en ''bezant''. Den bysantinske ''solidus'' inspirerte den opprinnelig mindre rene arabiske gulldinar.

En forkortelse for den engelske ''[[shilling]]'' var '''s''' (for ''solidus''),<ref>Sutherland, C.H.V. (1973): ''English Coinage 600-1900'', ISBN 0-7134-0731-X, s. 10</ref> eller [[symbol]]et for ''solidus'' («[[Skråstrek|/]]»), som opprinnelig kan ha stått for en [[lang s|lang '''s''']] eller '''ſ'''.<ref> [http://www.englishproject.org/may-and-slash «May and the Slash», ''The English Project]</ref>

[[Hoenskatten]], et funn fra [[vikingtid]]en gjort i [[1834]] på [[Øvre Eiker]] og oppbevart på [[Kulturhistorisk museum]] i [[Oslo]], innbefattet en romersk solidus datert 364–67 e.Kr.,<ref>Aannestad, Hanne Lovise: «Hoenskatten» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. november 2024 fra [https://snl.no/Hoenskatten]</ref> mens vikingtidens største gullskatt i [[Danmark]] er skatten fra Fæsted i [[Sønderjylland]], gjort i [[2016]] med en vekt på nesten halvannet kilo. Også her finnes en romersk ''solidus'', preget for [[Honorius]]<ref>[https://natmus.dk/historisk-viden/danmark/oldtid-indtil-aar-1050/vikingetiden-800-1050/vikingernes-soelvskatte/skatten-fra-faested/ «Skatten fra Fæsted»,] [[Nationalmuseet]]</ref> som var keiser i årene [[395]]-[[423]]. Gårdeieren Thøste Thøstesen fra Fæsted fant en solidus på samme marken i 1911. Den var preget under keiser [[Diokletian]], dvs. i årene 284-305. Dessverre tok Thøstesen med seg mynten tilbake til Fæsted der den forsvant. En bysantinsk solidus fra keiser [[Herakleios]]' tid (han døde i 641) er funnet i Emmerlev ved [[Tønder]].<ref>[https://www.academia.edu/105809437/F%C3%A6stedskatten_oprindelsen Lars Grundvad, museet Sønderskov: «Det gamle guld og spillet om magten»,] ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' 5/2024</ref>

== Historie ==
I året 312 e.Kr. ble ''solidi'' gjeninnført av [[Konstantin den store]], og erstattet bruken av ''aureus'' som gullmynt i Romerriket. 72 mynter tilsvarte en romersk ''libra'' gull, og hver mynt veide dermed 24 gresk-romerske [[Karat (masse)|karat]] eller 4.5 gram. På denne tiden tilsvarte ''solidus'' en verdi på 275&nbsp;000 ''denarii.

Etter [[Vestromerriket]]s fall i 476 e.Kr. fortsatte [[østromerriket|Det bysantiske riket]] å prege ''solidi''. Omtrent alle bysantiske keisere preget ''solidi'', og mynten ble preget stort sett uten endringer i vekt og renhet frem til keiser [[Basileios II]] (978&ndash;1025). Da førte økonomiske og politiske uroligheter til at utmyntingen av ''solidi'' opphørte.

I den romerske perioden ble mynten kalt ''nomisma'' (flertall: ''nomismata'') i den gresk-talende verden og deretter i Det bysantiske riket, der en litt modifisert utgave av mynten ble preget under benevnelsen ''nomisma histamenon'' fra 960-tallet til 1092. Herav ordet «[[numismatikk]]» om «myntsamling». Inndratte mynter ble alltid nedsmeltet for gjenbruk av gullet. Dette sørget for å vedlikeholde vekten i sirkulerende mynter, ettersom mynten sjelden var i omløp lenge nok til å bli slitt.

Utmynting av gullmynter skjedde ikke på ett fast sted, men fulgte oftest keiseren og hans [[hoff]] omkring, grunnet kravene om at skatter skulle betales i gull. I år 353 ble f.eks. ''solidi'' preget i [[Milano]], mens de ble preget i [[Ravenna]] etter år 402.

Kjøpmenn hadde ikke lov til å bruke ''solidi'' utenfor Det bysantiske riket. Det var likevel tilstrekkelig handel med disse myntene utenfor imperiet til at de ble en verdsatt myntenhet i arabiske land. I disse landene ble myntene raskere slitt, ettersom de ikke ble inndratt og omsmeltet av det romerske myntvesenet.

Mot slutten av 600-tallet kom arabiske kopier av ''solidi'' i omløp utenfor Bysants. Arabiske gull[[dinar]]er ble preget av [[Umajjadene|umajjadkalifen]] [[Abd al-Malik|Abd al-Malik ibn Marwan]] som hadde fått tilgang til gull fra den øvre delen av [[Nilen]]. Vekten på disse myntene var bare 20 karat eller 4,0 gram, men de tilsvarte noenlunde vekten av de slitte ''solidi'' som var i omløp i disse områdene, der de to myntenhetene begge sirkulerte.

''Solidus'' var inndelt i ''semissis'' (halv ''solidus'') og ''[[tremissis]]'' (en tredjedel ''solidi'') som begge ble preget som mynter.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Porteous, John (1969): «The Imperial Foundations», ''Coins in history : a survey of coinage from the reform of Diocletian to the Latin Monetary Union''. Weidenfeld and Nicolson, ISBN 0-297-17854-7, s. 14–33.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Sou «Sou»], ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). 1911.


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Mynter fra antikkens Roma]]
[[Kategori:Østromerrikets mynter]]
[[Kategori:Gullmynter]]