Redigerer Solheim sekundærstasjon

{{koord|60|22|22.310|N|5|20|21.253|E|type:landmark|vis=tittel}}
'''Solheim sekundærstasjon''' ligger i [[Fjøsangerveien]] 65, [[Årstad]] bydel i [[Bergen]] og er tegnet av [[arkitekt]] [[Sigurd Lunde (1874–1936)|Sigurd Lunde]]. Det monumentale, [[katedral]]aktige bygget ble oppført i [[murpuss|pusset mur]] med [[jugend]]pregede detaljer i hugget stein. Sigurd Lunde tegnet samtidig også [[Frøland kraftverk]] i [[Samnanger]]. Sekundærstasjonen ble i 1924 påbygget med en fløy mot syd. I [[etterkrigstiden]] ble det oppført et nytt tilbygg mot Fjøsangerveien. Etter at arealbehovet for transformatorer er blitt mindre brukes bygget nå til andre formål, blant annet som [[kantine]] for [[BKK]].

Sommeren 2021 ble det satt ut fire [[bikube]]r på sekundærstasjonens grøntområde. Disse produserte nok [[honning]] til rundt 1.500 glass merket «Bergensk byhonning fra Solheim sekundærstasjon».<ref>[https://www.ba.no/igjen-summer-det-pa-solheim/s/5-8-1930793 Tom R. Hjertholm: «Igjen summer det på Solheim»,] [[Bergensavisen]] 20. juni 2022</ref>

==Kraftoverføring fra Samnanger==
Sekundærstasjonen ble oppført i forbindelse med utbyggingen av [[Samnanger]]vassdraget. Rettighetene til [[vassdrag]]et ble kjøpt opp i 1889. 28. juni 1909 vedtok et enstemmig Bergen bystyre utbyggingen av vassdraget. Sekundærstasjonen fikk strøm fra en ca 35 kilometer fjernledning via [[Minde]] stasjon, [[Trengereidfjorden]], Hisdal, [[Ådland]] og Aldal til [[Frøland kraftverk]], Bergens Elektricitetsverks første vannkraftverk. Den første ledningen fra 1912 ble satt opp med en masterekke og utbygget med en ny i 1917. Masterekken fra 1912 var Norges første kraftledning med bæremaster med henge[[isolator]]er. Hver mast hadde seks hengeisolatorer som besto av tre isolatorskåler i [[porselen]].

==Fra høyspent til lavspent==
Sekundærstasjonen fungerte som innmatingssentral for elektrisk kraft hvor nettspenningen nedtransformerte fra 40 [[kV]] til 7,5 kV. Fra sekundærstasjonen gikk strømmen til det lokale fordelingsnettet via [[transformator]]kiosker som omformet [[vekselstrøm]]men til [[likestrøm]]. De første transformatorkioskene i Bergen lå på [[Sandviken (Bergen)|Sandvikstorget]] og Ludebryggen ([[Sandviksboder]] 66 ligger her), og ble satt i drift i juni 1912. Transformatorkioskene ble tegnet av arkitekt [[Einar Oscar Schou]], og i løpet av 1912 var ti vekselstrøm-transformatorer satt i drift i Bergen.

==Andre sekundærstasjoner i Bergen==
Utover 1920-tallet ble nye sekundærstasjoner oppført. Ravneberget sekundærstasjon åpnet i 1927,<ref>[https://www.bergen.kommune.no/innsynplanogbyggesak/api/fil/2020062920/12188165/Kulturminnedokumentasjon_Ravneberget_Sekund%C3%A6rstasjon_Revidert?p=L3Nha3Npbm5zeW4vc2FrLzIwMjAwNzEzMQ== Ravneberget sekundærstasjon]</ref> og Sandviken sekundærstasjon, tegnet av arkitekt [[Ole Landmark]], åpnet året etter.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/3666/6247/article-65598 Transformatorkiosk for Bergen Elektrisitetsverk]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:BKK]]
[[Kategori:Årstad]]
[[Kategori:Sigurd Lunde]]