Vis kilden til Solen

{{Stjerneinfo|Solen}}
'''Solen''' eller '''sola''' ([[astronomisk symbol]]: [[File:Sun symbol (fixed width).svg|16px|☉]]) er betegnelsen på [[stjerne]]n som er sentrum i [[solsystemet]] hvor [[Jorden]] og andre kjente objekter ([[planet]]er, [[asteroide]]r, [[meteoroide]]r, [[komet]]er og [[støv]]) går i [[bane]] rundt. Den er nesten perfekt [[Kule (geometri)|kuleformet]] (sfærisk) og består av varm [[Plasma (fysikk)|plasma]] sammenvevd i [[magnetfelt]].<ref name="plasma_magnetfelt" /><ref name="plasma_magnetfelt2" /> Diameteren er ca. {{Formatnum:1392000}}&nbsp;km (ca. 109 ganger jordens). [[Masse]]n er ca. 2{{E|30}}&nbsp;kg (ca. {{Formatnum:333000}} ganger jordens) og utgjør ca. 99,86 % av massen i solsystemet.<ref name="Woolfson2000" group="L" /> 73,46 % av massen er [[hydrogen]]; [[helium]] utgjør 24,86 %, mens 1,69 % (tilsvarende {{Formatnum:5628}} jordmasser) er tyngre [[grunnstoff]], deriblant [[oksygen]], [[karbon]], [[neon]] og [[jern]].<ref name="Basu2008" group="L" />

Med en [[Effektiv temperatur|effektiv overflatetemperatur]] på {{Konverter|5778|K|°C|0}} har solen en tilnærmet hvit farge, men fra jordoverflaten fremstår den som gul på grunn av atmosfærisk spredning av blått lys.<ref name="NASA-Sun" /><ref name="Wilk2009" group="L" /> Solen er en [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] som genererer energi ved [[kjernefysisk fusjon]] av [[atomkjerne]]r av hydrogen til [[helium]]. I kjernen fusjoneres 620 millioner [[tonn]] hydrogen per sekund, mens 4,26&nbsp;millioner tonn omdannes til strålingsenergi per sekund.
[[Fil:Sun-fusion-norsk.svg|miniatyr|Fusjonsprosessen på solen]]
Solens [[absolutt størrelsesklasse|absolutte størrelsesklasse]] er +4,83; som nærmeste stjerne er imidlertid solen det lyseste objektet på himmelen med en [[tilsynelatende størrelsesklasse]] på –26,74.<ref name="Burton1986" group="L" /><ref name="Bessell1998" group="L" /> Solens varme [[korona]] danner  [[solvind]], en strøm av ladde partikler som strekker seg utover til [[Heliosfæren#Heliopause|heliopausen]] ved ca. 100&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]]. Boblen som dannes i den [[interstellar materie|interstellare materien]], kalles [[heliosfæren]] og er den største kontinuerlige strukturen i solsystemet.<ref name="heliosfæren" /><ref name="Riley2002" group="L" />

Gjennomsnittsavstanden fra jorden er ca. 149,6&nbsp;millioner kilometer (1&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]]), og [[lys|lyset]] bruker ca. 8 minutter og 19&nbsp;sekunder til jorden. Avstanden varierer mellom jordens [[perihelium]] i januar og [[aphelium]] i juli.<ref name="USNO" /> [[Energi]]en fra [[sollys]]et driver jordens [[klima]] og [[vær]] og er opphavet til [[Hydrotermale skorsteiner|nesten alt liv]] på jorden ved hjelp av [[fotosyntese]].<ref name="Simon2001" group="L" />

== Etymologi ==
Det [[norsk]]e, [[svensk]]e og [[dansk]]e navnet ''Sol'', såvel som [[islandsk]] og [[færøysk]] ''Sól'', er avledet av [[norrønt]] ''sunna'', og synes å være beslektet med ordet ''[[sør]]''.

Kognater er [[gammelengelsk]] ''sunne'' (ca. 725 e.Kr. i [[Beowulf]]) og ''swegl'', moderne [[engelsk]] ''sun'', [[gammelfrisisk]] ''sunne'', ''sonne'', [[vestfrisisk]] ''Sinne'', [[gammelsaksisk]] ''sunna'', [[middelnedertysk]] ''sonne'', moderne [[nederlandsk]] og [[limburgisk]] ''zon'', [[vallonsk]] ''Solea'', [[luxembourgsk]] ''Sonn'', [[afrikaans]] ''Son'', [[gammelhøytysk]] ''sunna'' og ''suhil'', moderne [[høytysk]] ''Sonne'', [[kölsch (språk)|kölsch]] ''Sunn'', [[alemannisk]] ''Sunne'',  [[lavtysk]] ''Sünn'', [[jiddisch]] ''Zun'' og [[gotisk språk|gotisk]] ''sunnō'' og ''sauil''. Alle germanske navn for solen stammer fra [[urgermansk]] *''sunnōn'' eller *''sōwul''.<ref name="BARNHART776">Barnhart, Robert K. (1995) The Barnhart Concise Dictionary of Etymology, page 776. HarperCollins. ISBN 0-06-270084-7.</ref><ref name="MALLORY129">[[J. P. Mallory|Mallory, J. P.]] (1989). ''In Search of the Indo-Europeans: Language, Archaeology and Myth'', page 129. [[Thames & Hudson]]. ISBN 0-500-27616-1.</ref><ref name="online_dictionary">[http://www.etymonline.com/index.php?term=sol Online Etymology Dictionary]</ref><ref>Oppslagsordet [http://en.wiktionary.org/wiki/s%C3%B3l Sól], på [[wiktionary]]</ref>

Gammelengelsk ''sunne'' var [[femininum]]; det feminine [[pronomen]]et var i bruk frem til 1600-tallet, da grammatisk kjønn utenom pronomen for lengst var borte fra det engelske språket og [[maskulinum]]spronomenet overtok.<ref name="online_dictionary" />

I [[germansk religion]] er solen personifisert som gudinnen [[Sol (gudinne)|Sól/Sunna]],<ref name="MALLORY129" /> og representerer muligens fortsettelsen av en eldre [[urindoeuropeere|urindoeuropeisk]] solgud med [[indoeuropeiske språk]]forbindelser mellom norrønt ''Sól'', [[sanskrit]], [[gujarati]] og [[bengali]] ''[[Surya]]'', [[gallisk]] ''[[Sulis (gudinne)|Sulis]]'', [[gammelirsk]] ''Suil'', [[litauisk]] ''[[Saulė]]'', [[urbaltisk]] ''*Sauliā'' > ''*Saulē'', [[gammelkirkeslavisk]] ''Slunice'' og [[slaviske språk|slavisk]] ''Solntse''.<ref name="MALLORY129" /><ref name="online_dictionary" />

Det [[urindoeuropeisk]]e navnet var ''*s(e)wol-'', av roten ''*saewel-'', «å skinne», «solen». Elementet ''*el-'' i roten var opprinnelig et [[suffiks]] og hadde den alternative formen ''*en-'', som gir ''*s(u)wen-'', kilden til gammelengelsk ''sunne'', norrønt ''sunna'', [[avestisk]] ''xueng'' og gammelirsk ''fur-sunnud'' («lyse opp»).<ref name="online_dictionary" />

Fra [[latin]] ''sol'' stammer [[italiensk]] ''sole'', [[spansk]], [[katalansk]] og [[portugisisk]] ''sol'', [[fransk]] ''soleil'', [[jèrriais]] ''solé'', [[provençalsk]] ''solely'', [[ligurisk]] ''sô'', [[venetiansk]] ''sołe'' og  [[rumensk]] ''soare''. Det [[gresk]]e navnet på solen var [[helios|hḗlios]] (ἥλιος), herav navn som [[heliosentrisme]], men [[etymologi]]en er ukjent.<ref name="online_dictionary" /> Andre indoeuropeiske former er [[albansk]] ''dielli'', [[avestisk]] ''hwar'', [[walisisk]] ''haul'', [[Kornisk|gammelkornisk]] ''heuul'' og [[bretonsk]] ''heol''.<ref name="online_dictionary" />

I den [[uralske språk]]gruppen finner vi [[finsk]] ''aurinko'', [[estisk]] ''päike'' og [[ungarsk]] ''nap''. I det isolerte språket [[baskisk]] heter solen ''eguzkia''.

På [[khalkisk]] [[mongolsk]], som er hovedspråket i [[Mongolia]] og som tilhører den [[mongolske språk]]gruppen, heter solen ''naran''. På det [[oghuztyrkisk]]e språket [[tyrkisk]], som er hovedspråket i [[Tyrkia]] og som tilhører den [[tyrkiske språk]]gruppen, kalles solen for ''güneş''; herav ''güneşten'' («fra solen»).

I [[Kina]] omtales solen som «det store lyset» ([[kinesisk]]: 太阳, [[pinyin]]: ''tàiyáng'', [[kantonesisk]]: ''taiyeung'').<ref name="nineplanets" /> Denne navneformen brukes også i [[Korea]] ([[hangul]]: 태양, [[Revidert romanisering av koreansk|revidert romanisering]]: ''taeyang'') og på [[japansk]] ([[kanji]]: 太陽, [[hiragana]]: たいよう、, ''taiyou'').<ref name="nineplanets" /> På [[tibetansk]] heter solen ''nyima'' (ཉི་ཟླ་, [[Wylietranslitterasjon|wylie]]: ''nyi zla'').

Uttrykket ''imperiet hvor solen aldri går ned'', ble brukt fra 1630 om [[det spanske imperiet]], men ble senere brukt om det [[det britiske imperium|britiske]].<ref name="online_dictionary" /> [[Idiom]]et «''(å leve) på solsiden''» (attestert fra 1680-årene) stammer fra verket [[Tanker (Pascal)|Tanker]] (''Pensées'', 1669) av [[Blaise Pascal]].<ref name="online_dictionary" /> Uttrykket ''[[solbading]]'' er attestert siden ca. 1600.<ref name="online_dictionary" />

Ukedagen [[søndag]] (gammelengelsk ''Sunnandæg'' før 700) er en [[Interpretatio graeca|germansk adopsjon]] og oversettelse av [[latin]] ''dies solis'', som i seg selv er en oversettelse av [[gresk]] ''heméra helíou''.<ref name="BARNHART778">Barnhart, Robert K. (1995) The Barnhart Concise Dictionary of Etymology, page 778. HarperCollins. ISBN 0-06-270084-7.</ref>

Det latinske navnet på stjerne, ''Sol'', tilsvarer det norske navnet på solen, og brukes også i [[adjektiv]]formen ''solar''.<ref>William Little (ed.) ''Oxford Universal Dictionary'', 1955.</ref><ref>[http://www.merriam-webster.com/dictionary/Sol "Sol"], Merriam-Webster online, accessed July 19, 2009</ref> Astronomer bruker også benevnelsen ''sol'' om en [[soltid]] på en annen planet.<ref>{{Cite web
 |title=Opportunity's View, Sol 959 (Vertical)
 |url=http://www.nasa.gov/mission_pages/mer/images/pia01892.html
 |publisher=[[NASA]]
 |year=2006
 |accessdate=2007-08-01
 |archive-date=2012-10-22
 |archive-url=https://web.archive.org/web/20121022155351/http://www.nasa.gov/mission_pages/mer/images/pia01892.html
 |url-status=yes
 }}</ref>

== Egenskaper ==
{{Utdypende artikkel|Solens dannelse og utvikling}}
[[Fil:Sun - August 1, 2010.jpg|thumb|Ultrafiolett bilde i falske farger av en solstorm av C3-klasse (hvitt område oppe til venstre), en solar [[tsunami]] (bølgelignende struktur oppe til høyre) og flere filamenter av [[Plasma (fysikk)|plasma]] som stiger fra overflaten og følger et [[magnetfelt]].{{Byline|[[Solar Dynamics Observatory]]|1. august 2010}}]]
[[Fil:Sun diagram.svg|thumb|Solens struktur:{{Nowrap|<br />1) [[Solens kjerne|Kjerne]]<br />2) [[Strålingssone]]<br />3) [[Konveksjonssone]]<br />4) [[Fotosfære]]<br />5) [[Kromosfæren|Kromosfære]]<br />6) [[Korona]]<br />7) [[Solflekk]]<br />8) [[Granulasjon]]<br />9) [[Fakkel (astronomi)|Fakkel]]}}]]
Solen er en [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] av klasse G og utgjør ca. 99,86 % av massen i solsystemet. Den er nesten perfekt sfærisk med en estimert [[flattrykthet]] på ca. én 9&nbsp;milliondel.<ref name="Godier2000" group="L" /> Forskjellen på diameteren mellom polene og diameteren ved ekvator er bare rundt 10&nbsp;km. Solen består av [[Plasma (fysikk)|plasma]] og er ikke et fast legeme. Den har en [[Solens rotasjon|differensiell rotasjon]] (roterer raskere ved [[ekvator]] enn ved polene), fordi [[konveksjon]] i massen drives av bratte [[temperaturgradient]]er fra kjernen og utover.

[[Drivmoment|Vinkelmomentet]] har en retning mot klokken, sett fra den [[ekliptikken|ekliptiske]] nordpolen. Perioden til den ''faktiske rotasjonen'' er ca. 25,6&nbsp;dager ved ekvator og 33,5&nbsp;dager ved polene. Fordi vårt utsiktspunkt går i bane rundt solen, er den ''tilsynelatende rotasjonen'' ved ekvator ca. 28&nbsp;dager.<ref name="Phillips1995-78" group="L" /> Rotasjonens sentrifugaleffekt er én 18&nbsp;milliondel av overflategravitasjonen ved ekvator og påvirker ikke formen på solen nevneverdig. Den differensielle rotasjonen er mulig fordi solen består av ionisert gass. Tidevannseffekten fra planetene er enda svakere.<ref name="Schutz2003" group="L" />

Solens rotasjon ble oppdaget av [[Galileo Galilei]] i [[1610]]. Med sitt nykonstruerte teleskop kunne han se solflekkene flytte seg fra dag til dag, fra øst mot vest på solskiven. 

Solen er en stjerne av typen [[Metallisitet|populasjon I]]. Det vil si at den er relativt ung&nbsp;&ndash; cirka 4,6 milliarder år gammel&nbsp;&ndash; og relativt rik på tunge grunnstoffer.<ref name="metallisitet" group="lower-alpha" /><ref name="Zeilik1998" group="L" /> Dannelsen av solen kan ha blitt utløst av sjokkbølger fra en eller flere nærliggende [[supernova]]er.<ref name="Falk1977" group="L" /> Et tegn på dette er den store forekomsten av [[tungmetall|tyngre grunnstoffer]], slik som [[gull]] og [[uran]], i solsystemet vårt sett i forhold til ved stjerner av typen populasjon II, som er eldre og fattige på disse stoffene. Den store forekomsten kan skyldes [[Endergon reaksjon|endergone reaksjoner]] fra en supernova. Den kan også skyldes overgang fra et grunnstoff til et annet og tyngre på grunn av [[Nøytroninnfanging|nøytronabsorpsjon]] i en massiv andregenerasjons stjerne.<ref name="Zeilik1998" group="L" />

Et annet tegn på tilførsler fra mer enn én supernova, er at molekylskyen som solsystemet ble dannet av, rommet forskjellige generasjoner av stjernestøv. Inklusjonen i [[Allende-meteoritten]] inneholder langt mindre [[magnesium-26]] enn det normale i meteoritter.<ref name="Holst2013" group="L" /> Dette betyr at deler av skyen var uten radioisotopet [[aluminium-26]], som er råstoff til dannelsen av magnesium-26, mens en annen del av skyen ble tilført dette stoffet.<ref name="Holst2013" group="L" />

Solen har ingen klar grense slik steinplanetene har, og i de ytre delene faller tettheten av gassen eksponentielt med økende avstand fra sentrum.<ref name="Zirker2002-11" group="L" /> Likevel har solen en veldefinert indre struktur. Dens radius måles fra sentrum til kanten av [[fotosfære]]n. Utenfor dette laget er gassene for kjølige eller tynne til å stråle noen betydelig mengde lys, og derfor er denne overflaten det som er lettest synlig for det blotte øye.<ref name="Phillips1995-73" group="L" />

Solens indre er ikke direkte observerbar og kan ikke fotograferes med [[elektromagnetisk stråling]]. Liksom [[seismologi]] bruker bølger generert av jordskjelv for å avsløre jordens indre strukturer, bruker [[helioseismologi]]en trykkbølger ([[infralyd]]) som går gjennom solens indre for å måle og visualisere stjernens indre struktur.<ref name="Phillips1995-58" group="L" /> [[Datamodellering]] blir også brukt som et verktøy på de dypere lagene.

=== Kjernen ===
{{Utdypende artikkel|Solens kjerne}}
[[Fil:Sun parts big.jpg|thumb|Tverrsnitt av en sol-lignende stjerne{{Byline|[[NASA]]}}]]
En regner at kjernen strekker seg fra sentrum og ut til om lag 20–25 prosent av solens radius.<ref name="Garcia2007" group="L" /> Tettheten i kjernen er opp til 150&nbsp;g/cm³<ref name="Basu2009" group="L" /><ref name="NASA1" /> (ca. 150&nbsp;ganger tettheten av vann), og temperaturen er opp mot 15,7&nbsp;millioner [[kelvin]] (K). Til sammenligning er overflatetemperaturen omtrent {{Formatnum:5778}}&nbsp;K. Analyser av data fra romfartøyet [[Solar and Heliospheric Observatory|SOHO]] bekrefter en raskere rotasjonshastighet i kjernen enn i strålingssonen.<ref name="Garcia2007" group="L" /> I det meste av solens liv produseres det energi ved [[kjernefysisk fusjon]] gjennom [[proton-protonkjeden]], en prosess som omdanner [[hydrogen]] til [[helium]].<ref name="Broggini2003" group="L" /> Bare 0,8 prosent av energien genereres i [[CNO-syklusen]].<ref name="jpcs271_1_012031" group="L" />

Kjernen produserer en betydelig mengde termisk energi ved fusjon. 99 prosent av energien genereres innenfor de innerste 24 prosent av solens radius. Ved 30 prosent av radien har fusjonen stoppet nesten helt opp. Resten av stjernen varmes opp av energi som føres utover fra kjernen og lagene like utenfor. Energien som produseres av fusjon i kjernen, beveger seg utover gjennom solens ulike lag til fotosfæren, før den slipper ut i rommet som sollys eller partiklers [[kinetisk energi|kinetiske energi]].<ref name="Zirker2002-15" group="L" /><ref name="Phillips1995-47" group="L" />

Proton-proton-kjeden foregår ca. 9,2{{E|37}}&nbsp;ganger per sekund i kjernen. Reaksjonen bruker fire frie [[proton]]er (hydrogenkjerner), og konverterer ca. 3,7{{E|38}}&nbsp;protoner til [[alfapartikkel|alfapartikler]] (heliumkjerner) hvert sekund (av totalt ~8,9{{E|56}} frie protoner i solen), eller ca. 6,2{{E|11}}&nbsp;kg per sekund.<ref name="Phillips1995-47" group="L" /> Fusjon av hydrogen til helium frigjør ca. 0,7 % av massen som energi.<ref name="Shu1982" group="L" /> 4,26&nbsp;millioner [[tonn]] masse omdannes til 384,6&nbsp;[[yotta]][[watt]] (3,846{{E|26}}&nbsp;W,<ref name="nssdc" /> eller 9,192{{E|10}}&nbsp;[[megatonn]] [[Trinitrotoluen|TNT]]) per sekund. Denne massen blir ikke ødelagt ved at energi dannes. En kan heller si at den transporteres bort i den utstrålte energien, slik det beskrives i [[masseenergiloven]].

Energiproduksjonen varierer med avstanden fra sentrum. I sentrum anslår modeller at den er ca. 276,5&nbsp;watt/m³,<ref name="fusedweb" /> en tetthet som tilnærmer seg mer reptil metabolisme enn en kjernefysisk bombe.<ref name="tetthet av energiproduksjon" group="lower-alpha" /> Maksimal energiproduksjon blir sammenlignet med volumetrisk varme som genereres i en aktiv [[Kompostering|komposthaug]]. Det enorme mengden energi som sendes ut, skyldes ikke høy effekt per volum, men den enorme størrelsen.

Fusjonshastigheten i kjernen er i en selvkorrigerende likevekt; en liten økning vil gjøre at kjernen varmes ytterligere opp og [[Termisk ekspansjon|ekspanderer]] noe mot [[vekt]]en av de ytre lagene. Dette reduserer fusjonshastigheten og korrigerer [[perturbasjon]]en. En liten senking i hastigheten vil avkjøle og krympe kjernen, slik at fusjonshastigheten reverseres.<ref name="Haubold1994" group="L" /><ref name="Meyers1999" />

[[Gammastråling]]en (høyenergi-fotoner) fra fusjonsreaksjoner absorberes i bare et par millimeter av solplasma og blir utstrålet igjen i vilkårlige retninger ved noe lavere energi. Derfor tar det lang tid før strålingen når solens overflate. Estimater av ferdstiden for fotonene varierer fra {{Formatnum:10000}} til {{Formatnum:170000}}&nbsp;år.<ref name="NASA" /> [[Nøytrino]]ene, som står for ca. 2 % av energiproduksjonen, tar bare 2,3&nbsp;sekunder for å nå overflaten. Energitransporten involverer fotoner i termodynamisk likevekt med materie, med en periode på {{Formatnum:30000000}}&nbsp;år. Dette er også tiden solen vil bruke på å stabiliseres hvis hastigheten på energigenereringen i kjernen plutselig skulle endres.<ref name="Stix2003" group="L" />

Etter en siste ferd gjennom det konvektive ytre laget til fotosfæren, unnslipper fotonene som [[lys|synlig lys]]. Hver gammastråling i kjernen konverteres til flere millioner fotoner av synlig lys før de forsvinner ut i rommet. Nøytrinoer frigjøres også av fusjonsreaksjonene i kjernen. I motsetning til fotoner vekselvirker de sjelden med materie, og nesten alle forlater solen umiddelbart. I mange år var nøytrinomålingene tre faktorer lavere enn teorier forutsa. Avviket ble løst i 2001 gjennom oppdagelsen av effekten av [[nøytrinooscillasjon|nøytrinosvingninger]]: Solen stråler antallet nøytrinoer forutsagt av [[teori]]en, men nøytrinodetektorer manglet 2/3 av dem fordi de hadde endret [[Arom (fysikk)|arom]].<ref name="Schlattl2001" group="L" />

=== Strålingssonen ===
{{Utdypende|Strålingssone}}
Fra ca. 0,25 til ca. 0,7&nbsp;[[Solradius|solradier]] er materien varm og tett nok til at varme i kjernen kan overføres utover ([[varmestråling]]).<ref name="mynasa.nasa.gov" /> Denne sonen er uten [[konveksjon|varmekonveksjon]]. Materien avkjøles fra 7 til ca. 2&nbsp;millioner kelvin med økende høyde, men denne [[temperaturgradient]]en er mindre enn verdien til den [[Adiabatisk temperaturendring|adiabatiske temperaturendringen]], og kan derfor ikke drive konveksjon.<ref name="NASA1" /> Energi fra kjernen føres utover av lys ([[foton]]er) som reflekteres fra [[Subatomær partikkel|partikkel]] til partikkel.<ref name="NASA1" /> Fotonene beveger seg med lysets hastighet, men reflekteres så mange ganger at et enkelt foton kan bruke en million år på å passere strålingssonen.<ref name="NASA1" /><ref name="mynasa.nasa.gov" /> Tettheten faller fra 22&nbsp;g/cm³ til 0,20&nbsp;g/cm³ fra bunnen til toppen av strålingssonen.<ref name="mynasa.nasa.gov" />

Det finnes et overgangslag (''[[tachocline]]'') mellom den jevne rotasjonen i strålingssonen og den differensielle rotasjonen i konveksjonene, hvor flere påfølgende horisontale lag glir forbi hverandre.<ref name="Tobias2005" group="L" /> Væskebevegelsene i konveksjonssonen forsvinner sakte nedover fra toppen av dette laget og tilpasser seg den roligere strålingssonen under. For tiden er det en hypotese om at en magnetisk dynamo i dette laget genererer solens [[magnetfelt]].<ref name="NASA1" />

=== Konveksjonssonen ===
{{Utdypende|Konveksjonssone}}
Fra overflaten og ned til ca. {{Formatnum:200000}}&nbsp;km (de ytterste 3/10 av radiusen), er ikke plasmaet tett eller varm nok til å overføre varmeenergi innenfra og utover gjennom stråling. Dermed oppstår varmekonveksjon, hvor [[termikk|varmekolonner]] frakter varmt materiale til overflaten (fotosfæren). Idet materialet avkjøles ved overflaten, faller det til bunnen av konveksjonssonen, og mottar mer varme fra toppen av strålingssonen. På den synlige soloverflaten er temperaturen {{Formatnum:5778}}&nbsp;K, og tettheten er sunket til 0,0000002 &nbsp;g/cm³ (ca. {{Formatnum:1/10000}} av tettheten til luft ved havnivå).<ref name="NASA1" />

Varmekolonnene i konveksjonssonen danner skiftende mønster på overflaten, kalt [[Granulasjon|granuler]] og [[Supergranulasjon|supergranuler]]. Den turbulente konveksjonen i denne ytre delen av solens indre fungerer som en dynamo som produserer magnetiske nord- og sørpoler over hele solens overflate.<ref name="NASA1" /> Solens varmekolonner er [[Rayleigh–Bénard-konveksjonen|Bénard-celler]] som tenderer mot å være sekskantede prismer.<ref name="Mullan2000" group="L" />

=== Fotosfæren ===
[[Fil:Solar AM0 spectrum with visible spectrum background (no).png|thumb|250px|[[Effektiv temperatur]], eller [[svart legeme|sort legeme]]-temperaturen, for solen ({{Formatnum: 5778}}&nbsp;K) er temperaturen et sort legeme av samme størrelse må ha for å gi samme utstrålende energi.]]
{{Utdypende artikkel|Fotosfære}}
Den synlige overflaten – fotosfæren – er laget under hvor solen blir [[Opasitet|opakt]] for synlig lys.<ref name="Abhyankar1977" group="L" /> Over fotosfæren er sollyset fritt til å forplante seg ut i rommet, og energien forsvinner fullstendig fra solen. Endringen i opasitet skyldes en synkende mengde [[Hydridion|H<sup>−</sup>-ioner]] som lett absorberer synlig lys.<ref name="Abhyankar1977" group="L" /> Motsatt dannes det synlige lyset når elektroner reagerer med [[hydrogen]]atomer og produserer H<sup>−</sup>-ioner.<ref name="Gibson1973" group="L" /><ref name="Shu1991" group="L" /> Fotosfæren er flere titalls til hundrevis av kilometer tykk og er til dels ugjennomsiktig. Siden den øvre delen er kjøligere enn den nedre, fremstår et bilde av solen lysere i sentrum enn ved ytterkantene av solskiven ([[kantformørkelse]]).<ref name="Abhyankar1977" group="L" /> Sollys har omtrent et spektrum som et [[Svart legeme|sort legeme]] som indikerer at temperaturen er ca. {{Formatnum:5800}}&nbsp;[[Kelvin|K]],{{#tag:ref|Solens intensitetskurve matcher «black body»-kurven når overflatetemperaturen er {{Formatnum:5800}}&nbsp;K.<ref name="intensitetskurve" />|name="sort legeme"|group="lower-alpha"}} ispedd med atomiske [[Spektrallinje|absorpsjonslinjer]] fra tynne lag over fotosfæren. Fotosfæren har en partikkeltetthet på ~10<sup>23</sup>&nbsp;m<sup>−3</sup> (ca. 0,5 % av partikkelantallet per volum i [[jordens atmosfære]] ved havnivå;<ref name="Partikkeltetthet" group="lower-alpha" /> partikler i fotosfæren er imidlertid elektroner og protoner, så den gjennomsnittlige partikkelen i luft er 58 ganger tyngre).<ref name="Kivelson" group="L" />

Tidlige studier av det [[Visuelt spektrum|optiske spekteret]] av fotosfæren avdekket absorpsjonslinjer som ikke samsvarte med kjente [[grunnstoff]]er. I 1868 utarbeidet [[Norman Lockyer]] en hypotese om at de skyldtes et grunnstoff som han kalte ''[[helium]]'', etter den [[Gresk mytologi|greske solguden]] [[Helios]]. 25&nbsp;år senere ble helium isolert på jorden.<ref name="Lockyer" />

=== Atmosfæren ===
{{Utdypende|Stjerneatmosfære|kromosfæren|Solens overgangsregion}}
{{Utdypende|Korona|koronaloop|heliosfæren}}
[[Fil:Solar eclipse 1999 4 NR.jpg|thumb|Under en total [[solformørkelse]] kan solens [[korona]] ses med det blotte øye under den korte perioden med totalitet.{{Byline|Foto: Lviatour|11. august 1999}}]]
Over fotosfæren ligger ''solens atmosfære''.<ref name="Abhyankar1977" group="L" /> Den kan ses med teleskoper som opererer på tvers av det [[Elektromagnetisk spekter|elektromagnetiske spekteret]], fra radiobølger via synlig lys til [[gammastråling|gammastråler]], og består av fem  soner: ''Minimumstemperaturens region'', [[kromosfæren]], [[solens overgangsregion|overgangsregionen]], [[korona]]en og [[heliosfæren]].<ref name="Abhyankar1977" group="L" /> Kromosfæren, overgangsregionen og koronaen er mye varmere enn overflaten.<ref name="Abhyankar1977" group="L" /> Årsaken er ikke kjent; bevis antyder at [[Alfvénbølger]] har tilstrekkelig energi til å varme opp koronaen.<ref name="De Pontieu2007" group="L" /> Heliosfæren strekker seg utover forbi [[bane]]n til [[Pluto]] til [[Heliosfæren#Heliopause|heliopausen]] hvor den danner en skarp [[sjokkbølge|sjokkfrontgrense]] med den [[interstellar materie|interstellare materien]].

Temperaturminimumsregionen ca. 500&nbsp;km over fotosfæren, med en temperatur på ca. {{Formatnum:4100}}&nbsp;K,<ref name="Abhyankar1977" group="L" /> er kjølig nok til å støtte enkle molekyler som [[karbonmonoksid]] og [[vann]], som kan oppdages av absorpsjonsspektrene.<ref name="Solanki1994" group="L" />

Over denne er et ca. {{Formatnum:2000}}&nbsp;km tykt lag dominert av et spektrum av stråling av absorpsjonslinjer.<ref name="Abhyankar1977" group="L" /> Dette kalles ''kromosfæren'' fra den greske roten ''chroma'', som betyr farge, fordi kromosfæren er synlig som et farget glimt ved begynnelsen og slutten av [[solformørkelse|totale solformørkelser]]<ref name="mynasa.nasa.gov" /> Temperaturen øker gradvis med høyden, og strekker seg opp til ca. {{Formatnum:20000}}&nbsp;K nær toppen.<ref name="Abhyankar1977" group="L" /> I den øvre delen av kromosfæren blir [[helium]] delvis [[Ionisering|ionisert]].<ref name="Hansteen1997" group="L" />

[[Fil:171879main LimbFlareJan12 lg.jpg|thumb|Solplasmaets [[Fakkel (astronomi)|fotosfæriske fakler]] forbinder områder med ulike magnetiske polariteter.{{Byline|Foto: [[Hinode (romsonde)|Hinode]]|12. januar 2007}}]]

Over kromosfæren, i en ca. 200&nbsp;km overgangsregion, stiger temperaturen raskt fra ca. {{Formatnum:20000}}&nbsp;K i den øvre kromosfæren til koronatemperaturer nærmere {{Formatnum:1000000}}&nbsp;K.<ref name="Erdelyi2007" group="L" /> Temperaturøkningen lettes av den fulle ioniseringen av helium i overgangsregionen, som reduserer strålingskjølingen av plasma betydelig.<ref name="Hansteen1997" group="L" /> Overgangsregionen oppstår ikke ved noen veldefinerte høyder, men danner en [[Halo (optisk fenomen)|nimbus]] rundt kromosfæriske formasjoner som [[spikul]]er og [[Fakkel (astronomi)|glødetråder]].<ref name="mynasa.nasa.gov" /> Den er ikke lett synlig fra jorden, men kan observeres fra [[ytre rom|rommet]] med instrumenter sensitive for [[Ultrafiolett stråling|ekstreme ultrafiolette]] deler av [[elektromagnetisk spekter|spekteret]].<ref name="Dwivedi2006" group="L" />

[[Korona]]en er den utvidede ytre atmosfæren, som er mye større i volum enn selve solen. Koronaen utvider seg kontinuerlig ut i rommet og danner [[solvind]]en som fyller hele solsystemet.<ref name="Russell2001" group="L" /> Den lave koronaen, nær overflaten, har en partikkeltetthet på ca. 10<sup>15</sup>–10<sup>16</sup>&nbsp;m<sup>−3</sup>.<ref name="Hansteen1997" group="L" /><ref name="Partikkeltetthet" group="lower-alpha" /> Gjennomsnittstemperaturen i koronaen og solvinden er ca. {{Formatnum:1000000–2000000}}&nbsp;K; i de varmeste regionene er det imidlertid {{Formatnum:8000000–20000000}}&nbsp;K.<ref name="Erdelyi2007" group="L" /> Ingen komplett teori gjør per dato rede for temperaturen, men noe av varmen kommer fra [[magnetisk omkobling]].<ref name="Erdelyi2007" group="L" /><ref name="Russell2001" group="L" />

[[Heliosfæren]] &ndash; rommet som er fylt med solvindens plasma, strekker seg fra ca. 20&nbsp;[[Solradius|solradier]] (0,1&nbsp;AE) til de ytre utkantene av [[solsystemet]]. Den starter der hvor  strømmen av solvinden blir ''superalfvénisk'' – raskere enn hastigheten til [[Alfvénbølger]].<ref name="Emslie2003" group="L" /> Heliosfærens turbulens og dynamiske krefter kan ikke påvirke koronaen, som kun formes ved hastigheter tilsvarende Alfvénbølger. Solvinden ferdes kontinuerlig utover gjennom heliosfæren, og gir [[magnetfelt]]et en [[Parkerspiral|sprialform]]<ref name="Russell2001" group="L" /> før den treffer [[Heliosfæren#Heliopause|heliopausen]] mer enn 50&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]] fra solen. I desember 2004 passerte [[Voyager 1]]-sonden gjennom sjokkfronten som antas å være en del av heliopausen. Begge Voyager-sondene registrerte høyere nivåer av energipartikler da de nærmet seg grensen.<ref name="heliopausen" />

=== Magnetfeltet ===
{{Se også|Stjernemagnetfelt}}
[[Fil:Heliospheric-current-sheet.gif|thumb|Det [[Heliosfærisk strømningssjikt|heliosfæriske strømningssjiktet]] strekker seg til de ytre grensene av solsystemet, og skyldes påvirkningen fra solens roterende magnetfelt på [[Plasma (fysikk)|plasmaet]] i det [[Interplanetarisk materie|interplanetariske materiet]].<ref name="heliosfærisk strømningssjikt" />]]
Solen er magnetisk aktiv. [[Magnetfelt]]ets retning reverseres omtrent hvert ellevte år rundt solmaksimum,<ref name="Zirker2002-119" group="L" /> og fører til [[Variasjoner i solaktiviteten|solaktivitet]], deriblant [[solflekk]]er på overflaten, [[solstorm]]er og variasjoner i [[solvind]]en som frakter materialer gjennom solsystemet.<ref name="Zirker2002-120" group="L" /> Dette har flere effekter på jorden, blant annet [[Aurora polaris|polarlys]] ved moderat til høye breddegrader, og forstyrrelser av radiokommunikasjoner og [[elektrisk kraft]]. Solaktiviteten endrer strukturen til jordens [[ionosfæren|ytre atmosfære]]<ref name="Phillips1995" group="L" /> og antas å ha spilt en stor rolle i [[solsystemets opprinnelse og utvikling]].

[[Gass]]- eller [[Plasma (fysikk)|plasmaformen]] gjør at solen roterer raskere ved ekvator (ca. 25&nbsp;dager) enn ved høyere breddegrader (ca. 35&nbsp;dager nær polene). [[Solens rotasjon|Differensiell rotasjon]] mellom breddegradene vrir [[magnetfelt]]linjene sammen over tid, og forårsaker at [[koronaloop|magnetfelt-looper]] skytes ut fra solens overflate og trigger dannelsen av [[solflekk]]er og [[Fakkel (astronomi)|fakler]] (se [[magnetisk omkobling]]). Denne vridningen danner soldynamoen og en elleveårig [[Solflekksyklusen|solsyklus]] med magnetisk aktivitet mellom hver gang solens magnetfelt blir reversert.<ref name="solsyklus" /><ref name="solsyklus2" />

Magnetfeltet strekker seg godt utenfor solen. Den magnetiserte solvindplasmaet frakter magnetfeltet ut i rommet og danner det [[interplanetarisk magnetfelt|interplanetariske magnetfeltet]].<ref name="Russell2001" group="L" /> Siden plasmaet kun kan bevege seg langs magnetfeltlinjene, er det interplanetariske magnetfeltet i utgangspunktet strukket radialt bort fra solen. Fordi feltene over og under ekvator har ulike polariteter som peker bort fra solen, finnes det et tynt lag i ekvatorplanet som kalles det [[heliosfærisk strømningssjikt|heliosfæriske strømningssjiktet]].<ref name="Russell2001" group="L" /> Ved større avstander vrir rotasjonen magnetfeltlinjene og strømningssjiktet inn i [[Arkimedisk spiral|arkimediske spiraler]] som kalles [[Parkerspiral]]er.<ref name="Russell2001" group="L" /> Det interplanetariske magnetfeltet er mye sterkere enn den dipole komponenten i solens magnetfelt. Solens magnetiske dipolfelt på 50–400&nbsp;[[Tesla|μT]] (i fotosfæren) reduseres med tredje potens av avstanden til ca. 0,1&nbsp;nT ved avstanden av jorden. Ifølge observasjoner med romfartøy er imidlertid det interplanetariske feltet ved jordens plassering omtrent 100&nbsp;ganger større ved ca. 5&nbsp;nT.<ref name="Wang2003" group="L" />

== Kjemisk sammensetning ==
[[Grunnstoff]]ene [[hydrogen]] og [[helium]] utgjør henholdsvis 74,9 % og 23,8 % av massen i fotosfæren.<ref name="Lodders2003_1" group="L" /><ref name="Lodders2003_2" group="L" /> Alle tyngre grunnstoffer, i astronomien kalt ''[[Metallisitet|metaller]]'', utgjør mindre enn 2 % av massen. De mest rikelige metallene er [[oksygen]] (omtrent 1 %), [[karbon]] (0,3 %), [[neon]] (0,2 %) og [[jern]] (0,2 %).<ref name="Hansen2004" group="L" />

Solen arvet den kjemiske sammensetningen fra den [[interstellar materie|interstellare materien]] som den er dannet fra: hydrogenet og heliumet ble dannet av [[Big Bang-nukleosyntese]]. Metallene ble produsert av [[stjernenukleosyntese]]r i generasjoner av stjerner som fullførte [[stjerneutvikling]]en og returnerte materialet til det interstellare materiet før dannelsen av solen.<ref name="Hansen2004_78" group="L" /> Den kjemiske sammensetningen av fotosfæren blir vanligvis ansett som representativ for sammensetningen av det opprinnelige solsystemet.<ref name="Aller1968" group="L" /> Siden solens dannelse har noe av heliumet og de tyngre grunnstoffer forflyttet seg ut av fotosfæren. Derfor inneholder fotosfæren noe mindre helium og kun 84 % av de tyngre grunnstoffene som solen hadde som [[protostjerne]] – 71,1 % hydrogen, 27,4 % helium og 1,5 % metaller.<ref name="Lodders2003_1" group="L" />

I den indre delen har kjernefysisk fusjon endret sammensetningen ved å konvertere hydrogen til helium, så den innerste delen består nå av omtrent 60 % helium, mens metallforekomsten er uendret. Siden det indre av solen er strålingsdrevet og ikke konvektiv (se [[#Egenskaper|egenskaper]] over), har ingen av fusjonsproduktene fra kjernen steget til fotosfæren.<ref name="Hansen2004_923" group="L" />

Mengden av tunge grunnstoffer måles vanligvis både ved bruk av [[Astronomisk spektroskopi|spektroskopi]] av fotosfæren og ved måling av mengde i [[meteoritt]]er som aldri har vært oppvarmet til smeltetemperaturer. Disse meteorittene antas å ha beholdt sammensetningen til solen fra den var en protostjerne og er ikke påvirket av nye tunge grunnstoffer. Målingene fra de to metodene stemmer generelt sett overens.<ref name="Basu2008" group="L" />

=== Enkeltioniserte jerngruppeelementer ===
På 1970-tallet fokuserte forskningen på mengden av [[jern]]gruppeelementer i solen.<ref name="Biemont1978" group="L" /><ref name="Ross1967" group="L" /> Det ble gjennomført betydelige undersøkelser, men å fastsette mengden på blant annet [[kobolt]] og [[mangan]] var vanskelig før 1978 på grunn av deres [[hyperfinstruktur]]er.<ref name="Biemont1978" group="L" />

Den første i hovedsak komplette [[oscillator]]styrken for enkeltioniserte jerngruppeelementer ble tilgjengelig på 1960-tallet,<ref name="Corliss1962" group="L" /> og forbedrede oscillatorstyrker ble kalkulert i 1976.<ref name="Smith1976" group="L" /> I 1978 ble mengden av enkeltioniserte elementer i jerngruppen avledet.<ref name="Biemont1978" group="L" />

=== Solens og planetenes massefordelingsforhold ===
Ulike forfattere har vurdert et massefraksjoneringsforhold mellom den isotopiske sammensetningen av solens og planetenes [[edelgass]]er,<ref name="Signer1963" group="L" /> deriblant [[neon]] og [[xenon]].<ref name="Kuroda1970" group="L" /> Troen på at hele solen hadde samme sammensetning som atmosfæren, var likevel utbredt frem til 1983.<ref name="Manuel1983" group="L" />

I 1983 ble det hevdet at det var fraksjonering i solen selv som forårsaket fraksjoneringsforholdet mellom den isotopiske sammensetningen av planetare og solare edelgassene brakt dit av solvinden.<ref name="Manuel1983" group="L" />

== Solsykluser ==
{{Utdypende artikkel|Solflekk|Solflekksyklusen|Liste over solsykluser}}
=== Solflekker og solflekksyklus ===
[[Fil:Solar-cycle-data.png|thumb|Variasjoner i solsyklusen fra 1975 til 2005.]]
Ved observasjon av solen med riktig filtrering er [[solflekk]]ene vanligvis de mest umiddelbare synlige formasjonene. De er veldefinerte flater som fremstår mørkere enn omgivelsene grunnet lavere temperaturer, og er områder med intens magnetisk aktivitet hvor [[konveksjon]] hemmes av sterke magnetfelt som reduserer energioverføringen fra det varme indre til overflaten. De magnetiske feltene oppvarmer koronaen og danner [[solflekk|aktive regioner]] som er kilden til intense [[solstorm]]er og [[koronamasseutbrudd]]. De største solflekkene kan være titusenvis av kilometer på tvers.<ref name="Sunspot2001" />

Antall synlige solflekker varierer med en syklus på elleve år ([[solflekksyklusen]]). Ved et solminimum er det få eller ingen synlige solflekker. De som viser seg befinner seg ved høye breddegrader. Når solflekksyklusen utvikler seg, øker antallet og beveger seg nærmere ekvator ([[Spörers lov]]). Solflekkene eksisterer vanligvis i par med motsatt magnetisk polaritet. Den magnetiske polariteten til den ledende solflekken veksler; den er magnetisk nordpol i én solsyklus og magnetisk sørpol i den neste.<ref name="solarcycle" />

[[Fil:Sunspot-number.png|thumb|Antall observerte solflekker de siste 250&nbsp;år viser den elleveårige solflekksyklusen.]]

Solflekksyklusen påvirker [[romvær]] og solens klima siden [[luminositet]] har direkte sammenheng med magnetisk aktivitet.<ref name="Willson1991" group="L" /> Solens aktivitetsminimum synes å korrelere med lavere temperaturer, og lengre enn gjennomsnittlige solflekksykluser synes å korrelere med høyere temperaturer. Fra 1400-tallet frem mot rundt 1850 var solflekksyklusen sterkt redusert. Perioden 1645&ndash;1715 er kjent som [[Maunder Minimum]] eller [[den lille istid]], og [[Europa]] opplevde uvanlig lave temperaturer.<ref name="Lean1992" group="L" /> Tidligere utvidede minimum har blitt oppdaget gjennom analyser av [[Dendrokronologi|treringer]] og synes å ha sammenfalt med globalt lavere temperaturer enn gjennomsnittet.<ref name="Mackay2000" group="L" />

=== Mulig langtidssyklus ===
En nyere teori hevder at tre magnetiske ustabiliteter i solens kjerne forårsaker svingninger med perioder på enten {{Formatnum:41000}} eller {{Formatnum:100000}}&nbsp;år. Disse kan gi en bedre forklaring på [[istid]]ene enn [[Milanković-syklusene]].<ref name="Ehrlich2007" group="L" /><ref name="Clark2007" group="L" />

== Livssyklus ==
{{Utdypende artikkel|Solsystemets opprinnelse og utvikling|Stjerneutvikling}}
[[Fil:Solar evolution (English).svg|thumb|Utviklingen av solens [[Solluminositet|lysstyrke]], [[solradius|radius]] og [[effektiv temperatur|effektive temperatur]] sammenlignet med dagens sol.<ref name="Ribas2010" group="L" />]]

=== Protostjerne ===
{{Utdypende|Protostjerne}}
Solen ble dannet for ca. 4,57&nbsp;milliarder år siden fra kollapsen av en del av en gigantisk [[molekylsky]] som for det meste bestod av hydrogen og helium og som sannsynligvis ga grunnlag for mange andre [[stjerne]]r.<ref name="Zirker2002-7" group="L" /> Alderen er estimert av [[datasimulering]] av stjerneutviklingen og [[nukleokosmokronologi]].<ref name="Bonanno2008" group="L" /> Det eldste materialet i solsystemet er [[radiometrisk datering|radiometrisk datert]] til 4,567&nbsp;milliarder år gammelt.<ref name="Amelin2002" group="L" /><ref name="Baker2005" group="L" /> [[Meteoritt]]er med spor av stabile datterkjerner av kortlevde isotoper &ndash; deriblant [[jern|jern-60]] (<sup>60</sup>'''Fe'''), som kun dannes i eksploderende kortlevde stjerner &ndash; indikerer at en eller flere supernovaer har funnet sted nær stedet hvor solen ble dannet.

En [[sjokkbølge]] fra en nærliggende supernova utløste komprimering av gasser i molekylskyen. En del av skyen kollapset under sin egen gravitasjon,<ref name="Williams2010" group="L" /> begynte å rotere på grunn av [[Drivmoment#Bevaring av drivmoment|bevaring av drivmoment]] og ble varmet opp med et økende trykk. Mye av massen ble samlet i sentrum mens det resterende flatet ut til en skive som ble planeter og andre solsystemlegemer. Gravitasjon og trykk i kjernen av skyen genererte varme når den samlet mer gass fra den omkringliggende skiven. Til slutt ble [[stjernenukleosyntese|kjernefysisk fusjon]] satt i gang og vår sol ble født.

=== Hovedseriestjerne ===
{{Utdypende|Hovedserien (astronomi){{!}}Hovedserien}}
Solen er om lag halvveis i sin [[hovedserien (astronomi)|hovedserie]][[stjerneutvikling|utvikling]] hvor kjernefysiske fusjonsreaksjoner i kjernen fusjonerer hydrogen til helium. Hvert sekund omdannes 4,26&nbsp;millioner [[tonn]] materie til energi i kjernen, og produserer [[nøytrino]]er og [[solstråling]]. Med denne hastigheten har solen så langt omgjort omkring 100&nbsp;jordmasser med materie til energi, og vil tilbringe ca. 10&nbsp;milliarder år som en hovedseriestjerne.<ref name="Goldsmith2001" group="L" />

=== Rød kjempe ===
{{Utdypende|Rød kjempe}}
Solen har ikke nok masse til å eksplodere som en [[supernova]], men vil om ca. fem milliarder år bli en [[rød kjempe]]. Når hydrogenet i kjernen er oppbrukt, vil de ytre lagene utvides og kjernen trekke seg sammen og varmes ytterligere opp. Hydrogenfusjonen vil fortsette langs et skall som omgir en kjerne av helium som vil utvide seg jevnt og trutt etter hvert som mer helium produseres. Når kjernetemperaturen når ca. 100&nbsp;millioner [[kelvin]], vil heliumfusjonen i kjernen begynne å produsere [[karbon]], og solen vil gå inn i en ''[[asymptotisk kjempegren|AGB]]''-fase.<ref name="Zeilik1998" group="L" />

=== Planetarisk tåke ===
{{Utdypende|Planetarisk tåke}}
Etter den røde kjempefasen vil intense varmepulseringer gjøre at solen kaster de ytre lagene og danner en [[planetarisk tåke]]. Det eneste som blir igjen etter at de ytre lagene er kastet, vil være den ekstremt varme kjernen som sakte nedkjøles og falmer som en [[hvit dverg]] over flere milliarder år. Dette [[stjerneutvikling]]sscenarioet er typisk for stjerner med liten til middels stor masse.<ref name="future-sun" /><ref name="Sackmann1993" group="L" />

=== Jordens skjebne ===
Som rød kjempe vil solen ha en maksimal radius utenfor jordens nåværende bane, 1&nbsp;[[Astronomisk enhet|AE]] ({{Formatnum: {{AE|m|11|1}} }}&nbsp;m), 250 ganger sin nåværende radius.<ref name="Schroeder2008" group="L" /><ref name="Palmer2008" /> Innen den blir en ''AGB''-stjerne, vil den miste omtrent 30 % av sin nåværende masse på grunn av stjernevinden, som igjen vil skyve planetenes baner utover. Nyere forskning antyder at jorden vil svelges av solens [[tidevannskrefter]].<ref name="Schroeder2008" group="L" /><ref name="Palmer2008" /> Selv om jorden unnslipper forbrenning, vil alt vann koke bort og det meste av [[jordens atmosfære|atmosfæren]] vil forsvinne ut i rommet.

Selv under sin nåværende fase i hovedserien blir solen gradvis mer lyssterk (ca. 10 % for hver milliard år), og overflatetemperaturen stiger sakte. Solen var svakere i fortiden, noe som muligvis er grunnen til at liv på jorden kun har eksistert på land i ca. 1&nbsp;milliard år. Økningen i solens temperatur er slik at om ca. ytterligere én milliard år vil overflaten på jorden sannsynligvis bli for varm til at det kan forekomme flytende vann, noe som vil bety slutten for alt jordisk liv.<ref name="Schroeder2008" group="L" /><ref name="Palmer2008" /><ref name="Carrington2000" />

[[Fil:Solar Life Cycle-no.svg|thumb|center|600px|{{center|Solens livssyklus; størrelsene er ikke i skala}}]]

== Sollys ==
{{Utdypende artikkel|Sollys}}
Sollys er jordens primærkilde til energi. [[Solkonstanten]] er den mengden energi som solen utgjør per enhet areal som er direkte utsatt for sollys, og tilsvarer omtrent {{Formatnum:1368}}&nbsp;[[Watt|W]]/[[Kvadratmeter|m²]] ved en avstand på én [[astronomisk enhet]] (AE) fra solen (på eller nær jorden).<ref name="TSI" /> Sollyset på jordens overflate dempes av jordens atmosfære slik at mindre effekt treffer overflaten – nærmere {{Formatnum:1000}}&nbsp;W/m² ved klar himmel når solen er nær [[senit]].<ref name="El-Sharkawi2005" group="L" />

Solenergien brukes til mange naturlige og syntetiske prosesser. [[Fotosyntese]] i planter gjør den om til oksygen og reduserer karbonsammensetningen. Direkte oppvarminger eller elektrisk konvertering ved [[solcelle]]r brukes av [[solkraft]]utstyr for å generere elektrisitet eller utføre annet nyttig arbeid, for eksempel [[Termisk solkraft|konsentrert solkraft]]. Energien i [[petroleum]] og andre fossile brensler ble omgjort fra sollys av fotosyntesen i en fjern fortid.<ref name="Phillips1995-319" group="L" />

== Bevegelse og beliggenhet i galaksen ==
[[Fil:Solar system barycenter.svg|thumb|Bevegelsen til [[Massesentrum|Barysentrumet]] i solsystemet relativt til solen]]
Solen ligger nær den indre kanten av [[Melkeveien|Melkeveigalaksens]] [[Orion-armen|Orion-arm]] i det [[den lokale interstellare skyen|lokale dunet]] eller [[Gould-beltet]] i en hypotetisk avstand på 7,5–8,4&nbsp;[[Parsec|kpc]] ({{Formatnum:25000–28000}}&nbsp;[[lysår]] fra det [[galaktisk sentrum|galaktiske sentrum]],<ref name="Reid1993" group="L" /><ref name="Eisenhauer2003" group="L" /><ref name="Horrobin2004" group="L" /><ref name="Eisenhauer2005" group="L" /> beliggende i [[den lokale boblen]], et glissent område med varm gass, muligvis produsert av [[supernovarest]]en [[Geminga]].<ref name="Gehrels1993" group="L" /> Avstanden mellom den lokale armen og den neste armen ut, [[Persevs-armen]], er på ca. {{Formatnum:6500}}&nbsp;lysår.<ref name="fn9" /> Solen, og dermed [[solsystemet]], ligger i en [[Beboelig sone|galaktisk beboelig sone]].

Retningen som solen ferdes i gjennom rommet i Melkeveien relativt til andre nærliggende stjerner ([[Solapex]]), er mot stjernen [[Vega]] i [[stjernebilde]]t [[Lyren]]. Den holder en vinkel på ca. 60&nbsp;grader mot retningen til det [[Galaktisk sentrum|galaktiske sentrumet]].

Banen rundt galaksen forventes å være grovt elliptisk med tillegg av [[perturbasjon]]er på grunn av de galaktiske spiralarmene og ikke-ensrettede massefordelinger. I tillegg [[Oscillasjon|oscillerer]] solen opp og ned relativt til det galaktiske planet ca. 2,7 ganger per bane. Det har blitt argumentert med at solens passering gjennom spiralarmene med høyere tetthet ofte sammenfaller med [[masseutryddelse]]r på jorden, muligvis på grunn av økte [[Kosmisk nedslag|nedslag]].<ref name="Gillman2008" group="L" /> Solsystemet bruker mellom 225 og 250&nbsp;millioner år på en bane rundt galaksen (et ''[[galaktisk år]]''),<ref name="fn10" /> og det antas dermed at solen vil fullføre 20–25&nbsp;omløp i løpet av sin levetid. [[Omløpshastighet]]en rundt det galaktiske senteret er 251&nbsp;km/s,<ref name="Croswell2008" group="L" /> og solsystemet bruker omkring {{Formatnum:1190}}&nbsp;år på å ferdes ett lysår, eller syv dager på å ferdes én [[Astronomisk enhet|AE]].<ref name="Garlick2002" group="L" />

Solens bevegelse om [[Barysentriske koordinater|massefellespunktet]] i solsystemet kompliseres av perturbasjoner fra planeter. Hvert par hundre år bytter bevegelsen mellom [[retrograd bevegelse|prograd og retrograd]].<ref name="Javaraiah2005" group="L" />

== Teoretiske problemer ==
=== Solnøytrinoene ===
{{Utdypende artikkel|Solnøytrinoproblemet}}
Antallet [[elektronnøytrino]]er fra solen oppdaget på jorden var i mange år {{Brøk|1|3}}–{{Brøk|1|2}} av antallet forutsagt av [[standard solmodell]]en. Avviket ble kalt solnøytrinoproblemet. Teorier forsøkte å redusere temperaturen i solens indre for å forklare den lavere nøytrinofluksen, eller hevde at elektronnøytrinoer kunne [[Nøytrinooscillasjon|oscillere]] – forandres til ikke-sporbare [[taunøytrino|tau]] og [[myonnøytrino]] på vei fra solen til jorden.<ref name="Haxton1995" group="L" /> Flere nøytrinoobservatorier ble bygget på 1980-tallet for å måle fluksen fra solnøytrinoene så nøyaktig som mulig, deriblant [[Sudbury Neutrino Observatory]] i Canada og [[Kamioka-observatoriet|Kamiokande]]-laboratoriet i Japan.<ref name="McDonald2004" group="L" />

Observasjonene førte til oppdagelsen av at nøytrinoer har en svært lav [[hvilemasse]] og at de oscillerer.<ref name="Ahmad2001" group="L" /><ref name="Schlattl2001" group="L" /> Sudbury Neutrino Observatory oppdaget i 2001 alle tre typene av nøytrinoer direkte, og fant at solens ''totale'' nøytrinoutstråling stemte overens med standard solmodellen. Avhengig av nøytrinoenergien er bare en tredjedel av nøytrinoene sett på jorden av elektrontypen.<ref name="McDonald2004" group="L" /><ref name="Sudbury" /> Andelen er forutsagt av [[Mikheyev–Smirnov–Wolfenstein-effekten]] (materieeffekten) som beskriver [[nøytrinooscillasjon]] i materie, og anses som et løst problem.<ref name="McDonald2004" group="L" />

=== Oppvarmingen av koronaen ===
{{Utdypende artikkel|Korona}}
Den optiske overflaten ([[fotosfære]]n) har en temperatur på omtrent {{Formatnum:6000}}&nbsp;[[Kelvin|K]]. Over den ligger koronaen, hvor temperaturen stiger opp til {{Formatnum:1000000–2000000}}&nbsp;K.<ref name="Erdelyi2007" group="L" /> Koronaens høye temperatur viser at den varmes opp av noe annet enn direkte [[Termisk konduksjon|varmekonduksjon]] fra fotosfæren.<ref name="Russell2001" group="L" />

Energien som varmer opp koronaen, antas å komme fra turbulent bevegelse i konveksjonssonen under fotosfæren, og to mekanismer kan forklare oppvarmingen av koronaen.<ref name="Erdelyi2007" group="L" /> Den første er [[bølge]]oppvarming, hvor lyd-, gravitasjonelle eller magnetohydrodynamiske bølger dannes av turbulens i konveksjonssonen,<ref name="Erdelyi2007" group="L" /> forflytter seg oppover og spres i koronaen hvor de overfører energien til den omkringliggende gassen i form av varme.<ref name="Alfven1947" group="L" /> Den andre er [[Magnetfelt|magnetisk]] oppvarming, hvor den magnetiske energien kontinuerlig bygges opp av fotosfærens bevegelser og frigjøres gjennom [[magnetisk omkobling]] i form av store [[solstorm]]er og utallige lignende, men mindre hendelser – [[nanostorm]]er.<ref name="Parker1988" group="L" />

Det er uklart om bølger er effektive til oppvarming. Alle bølger unntatt [[Alfvénbølger]] spres eller brytes opp før de når koronaen,<ref name="Sturrock1981" group="L" /> og Alfvénbølger spres ikke lett i koronaen. Dagens forskning fokuserer på stormer som varmemekanismer.<ref name="Erdelyi2007" group="L" />

=== Den svake unge solen ===
{{Utdypende artikkel|Svak-ung-sol-paradokset}}
Modeller antyder at solen for 3,8–2,5&nbsp;milliarder år siden, under den [[Arkeikum|arkeiske perioden]], bare var ca. 75 % så lyssterk som i dag. En så svak stjerne ville ikke kunne holde vann flytende på jordens overflate, og dermed skulle ikke liv kunne utvikle seg. Geologiske registreringer viser imidlertid at jorden har opprettholdt en relativt konstant temperatur gjennom hele sin historie, og at den unge jorden endog var noe varmere enn i dag. Atmosfæren til den unge jorden inneholdt en mye større mengde [[drivhusgass]]er (som [[karbondioksid]], [[metan]] og/eller [[ammoniakk]]) enn i dag. De fanget tilstrekkelig varme for å kompensere for den mindre mengden [[solenergi]] som nådde planeten.<ref name="Kasting1986" group="L" />

=== Nåværende anomalier ===
Solen oppfører seg for tiden unormalt på en rekke måter.<ref name="Zimmerman2009" group="L" /><ref name="Solar minimum" />
* Den er i midten av et uvanlig solflekkminimum som varer mye lengre og med en høyere prosentandel av flekkfrie dager enn normalt; siden mai 2008.
* Den blir målbart svakere; utstrålingen har sunket 0,02 % ved synlige bølgelengder og 6 % ved ekstreme ultrafiolette bølgelengder sammenlignet med det forrige solminimum.<ref name="solminimum" />
* Over de siste to tiårene har hastigheten på [[solvind]]en sunket med 3 %, temperaturen med 13 % og intensiteten med 20 %.<ref name="solvinden" group="L" />
* Magnetfeltet har mindre enn halvparten av styrken sammenlignet med minimumet for 22 år siden. [[Heliosfæren]], som fyller hele [[solsystemet]], har derfor krympet, og dermed øker nivået på den [[kosmisk stråling|kosmiske strålingen]] som treffer jorden og dens atmosfære.

== Observasjonshistorie ==
=== Tidlig forståelse ===
[[Fil:Solvogn.jpg|thumb|[[Trundholmsvognen]] som trekkes av en hest er antatt å illustrere en viktig del av [[bronsealderen i Norge]]. Skulpturen er sannsynligvis fra rundt 1350&nbsp;[[Kristi fødsel|f.K.r]] og er utstilt ved [[det danske Nationalmuseet]].{{Byline|Foto: Malene Thyssen|29. juni 2004}}]]
{{Se også|Sol (kulturelt){{!}}Solen i kulturen}}
Solen har vært gjenstand for ærefrykt i mange kulturer. Menneskehetens mest grunnleggende forståelse av solen er som en lyssterk skive på [[Himmelhvelving|himmelen]], hvis tilstedeværelse over [[horisont]]en utgjør dagen og fraværet utgjør natten. I mange forhistoriske og gamle kulturer var solen tenkt å være en [[solgud|solar guddom]] eller annet [[overnaturlig]] fenomen. Dyrkningen av solen var sentral i sivilisasjoner som [[Inkariket]] i [[Sør-Amerika]] og blant [[Aztekere|aztekerne]] i dagens [[Mexico]].

Mange fornminner ble konstruert med solfenomener i tankene; deriblant markerte [[megalittisk monument|megalittiske monumenter]] av stein [[sommersolverv|sommer]]- og [[vintersolverv]] nøyaktig (noen av monumentene ligger i [[Nabta Playa]], [[Egypt]], [[Mnajdra]], [[Malta]], og ved [[Stonehenge]], [[England]]); [[Newgrange]], et forhistorisk menneskebygd fjell i [[Irland]], ble utformet for å oppdage vintersolverv; den [[Mayaer|mayiske]] pyramiden [[Kukulkanpyramiden|El Castillo]] i [[Chichen Itza|Chichén Itzá]] i Mexico er utformet for å kaste skygger i form av slanger som kveiler seg nedover [[pyramide]]n ved [[vårjevndøgn|vår]]- og [[høstjevndøgn]].

I det sene romerriket ble solens fødselsdag feiret som [[Sol Invictus]] («ubeseiret sol») rett etter vintersolverv, noe som kan ha vært en forløper til [[jul]]en. I forhold til [[fiksstjerne]]ne ser solen sett fra jorden ut til å rotere én gang per år langs [[ekliptikken]] langs [[Dyrekretsen]], og greske astronomer betraktet den som en av de syv [[planet]]ene (gresk ''planetes'', «vandrere»), hvoretter de syv ukedagene har fått navn i noen språk.<ref name="oed" /><ref name="Goldstein1997" group="L" /><ref name="Ptolemaios1998" group="L" />

=== Vitenskapelig forståelse===
[[Fil:Observing The Sun.OGG|thumb|Siden Galileos oppdagelse av solflekker i 1609 har mennesket fortsatt å studere solen]]
Tidlig i det første årtusen f.Kr. observerte [[babylon]]ske [[astronom]]er at solens bevegelse langs ekliptikken ikke var uniform. Dette skyldes jordens [[ellipse|elliptisk]]e [[bane]] rundt solen, der jorden beveger seg raskere når den er nær solen ved [[Apsis (astronomi)|perihel]] og langsommere når den er lengre unna ved [[Apsis (astronomi)|aphel]].<ref name="Leverington2003" group="L" />

Den [[Antikkens Hellas|greske]] [[Filosofi|filosofen]] [[Anaxagoras]] resonnerte at solen var en gigantisk flammende ball av metaller, til og med større enn [[Peloponnes]]us snarere enn [[Helios]]' vogn, og at [[månen]] reflekterte solens lys.<ref name="Sider1973" group="L" /> Han ble fengslet og [[dødsstraff|dømt til døden]] for [[heresi]], men ble løslatt etter intervensjon fra [[Perikles]]. [[Eratosthenes]] anslo avstanden mellom jorden og solen i det tredje århundre f.Kr. som «av stadier [[myriade]]r 400 og 80000». En oversettelse kan implisere {{Formatnum:4080000}}&nbsp;stadia ({{Formatnum:755000}}&nbsp;km) eller {{Formatnum:804000000}}&nbsp;stadia (148–153&nbsp;millioner kilometer, eller 0,99–1,02&nbsp;AE); sistnevnte verdi er riktig innenfor noen få prosent. I det første århundret e.Kr. anslo [[Klaudios Ptolemaios|Ptolemaios]] avstanden til {{Formatnum:1210}}&nbsp;ganger jordens radius, omtrent 7,71&nbsp;millioner kilometer (0,0515&nbsp;AE).<ref name="Goldstein1967" group="L" />

Teorien om at solen var sentrum som planetene beveget seg rundt ([[heliosentrisme]]), ble foreslått av greske [[Aristarkhos]] av [[Samos]] i det tredje århundre f.Kr., og senere adoptert av [[Selevkos av Seleukia]]. Den ble utviklet til en fullt prediktiv [[matematisk modell]] om et heliosentrisk system i det 16. århundre av [[Nikolaus Kopernikus]]. Tidlig på 1600-tallet gjorde [[teleskop]]et det mulig for [[Thomas Harriot]], [[Galileo Galilei]] og andre [[astronom]]er å observere [[solflekk]]er i detalj. Galilei hevdet at de befant seg på solens overflate, og ikke var små objekter som passerte mellom jorden og solen.<ref name="solflekker" /> Solflekker ble også observert siden [[Han-dynastiet]] (206&nbsp;f.Kr&nbsp;– 220&nbsp;e.Kr.) av [[Kinesisk astronomi|kinesiske astronomer]] som vedlikeholdt registreringer av disse observasjonene i århundrer. På 1100-tallet ga den spansk-marokkanske filosofen [[Averroës]] en beskrivelse av solflekker.<ref name="Ead1998" group="L" />

[[Islamsk astronomi|Arabiske astronomiske bidrag]] omfatter blant annet [[Al-Battani]]s oppdagelse av at retningen til solens [[Baneeksentrisitet|eksentrisitet]] endres,<ref name="Singer1959" group="L" /> og [[Ibn Yunus]]' observasjon av mer enn {{Formatnum:10000}}&nbsp;oppføringer av solens posisjon over mange år ved bruk av store [[astrolabium]]<ref name="Ronan1983" group="L" />

[[Fil:Sun-bonatti.png|thumb|Sol, solen, en utgave av [[Guido Bonatti]]s ''Liber astronomiae'' fra 1550]]

[[Venuspassasje]]n ble først observert i 1032 av den [[Perserriket|persiske]] astronomen og [[universalgeni]]et [[Avicenna]], som konkluderte med at [[Venus]] er nærmere [[jorden]] enn solen.<ref name="Goldstein1972" group="L" /> En [[Merkurpassasje]] ble observert av [[Avempace|Ibn Bajjah]] i det 12. århundre.<ref name="Razaullah Ansari2002" group="L" />

I 1672 fastsatte [[Giovanni Cassini]] og [[Jean Richer]] avstanden til [[Mars (planet)|Mars]] og var dermed i stand til å kalkulere avstanden til solen. [[Isaac Newton]] observerte solens lys ved bruk av [[Prisme (optikk)|prisme]] og viste at det bestod av lys i mange farger.<ref name="Newton" /> [[William Herschel]] oppdaget [[infrarød stråling]] forbi den røde delen av solens spektrum i 1800.<ref name="Herschel" /> I 1814 oppfant den tyske [[optiker]]en [[Joseph von Fraunhofer]] [[spektroskop]]et, og innledet spektroskopiske studier av solen; han registrerte 574 mørke linjer i spektrumet, som ble kjent som [[Fraunhoferlinjer]].<ref>[https://www.princeton.edu/~achaney/tmve/wiki100k/docs/Joseph_von_Fraunhofer.html Joseph von Fraunhofer], omtale ved Princeton University</ref> I 1852 påviste den tyske fysikeren [[Gustav Kirchhoff]] og den tyske kjemikeren [[Robert Wilhelm Bunsen]] at dette var atomiske [[Spektrallinje|absorpsjonslinjer]] som skyldtes eksistensen av ulike [[grunnstoff]]er i solen.

I de tidlige årene av den moderne vitenskapelige æraen var kilden til solens energi et betydelig puslespill. [[William Thomson Kelvin]] foreslo at solen var et gradvis avkjølende flytende legeme som strålte ut et indre lager av varme.<ref name="Thomson1862" group="L" /> Kelvin og [[Hermann von Helmholtz]] foreslo en [[Kelvin-Helmholtz-mekanismen|gravitasjonsammentrekningsmekanisme]] for å forklare energiproduksjonen. Aldersestimatet ble dessverre på bare 20&nbsp;millioner år, mye kortere enn de minst 300&nbsp;millioner år som geologiske oppdagelser antydet.<ref name="Thomson1862" group="L" /> I 1890 foreslo [[Norman Lockyer|Joseph Norman Lockyer]], som oppdaget [[helium]] i solens spektrum, en meteorittisk hypotese for [[solens dannelse og utvikling]].<ref name="Lockyer1890" group="L" />

I 1904 foreslo [[Ernest Rutherford]] at solens produksjon kunne opprettholdes med [[radioaktivitet]] som en indre kilde til varme.<ref name="Darden1998" /> [[Albert Einstein]] ga i 1905 essensielle ledetråder til solens energiproduksjon med [[Masseenergiloven|masse-energi-ekvivalensrelasjon]]en {{Nowrap|''E'' {{=}} ''mc''²}}.<ref name="Hawking2001" group="L" />

I 1920 foreslo [[Arthur Eddington]] (1882–1944) at trykket og temperaturen i solens kjerne kunne produsere kjernefysiske fusjonsreaksjoner som slo sammen hydrogener (protoner) til heliumkjerner, og dermed produsere energi ut av nettoendringen i massen.<ref name="space science" /> Overvekten av hydrogen i solen ble bekreftet av [[Cecilia Payne-Gaposchkin|Cecilia Payne]] (1900–1979) i 1925. Det teoretiske konseptet med fusjon ble utviklet i 1930-årene av astrofysikerne [[Subramanyan Chandrasekhar]] (1910–1995) og [[Hans Bethe]] (1906–2005). Hans Bethe kalkulerte detaljene for de to viktigste energiproduserende kjernefysiske reaksjonene som driver solen.<ref name="Bethe1938" group="L" /><ref name="Bethe1939" group="L" />

En artikkel fra 1957 av [[Margaret Burbidge]] (1919–2020) med tittelen ''«Synthesis of the Elements in Stars»''<ref name="Burbidge1957" group="L" /> demonstrerte at det meste av [[grunnstoff]]ene i [[universet]] hadde blitt [[nukleosyntese|syntetisert]] av kjernefysiske reaksjoner i [[stjerne]]r, som vår sol.

=== Romfartsoppdrag ===
[[Fil:Sunspots and Solar Flares.jpg|thumb|Solen sender ut en stor geomagnetisk storm kl. 13:29, EST, 13. mars 2012.{{Byline|[[Solar Dynamics Observatory]]}}]]
[[Fil:Moon transit of sun large.ogv|thumb|Månepassasje fanget under kalibrering av [[Stereo (romsonde)|STEREO&nbsp;B-s]] ultrafiolette bildekameraer.<ref name="Phillips2007" />]]
{{Se også|Solteleskop}}
De første satellittene som observerte solen, var [[NASA]]s [[Pioneer-programmet|Pioneer]] 5, 6, 7, 8 og 9, som ble skutt opp mellom 1959 og 1968. Sondene gikk i bane rundt solen i omtrent samme avstand som [[jorden]], og utførte de første detaljerte målingene av solvinden og solens magnetfelt. Pioneer&nbsp;9 overførte data frem til mai 1983.<ref name="Wade2008" /><ref name="SSE" />

[[Orbiting Solar Observatory]] (OSO) var en serie på ni sonder, hvorav de åtte første ble skutt opp av NASA mellom 1962 og 1975. Deres primære oppgave var å observere en 11-årig [[Solflekksyklusen|solflekksyklus]] gjennom ultrafiolett lys og røngtenstråler. Den niende sonden ([[Solwind]]) ble skutt opp 24. februar 1979 og var ment å gi større innsikt i solvindene. Sonden var aktiv frem til 13. september 1985, men returnerte begrensede data grunnet tekniske feil.

; Helios
På 1970-tallet ga de to [[Helios (romsonder)|Helios-sondene]] og [[Skylab]]s [[Apollo Telescope Mount]] betydelige nye data om solvinden og solens korona. Helios-sondene var et samarbeid mellom USA og Tyskland, og studerte solvinden fra en bane som ved [[perihelium]] førte sondene på innsiden av [[bane]]n til [[Merkur]].<ref name="Burlaga2001" group="L" /> De ble skutt opp 14. desember 1974 (Helios A) og 15. januar 1976 (Helios B), og returnerte data frem til henholdsvis 23. desember 1979 (Helios B) og 18. februar 1985 (Helios A).

; Skylab
Romstasjonen [[Skylab]], som ble skutt opp av NASA 14. mai 1973, hadde en solar [[observatorium|observatoriemodul]] (''Apollo Telescope Mount'') som ble operert av [[Romfarer|astronauter]] bosatt på stasjonen.<ref name="Dwivedi2006" group="L" /> Skylab utførte de første tidsbestemte observasjonene av solens overføringsregion og av ultrafiolette utslipp fra solens korona.<ref name="Dwivedi2006" group="L" /> Dette ga blant annet de første observasjonene av [[koronamasse-utbrudd]] («koronatransienter») og av [[koronahull]], nå kjent å være direkte tilknyttet [[solvind]]en.<ref name="Burlaga2001" group="L" />

; International Cometary Explorer
[[International Cometary Explorer]] ble skutt opp 12. august 1978 som et samarbeidsprosjekt mellom NASA og ESA. Den var den første sonden som ble plassert i en [[halobane]] ved [[Lagrange-punkt]]et L<sub>1</sub>. Den ble senere sendt mot kometen [[21P/Giacobini–Zinner]], og ble den første sonden til å passere gjennom en komets hale i en avstand av rundt 7800&nbsp;km.<ref>{{Cite web|title=Halley Comet Missions|first1=C1.|last1=Stelzried|first2=L.|last2=Efron|first3=J.|last3=Ellis|date=juli–september 1986|pages=241–242|url=http://ipnpr.jpl.nasa.gov/progress_report/42-87/87X.PDF|format=PDF|publisher=NASA}}</ref> Sonden undersøkte grensene til jordens ytterste magnetosfære og solvindenes struktur rundt denne, mekanismene rundt jordens plasmaskjold, kosmisk stråling og [[solstorm]]ene i den interplanetariske regionen nær 1 AU, og var aktiv frem til mai 1997.

; Solar Maximum Mission
De 14. februar 1980 ble [[Solar Maximum Mission]] sendt opp av [[NASA]]. Romfartøyet var konstruert for å observere [[gammastråling]], [[røntgenstråling]] og [[ultrafiolett stråling]] fra [[solstorm]]er i løpet av en periode med høy aktivitet og høy lysstyrke fra solen. Bare et par måneder etter oppskytning førte en elektronikkfeil til at sonden gikk inn i hvilemodus, og de neste tre årene forble den inaktiv. I 1984 hentet [[Challenger (romferge)|Challenger]]-oppdraget sonden og reparerte feilen før den ble sendt tilbake i [[bane]]. Solar Maximum Mission tok senere tusenvis av bilder av solens korona før den gikk inn i jordens atmosfære igjen og brant opp 2. desember 1989.<ref name="Burkepile1998" />
[[Fil:SDO's Ultra-high Definition View of 2012 Venus Transit (304 Angstrom Full Disc 02).jpg|thumb|[[Venuspassasje]]n 6. juni 2012.{{Byline|[[Solar Dynamics Observatory]]}}]]

; Yokhoh
I 1991 observerte Japans [[Yohkoh]] («Solstråle») solstormer ved røntgenbølgelengder. Sonden identifiserte flere typer stormer, og viste at koronaen i områder hvor aktiviteten ikke var på topp var mye mer dynamisk og aktiv enn tidligere antatt. Yohkoh observerte hele solsyklusen, men gikk inn i hvilemodus da en [[solformørkelse|ringformet formørkelse]] i 2001 gjorde at den mistet låsingen mot solen. Sonden ble ødelagt da den gikk inn i atmosfæren igjen i 2005.<ref name="Yohkoh" />

; SOHO
[[Solar and Heliospheric Observatory]] (SOHO) ble skutt opp 2. desember 1995<ref name="Dwivedi2006" group="L" /> som et fellesprosjekt mellom [[Den europeiske romfartsorganisasjon]] og [[NASA]], og ble operativ i mai 1996. Opprinnelig var oppdraget planlagt å vare i to år, men sonden har vært operativ i 22 år. Den 2. oktober 2009 godkjente man en forlengelse til 31. desember 2012,<ref name="sohoext" /> den 29. november 2012 ble oppdraget utvidet til 31. desember 2014,<ref>[http://smsc.cnes.fr/SOHO/ The project main steps] {{Wayback|url=http://smsc.cnes.fr/SOHO/ |date=20130624202411 |df=iso }}, [[Centre national d'études spatiales|CNES]], 29. november 2012</ref> den 19. juni 2013 ble det utvidet til desember 2016,<ref>[http://sci.esa.int/director-desk/51944-esa-science-missions-continue-in-overtime/ ESA science missions continue in overtime], ESA, 20 June 2013</ref> den 22. november 2016 ble oppdraget utvidet til 31. desember 2018,<ref>[http://sci.esa.int/director-desk/58589-two-year-extensions-confirmed-for-esa-s-science-missions/ Two-year extensions confirmed for ESA's science missions], ESA, 22. november 2016,</ref>den 7. desember 2017 ble oppdraget utvidet til slutten av 2020, og den 13. oktober 2020 ble oppdraget utvidet til 31. desember 2025.<ref>{{cite news |last1=Colangeli |first1=Luigi |title=ESA Science & Technology - Extended operations confirmed for science missions |url=https://sci.esa.int/web/director-desk/-/extended-operations-confirmed-for-science-missions |work=sci.esa.int |publisher=European Space Agency |date=13. oktober 2020 |ref=Yes}}</ref><ref>[http://sci.esa.int/director-desk/59839-green-light-for-continued-operations-of-esa-science-missions/ Green light for continued operations of ESA science missions]</ref>.
[[Fil:Sunspot TRACE.jpeg|thumb|[[Solflekk]] fotografert av [[TRACE]] i september 2000]]
SOHO befinner seg ved [[Lagrange-punkt]]et mellom solen og jorden (hvor tyngdekraften er lik fra begge), og har dermed gitt en konstant visning av solen ved mange ulike bølgelengder.<ref name="Dwivedi2006" group="L" /> Dens hovedoppgave har vært å forsyne sanntids informasjon om [[romvær]]. Den 1. mai 2019 hadde SOHO også oppdaget {{Formatnum:3729}} [[komet]]er,<ref name="navy">{{Cite web |title=Sungrazing Comets |publisher=U.S. Naval Research Laboratory |url=http://sungrazer.nrl.navy.mil/ |accessdate=2015-03-27 |archive-date=2015-05-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150525060147/http://sungrazer.nrl.navy.mil/ |url-status=yes }} [https://twitter.com/SungrazerComets/status/458317466998145027 (2,891 oppdagelser per 13. mars 2015)]</ref> hovedsakelig små kometer som passerer så nær solen at de brenner opp.<ref name="Lasco" /> 

; Solar Dynamics Observatory
Sonden [[Solar Dynamics Observatory]] (SDO) ble skutt opp 11. februar 2010, med en oppdragslengde på fra 5 til 10 år.<ref name="sdolaunch" /> Oppdragets formål er å øke forståelsen av solens påvirkning på jorden og området nær jorden, ved å studere solens atmosfære i mange [[bølgelengde]]r samtidig over små tidsskalaer og områder. SDO studerer hvordan [[stjernemagnetfelt|solens magnetfelt]] genereres og er strukturert, hvordan den lagrede magnetiske energien konverteres og frigjøres i [[heliosfæren]] og i [[ytre rom|georommet]] i form av [[solvind]], og studerer energetiske [[Subatomær partikkel|partikler]] og variasjoner i [[sollys]]et.<ref>{{Cite web |author=Dean Pesnell; Kevin Addison |title=SDO - Solar Dynamics Observatory: About The SDO Mission |url=http://sdo.gsfc.nasa.gov/mission/about.php |publisher=NASA |date=5. februar 2010 |accessdate=2010-02-13 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131126010316/http://sdo.gsfc.nasa.gov/mission/about.php |archivedate=2013-11-26 }} {{Kilde www |url=http://sdo.gsfc.nasa.gov/mission/about.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-23 |arkiv-dato=2013-11-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131126010316/http://sdo.gsfc.nasa.gov/mission/about.php |url-status=yes }}</ref>

; Ulysses
[[Ulysses (romsonde)|Ulysses-sonden]] ble skutt opp 6. oktober 1990 for å studere polområdene, mens andre satellitter hittil bare hadde observert ekvatoriale regioner i detalj fra [[ekliptikken]]. Sonden dro først til [[Jupiter]] for å «slynge» seg rundt planeten og inn i en bane som ville ta den høyt over ekliptikken. Den var godt plassert for å observere kollisjonen mellom kometen [[Shoemaker-Levy 9]] og Jupiter i 1994. Så snart Ulysses gikk inn i den planlagte banen, begynte den å observere solvinden og styrken på magnetfeltet fra høye breddegrader. Den fant at solvinden ved høye breddegrader beveget seg med ca. 750&nbsp;km/s &ndash; lavere enn forventet, og at store magnetiske bølger slapp ut fra høyere breddegrader og spredte galaktisk [[kosmisk stråling]].<ref name="JPL" /> Sonden var operativ frem til 30. juni 2009.

; WIND
NASAs [[WIND]] ble skutt opp 1. november 1994 for å studere [[radio]] og plasma i solvinden og i jordens magnetosfære før solvinden når jorden. Sonden har kretset rundt solen i [[Lagrange-punkt]]et L<sub>1</sub> siden mai 2004, og gjør dette fortsatt per 12. juli 2022.

;ACE
NASAs [[Advanced Composition Explorer]] (ACE) ble oppskutt 25. august 1997 for å studere energipartikler fra [[solvind]]ene, [[interplanetarisk materie]] og andre kilder. Romsonden har nok drivstoff til å være aktiv frem til 2024. Sanntidsdata fra ACE brukes av [[Space Weather Prediction Center]] for å forbedre varsler om solstormer.

;TRACE
[[Fil:Traceimage.jpg|thumb|[[Koronaloop]]{{Byline|Foto: [[TRACE]]|8. september 2005}}]]
NASAs romteleskop [[TRACE]] (Transition Region and Coronal Explorer) ble skutt opp 2. april 1998 for å undersøke forbindelser mellom finskalede [[magnetfelt]] og plasmastrukturer ved å observere fotosfæren og overgangsregion til koronaen. Sonden returnerte sitt siste vitenskapelige bilde den 21. juni 2010.
[[Fil:Solar flare (TRACE).gif|thumb|[[Solstorm]]{{Byline|Foto: [[TRACE]]|9. november 2000}}]]
Mengden av grunnstoffer i fotosfæren er godt kjent fra [[astronomisk spektroskopi|spektroskopiske]] studier, men sammensetningen av solens indre er dårligere forstått.

;Genesis
[[Genesis (romsonde)|Genesis]]-sonden, som skulle samle prøver av [[solvind]]en, var konstruert for å måle sammensetningene av metallene direkte. Den ble sendt opp 3. august 2001 og returnerte til jorden i 2004, men ble skadet da [[fallskjerm]]en feilet under åpning da sonden gikk inn i jordatmosfæren igjen. Enkelte brukbare data ble likevel hentet ut fra sonden for analyser.<ref name="Calaway2009" group="L" />

[[Fil:Solar-b.jpg|thumb|Den [[japan]]ske romsonden [[Hinode (romsonde)|Hinode]] (ひので, «soloppgang» laster sine data ned til [[Svalbard satellittstasjon]]; derifra overføres de med [[fiberoptikk|fiberoptisk]] sjøkabel til [[Harstad]])]]

;RHESSI
[[Reuven Ramaty High Energy Solar Spectroscopic Imager]] (RHESSI) ble skutt opp av NASA 5. februar 2002, og studerte hovedsakelig de fysiske egenskapene til [[partikkelakselerasjon]] og eksplosive energiutløsninger i solstormene. Oppdraget var opprinnelig ment å vare i 2 år, men var aktiv frem til 2018. På grunn av kommunikasjonsvanskeligheter med sonden, opphørte det vitenskapelige oppdraget den 11. april 2018 Kl 01:50 GMT. Sonden ble utrangert den 16. august 2018. Sonden vil fortsette i sin bane inntil den kommer inn igjen i Jordens atmosfære, sannsynligvis så tidlig som i 2022.

;STEREO
Solar Terrestrial Relations Observatory ([[Stereo (romsonde)|STEREO]]) ble skutt opp 22. oktober 2006. To identiske romsonder ble skutt opp i bane, hvilket gjorde at de (henholdsvis) dras lengre foran og faller gradvis bak jorden. Dette gjør det mulig å stereografisk fotografere solen og fenomener på solen, som for eksempel [[koronamasseutbrudd]].<ref name="inst" /><ref name="Howard2002" group="L" /> Sondene har også oppdaget 122 [[dobbeltstjerne]]r og blitt brukt til å observere flere hundre [[variabel stjerne|variable stjerner]].<ref name="variable">{{Cite web
  |date=19. april 2011
  |title=STEREO turns its steady gaze on variable stars
  |publisher=[[Astronomy (magazine)|Astronomy]]
  |author=Royal Astronomical Society, United Kingdom
  |url=http://www.astronomy.com/en/News-Observing/News/2011/04/STEREO%20turns%20its%20steady%20gaze%20on%20variable%20stars.aspx
  |accessdate=2011-04-19}}</ref> Da de passerte jordens Lagrange-punkter L<sub>4</sub> og L<sub>5</sub> i slutten av 2009, letet de etter [[Trojansk objekt|trojanske asteroider]]. Den 6. februar 2011 var de to sondene nøyaktig 180° fra hverandre, og tillot for første gang hele solen å bli sett samtidig.<ref>{{Cite web|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/stereo/news/entire-sun.html|title=First Ever STEREO Images of the Entire Sun|publisher=Nasa.gov|access-date=2013-10-09|archive-date=2019-01-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20190120215904/https://www.nasa.gov/mission_pages/stereo/news/entire-sun.html|url-status=yes}}</ref>

; Hinode
[[Hinode (romsonde)|Hinode]] ([[japansk]]: ひので, «soloppgang») ble skutt opp 22. september 2006 som et fellesprosjekt mellom [[Japan Aerospace Exploration Agency]], USA og Storbritannia, og den tok sine første bilder 28. oktober 2006. Dataene lastes ned til [[Svalbard satellittstasjon]], derifra overføres dataene med [[fiberoptikk|fiberoptisk]] sjøkabel til [[Harstad]] og videre til resten av verden. Oppdraget er å studere magnetosfæren og interaksjonen mellom magnetfeltet og koronaen med optiske instrumenter i områdene ekstremt ultrafiolett og [[Røntgenstråling|røngten]], for å øke vår forståelse av mekanismene bak atmosfæren og solens plasmautbrudd. Oppdraget vil vare til 2020, med en mulig forlengelse til 2022.

; Solar Monitoring Observatory
ESAs [[Solar Monitoring Observatory]] ble skutt opp 7. februar 2008, og ble tilkoblet [[Den internasjonale romstasjonen]] den 11. februar 2008.<ref>ESA: [http://www.esa.int/Our_Activities/Human_Spaceflight/Columbus/Columbus_Mission Columbus Mission], Columbus' hjemmeside</ref> Sonden har en planlagt levetid på 10 år. I 2012 roterte stasjonen slik at sonden kunne observere solen gjennom en full [[solens rotasjon|solrotasjon]].<ref>[http://www.esa.int/SPECIALS/Columbus/SEM0D5EQZ9H_0.html International Space Station]</ref> Sonden har som oppgave å studere solens [[irradians]].
[[Fil:Giant prominence on the sun erupted.jpg|thumb|Utbrudd på solen 31. august 2012.{{Byline|[[Solar Dynamics Observatory]]}}]]
Sonden [[Koronas-Foton]]<ref name="GSP">{{Cite web|url=http://space.skyrocket.de/doc_sdat/koronas-foton.htm|title=Koronas-Foton (Coronas Photon)|last=Krebs|first=Gunter|publisher=Gunter's Space Page|accessdate=2008-09-15}}</ref><ref name="MEPhI">{{Cite web |url=http://www.astro.mephi.ru/english/e_photon.htm |title="CORONAS-PHOTON" Project |work=Astrophysics Institute |publisher=Moscow Engineering Physics Institute |accessdate=2008-09-15 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080530112140/http://www.astro.mephi.ru/english/e_photon.htm |archivedate=2008-05-30 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-15 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080530112140/http://www.astro.mephi.ru/english/e_photon.htm |arkivdato=2008-05-30 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.astro.mephi.ru/english/e_photon.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-05-04 |arkiv-dato=2008-05-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080530112140/http://www.astro.mephi.ru/english/e_photon.htm |url-status=yes }}</ref> ble skutt opp fra [[Plesetsk kosmodrom]] i Russland den 30. januar 2009, for å utforske akkumuleringen av fri energi i solens atmosfære, akselrerte partikkelfenomener og solstormer, og korrelasjonen mellom solaktiviteten og magnetiske stormer på jorden. Den 5. juli 2009 registrerte sonden det mektigste utbruddet på solen dette året, som varte i 11 minutter fra 06:07 til 06:18 GMT. Røngtenstråleintensiteten nådde С2.7 på en [[Solstorm|5-graders skala]]. Den 1. desember 2009 fikk sonden problemer med strømforsyningen.<ref>{{Cite news
 | title = Спутник "Коронас-Фотон" не работает из-за проблем с питанием
 | url = http://www.rian.ru/science/20091211/198635487.html
 | agency = RIA Novosti
 | date = 2009-12-11
 | language = russisk
 | trans_title = ''Coronas-Foton'' satellitten virker ikke på grunn av problemer med strømforsyningen
 }}
</ref><ref>{{Cite news
 | title = "Коронас-Фотон" сломался из-за переоценки ресурса аккумуляторов
 | url = http://www.rian.ru/science/20100111/203883494.html
 | agency = RIA Novosti
 | date = 2010-01-11
 | language = russisk
 | trans_title = ''Coronas-Foton'' broke down because battery resource was underestimated
 }}</ref>

;PICARD
Den russiske satellitten [[PICARD]] ble skutt opp 15. juni 2010 for å måle solens [[irradians]], diameter og form, samt solens indre ved bruk av [[helioseismologi]]. Målingene vil kunne brukes til å studere variasjonene deres som en funksjon av solaktiviteten. Siste kontakt med sonden var 4. april 2014.

; IRIS
NASAs [[Interface Region Imaging Spectrograph]] (IRIS) ble skutt opp 28. juni 2013 fra [[Vandenberg Air Force Base]] i [[California]].<ref>{{Cite web|url=http://www.nasa.gov/mission_pages/iris/news/arrives-vafb.html|title=NASA'S Newest Solar Satellite Arrives at Vandenberg AFB for Launch|publisher=NASA|date=2013-04-17|access-date=2013-04-22|archive-date=2013-07-03|archive-url=https://web.archive.org/web/20130703025340/http://www.nasa.gov/mission_pages/iris/news/arrives-vafb.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.nasa.gov/missions/highlights/schedule.html|title=NASA's Consolidated Launch Schedule|publisher=NASA|date=2013-05-14}}</ref><ref>NASA:[http://www.nasa.gov/mission_pages/iris/launch/ Pegasus/IRIS Launches!], IRIS Mission, 28. juni 2013</ref> IRIS returnerte sine første bilder av solens atmosfære den 17. juli 2013.<ref name="firstlight">{{Cite news |url=http://www.nasa.gov/content/goddard/iris-telescope-first-glimpse-of-suns-mysterious-atmosphere/index.html |title=NASA's IRIS Telescope Offers First Glimpse of Sun's Mysterious Atmosphere |work=NASA.gov |first=Karen C. |last=Fox |date=25. juli 2013 |accessdate=29. juli 2013 |archivedate=2015-09-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150910093524/http://www.nasa.gov/content/goddard/iris-telescope-first-glimpse-of-suns-mysterious-atmosphere/index.html |url-status=yes }}</ref> Sonden skal studere hvilken ikke-termisk energi som dominerer kromosfæren, overgangsregionen, koronaen og heliosfæren, hvordan kromosfæren regulerer overføring av masse og energi til koronaen og heliosfæren, hvordan magnetiske utbrudd oppstår i den lavere delen av atmosfæren og deres rolle i [[solstorm]]er og [[koronamasseutbrudd]].<ref>NASA: [http://www.nasa.gov/mission_pages/iris/overview/index.html IRIS Mission Overview], IRIS Misson, 18. januar 2013, besøkt 28. juni 2013</ref> Data fra IRIS har vist at  overgangsregionen er mer kompleks enn hittil antatt. Det er blitt oppdaget hetebomber, høyhastighets jetstrømmer av plasma, nano-solstormer og mini-tornadoer, som har økt forståelsen av hvordan varme overføres til koronaen.<ref name="DePontieu2014b">{{cite journal |title=On the prevalence of small-scale twist in the solar chromosphere and transition region |journal=[[Science (journal)|Science]] |first1=B. |last1=De Pontieu |first2=L. |last2=Rouppe van der Voort |first3=S. W. |last3=McIntosh |first4=T. M. D. |last4=Pereira |first5=M. |last5=Carlsson |first6=V. |last6=Hansteen |first7=H. |last7=Skogsrud |first8=J. |last8=Lemen |first9=A. M. |last9=Title |first10=P. |last10=Boerner |first11=N. |last11=Hurlburt |first12=T. D. |last12=Tarbell |first13=J. P. |last13=Wuelser |first14=E. E. |last14=De Luca |first15=L. |last15=Golub |first16=S. |last16=McKillop |first17=K. |last17=Reeves |first18=S. |last18=Saar |first19=P. |last19=Testa |first20=H. |last20=Tian |first21=C. |last21=Kankelborg |first22=S. |last22=Jaeggli |first23=L. |last23=Kleint |first24=J. |last24=Martinez-Sykora |display-authors=5 |volume=346 |issue=6207 |pages=1255732 |date=oktober 2014 |arxiv=1410.6862 |bibcode=2014Sci...346D.315D |doi=10.1126/science.1255732 |pmid=25324398| issn=0036-8075}}</ref> I februar 2019 oppdaget IRIS [[rumpetroll]]-lignende jetstrømmer som kom ut fra Solen.<ref>{{Cite web|url=http://www.nasa.gov/feature/goddard/2019/solar-tadpole-like-jets-seen-with-nasa-s-iris-add-new-clue-to-age-old-mystery|title=Tadpole-Like Jets From Sun Add New Clue to Age-Old Mystery|last=Garner|first=Rob|date=2019-02-19|website=NASA|access-date=2019-04-10}}</ref>

; Solar Probe Plus
[[Solar Probe Plus]] er en NASA-sonde som ble skutt opp fra [[Cape Canaveral]] den 18. august 2018.<ref name="launch date">{{cite web|url= https://www.nasa.gov/image-feature/parker-solar-probe-ready-for-launch-on-mission-to-the-sun|title=Parker Solar Probe Ready for Launch on Mission to the Sun|publisher=[[NASA]] |access-date=2018-08-10}}</ref> Den 6. november 2018 begynte sonden sitt første omløp rundt solen, den 4. april 2019 begynte den sitt andre omløp, og den 1. september 2019 begynte den sitt tredje omløp. De tre første omløpene fant sted i en avstand av 24.8 solradier.<ref>{{cite web |title=HORIZONS System |publisher=Jet Propulsion Laboratoy, NASA |url=https://ssd.jpl.nasa.gov/?horizons}} [https://ssd.jpl.nasa.gov/horizons_batch.cgi?batch=1&COMMAND='-96'&MAKE_EPHEM='YES'&TABLE_TYPE='VECTORS'&START_TIME='2018-Aug-12%2008:17'&STOP_TIME='2025-Aug-31%2009:18'&STEP_SIZE='1%20h'&CSV_FORMAT='YES'&CENTER='500@10'&REF_PLANE='ECLIPTIC'&REF_SYSTEM='J2000'&OUT_UNITS='AU-D'&VEC_TABLE='2'&OBJ_DATA='YES' Data file]</ref> Den 19. juni 2025 startet den sitt 24. omløp i en avstand av 6.9 solradier. Den 12. desember 2025 startet den sitt 26. omløp i en avstand av 6.9 solradier.

Sondens hensikt er å studere solens fotosfære, måle energimengden som heter opp koronaen og akselerer solvinden, undersøke strukturen og dynamikken i magnetfeltene som skaper solvinden og bestemme hvilke mekanismer som akselrerer og transporterer magnetiske partikler.<ref name="Fox 2016">{{Cite journal|last=Fox|first=N.J.|last2=Velli|first2=M.C.|last3=Bale|first3=S.D.|last4=Decker|first4=R.|last5=Driesman|first5=A.|last6=Howard|first6=R.A.|last7=Kasper|first7=J.C.|last8=Kinnison|first8=J.|last9=Kusterer|first9=M.  |first10=D. |last10=Lario|first11=M.K.|last11=Lockwood|first12=D. J.|last12=McComas|first13=N.E.|last13=Raouafi|first14=A.|last14=Szabo|date=11. november 2015|title=The Solar Probe Plus Mission: Humanity's First Visit to Our Star|journal=Space Science Reviews|language=en|volume=204|issue=1–4|pages=7–48|doi=10.1007/s11214-015-0211-6|issn=0038-6308|bibcode=2016SSRv..204....7F}}</ref>

; Solar Orbiter
[[Solar Orbiter]] er en satellitt fra ESA som ble oppskutt 10. februar 2020.<ref name="Update 2015">{{cite web |url=http://science.nasa.gov/missions/solar-orbiter/ |title=Solar Orbiter - Development |work=NASA |date=3. mars 2015 |accessdate=2015-03-17 }}</ref> Sonden har til formål å utføre detaljerte målinger av den indre heliosfæren, påbegynnende solvinder og polområdene for å besvare spørsmål om hvordan solen skaper og regulerer heliosfæren. 

; Aditya-L1
[[Indian Space Research Organisation]] skjøt opp en 100&nbsp;kg tung satellitt kalt [[Aditya (romsonde)|Aditya-L1]] den 2. september 2023. Satellitten vil studere den dynamiske koronaen på solen.<ref name="The Hindu" /><ref>{{Cite web|url= http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2012-09-09/india/33712860_1_parameters-of-space-weather-three-year-mission-polar-satellite-launch-vehicle|title= Aditya 1 launch delayed to 2015-16|author= Srinivas Laxman & Rhik Kundu, TNN|date= 2012-09-09|accessdate= 2012-11-15|work= [[The Times of India]]|publisher= Bennett, Coleman & Co. Ltd.|archive-date= 2013-05-10|archive-url= https://web.archive.org/web/20130510225707/http://articles.timesofindia.indiatimes.com/2012-09-09/india/33712860_1_parameters-of-space-weather-three-year-mission-polar-satellite-launch-vehicle|url-status= yes}}</ref><ref name="tniex22d13">{{Cite news|last=Sharma|first=Richa|title=After Mars, India to Secure Place on Sun|url=http://www.newindianexpress.com/nation/After-Mars-India-to-Secure-Place-on-Sun/2013/12/22/article1958133.ece|accessdate=24. desember 2013|newspaper=The New Indian Express|date=22. desember 2013}}</ref><ref>{{cite news|last=Sharma|first=Richa|title=After Mars, India to Secure Place on Sun|url=http://www.newindianexpress.com/nation/After-Mars-India-to-Secure-Place-on-Sun/2013/12/22/article1958133.ece|accessdate=24. desember 2013|newspaper=The New Indian Express|date=22. desember 2013}}</ref>

; Solar Sentinels
[[Solar Sentinels]] var en foreslått serie på seks romsonder som skulle studere solen under dens [[solmaksimum]]. Prosjektet ble foreslått i 2006 og i februar 2008. Målsetningen var å øke forståelsen av akselrasjonen og transitten til solens energetiske partikler, [[koronamasseutbrudd]] og interplanetariske energisjokk i den nedre heliosfæren. Det ble foreslått oppskytninger i 2014, 2015 og 2017, men prosjektet ble kansellert.

== Observasjon og medisinske virkninger ==
[[Fil:Sunset over Leek.jpg|thumb|Solen sett fra jordens overflate før [[solnedgang]].]]
Sollyset er så sterkt at det kan forårsake smerter hvis man ser direkte på den med det blotte øye, selv om det vanligvis ikke er skadelig for pupiller som allerede er tilpasset et skarpt lys å se på den i en kort periode.<ref name="White1971" group="L" /><ref name="Tso1975" group="L" /> Å se direkte på solen kan forårsake [[fosfen]]e synsforstyrrelser, temporært også delvis blindhet. Den gir også ca. 4&nbsp;milliwatt med sollys til netthinnen, som varmes opp noe, og kan skade øyne som ikke reagerer skikkelig på lysstyrke.<ref name="Hope-Ross1993" group="L" /><ref name="Schatz1973" group="L" />

[[Ultrafiolett stråling]] gjør øynenes linser gradvis gulere over en periode på år og antas å bidra til dannelsen av [[grå stær]], men dette avhenger av generell eksponering for ultrafiolett stråling og ikke om man ser direkte på solen.<ref name="Chou2005" /><ref name="solformørkelse" group="lower-alpha" /> Å se direkte på solen med det blotte øye over lengre tid kan forårsake [[Ultrafiolett stråling|UV]]-indusert solbrenhet-lignende skader på netthinnen etter ca. 100&nbsp;sekunder, spesielt hvis UV-lyset fra solen er intenst og godt fokusert;<ref name="Ham1976" group="L" /><ref name="Ham1980" group="L" /> forholdene forverrer seg av unge øyer eller nye linseimplantater (som tar mer UV enn aldrende øyner), solvinkler nær senit, og observasjoner fra større høyder.

Å se på solen gjennom lyskonsentrerende [[optikk]] som [[kikkert]]er kan føre til permanent skade på [[netthinne]]n uten et filter som blokkerer ultrafiolett stråling og demper sollyset tilstrekkelig. Et nøytralt tetthetsfilter vil muligens ikke filtrere ultrafiolett stråling, og kan fremdeles være farlig. Dempefiltre bør være spesielt designet: Noen improviserte filtre slipper gjennom ultrafiolett og [[infrarød stråling]] som kan skade øyet ved høye lysstyrker.<ref name="Kardos2003" group="L" /> Kikkerter uten filter kan gi over 500&nbsp;ganger så mye energi til [[netthinne]]n enn ved bruk av det blotte øye, og kan drepe netthinnecellene nesten umiddelbart. Midt på dagen kan selv korte blikk mot solen gjennom en uflitrert kikkert forårsake permanent blindhet.<ref name="Langsrud2003" group="L" />

Delvis [[solformørkelse]] er skadelig å se på fordi øyets [[pupill]] ikke er tilpasset den høye visuelle kontrasten: pupillen utvides i forhold til den totale mengden lys i synsfeltet, ''ikke'' etter det lyseste objektet i feltet. Under partielle solformørkelser blokkeres det meste av sollyset av [[månen]] som passerer foran solen, men de udekte delene av fotosfæren har samme overflatelysstyrke som under en normal dag. I det totale mørket utvides pupillene fra ~2&nbsp;mm til ~6&nbsp;mm, og hver netthinnecelle som utsettes for sollyset mottar om lag ti ganger mer lys enn den ville gjøre ved å se på en ikke-formørket sol. Dette kan skade eller ødelegge cellene og føre til små permanente blindflekker.<ref name="Espenak2005" /> Faren for uerfarne observatører og barn er manglende smerte; det er ikke umiddelbart opplagt at synet blir ødelagt.

Sollyset spres og dempes under [[soloppgang]] og [[solnedgang]] (og på høye breddegrader) siden lyset da har en lengre vei gjennom atmosfæren ([[Rayleigh-spredning]]en og [[Mie-teorien|Mie-spredningen]]).<ref name="Haber2005" group="L" /> Solen er noen ganger svak nok til å kunne ses trygt på med det blotte øyet eller med optikk (gitt at ikke skarpt sollys plutselig dukker opp mellom skyer). Dis, atmosfærisk støv og høy luftfuktighet bidrar til atmosfærisk demping.<ref name="Piggin1972" group="L" />

[[Grønne flekker]] er et sjeldent [[optisk fenomen]], som kan oppstå like etter solnedgang eller før soloppgang. De skyldes at lyset fra solen like under horisonten [[Lysbrytning|bøyes]] (vanligvis gjennom en [[temperaturinversjon]]) mot observatøren. Lys med kortere bølgelengder (fiolett, blått, grønt) bøyes mer enn de med lengre bølgelengder (gult, oransje, rødt), men fiolett og blått lys [[Rayleigh-spredning|spres]] mer slik at lyset oppfattes som grønt.<ref name="grønt lys" />

[[Ultrafiolett stråling|Ultrafiolett lys]] fra solen har [[antiseptisk]]e egenskaper som kan desinfisere redskaper og vann. Det fører også til [[solbrenthet]], og har andre medisinske virkninger, som produksjon av [[vitamin D]]. Det ultrafiolette lyset svekkes betydelig av [[ozonlaget]]. Derfor varierer UV-lys sterkt med [[breddegrad]]ene og har delvis forårsaket mange biologiske tilpasninger, deriblant variasjoner i menneskets hudfarge i ulike regioner på jorden.<ref name="Barsh2003" group="L" />

== Noter ==

{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha">
<ref name="metallisitet" group="lower-alpha">[[Astronomi]]en omtaler alle grunnstoffer unntatt [[hydrogen]] eller [[helium]] som tunge [[grunnstoff]]er (metaller).</ref>
<ref name="Partikkeltetthet" group="lower-alpha">Nær havnivå har jordens atmosfære en partikkeltetthet på ca. 2{{E|25}}&nbsp;m<sup>−3</sup>.</ref>
<ref name="tetthet av energiproduksjon" group="lower-alpha">Et voksent menneske på 50&nbsp;kg har et volum på ca. 0,05&nbsp;m³, noe som tilsvarer 13,8&nbsp;watt, ved volumetrisk kraft av solens sentrum. Dette er 285&nbsp;kcal/dag, ca. 10 % av det gjennomsnittlige kaloriinntaket og forbruk for mennesker under ikke-stressende forhold.</ref>
<ref name="solformørkelse" group="lower-alpha">Mens miljømessig eksponering for UV-stråling er kjent for å bidra til akselerert aldring av de ytre lagene av øyet og utvikling av grå stær, er det bekymring for «formørkelsesblindhet» eller brannskader på netthinnen ved å se uforsiktig påsolen under en [[solformørkelse]].</ref>
</references>
== Referanser ==
=== Litteraturhenvisninger ===
<references group="L">
<ref name="Abhyankar1977" group="L">[[#Abhyankar1977|Abhyankar (1977)]], s. 40–44</ref>
<ref name="Ahmad2001" group="L">[[#Ahmad2001|Ahmad (2001)]], s. 071301</ref>
<ref name="Aller1968" group="L">[[#Aller1968|Aller (1968)]], s. 133</ref>
<ref name="Alfven1947" group="L">[[#Alfvén1947|Alfvén (1947)]], s. 211</ref>
<ref name="Amelin2002" group="L">[[#Amelin2002|Amelin (2002)]], s. {{Formatnum:1678–1683}}</ref>
<ref name="Baker2005" group="L">[[#Baker2005|Baker (2005)]], s. {{Formatnum:1127–1131}}</ref>
<ref name="Barsh2003" group="L">[[#Barsh2003|Barsh (2003)]], s. e7</ref>
<ref name="Basu2008" group="L">[[#Basu2008|Basu (2008)]], s. 217</ref>
<ref name="Basu2009">[[#Basu2009|Basu (2009)]], s. {{Formatnum:1403}}</ref>
<ref name="Bessell1998" group="L">[[#Bessell1998|Bessell (1998)]], s. 231–250</ref>
<ref name="Bethe1938" group="L">[[#Bethe1938|Bethe (1938)]], s. 862–863</ref>
<ref name="Bethe1939" group="L">[[#Bethe1939|Bethe (1939)]], s. 434–456</ref>
<ref name="Biemont1978" group="L">[[#Biemont1978|Biemont (1978)]], s. 683–694</ref>
<ref name="Broggini2003" group="L">[[#Broggini2003|Broggini (2003)]], s. 21</ref>
<ref name="Burbidge1957" group="L">[[#Burbidge1957|Burbidge (1957)]], s. 547–650</ref>
<ref name="Burlaga2001" group="L">[[#Burlaga2001|Burlaga (2001)]], s. {{Formatnum:1619–27}}</ref>
<ref name="Burton1986" group="L">[[#Burton1986|Burton (1986)]], s. 244–250</ref>
<ref name="Calaway2009" group="L">[[#Calaway2009|Calaway (2009)]], s. {{Formatnum:1101}}</ref>
<ref name="Clark2007" group="L">[[#Clark2007|Clark (2007)]], s. 12</ref>
<ref name="Corliss1962" group="L">Corliss og Bozman (1962) og Warner (1967), sitert i [[#Biemont1978|Biemont (1978)]]</ref>
<ref name="Croswell2008" group="L">[[#Croswell2008|Crowswell (2008)]], s. 8</ref>
<ref name="De Pontieu2007" group="L">[[#De Pontieu2007|De Pontieu (2007)]], s. {{Formatnum:1574–77}}</ref>
<ref name="Dwivedi2006" group="L">[[#Dwivedi2006|Dwivedi (2006)]], s. 587–595</ref>
<ref name="Ead1998" group="L">[[#Ead1998|Ead (1998)]], s. 1126–1198</ref>
<ref name="Ehrlich2007" group="L">[[#Ehrlich2007|Ehrlich (2007)]], s. 759</ref>
<ref name="Eisenhauer2003" group="L">[[#Eisenhauer2003|Eisenhauer (2003)]], s. L121–L124</ref>
<ref name="Eisenhauer2005" group="L">[[#Eisenhauer2005|Eisenhauer (2005)]], s. 246–259</ref>
<ref name="El-Sharkawi2005" group="L">[[#El-Sharkawi2005|El-Sharkawi (2005)]], s. 87–88</ref>
<ref name="Emslie2003" group="L">[[#Emslie2003|Emslie (2003)]], s. 275</ref>
<ref name="Erdelyi2007" group="L">[[#Erdèlyi2007|Erdèlyi (2007)]], s. 726–733</ref>
<ref name="Falk1977" group="L">[[#Falk1977|Falk (1977)]], s. 700–701</ref>
<ref name="Garcia2007" group="L">[[#Garcia2007|Garcia (2007)]], s. {{Formatnum:1591–1593}}</ref>
<ref name="Garlick2002" group="L">[[#Garlick2002|Garlick (2002)]], s. 46</ref>
<ref name="Gehrels1993" group="L">[[#Gehrels1993|Gehrels (1993)]], s. 706–707</ref>
<ref name="Gibson1973" group="L">[[#Gibson1973|Gibson (1973)]]</ref>
<ref name="Gillman2008" group="L">[[#Gillman2008|Gillman (2008)]], s. 17–26</ref>
<ref name="Godier2000" group="L">[[#Godier2000|Godier (2000)]], s. 365–374</ref>
<ref name="Goldsmith2001">[[#Goldsmith2001|Goldsmith (2001)]], s. 96</ref>
<ref name="Goldstein1967" group="L">[[#Goldstein1967|Goldstein (1967)]], s. 9–12</ref>
<ref name="Goldstein1972" group="L">[[#Goldstein1972|Goldstein (1972)]], s. 39–47 [44]</ref>
<ref name="Goldstein1997" group="L">[[#Goldstein1997|Goldstein (1997)]], s. 1–12</ref>
<ref name="Haber2005" group="L">[[#Haber2005|Haber (2005)]], s. {{Formatnum:1353–1373}}</ref>
<ref name="Ham1976" group="L">[[#Ham1976|Ham (1976)]], s. 153</ref>
<ref name="Ham1980" group="L">[[#Ham1980|Ham (1980)]], s. 319–346</ref>
<ref name="Hansen2004" group="L">[[#Hansen2004|Hansen (2004)]], s. 19–20</ref>
<ref name="Hansen2004_78" group="L">[[#Hansen2004|Hansen (2004)]], s. 77–78</ref>
<ref name="Hansen2004_923" group="L">[[#Hansen2004|Hansen (2004)]], § 9.2.3</ref>
<ref name="Hansteen1997" group="L">[[#Hansteen1997|Hansteen (1997)]], s. 498–509</ref>
<ref name="Haubold1994" group="L">[[#Haubold1994|Haubold (1994)]], s. 102</ref>
<ref name="Hawking2001" group="L">[[#Hawking2001|Hawking (2001)]]</ref>
<ref name="Haxton1995" group="L">[[#Haxton1995|Haxton (1995)]], s. 459–504</ref>
<ref name="Holst2013" group="L">[[#Holst2013|Holst (2013)]]</ref>
<ref name="Hope-Ross1993" group="L">[[#Hope-Ross1993|Hope-Ross (1993)]], s. 29</ref>
<ref name="Horrobin2004" group="L">[[#Horrobin2004|Horrobin (2004)]], s. 120–123</ref>
<ref name="Howard2002" group="L">[[#Howard2002|Howard (2002)]], s. {{Formatnum:2017–2026}}</ref>
<ref name="Javaraiah2005" group="L">[[#Javaraiah2005|Javaraiah (2005)]], s. {{Formatnum:1311–1318}}</ref>
<ref name="jpcs271_1_012031" group="L">[[#Goupil2011|Goupil (2011)]], s. 012031</ref>
<ref name="Kardos2003" group="L">[[#Kardos2003|Kardos (2003)]], s. 87</ref>
<ref name="Kasting1986" group="L">[[#Kasting1986|Kasting (1986)]], s. {{Formatnum:1383–1385}}</ref>
<ref name="Kivelson" group="L">[[#Kivelson1995|Kivelson (1995)]], s. 59</ref>
<ref name="Kuroda1970" group="L">Kuroda og Manuel (1970), sitert i [[#Manuel1983|Manuel og Hwaung (1983:7)]]</ref>
<ref name="Langsrud2003" group="L">[[#Langsrud2003|Langsrud (2003)]], s. 14</ref>
<ref name="Lean1992" group="L">[[#Lean1992|Lean (1992)]], s. {{Formatnum:1591–1594}}</ref>
<ref name="Leverington2003" group="L">[[#Leverington2003|Leverington (2003)]], s. 6–7</ref>
<ref name="Lockyer1890" group="L">[[#Lockyer1890|Lockyer (1890)]]</ref>
<ref name="Lodders2003_1" group="L">[[#Lodders2003_1|Lodders (2003)]], s. {{Formatnum:1220–1247}}</ref>
<ref name="Lodders2003_2" group="L">[[#Lodders2003_2|Lodders (2003)]], s. {{Formatnum:5272}}</ref>
<ref name="McDonald2004" group="L">[[#MacDonald2004|Macdonald (2004)]], s. 121</ref>
<ref name="Mackay2000" group="L">[[#Mackay2000|Mackay (2000)]], s. 1–28</ref>
<ref name="Manuel1983" group="L">[[#Manuel1983|Manuel (1983)]], s. 209</ref>
<ref name="Mullan2000" group="L">[[#Mullan2000|Mullan (2000)]], s. 22</ref>
<ref name="Parker1988" group="L">[[#Parker1988|Parker (1988)]], s. 474</ref>
<ref name="Phillips1995" group="L">[[#Phillips1995|Phillips (1995)]], s. 14–15, 34–38</ref>
<ref name="Phillips1995-47" group="L">[[#Phillips1995|Phillips (1995)]], s. 47–53</ref>
<ref name="Phillips1995-58">[[#Phillips1995|Phillips (1995)]], s. 58–67</ref>
<ref name="Phillips1995-73" group="L">[[#Phillips1995|Phillips (1995)]], s73</ref>
<ref name="Phillips1995-78" group="L">[[#Phillips1995|Phillips (1995)]], s. 78–79</ref>
<ref name="Phillips1995-319" group="L">[[#Phillips1995|Phillips (1995)]], s. 319–321</ref>
<ref name="Piggin1972" group="L">[[#Piggins1972|Piggins (1972)]], s. 41–48</ref>
<ref name="Ptolemaios1998" group="L">[[#Ptolemaios1998|Ptolemaios (1998)]]</ref>
<ref name="Razaullah Ansari2002" group="L">[[#Razaullah Ansari2002|Razaullah Ansari (2002)]], s. 137</ref>
<ref name="Reid1993" group="L">[[#Reid1993|Reid (1993)]], s. 345–372</ref>
<ref name="Riley2002" group="L">[[#Riley2002|Riley (2002)]], SSH 8–1</ref>
<ref name="Ribas2010" group="L">[[#Ribas2010|Ribas (2010)]], s. 3–18</ref>
<ref name="Ronan1983" group="L">[[#Ronan1983|Ronan (1983)]], s. 201–244</ref>
<ref name="Ross1967" group="L">Ross og Aller 1976, Withbroe 1976, Hauge og Engvold 1977, sitert i [[#Biemont1978|Biemont 1978]].</ref>
<ref name="Russell2001" group="L">[[#Russell2001|Russell (2001)]], s. 73–88</ref>
<ref name="Sackmann1993" group="L">[[#Sackmann1993|Sackmann (1993)]], s. 457</ref>
<ref name="Schatz1973" group="L">[[#Schatz1973|Schatz (1973)]], s. 270</ref>
<ref name="Schlattl2001" group="L">[[#Schlattl2001|Schlattl (2001)]], s. 013009</ref>
<ref name="Schroeder2008" group="L">[[#Schröder2008|Schröder (2008)]], s. 155</ref>
<ref name="Schutz2003" group="L">[[#Schutz2003|Schutz (2003)]], s. 98–99</ref>
<ref name="Sider1973" group="L">[[#Sider1973|Sider (1973)]], s. 128–129</ref>
<ref name="Signer1963" group="L">Signer og Suess (1963); Manuel (1967); Marti (1969); Kuroda and og (1970); Srinivasan og Manuel (1971), sitert i [[#Manuel1983|Manuel og Hwaung (1983)]]</ref>
<ref name="Simon2001" group="L">[[#Simon2001|Simon (2001)]], s. 25–27</ref>
<ref name="Singer1959" group="L">[[#Singer1959|Singer (1959)]], s. 151</ref>
<ref name="Shu1982" group="L">[[#Shu1982|Shu (1982)]], s. 102</ref>
<ref name="Shu1991" group="L">[[#Shu1991|Shu (1991)]]</ref>
<ref name="Solanki1994" group="L">[[#Solanki1994|Solanki (1994)]], s. 64–66</ref>
<ref name="solvinden" group="L">[[#Gibson2009|Gibson (2009)]], s. 3</ref>
<ref name="Smith1976" group="L">Smith (1976), sitert i [[#Biemont1978|Biemont (1978)]]</ref>
<ref name="Tobias2005" group="L">[[#Tobias2005|Tobias (2005)]], s. 193–235</ref>
<ref name="Stix2003" group="L">[[#Stix2003|Stix (2003)]], s. 3–6</ref>
<ref name="Sturrock1981" group="L">[[#Sturrock1981|Sturrock (1981)]], s. 331</ref>
<ref name="Thomson1862" group="L">[[#Thomson1862|Thomson (1862)]], s. 388–393</ref>
<ref name="Tso1975" group="L">[[#Tso1975|Tso (1975)]], s. OP788</ref>
<ref name="Wang2003" group="L">[[#Wang2003|Wang (2003)]], s. {{Formatnum:1248–56}}</ref>
<ref name="White1971" group="L">[[#White1971|White (1971)]], s. 1</ref>
<ref name="Wilk2009">[[#Wilk2009|Wilk (2009)]], s. 12–13</ref>
<ref name="Williams2010" group="L">[[#Williams2010|Williams (2010)]], s. 381–396</ref>
<ref name="Willson1991" group="L">[[#Willson1991|Willson (1991)]], s. 42–44</ref>
<ref name="Woolfson2000" group="L">[[#Wolfson2000|Wolfson (2000)]], s. 1.12</ref>
<ref name="Zeilik1998" group="L">[[#Zeilik1998|Zeilik (1998)]], s. 322</ref>
<ref name="Zimmerman2009" group="L">[[#Zimmerman2009|Zimmerman (2009)]]</ref>
<ref name="Zirker2002-7" group="L">[[#Zirker2002|Zirker (2002)]], s. 7–8</ref>
<ref name="Zirker2002-11" group="L">[[#Zirker2002|Zirker (2002)]], s. 11</ref>
<ref name="Zirker2002-15" group="L">[[#Zirker2002|Zirker (2002)]], s. 15–34</ref>
<ref name="Zirker2002-119" group="L">[[#Zirker2002|Zirker (2002)]], s. 119–120</ref>
<ref name="Zirker2002-120" group="L">[[#Zirker2002|Zirker (2002)]], s. 120–127</ref>
</references>

=== Øvrige referanser ===
<references>
<ref name="Burkepile1998">{{Kilde www
 |forfatter=Burkepile, C. 
 |tittel=Solar Maximum Mission Overview 
 |url=http://web.hao.ucar.edu/public/research/svosa/smm/smm_mission.html 
 |utgivelsesår=1998 
 |besøksdato=2012-05-18 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060405183758/http://web.hao.ucar.edu/public/research/svosa/smm/smm_mission.html 
 |arkivdato=2006-04-05 
 |språk=en 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Carrington2000">{{Kilde www
 |forfatter=Carrington, D.
 |tittel=Date set for desert Earth
 |url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/specials/washington_2000/649913.stm
 |utgiver=BBC News
 |utgivelsesdato=2000-02-21
 |besøksdato=2012-05-02|språk=en
}}</ref>

<ref name="Chou2005">{{Kilde www
 |forfatter=Chou, B.R. 
 |tittel=Eye Safety During Solar Eclipses 
 |url=http://sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/SEhelp/safety2.html 
 |utgivelsesår=2005 
 |besøksdato=2012-05-05 
 |språk=en 
 |arkiv_url=https://archive.today/20120716015628/http://eclipse.gsfc.nasa.gov/SEhelp/safety2.html 
 |arkivdato=2012-07-16 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="Darden1998">{{Kilde www
 |forfatter=Darden, L.
 |tittel=The Nature of Scientific Inquiry
 |url=http://www.philosophy.umd.edu/Faculty/LDarden/sciinq/
 |utgivelsesår=1998
 |språk=en
 |besøksdato=2012-05-20
 |arkiv-dato=2012-08-17
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120817040843/http://www.philosophy.umd.edu/Faculty/LDarden/sciinq/
 |url-status=død
 }}</ref>

<ref name="Espenak2005">{{Kilde www
 |forfatter=Espenak, F. 
 |tittel=Eye Safety During Solar Eclipses 
 |url=http://sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/SEhelp/safety.html 
 |utgiver=[[NASA]] 
 |utgivelsesår=2005 
 |besøksdato=2012-05-20 
 |språk=en 
 |arkiv_url=https://archive.today/20120716084105/http://eclipse.gsfc.nasa.gov/SEhelp/safety.html 
 |arkivdato=2012-07-16 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="fn9">{{Kilde www
 |forfatter=English, J.
 |tittel=Exposing the Stuff Between the Stars
 |url=http://www.ras.ucalgary.ca/CGPS/press/aas00/pr/pr_14012000/pr_14012000map1.html
 |utgiver=Hubble News Desk
 |utgivelsesår=2000
 |besøksdato=2012-05-02
 |språk=en
 |arkiv-dato=2020-05-12
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200512151743/http://www.ras.ucalgary.ca/CGPS/press/aas00/pr/pr_14012000/pr_14012000map1.html
 |url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="fn10">{{Kilde www
 |forfatter=Leong, S.
 |tittel=Period of the Sun's Orbit around the Galaxy (Cosmic Year)
 |url=http://hypertextbook.com/facts/2002/StacyLeong.shtml
 |verk=The Physics Factbook
 |utgivelsesår=2002
 |besøksdato=2012-05-03|språk=en
}}</ref>

<ref name="fusedweb">{{Kilde www
 |url=http://fusedweb.llnl.gov/CPEP/Chart_Pages/5.Plasmas/Sunlayers.html 
 |tittel=Table of temperatures, power densities, luminosities by radius in the Sun 
 |utgiver=Fusedweb.llnl.gov 
 |utgivelsesdato=1998-11-09 
 |besøksdato=2012-04-28 
 |språk=en 
 |url-status=død 
 |arkivurl=http://webarchive.loc.gov/all/20011129122524/http%3A//fusedweb%2Ellnl%2Egov/cpep/chart_pages/5%2Eplasmas/sunlayers%2Ehtml 
 |arkivdato=2001-11-29 
}}</ref>

<ref name="future-sun">{{Kilde www
 |forfatter=Pogge, R.W. 
 |tittel=The Once and Future Sun 
 |url=http://www.astronomy.ohio-state.edu/~pogge/Lectures/vistas97.html 
 |utgiver=[[Ohio State University]] (Department of Astronomy) 
 |år=1997 
 |verk=New Vistas in Astronomy
 |besøksdato=2017-10-16 
 |språk=en 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050527094435/http://www-astronomy.mps.ohio-state.edu/Vistas/ 
 |arkivdato=2005-05-27 
}}</ref>

<ref name="grønt lys">{{Kilde www
 |tittel=The Green Flash 
 |url=http://www.bbc.co.uk/weather/features/understanding/greenflash.shtml 
 |utgiver=BBC 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20081216135504/http://www.bbc.co.uk/weather/features/understanding/greenflash.shtml 
 |arkivdato=2008-12-16 
 |besøksdato=2012-05-20 
 |språk=en 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="heliosfæren">{{Kilde www
 |utgivelsesdato=2003-04-22 
 |tittel=A Star with two North Poles 
 |url=http://science.nasa.gov/headlines/y2003/22apr_currentsheet.htm 
 |verk=Science @ NASA 
 |utgiver=[[NASA]] 
 |besøksdato=2012-04-27 
 |språk=en 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090718014855/http://science.nasa.gov/headlines/y2003/22apr_currentsheet.htm 
 |arkivdato=2009-07-18 
}}</ref>

<ref name="heliopausen">{{Kilde www
 |url=http://www.spaceref.com/news/viewpr.html?pid=16394
 |tittel=The Distortion of the Heliosphere: Our Interstellar Magnetic Compass
 |utgivelsesår=2005
 |utgiver=[[Den europeiske romfartsorganisasjon]]
 |besøksdato=2012-04-29
 |språk=en
 |arkiv-dato=2020-05-11
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200511052656/http://www.spaceref.com/news/viewpr.html?pid=16394
 |url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="heliosfærisk strømningssjikt">{{Kilde www
 |url=http://wso.stanford.edu/#MeanField
 |tittel=The Mean Magnetic Field of the Sun
 |utgiver=Wilcox Solar Observatory
 |utgivelsesår=2006
 |besøksdato=2012-04-30|språk=en
}}</ref>

<ref name="Herschel">{{Kilde www
 |tittel=Herschel Discovers Infrared Light 
 |url=http://coolcosmos.ipac.caltech.edu/cosmic_classroom/classroom_activities/herschel_bio.html 
 |utgiver=Cool Cosmos 
 |besøksdato=2012-05-05 
 |språk=en 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120225094516/http://coolcosmos.ipac.caltech.edu/cosmic_classroom/classroom_activities/herschel_bio.html 
 |arkivdato=2012-02-25 
}}</ref>

<ref name="inst">{{Kilde www
 |utgivelsesdato=2006-03-08
 |url=http://www.nasa.gov/mission_pages/stereo/spacecraft/index.html
 |tittel=STEREO Spacecraft & Instruments
 |verk=NASA Missions
 |besøksdato=2012-05-18
 |språk=en
 |arkiv-dato=2013-05-23
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130523040216/http://www.nasa.gov/mission_pages/stereo/spacecraft/index.html
 |url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="JPL">{{Kilde www
 |forfatter=JPL/[[California Institute of Technology|CALTECH]] 
 |tittel=Ulysses: Primary Mission Results 
 |url=http://ulysses.jpl.nasa.gov/science/mission_primary.html 
 |utgiver=[[NASA]] 
 |utgivelsesår=2005 
 |besøksdato=2012-05-18 
 |språk=en 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060106150819/http://ulysses.jpl.nasa.gov/science/mission_primary.html 
 |arkivdato=2006-01-06 
}}</ref>

<ref name="Lasco">{{Kilde www
 |tittel=Sungrazing Comets
 |url=http://sungrazer.nrl.navy.mil/
 |utgiver=LASCO (US Naval Research Laboratory)
 |besøksdato=2012-05-18
 |språk=en
 |arkiv-dato=2015-05-25
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150525060147/http://sungrazer.nrl.navy.mil/
 |url-status=død
 }}</ref>

<ref name="Lockyer">{{Kilde www
 |forfatter=Parnel, C.
 |tittel=Discovery of Helium
 |url=http://www-solar.mcs.st-andrews.ac.uk/~clare/Lockyer/helium.html
 |utgiver=[[University of St Andrews]]
 |besøksdato=2012-04-29
 |språk=en
 |arkiv-dato=2015-11-07
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151107043457/http://www-solar.mcs.st-andrews.ac.uk/~clare/Lockyer/helium.html
 |url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="Meyers1999">{{Kilde www
 |forfatter=Myers, Steven T.
 |tittel=Lecture 11&nbsp;– Stellar Structure I: Hydrostatic Equilibrium
 |utgivelsesdato=1999-02-18
 |url=http://www.aoc.nrao.edu/~smyers/courses/astro12/L11.html
 |besøksdato=2012-04-28|språk=en
}}</ref>

<ref name="mynasa.nasa.gov">{{Kilde www
 |url            = http://www.nasa.gov/worldbook/sun_worldbook.html
 |tittel         = Nasa&nbsp;– Sun
 |utgiver        = Nasa.gov
 |utgivelsesdato = 2007-11-29
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/5mYZC9LeB?url=http://www.nasa.gov/worldbook/sun_worldbook.html
 |arkivdato      = 2010-01-05
 |besøksdato    = 2012-04-29
 |språk         = en
 |url-status    = død 
}}</ref>

<ref name="NASA">{{Kilde www
 |forfatter=[[NASA]]
 |tittel=Ancient Sunlight
 |url=http://sunearthday.nasa.gov/2007/locations/ttt_sunlight.php
 |verk=Technology Through Time|nummer=50
 |utgivelsesår=2007
 |besøksdato=2012-04-28|språk=en
}}</ref>

<ref name="NASA1">{{Kilde www
 |url=http://solarscience.msfc.nasa.gov/interior.shtml
 |tittel=NASA/Marshall Solar Physics
 |utgiver=Solarscience.msfc.nasa.gov
 |utgivelsesdato=2007-01-18
 |besøksdato=2012-04-28
 |språk=en
 |arkiv-dato=2019-03-29
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190329081742/https://solarscience.msfc.nasa.gov/interior.shtml
 |url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="NASA-Sun">{{Kilde www
 |tittel=Sun
 |url=http://www.nasa.gov/worldbook/sun_worldbook.html
 |verk=World Book
 |utgiver=[[NASA]]
 |besøksdato=2012-04-26
 |språk=en
 |arkiv-dato=2005-02-17
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20050217044235/http://www.nasa.gov/worldbook/sun_worldbook.html
 |url-status=død
 }}</ref>

<ref name="Newton">{{Kilde www
 |tittel=Sir Isaac Newton (1643–1727)
 |url=http://www.bbc.co.uk/history/historic_figures/newton_isaac.shtml
 |utgiver=BBC
 |besøksdato=2012-05-05|språk=en
}}</ref>

<ref name="nineplanets">{{Kilde www|tittel=Planetary linguistics|utgiver=nineplanets.org|url=http://nineplanets.org/days.html|besøksdato=2010-04-08|språk=en}}</ref>

<ref name="oed">{{Kilde www
 |url=http://dictionary.oed.com/cgi/entry/50180718?query_type=word&queryword=planet
 |utgiver=Oxford English Dictionary
 |tittel=planet, n.
 |besøksdato=2012-05-04|språk=en
 |kommentar= Velg fanen 'Etymology'
|dato=desember 2007}}</ref>

<ref name="Palmer2008">{{Kilde www
 |forfatter     = Palmer, J.
 |tittel        = Hope dims that Earth will survive Sun's death
 |url           = http://space.newscientist.com/article/dn13369-hope-dims-that-earth-will-survive-suns-death.html?feedId=online-news_rss20
 |verk          = New Scientist
 |utgivelsesår = 2008
 |besøksdato   = 2012-05-02
 |språk        = en
 |arkiv-url     = https://web.archive.org/web/20080317001540/http://space.newscientist.com/article/dn13369-hope-dims-that-earth-will-survive-suns-death.html?feedId=online-news_rss20
 |arkivdato     = 2008-03-17
 |url-status   = død
}}</ref>

<ref name="Phillips2007">{{Kilde www
 |forfatter=Phillips, T. 
 |tittel=Stereo Eclipse 
 |url=http://science.nasa.gov/headlines/y2007/12mar_stereoeclipse.htm 
 |verk=Science@NASA 
 |utgiver=[[NASA]] 
 |utgivelsesår=2007 
 |besøksdato=2012-05-05 
 |språk=en 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080610082213/http://science.nasa.gov/headlines/y2007/12mar_stereoeclipse.htm 
 |arkivdato=2008-06-10 
}}</ref>

<ref name="plasma_magnetfelt">{{Kilde www
 |url=http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2008/02oct_oblatesun/
 |tittel=How Round is the Sun?
 |utgiver=NASA
 |utgivelsesdato=2008-10-02
 |besøksdato=2012-04-26
 |språk=en
 |arkiv-dato=2011-05-13
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110513220226/http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2008/02oct_oblatesun/
 |url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="plasma_magnetfelt2">{{Kilde www
 |url=http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2011/06feb_fullsun/
 |tittel=First Ever STEREO Images of the Entire Sun
 |utgiver=NASA
 |utgivelsesdato=2011-02-06
 |besøksdato=2012-04-26
 |språk=en
 |arkiv-dato=2011-04-16
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110416035036/http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2011/06feb_fullsun/
 |url-status=yes
 }}</ref>

<ref name="sdolaunch">{{Kilde www
 |utgivelsesdato=2010-02-11
 |url=http://www.nasa.gov/home/hqnews/2010/feb/HQ_10-040_SDO_launch.html
 |tittel=NASA Successfully Launches a New Eye on the Sun
 |verk=NASA Press Release Archives
 |besøksdato=2012-05-18|språk=en
}}</ref>

<ref name="sohoext">{{Kilde www
 |utgivelsesdato=2009-10-07
 |url=http://sci.esa.int/science-e/www/object/index.cfm?fobjectid=45685
 |tittel=Mission extensions approved for science missions
 |verk=ESA Science and Technology
 |besøksdato=2012-05-18|språk=en
}}</ref>

<ref name="Solar minimum">{{Kilde www
 |url=http://science.nasa.gov/headlines/y2009/01apr_deepsolarminimum.htm 
 |tittel=Deep Solar Minimum 
 |utgiver=NASA Science 
 |verk=Science.nasa.gov 
 |besøksdato=2012-05-20 
 |språk=en 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100403053003/http://science.nasa.gov/headlines/y2009/01apr_deepsolarminimum.htm 
 |arkivdato=2010-04-03 
}}</ref>

<ref name="solarcycle">{{Kilde www
 |utgivelsesdato=2008-01-04
 |tittel=NASA Satellites Capture Start of New Solar Cycle
 |utgiver=PhysOrg
 |url=http://www.physorg.com/news119271347.html
 |besøksdato=2012-05-01|språk=en
}}</ref>

<ref name="solflekker">{{Kilde www
 |tittel=Galileo Galilei (1564–1642)
 |url=http://www.bbc.co.uk/history/historic_figures/galilei_galileo.shtml
 |utgiver=[[BBC]]
 |besøksdato=2012-05-05|språk=en
}}</ref>

<ref name="intensitetskurve">{{Kilde www
 |url=http://www.verdensrommet.org/sites/default/files/users/3/Leksjon%204%20Lysets%20natur.pdf
 |tittel=Lysets natur
 |verk=verdensrommet.org
 |sider=Avsnitt 1.11, side 19|format=PDF
 |besøksdato=2012-11-07
}}</ref>

<ref name="solminimum">{{Kilde www
 |utgiver=NASA
 |url=http://science.nasa.gov/headlines/y2009/27oct_eve.htm
 |tittel=The Sun's Sneaky Variability
 |utgivelsesdato=2009-10-27
 |besøksdato=2012-05-20
 |språk=en
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100405072607/http://science.nasa.gov/headlines/y2009/27oct_eve.htm
 |arkivdato=2010-04-05
 }}</ref>

<ref name="solsyklus">{{Kilde www
 |url=http://archives.cnn.com/2001/TECH/space/02/16/sun.flips/index.html
 |tittel=Sci-Tech&nbsp;– Space&nbsp;– Sun flips magnetic field
 |utgivelsesdato=2001-02-16
 |verk=CNN
 |besøksdato=2012-04-30
 |språk=en
 |arkiv-dato=2013-08-11
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130811075014/http://archives.cnn.com/2001/TECH/space/02/16/sun.flips/index.html
 |url-status=død
 }}</ref>

<ref name="solsyklus2">{{Kilde www
 |url=http://science.nasa.gov/headlines/y2001/ast15feb_1.htm 
 |tittel=The Sun Does a Flip 
 |utgiver=Science.nasa.gov 
 |utgivelsesdato=2001-02-15 
 |besøksdato=2012-04-30 
 |språk=en 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090512121817/http://science.nasa.gov/headlines/y2001/ast15feb_1.htm 
 |arkivdato=2009-05-12 
}}</ref>

<ref name="space science">{{Kilde www
 |tittel=Studying the stars, testing relativity: Sir Arthur Eddington
 |url=http://www.esa.int/esaSC/SEMDYPXO4HD_index_0.html
 |verk=Space Science
 |utgiver=[[Den europeiske romfartsorganisasjon]]
 |utgivelsesår=2005
 |besøksdato=2012-05-05|språk=en
}}</ref>

<ref name="SSE">{{Kilde www
 |tittel      = Solar System Exploration: Missions: By Target: Our Solar System: Past: Pioneer 9
 |url         = http://solarsystem.nasa.gov/missions/profile.cfm?MCode=Pioneer_09
 |utgiver     = [[NASA]]
 |besøksdato = 2012-05-05
 |språk      = en
 |kommentar   = NASA opprettholdt kontakt med Pioneer&nbsp;9 frem til mai 1983
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20120402205810/http://solarsystem.nasa.gov/missions/profile.cfm?MCode=Pioneer_09
 |arkivdato   = 2012-04-02
}}</ref>

<ref name="Sudbury">{{Kilde www
 |url=http://www.sno.phy.queensu.ca/sno/first_results/
 |tittel=Sudbury Neutrino Observatory First Scientific Results
 |utgivelsesdato=2001-07-03
 |besøksdato=2012-05-20
 |språk=en
 |arkiv-dato=2015-12-12
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151212020950/http://www.sno.phy.queensu.ca/sno/first_results/
 |url-status=død
 }}</ref>

<ref name="Sunspot2001">{{Kilde www
 |utgivelsesdato=2001-03-30 
 |tittel=The Largest Sunspot in Ten Years 
 |url=http://www.gsfc.nasa.gov/gsfc/spacesci/solarexp/sunspot.htm 
 |utgiver=Goddard Space Flight Center 
 |besøksdato=2012-05-01 
 |språk=en 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070823050403/http://www.gsfc.nasa.gov/gsfc/spacesci/solarexp/sunspot.htm 
 |arkivdato=2007-08-23 
 |url-status=død 
}}</ref>

<ref name="The Hindu">{{Kilde www
 |tittel=ISRO planning to launch satellite to study the sun
 |verk=The Hindu
 |url=http://www.hindu.com/2008/01/13/stories/2008011354801000.htm
 |utgivelsesdato=2008-01-13
 |besøksdato=2012-05-18
 |språk=en
 |arkiv-dato=2008-01-15
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080115072838/http://www.hindu.com/2008/01/13/stories/2008011354801000.htm
 |url-status=død
 }}</ref>

<ref name="TSI">{{Kilde www
 |tittel      = Construction of a Composite Total Solar Irradiance (TSI) Time Series from 1978 to present
 |url         = http://www.pmodwrc.ch/pmod.php?topic=tsi/composite/SolarConstant
 |besøksdato = 2012-05-02
 |språk      = en
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://www.webcitation.org/618JfjgmL?url=http://www.pmodwrc.ch/pmod.php?topic=tsi%2Fcomposite%2FSolarConstant
 |arkivdato   = 2011-08-22
}}</ref>

<ref name="USNO">{{Kilde www
 |utgivelsesdato=2008-01-31
 |tittel=Equinoxes, Solstices, Perihelion, and Aphelion, 2000–2020
 |url=http://aa.usno.navy.mil/data/docs/EarthSeasons.php
 |utgiver=US Naval Observatory
 |besøksdato=2012-04-27
 |språk=en
 |arkiv-dato=2015-08-15
 |arkiv-url=https://www.webcitation.org/6anEZkLaj?url=http://aa.usno.navy.mil/data/docs/EarthSeasons.php
 |url-status=død
 }}</ref>

<ref name="Wade2008">{{Kilde www
 |forfatter=Wade, M. 
 |tittel=Pioneer 6-7-8-9-E 
 |url=http://www.astronautix.com/craft/pio6789e.htm 
 |utgivelsesår=2008 
 |utgiver=Encyclopedia Astronautica 
 |besøksdato=2012-05-05 
 |språk=en 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060422075141/http://www.astronautix.com/craft/pio6789e.htm 
 |arkivdato=2006-04-22 
}}</ref>

<ref name="Yohkoh">{{Kilde www
 |tittel=Result of Re-entry of the Solar X-ray Observatory "Yohkoh" (SOLAR-A) to the Earth's Atmosphere
 |url=http://www.jaxa.jp/press/2005/09/20050913_yohkoh_e.html
 |utgiver=[[Japan Aerospace Exploration Agency]]
 |utgivelsesår=2005
 |besøksdato=2012-05-18
 |språk=en
 |arkiv-dato=2013-08-10
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130810150641/http://www.jaxa.jp/press/2005/09/20050913_yohkoh_e.html
 |url-status=død
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
=== Artikler ===

* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Abhyankar, K.D.
 |tittel=A Survey of the Solar Atmospheric Models
 |publikasjon=Bull. Astr. Soc. India|format=
 |url=http://prints.iiap.res.in/handle/2248/510
 |arxiv=|bibcode=1977BASI....5...40A
 |pmid=|bind=5|nummer=
 |utgivelsesår=1977|doi=
 |språk=engelsk|ref=Abhyankar1977
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Adams, F.C. 
 |tittel=Red Dwarfs and the End of the Main Sequence 
 |publikasjon=Revista Mexicana de Astronomía y Astrofísica 
 |format= 
 |url=http://redalyc.uaemex.mx/pdf/571/57102211.pdf 
 |arxiv= 
 |bibcode=2004RMxAC..22...46A 
 |pmid= 
 |bind=22 
 |nummer= 
 |utgivelsesår=2004 
 |doi= 
 |språk=engelsk 
 |ref=Adams2004 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110726103734/http://redalyc.uaemex.mx/pdf/571/57102211.pdf 
 |arkivdato=2011-07-26 
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Ahmad, QR
 |tittel=Measurement of the Rate of ν<sub>e</sub> + d → p + p + e<sup>–</sup> Interactions Produced by <sup>8</sup>B Solar Neutrinos at the Sudbury Neutrino Observatory
 |publikasjon=Physical Review Letters|format=
 |url=
 |arxiv=nucl-ex/0106015|bibcode=2001PhRvL..87g1301A
 |pmid=|bind=87|nummer=7
 |doi=10.1103/PhysRevLett.87.071301
 |språk=engelsk|ref=Ahmad2001
|dato=2001-07-25}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Aller, L.H.
 |tittel=The chemical composition of the Sun and the solar system
 |publikasjon=Proceedings of the Astronomical Society of Australia|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1968PASAu...1..133A
 |pmid=|bind=1|nummer=
 |utgivelsesår=1968|doi=
 |språk=engelsk|ref=Aller1968
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Alfvén, H.
 |tittel=Magneto-hydrodynamic waves, and the heating of the solar corona
 |publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1947MNRAS.107..211A
 |pmid=|bind=107|nummer=2
 |utgivelsesår=1947|doi=
 |språk=engelsk|ref=Alfvén1947
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Amelin, Y.; Krot, A.; Hutcheon, I.; Ulyanov, A.
 |tittel=Lead isotopic ages of chondrules and calcium-aluminum-rich inclusions.
 |publikasjon=Science|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2002Sci...297.1678A
 |pmid=12215641|bind=297|nummer=5587
 |utgivelsesår=2002|doi=10.1126/science.1073950
 |språk=engelsk|ref=Amelin2002
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Asplund, M.N. Grevesse and A. J. Sauval
 |tittel=The new solar abundances - Part I: the observations
 |publikasjon=Communications in Asteroseismology|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2006CoAst.147...76A
 |pmid=|bind=147|nummer=
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1553/cia147s76
 |språk=engelsk|ref=Asplund2006
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Baker, J.
 |tittel=Early planetesimal melting from an age of 4.5662 Gyr for differentiated meteorites
 |publikasjon=[[Nature]]|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2005Natur.436.1127B
 |pmid=16121173|bind=436|nummer=7054
 |utgivelsesår=2005|doi=10.1038/nature03882
 |språk=engelsk|ref=Baker2005
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Barsh, G.S.
 |tittel=What Controls Variation in Human Skin Color?
 |publikasjon=PLoS Biology|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=14551921|bind=1|nummer=1
 |utgivelsesår=2003|doi=10.1371/journal.pbio.0000027
 |språk=engelsk|ref=Barsh2003
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Basu, S.; Antia, H.M
 |tittel=Helioseismology and Solar Abundances
 |publikasjon=Physics Reports|format=
 |url=
 |arxiv=0711.4590|bibcode=2008PhR...457..217B
 |pmid=|bind=457|nummer=5–6
 |utgivelsesår=2008|doi=10.1016/j.physrep.2007.12.002
 |språk=engelsk|ref=Basu2008
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Basu, S.; Chaplin, William J.; Elsworth, Yvonne; New, Roger; Serenelli, Aldo M.
 |tittel=Fresh insights on the structure of the solar core
 |publikasjon=The Astrophysical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2009ApJ...699.1403B
 |pmid=|bind=699|nummer=699
 |utgivelsesår=2009|doi=10.1088/0004-637X/699/2/1403
 |språk=engelsk|ref=Basu2009
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Bessell, M.S.; Castelli, F.; Plez, B., 
 |tittel=Model atmospheres broad-band colors, bolometric corrections and temperature calibrations for O–M stars
 |publikasjon=Astronomy and Astrophysics|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1998A&A...333..231B
 |pmid=|bind=333|nummer=
 |utgivelsesår=1998|doi=
 |språk=engelsk|ref=Bessell1998
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Bethe, H.
 |tittel=On the Formation of Deuterons by Proton Combination
 |publikasjon=Physical Review|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1938PhRv...54Q.862B
 |pmid=|bind=54|nummer=10
 |utgivelsesår=1938|doi=10.1103/PhysRev.54.862.2
 |språk=engelsk|ref=Bethe1938
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Bethe, H.
 |tittel=Energy Production in Stars
 |publikasjon=Physical Review|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1939PhRv...55..434B
 |pmid=|bind=55|nummer=1
 |utgivelsesår=1939|doi=10.1103/PhysRev.55.434
 |språk=engelsk|ref=Bethe1939
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Biemont, E.
 |tittel=Abundances of singly ionized elements of the iron group in the Sun
 |publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|format=
 |url=http://articles.adsabs.harvard.edu/cgi-bin/nph-iarticle_query?1978MNRAS.184..683B&amp;data_type=PDF_HIGH&amp;whole_paper=YES&amp;type=PRINTER&amp;filetype=.pdf
 |arxiv=|bibcode=1978MNRAS.184..683B
 |pmid=|bind=184|nummer=
 |utgivelsesår=1978|doi=
 |språk=engelsk|ref=Biemont1978
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Broggini, Carlo
 |tittel=Nuclear Processes at Solar Energy
 |publikasjon=Physics in Collision|format=
 |url=
 |arxiv=astro-ph/0308537|bibcode=2003phco.conf...21B
 |pmid=|bind=|nummer=
 |doi=
 |språk=engelsk|ref=Broggini2003
|dato=26.–28. juni 2003}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Burlaga, L.F.
 |tittel=Magnetic Fields and plasmas in the inner heliosphere: Helios results
 |publikasjon=Planetary and Space Science|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2001P&SS...49.1619B
 |pmid=|bind=49|nummer=14–15
 |utgivelsesår=2001|doi=10.1016/S0032-0633(01)00098-8
 |språk=engelsk|ref=Burlaga2001
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Burton, W.B.
 |tittel=Stellar parameters
 |publikasjon=Space Science Reviews|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1986SSRv...43..244.
 |pmid=|bind=43|nummer=3–4
 |utgivelsesår=1986|doi=10.1007/BF00190626
 |språk=engelsk|ref=Burton1986
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Bonanno, A.; Schlattl, H.; Paternò, L.
 |tittel=The age of the Sun and the relativistic corrections in the EOS
 |publikasjon=Astronomy and Astrophysics|format=
 |url=
 |arxiv=astro-ph/0204331|bibcode=2002A&A...390.1115B
 |pmid=|bind=390|nummer=3
 |utgivelsesår=2008|doi=10.1051/0004-6361:20020749
 |språk=engelsk|ref=Bonanno2008
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Burbidge, E.M.; Burbidge, G.R.; Fowler, W.A; Hoyle, F.
 |tittel=Synthesis of the Elements in Stars
 |publikasjon=Reviews of Modern Physics|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1957RvMP...29..547B
 |pmid=|bind=29|nummer=4
 |utgivelsesår=1957|doi=10.1103/RevModPhys.29.547
 |språk=engelsk|ref=Burbidge1957
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Calaway, M.J.; Stansbery, Eileen K.; Keller, Lindsay P.
 |tittel=Genesis capturing the Sun: Solar wind irradiation at Lagrange 1
 |publikasjon=Nuclear Instruments and Methods in Physics Research B|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2009NIMPB.267.1101C
 |pmid=|bind=267|nummer=7
 |utgivelsesår=2009|doi=10.1016/j.nimb.2009.01.132
 |språk=engelsk|ref=Calaway2009
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Clark, S.
 |tittel=Sun's fickle heart may leave us cold
 |publikasjon=New Scientist
 |format=
 |url=http://environment.newscientist.com/channel/earth/mg19325884.500-suns-fickle-heart-may-leave-us-cold.html
 |arxiv=
 |bibcode=
 |pmid=
 |bind=193
 |nummer=2588
 |utgivelsesår=2007
 |doi=10.1016/S0262-4079(07)60196-1
 |språk=engelsk
 |ref=Clark2007
 |besøksdato=2012-05-20
 |arkiv-dato=2008-09-06
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080906201132/http://environment.newscientist.com/channel/earth/mg19325884.500-suns-fickle-heart-may-leave-us-cold.html
 |url-status=død
 }}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Croswell, K.|tittel=Milky Way keeps tight grip on its neighbor|publikasjon=New Scientist|format=|url=http://space.newscientist.com/article/mg19926693.900-milky-way-keeps-tight-grip-on-its-neighbour.html|arxiv=|bibcode=|pmid=|bind=|nummer=2669|utgivelsesår=2008|doi=|språk=engelsk|ref=Croswell2008|besøksdato=2012-05-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080917045833/http://space.newscientist.com/article/mg19926693.900-milky-way-keeps-tight-grip-on-its-neighbour.html|arkivdato=2008-09-17|url-status=død}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=De Pontieu, B.et al.
 |tittel=Chromospheric Alfvénic Waves Strong Enough to Power the Solar Wind
 |publikasjon=[[Science]]|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2007Sci...318.1574D
 |pmid=18063784|bind=318|nummer=5856
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1126/science.1151747
 |språk=engelsk|ref=De Pontieu2007
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Dwivedi, Bhola N.|tittel=Our ultraviolet Sun|publikasjon=Current Science|format=PDF|url=http://cs-test.ias.ac.in/cs/Downloads/article_40416.pdf|arxiv=|bibcode=|pmid=|bind=91|nummer=5|utgivelsesår=2006|doi=|språk=engelsk|ref=Dwivedi2006}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Eisenhauer, F.
 |tittel=A Geometric Determination of the Distance to the Galactic Center
 |publikasjon=Astrophysical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=astro-ph/0306220|bibcode=2003ApJ...597L.121E
 |pmid=|bind=597|nummer=2
 |utgivelsesår=2003|doi=10.1086/380188
 |språk=engelsk|ref=Eisenhauer2003
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Eisenhauer, F.et al.
 |tittel=SINFONI in the Galactic Center: Young Stars and Infrared Flares in the Central Light-Month
 |publikasjon=Astrophysical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=astro-ph/0502129|bibcode=2005ApJ...628..246E
 |pmid=|bind=628|nummer=1
 |utgivelsesår=2005|doi=10.1086/430667
 |språk=engelsk|ref=Eisenhauer2005
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Erdèlyi, R.Ballai, I.
 |tittel=Heating of the solar and stellar coronae: a review
 |publikasjon=Astron. Nachr.|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2007AN....328..726E
 |pmid=|bind=328|nummer=8
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1002/asna.200710803
 |språk=engelsk|ref=Erdèlyi2007
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Ehrlich, R.
 |tittel=Solar Resonant Diffusion Waves as a Driver of Terrestrial Climate Change
 |publikasjon=Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics|format=
 |url=
 |arxiv=astro-ph/0701117|bibcode=2007JASTP..69..759E
 |pmid=|bind=69|nummer=7
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1016/j.jastp.2007.01.005
 |språk=engelsk|ref=Ehrlich2007
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Falk, S. W.
 |tittel=Are supernovae sources of presolar grains?
 |publikasjon=[[Nature]]|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1977Natur.270..700F
 |pmid=|bind=270|nummer=5639
 |utgivelsesår=1977|doi=10.1038/270700a0
 |språk=engelsk|ref=Falk1977
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=García, R.et al.
 |tittel=Tracking solar gravity modes: the dynamics of the solar core
 |publikasjon=[[Science]]|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2007Sci...316.1591G
 |pmid=17478682|bind=316|nummer=5831
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1126/science.1140598
 |språk=engelsk|ref=Garcia2007
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Gehrels, Neil; Chen, Wan; Mereghetti, S.
 |tittel=The Geminga supernova as a possible cause of the local interstellar bubble
 |publikasjon=Nature|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1993Natur.361..704B
 |pmid=|bind=361|nummer=6414
 |doi=10.1038/361704a0
 |språk=engelsk|ref=Gehrels1993
|dato=25. februar 1993}}
* {{Kilde artikkel|forfatter= 
Gibson, Sarah; Kozyra, Janet; de Toma, Giuliana; Emery, Barbara; Onsager, Terry Onsager; Thompson, Barbara|tittel= 
Current solar minimum: “wimpy” solar wind?...|publikasjon= 
WHI vs WSM and comparative solar minima: If the Sun is so quiet, why is the Earth still ringing?|format= 
|url= 
http://ihy2007.org/WHI/RIO_PRES/Gibson_WHI_WSM_JD16.pdf|arxiv= 
|bibcode= 
|pmid= 
|bind= 
|nummer= 
|utgivelsesår= 
2009|doi= 
|språk= 
engelsk|ref= 
Gibson2009|besøksdato= 
2012-05-20|arkiv-url= 
https://web.archive.org/web/20120425051709/http://ihy2007.org/WHI/RIO_PRES/Gibson_WHI_WSM_JD16.pdf|arkivdato= 
2012-04-25|url-status=død}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Gillman, M.
 |tittel=The galactic cycle of extinction
 |publikasjon=International Journal of Astrobiology|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2008IJAsB...7...17G
 |pmid=|bind=7|nummer=1
 |utgivelsesår=2008|doi=10.1017/S1473550408004047
 |språk=engelsk|ref=Gillman2008
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Godier, S.; Rozelot, J.-P.
 |tittel=The solar oblateness and its relationship with the structure of the tachocline and of the Sun's subsurface
 |publikasjon=Astronomy and Astrophysics
 |format=PDF
 |url=http://aa.springer.de/papers/0355001/2300365.pdf
 |arxiv=
 |bibcode=2000A&A...355..365G
 |pmid=
 |bind=355
 |nummer=
 |utgivelsesår=2000
 |doi=
 |språk=engelsk
 |ref=Godier2000
 |besøksdato=2012-05-20
 |arkiv-dato=2011-05-10
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110510022519/http://aa.springer.de/papers/0355001/2300365.pdf
 |url-status=yes
 }}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Goldstein, B.R.
 |tittel=The Arabic Version of Ptolemy's Planetary Hypotheses
 |publikasjon=Transactions of the American Philosophical Society|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=57|nummer=4
 |utgivelsesår=1967|doi=10.2307/1006040
 |språk=engelsk|ref=Goldstein1967
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Goldstein, Bernard R.
 |tittel=Theory and Observation in Medieval Astronomy
 |publikasjon=Isis|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=63|nummer=1
 |doi=10.1086/350839
 |språk=engelsk|ref=Goldstein1972
|dato=mars 1972}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Goldstein, Bernard R.
 |tittel=Saving the phenomena : the background to Ptolemy's planetary theory
 |publikasjon=Journal for the History of Astronomy|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1997JHA....28....1G
 |pmid=|bind=28|nummer=1
 |utgivelsesår=1997|doi=
 |språk=engelsk|ref=Goldstein1997
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Goupil, M.J.; Lebreton, Y.; Marques, J.P.; Samadi, R.; Baudin, F.
 |tittel=Open issues in probing interiors of solar-like oscillating main sequence stars 1. From the Sun to nearly suns
 |publikasjon=Journal of Physics: Conference Series|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2011JPhCS.271a2031G
 |pmid=|bind=271|nummer=1
 |utgivelsesår=2011|doi=10.1088/1742-6596/271/1/012031
 |språk=engelsk|ref=Goupil2011
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Haber, Jorg; Magnor, Marcus; Seidel, Hans-Peter 
 |tittel=Physically based Simulation of Twilight Phenomena 
 |publikasjon=ACM Transactions on Graphics (TOG) 
 |format=PDF 
 |url=http://www.mpi-inf.mpg.de/~magnor/publications/tog05.pdf 
 |arxiv= 
 |bibcode= 
 |pmid= 
 |bind=24 
 |nummer=4 
 |utgivelsesår=2005 
 |doi=10.1145/1095878.1095884 
 |språk=engelsk 
 |ref=Haber2005 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110517074053/http://www.mpi-inf.mpg.de/~magnor/publications/tog05.pdf 
 |arkivdato=2011-05-17 
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Ham, W.T. Jr.; Mueller, H.A.; Sliney, D.H.
 |tittel=Retinal sensitivity to damage from short wavelength light
 |publikasjon=[[Nature]]|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1976Natur.260..153H
 |pmid=|bind=260|nummer=5547
 |utgivelsesår=1976|doi=10.1038/260153a0
 |språk=engelsk|ref=Ham1976
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Hansteen, V.H.; Leer, E.
 |tittel=The role of helium in the outer solar atmosphere
 |publikasjon=The Astrophysical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1997ApJ...482..498H
 |pmid=|bind=482|nummer=1
 |utgivelsesår=1997|doi=10.1086/304111
 |språk=engelsk|ref=Hansteen1997
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Haubold, H.J.; Mathai, A.M
 |tittel=Solar Nuclear Energy Generation & The Chlorine Solar Neutrino Experiment
 |publikasjon=Basic space science. AIP Conference Proceedings|format=
 |url=
 |arxiv=astro-ph/9405040|bibcode=1995AIPC..320..102H
 |pmid=|bind=320|nummer=
 |doi=10.1063/1.47009
 |språk=engelsk|ref=Haubold1994
|dato=1994-05-18}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Haxton, W.C.
 |tittel=The Solar Neutrino Problem
 |publikasjon=Annual Review of Astronomy and Astrophysics|format=
 |url=
 |arxiv=hep-ph/9503430|bibcode=1995ARA&A..33..459H
 |pmid=|bind=33|nummer=1
 |utgivelsesår=1995|doi=10.1146/annurev.aa.33.090195.002331
 |språk=engelsk|ref=Haxton1995
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Hinshaw, G.
 |tittel=Five-year Wilkinson Microwave Anisotropy Probe observations: data processing, sky maps, and basic results
 |publikasjon=The Astrophysical Journal Supplement Series|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2009ApJS..180..225H
 |pmid=|bind=180|nummer=2
 |utgivelsesår=2009|doi=10.1088/0067-0049/180/2/225
 |språk=engelsk|ref=Hinshaw2009
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Holst, Jesper; Olsen, Mia B. et. al.
 |tittel= 182Hf–182W age dating of a 26Al-poor inclusion and implications for the origin of short-lived radioisotopes in the early Solar System
 |publikasjon=PNAS|format=
 |url=http://www.pnas.org/content/early/2013/05/09/1300383110.abstract
 |arxiv=
 |pmid=23671077|bind=|nummer=
 |utgivelsesår=2013|doi=10.1073/pnas.1300383110 
 |språk=engelsk|ref=Holst2013
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Hope-Ross, M.W.; Mahon, G.J.; Gardiner, T.A.; Archer, D.B.
 |tittel=Ultrastructural findings in solar retinopathy
 |publikasjon=Eye|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=8325420|bind=7|nummer=4
 |utgivelsesår=1993|doi=10.1038/eye.1993.7
 |språk=engelsk|ref=Hope-Ross1993
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Horrobin, M. 
 |tittel=First results from SPIFFI. I: The Galactic Center 
 |publikasjon=Astronomische Nachrichten 
 |format=PDF 
 |url=http://www.mpe.mpg.de/SPIFFI/preprints/first_result_an1.pdf 
 |arxiv= 
 |bibcode=2004AN....325...88H 
 |pmid= 
 |bind=325 
 |nummer=2 
 |utgivelsesår=2004 
 |doi=10.1002/asna.200310181 
 |språk=engelsk 
 |ref=Horrobin2004 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070621072120/http://www.mpe.mpg.de/SPIFFI/preprints/first_result_an1.pdf 
 |arkivdato=2007-06-21 
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Howard R.A., Moses J.D., Socker D.G., Dere K.P., Cook J.W.
 |tittel=Sun Earth Connection Coronal and Heliospheric Investigation (SECCHI)
 |publikasjon=Solar Variability and Solar Physics Missions Advances in Space Research|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=29|nummer=12
 |utgivelsesår=2002|doi=
 |språk=engelsk|ref=Howard2002
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Javaraiah
 |tittel=Sun's retrograde motion and violation of even-odd cycle rule in sunspot activity
 |publikasjon=Mon.Not.Roy.Astron.Soc.362:1311–1318,2005|format=
 |url=
 |arxiv=astro-ph/0507269|bibcode=2005MNRAS.362.1311J
 |pmid=|bind=362|nummer=4
 |utgivelsesår=2005|doi=10.1111/j.1365-2966.2005.09403.x
 |språk=engelsk|ref=Javaraiah2005
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Kasting, J.F.; Ackerman, T.P.
 |tittel=Climatic Consequences of Very High Carbon Dioxide Levels in the Earth’s Early Atmosphere
 |publikasjon=[[Science]]|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=11539665|bind=234|nummer=4782
 |utgivelsesår=1986|doi=10.1126/science.11539665
 |språk=engelsk|ref=Kasting1986
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Kogut, A.
 |tittel=Dipole Anisotropy in the COBE Differential Microwave Radiometers First-Year Sky Maps
 |publikasjon=Astrophysical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=astro-ph/9312056|bibcode=1993ApJ...419....1K
 |pmid=|bind=419|nummer=
 |utgivelsesår=1993|doi=10.1086/173453
 |språk=engelsk|ref=Kogut1993
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lada, C.J.
 |tittel=Stellar multiplicity and the initial mass function: Most stars are single
 |publikasjon=Astrophysical Journal Letters|format=
 |url=
 |arxiv=astro-ph/0601375|bibcode=2006ApJ...640L..63L
 |pmid=|bind=640|nummer=1
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1086/503158
 |språk=engelsk|ref=Lada2006
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Langsrud, Erlend
 |tittel=Medlemsblad for Trondheim Astronomiske Forening og Autronica Astronomiske Forening
 |publikasjon=CORONA|format=[[Portable Document Format|PDF]]
 |url=http://www.taf-astro.no/arkiv/corona/2003/corona2003-2.pdf
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=|nummer=2
 |doi=
 |språk=engelsk|ref=Langsrud2003
|dato=mai 2003}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lean, J.; Skumanich, A.; White, O.
 |tittel=Estimating the Sun's radiative output during the Maunder Minimum
 |publikasjon=Geophysical Research Letters|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1992GeoRL..19.1591L
 |pmid=|bind=19|nummer=15
 |utgivelsesår=1992|doi=10.1029/92GL01578
 |språk=engelsk|ref=Lean1992
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Lockyer, J.N.
 |utgivelsesår=1890|utgivelsessted=
 |tittel=The meteoritic hypothesis; a statement of the results of a spectroscopic inquiry into the origin of cosmical systems
 |forlag=Macmillan and Co.|redaktør=
 |isbn=|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Lockyer1890
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lodders, Katharina
 |tittel=Solar System Abundances & Condensation Temperatures of the Elements
 |publikasjon=The Astrophysical Journal
 |format=PDF
 |url=http://weft.astro.washington.edu/courses/astro557/LODDERS.pdf
 |arxiv=
 |bibcode=2003ApJ...591.1220L
 |pmid=
 |bind=591
 |nummer=2
 |doi=10.1086/375492
 |språk=engelsk
 |ref=Lodders2003_1
 |dato=10. juli 2003
 |besøksdato=2012-05-20
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151107043527/http://weft.astro.washington.edu/courses/astro557/LODDERS.pdf
 |arkivdato=2015-11-07
 |url-status=død
 }}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lodders, K.
 |tittel=Abundances and Condensation Temperatures of the Elements
 |publikasjon=Meteoritics and Planetary Science|format=PDF
 |url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/metsoc2003/pdf/5272.pdf
 |arxiv=|bibcode=2003M&PSA..38.5272L
 |pmid=|bind=38|nummer=suppl.
 |utgivelsesår=2003|doi=
 |språk=engelsk|ref=Lodders2003
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=MacDonald, A.B.
 |tittel=Solar neutrinos
 |publikasjon=New Journal of Physics|format=
 |url=
 |arxiv=astro-ph/0406253|bibcode=2004NJPh....6..121M
 |pmid=|bind=6|nummer=1
 |utgivelsesår=2004|doi=10.1088/1367-2630/6/1/121
 |språk=engelsk|ref=MacDonald2004
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Manuel, O.K.; Hwaung, G.
 |tittel=Solar abundances of the elements
 |publikasjon=Meteoritics|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1983Metic..18..209M
 |pmid=|bind=18|nummer=3
 |utgivelsesår=1983|doi=
 |språk=engelsk|ref=Manuel1983
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Parker, E.N.
 |tittel=Nanoflares and the solar X-ray corona
 |publikasjon=Astrophysical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1988ApJ...330..474P
 |pmid=|bind=330|nummer=1
 |utgivelsesår=1988|doi=10.1086/166485
 |språk=engelsk|ref=Parker1988
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Piggin, I.G.
 |tittel=Diurnal asymmetries in global radiation
 |publikasjon=Springer|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1972AMGBB..20...41P
 |pmid=|bind=20|nummer=1
 |utgivelsesår=1972|doi=10.1007/BF02243313
 |språk=engelsk|ref=Piggins1972
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Reid, M.J.
 |tittel=The distance to the center of the Galaxy
 |publikasjon=Annual Review of Astronomy and Astrophysics|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1993ARA&A..31..345R
 |pmid=|bind=31|nummer=1
 |utgivelsesår=1993|doi=10.1146/annurev.aa.31.090193.002021
 |språk=engelsk|ref=Reid1993
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Ribas, Ignasi
 |tittel=Solar and Stellar Variability: Impact on Earth and Planets, Proceedings of the International Astronomical Union, IAU Symposium
 |publikasjon=The Sun and stars as the primary energy input in planetary atmospheres|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2010IAUS..264....3R
 |pmid=|bind=264|nummer=
 |utgivelsesår=2010|doi=10.1017/S1743921309992298
 |språk=engelsk|ref=Ribas2010
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Riley, P. 
 |tittel=Modeling the heliospheric current sheet: Solar cycle variations 
 |publikasjon=Journal of Geophysical Research 
 |format= 
 |url=http://ulysses.jpl.nasa.gov/science/monthly_highlights/2002-July-2001JA000299.pdf 
 |arxiv= 
 |bibcode=2002JGRA..107.1136R
 |pmid= 
 |bind=107 
 |nummer=A7 
 |utgivelsesår=2002 
 |doi=10.1029/2001JA000299 
 |språk=engelsk 
 |ref=Riley2002 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090814052347/http://ulysses.jpl.nasa.gov/science/monthly_highlights/2002-July-2001JA000299.pdf 
 |arkivdato=2009-08-14 
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Sackmann, I.-J.; Boothroyd, A.I; Kraemer, K.E.
 |tittel=Our Sun. III. Present and Future
 |publikasjon=Astrophysical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1993ApJ...418..457S
 |pmid=|bind=418|nummer=
 |utgivelsesår=1993|doi=10.1086/173407
 |språk=engelsk|ref=Sackmann1993
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Schlattl, H.
 |tittel=Three-flavor oscillation solutions for the solar neutrino problem
 |publikasjon=Physical Review D|format=
 |url=
 |arxiv=hep-ph/0102063|bibcode=2001PhRvD..64a3009S
 |pmid=|bind=64|nummer=1
 |utgivelsesår=2001|doi=10.1103/PhysRevD.64.013009
 |språk=engelsk|ref=Schlattl2001
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Schatz, H.; Mendelblatt, F.
 |tittel=Solar Retinopathy from Sun-Gazing Under Influence of LSD
 |publikasjon=British Journal of Ophthalmology|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=4707624|bind=57|nummer=4
 |utgivelsesår=1973|doi=10.1136/bjo.57.4.270
 |språk=engelsk|ref=Schatz1973
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Schröder, K.-P.; Smith, R.C.
 |tittel=Distant future of the Sun and Earth revisited
 |publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|format=
 |url=
 |arxiv=0801.4031|bibcode=2008MNRAS.386..155S
 |pmid=|bind=386|nummer=1
 |utgivelsesår=2008|doi=10.1111/j.1365-2966.2008.13022.x
 |språk=engelsk|ref=Schröder2008
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Sider, D.
 |tittel=Anaxagoras on the Size of the Sun
 |publikasjon=Classical Philology|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=68|nummer=2
 |utgivelsesår=1973|doi=10.1086/365951
 |språk=engelsk|ref=Sider1973
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Solanki, S.K.
 |tittel=New Light on the Heart of Darkness of the Solar Chromosphere
 |publikasjon=Science|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1994Sci...263...64S
 |pmid=17748350|bind=263|nummer=5143
 |utgivelsesår=1994|doi=10.1126/science.263.5143.64
 |språk=engelsk|ref=Solanki1994
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Stix, Michael
 |tittel=On the time scale of energy transport in the sun
 |publikasjon=Solar Physics
 |format=
 |url=http://www.springerlink.com/content/l256u14247171u67/
 |arxiv=
 |bibcode=2003SoPh..212....3S
 |pmid=
 |bind=212
 |nummer=1
 |utgivelsesår=2003
 |doi=10.1023/A:1022952621810
 |språk=engelsk
 |ref=Stix2003
 }}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Sturrock, P.A.; Uchida, Y.
 |tittel=Coronal heating by stochastic magnetic pumping
 |publikasjon=Astrophysical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1981ApJ...246..331S
 |pmid=|bind=246|nummer=1
 |utgivelsesår=1981|doi=10.1086/158926
 |språk=engelsk|ref=Sturrock1981
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Thomson, W.
 |tittel=On the Age of the Sun's Heat
 |publikasjon=Macmillan's Magazine|format=
 |url=http://zapatopi.net/kelvin/papers/on_the_age_of_the_suns_heat.html
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=5|nummer=
 |utgivelsesår=1862|doi=
 |språk=engelsk|ref=Thomson1862
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Tso, M.O.M.; La Piana, F.G.
 |tittel=The Human Fovea After Sungazing
 |publikasjon=Transactions of the American Academy of Ophthalmology and Otolaryngology|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=1209815|bind=79|nummer=6
 |utgivelsesår=1975|doi=
 |språk=engelsk|ref=Tso1975
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Wang, Y.-M.Sheeley, N.R.
 |tittel=Modeling the Sun's Large-Scale Magnetic Field during the Maunder Minimum
 |publikasjon=The Astrophysical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2003ApJ...591.1248W
 |pmid=|bind=591|nummer=2
 |utgivelsesår=2003|doi=10.1086/375449
 |språk=engelsk|ref=Wang2003
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=White, T.J.; Mainster, M.A.; Wilson, P.W.; Tips, J.H.
 |tittel=Chorioretinal temperature increases from solar observation
 |publikasjon=Bulletin of Mathematical Biophysics|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=33|nummer=1
 |utgivelsesår=1971|doi=10.1007/BF02476660
 |språk=engelsk|ref=White1971
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Wilk, S.R.|tittel=The Yellow Sun Paradox|publikasjon=Optics & Photonics News|format=|url=http://www.osa-opn.org/Content/ViewFile.aspx?id=11147|arxiv=|bibcode=|pmid=|bind=|nummer=|utgivelsesår=2009|doi=|språk=engelsk|ref=Wilk2009|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120618183229/http://www.osa-opn.org/Content/ViewFile.aspx?id=11147|arkivdato=2012-06-18}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Williams, J.
 |tittel=The astrophysical environment of the solar birthplace
 |publikasjon=Contemporary Physics|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2010ConPh..51..381W
 |pmid=|bind=51|nummer=5
 |utgivelsesår=2010|doi=10.1080/00107511003764725
 |språk=engelsk|ref=Williams2010
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Willson, R.C.; Hudson, H.S.
 |tittel=The Sun's luminosity over a complete solar cycle
 |publikasjon=[[Nature]]|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1991Natur.351...42W
 |pmid=|bind=351|nummer=6321
 |utgivelsesår=1991|doi=10.1038/351042a0
 |språk=engelsk|ref=1991
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Woolfson, M.
 |tittel=The origin and evolution of the solar system
 |publikasjon=Astronomy & Geophysics|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=41|nummer=1
 |utgivelsesår=2000|doi=10.1046/j.1468-4004.2000.00012.x
 |språk=engelsk|ref=Wolfson2000
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Zimmerman, Robert
 |tittel=What's Wrong with Our Sun?
 |publikasjon=Sky and Telescope|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=|nummer=
 |doi=
 |språk=engelsk|ref=Zimmerman2009
|dato=august 2009}}

=== Bøker ===

* {{Kilde bok
 |forfatter=Ead, Hamed A.
 |utgivelsesår=1998
 |utgivelsessted=
 |tittel=Averroes As A Physician
 |forlag=[[Universitetet i Kairo]]
 |redaktør=
 |isbn=
 |id=
 |utgave=
 |url=http://www.levity.com/alchemy/islam21.html
 |språk=engelsk
 |ref=Ead1998
 |besøksdato=2012-05-20
 |arkiv-dato=2012-05-17
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120517011316/http://www.levity.com/alchemy/islam21.html
 |url-status=yes
 }}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Eddy, J.
 |utgivelsesår=1979|utgivelsessted=
 |tittel=A New Sun: The Solar Results From Skylab
 |forlag=[[NASA]]
 |isbn=|id=NASA SP-402|utgave=
 |url=http://history.nasa.gov/SP-402/contents.htm
 |språk=engelsk|ref=Eddy1979
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=El-Sharkawi, Mohamed A.
 |utgivelsesår=2005|utgivelsessted=
 |tittel=Electric energy
 |forlag=CRC Press|redaktør=
 |isbn=9780849330780|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=El-Sharkawi2005
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Emslie, A.G ; Miller, J.A.
 |utgivelsesår=2003|utgivelsessted=
 |tittel=Dynamic Sun
 |forlag=[[Cambridge University Press]]|redaktør=Dwivedi, B.N.
 |isbn=9780521810579|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Emslie2003
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Garlick, M.A.
 |utgivelsesår=2002|utgivelsessted=
 |tittel=The Story of the Solar System
 |forlag=[[Cambridge University Press]]|redaktør=
 |isbn=0521803365|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Garlick2002
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Gibson, E.G.
 |utgivelsesår=1973|utgivelsessted=
 |tittel=The Quiet Sun
 |forlag=[[NASA]]
 |isbn=|id=|utgave=
 |url=http://www.amazon.com/dp/B0006C7RS0
 |språk=engelsk|ref=Gibson1973
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Goldsmith, D.; Owen, T.
 |utgivelsesår=2001|utgivelsessted=
 |tittel=The search for life in the universe
 |forlag=University Science Books|redaktør=
 |isbn=9781891389160|id=|utgave=
 |url=http://books.google.com/?id=Q17NmHY6wloC&pg=PA96
 |språk=engelsk|ref=Goldsmith2001
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Ham, W.T. Jr.; Mueller, H.A.; Ruffolo, J.J. Jr.; Guerry, D. III.
 |utgivelsesår=1980|utgivelsessted=
 |tittel=The Effects of Constant Light on Visual Processes
 |forlag=Plenum Press|redaktør=Williams, T.P.; Baker, B.N.
 |isbn=0306403285|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Ham1980
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Hansen, C.J.; Kawaler, S.A.; Trimble, V.
 |utgivelsesår=2004|utgivelsessted=
 |tittel=Stellar Interiors: Physical Principles, Structure, and Evolution
 |forlag=[[Springer Science+Business Media|Springer]]|redaktør=
 |isbn=0387200894|id=|utgave=2
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Hansen2004
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=[[Stephen Hawking|Hawking, S.W.]]
 |utgivelsesår=2001|utgivelsessted=
 |tittel=The Universe in a Nutshell
 |forlag=Bantam Books|redaktør=
 |isbn=0-55-380202-X|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Hawking2001
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Kardos, T.
 |utgivelsesår=2003|utgivelsessted=
 |tittel=Earth science
 |forlag=J.W. Walch|redaktør=
 |isbn=9780825145001|id=|utgave=
 |url=http://books.google.com/?id=xI6EDV_PRr4C&pg=PT102
 |språk=engelsk|ref=Kardos2003
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Kivelson, Margaret G.; Russell, Christopher T.
 |forlag=Cambridge University Press
 |tittel=Introduction to Space Physics
 |utgivelsesår=1995
 |url=http://books.google.no/books?id=qWHSqXGfsfQC&pg=PA59&lpg=PA59&dq=1023+m-3+%2B+sun+%2B+photosphere&source=bl&ots=06Q4BcVo0l&sig=j9R2tX9SjYv6APr5lFuBYWEcoJI&hl=no&sa=X&ei=ZIWZUK3BEoqE4AT60YHIAQ&ved=0CF0Q6AEwCA#v=onepage&q=1023%20m-3%20%2B%20sun%20%2B%20photosphere&f=false
 |språk=engelsk|ref=Kivelson1995
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Leverington, David
 |utgivelsesår=2003|utgivelsessted=
 |tittel=Babylon to Voyager and beyond: a history of planetary astronomy
 |forlag=[[Cambridge University Press]]|redaktør=
 |isbn=0521808405|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Leverington2003
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Mackay, R.M.; Khalil, M.A.K.
 |utgivelsesår=2000|utgivelsessted=
 |tittel=Trace Gas Emissions and Plants
 |forlag=[[Axel Springer (selskap)|Springer]]|redaktør=Singh, S. N.
 |isbn=9780792365457|id=|utgave=
 |url=http://books.google.com/?id=tQBS3bAX8fUC&pg=PA1&dq=solar+minimum+dendochronology
 |språk=engelsk|ref=Mackay2000
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Mullan, D.J
 |utgivelsesår=2000|utgivelsessted=
 |tittel=From the Sun to the Great Attractor
 |forlag=[[Springer Science+Business Media|Springer]]|redaktør=Page, D., Hirsch, J.G.
 |isbn=9783540410645|id=|utgave=
 |url=http://books.google.com/?id=rk5fxs55_OkC&pg=PA22
 |språk=engelsk|ref=Mullan2000
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Phillips, Kenneth J. H.
 |utgivelsesår=1995|utgivelsessted=
 |tittel=Guide to the Sun
 |forlag=[[Cambridge University Press]]
 |isbn=9780521397889|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Phillips1995
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Ptolemaios; Toomer, G. J.
 |utgivelsesår=1998|utgivelsessted=
 |tittel=Ptolemy's Almagest
 |forlag=Princeton University Press|redaktør=
 |isbn=9780691002606|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Ptolemaios1998
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Razaullah Ansari, S.M.
 |utgivelsesår=2002|utgivelsessted=
 |tittel=History of oriental astronomy: proceedings of the joint discussion-17 at the 23rd General Assembly of the International Astronomical Union, organised by the Commission 41 (History of Astronomy), held in Kyoto, August 25–26, 1997
 |forlag=[[Springer Science+Business Media|Springer]]|redaktør=
 |isbn=1402006578|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Razaullah Ansari2002
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Ronan, C.
 |utgivelsesår=1983|utgivelsessted=
 |tittel=The Cambridge Illustrated History of the World's Science
 |forlag=Cambridge University Press|redaktør=
 |isbn=|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Ronan1983
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Russell, C.T.
 |utgivelsesår=2001
 |utgivelsessted=
 |tittel=Space Weather (Geophysical Monograph)
 |forlag=American Geophysical Union
 |redaktør=Song, Paul; Singer, Howard J.; Siscoe, George L.
 |isbn=978-0875909844
 |id=
 |utgave=
 |url=http://www-ssc.igpp.ucla.edu/personnel/russell/papers/SolWindTutorial.pdf
 |språk=engelsk
 |ref=Russell2001
 |besøksdato=2012-05-20
 |arkiv-dato=2018-10-01
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181001131951/http://www-ssc.igpp.ucla.edu/personnel/russell/papers/SolWindTutorial.pdf
 |url-status=død
 }}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Schutz, Bernard F.
 |utgivelsesår=2003|utgivelsessted=
 |tittel=Gravity from the ground up
 |forlag=[[Cambridge University Press]]
 |isbn=9780521455060|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Schutz2003
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Shu, Frank H.
 |utgivelsesår=1982|utgivelsessted=
 |tittel=The physical universe: an introduction to astronomy
 |forlag=University Science Books
 |isbn=0-935702-05-9|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Shu1982
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Shu, F.H.
 |utgivelsesår=1991|utgivelsessted=
 |tittel=The Physics of Astrophysics
 |forlag=University Science Books
 |isbn=0935702644|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Shu1991
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Simon, A.
 |utgivelsesår=2001|utgivelsessted=
 |tittel=The Real Science Behind the X-Files : Microbes, meteorites, and mutants
 |forlag=[[Simon & Schuster]]
 |isbn=0684856182|id=|utgave=
 |url=http://books.google.com/?id=1gXImRmz7u8C&pg=PA26&dq=bacteria+that+live+with+out+the+sun
 |språk=engelsk|ref=Simon2001
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Singer, C.
 |utgivelsesår=1959|utgivelsessted=
 |tittel=A short History of scientific ideas to 1900
 |forlag=Oxford University Press|redaktør=
 |isbn=|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Singer1959
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Tobias, S.M.
 |utgivelsesår=2005|utgivelsessted=Boca Raton
 |tittel=Fluid dynamics and dynamos in astrophysics and geophysics reviews emerging from the Durham Symposium on Astrophysical Fluid Mechanics, July 29 to August 8, 2002
 |forlag=CRC Press|redaktør=Soward, Andrew M.
 |isbn=9780849333552|id=|utgave=
 |url=http://books.google.com/?id=PLNwoJ6qFoEC&pg=PA193
 |språk=engelsk|ref=Tobias2005
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Zeilik, M.A.
 |utgivelsesår=1998|utgivelsessted=
 |tittel=Introductory Astronomy & Astrophysics
 |forlag=Saunders College Publishing
 |isbn=0030062284|id=|utgave=4
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Zeilik1998
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Zirker, Jack B.
 |utgivelsesår=2002|utgivelsessted=
 |tittel=Journey from the Center of the Sun
 |forlag=[[Princeton University Press]]
 |isbn=9780691057811|id=|utgave=
 |url=
 |språk=engelsk|ref=Zirker2002
}}

=== Videre lesning ===

* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Thompson, M.J.
 |tittel=Solar interior: Helioseismology and the Sun's interior
 |publikasjon=Astronomy and Geophysics|format=
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=45|nummer=4
 |utgivelsesår=2004|doi=
 |språk=
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Cohen, Richard
 |utgivelsesår=2010|utgivelsessted=
 |tittel=Chasing the Sun: the Epic Story of the Star that Gives us Life
 |forlag=Simon & Schuster
 |isbn=1400068754|id=|utgave=
 |språk=|ref=
}}

== Eksterne lenker ==
{{Portal3|Astronomi}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Astronomilenker}}
* {{Språkikon|en|en}} [http://sohowww.nascom.nasa.gov/ Nasa SOHO (Solar & Heliospheric Observatory) satellite]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.nso.edu/ National Solar Observatory] {{Wayback|url=http://www.nso.edu/ |date=20140408014721 }}
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.astronomycast.com/astronomy/episode-30-the-sun-spots-and-all/ Astronomy Cast: The Sun]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.boston.com/bigpicture/2008/10/the_sun.html A collection of spectacular images of the sun from various institutions] ([[The Boston Globe]])
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.acrim.com/ Satellite observations of solar luminosity] {{Wayback|url=http://www.acrim.com/ |date=20170611210135 }}
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.suntrek.org/ Sun|Trek, an educational website about the Sun]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20050518081349/http://www.solarphysics.kva.se/ The Swedish 1-meter Solar Telescope, SST]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://alienworlds.glam.ac.uk/sunStructure.html An animated explanation of the structure of the Sun] {{Wayback|url=http://alienworlds.glam.ac.uk/sunStructure.html |date=20110810133537 }} (University of Glamorgan)
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.youtube.com/watch?v=qpMRtvFD8ek&hl=fr The Future of our sun]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20100315111135/http://science.nasa.gov/headlines/y2010/12mar_conveyorbelt.htm Solar Conveyor Belt Speeds Up]&nbsp;– NASA&nbsp;– bilder, lenke til rapport hos Science
* {{språkikon|no}} [http://forskning.no/vitaminer-kreft/2008/02/kan-sola-hindre-kreftdod Kan sola hindre kreftdød?] - artikkel fra forskning.no 29.11.04

{{Solen}}
{{Solsystem}}
{{Stjerner}}
{{Astronomi}}
{{Universet}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Astronomi}}
{{Utmerket}}

[[Kategori:Solen| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]