Redigerer Sognefjorden

{{Andrebetydninger|Sognefjorden|Sognefjord (andre betydninger)}}
{{Infoboks vannmasse}}
[[Fil:Sognefjord.png|thumb|Sognefjorden er Norges lengste fjord og strekker seg 204 km fra [[Skjolden]] ved foten av [[Jotunheimen]] i øst til [[Solund]] ved kysten av [[Vestlandet]].]]
[[Fil:Adelsteen Normann-Munken gård i Esefjorden.jpg|thumb|[[Esefjorden]] malt av [[Adelsteen Normann]] (1848–1918)]]
[[Fil:Adelsteen Normann-Norsk fjordlandskap.jpg|thumb|Maleriet ''Norsk fjordlandskap'' av Adelsteen Normann er antakelig fra Sognefjorden]]
'''Sognefjorden''' er [[Norge]]s lengste og dypeste [[fjord]] med sine 205&nbsp;km og 1303 m på det dypeste<ref>{{kilde www |url=https://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Storste-innsjo-dypeste-fjord/Tabell/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-11-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20171108034557/https://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Storste-innsjo-dypeste-fjord/Tabell/ |arkivdato=2017-11-08 }}</ref> (SNL oppgir 1308<ref>Kilde:SnL, papirutgaven fra 1983, 4 oppl.</ref>), inklusive [[Sognesjøen]] som er ytterst mot Nordsjøen.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Sognefjorden – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/Sognefjorden|besøksdato=2016-11-22}}</ref> Sognefjorden har det dypeste punktet på Norges kyst. Fjorden er 176–180&nbsp;km fra innerst i Lusterfjorden ([[Skjolden]]) til [[Sognefest]], og 206&nbsp;km til det ytterste skjær (da regnes også Sognesjøen med). Bredden varierer fra omkring 1 til 2&nbsp;km i Lusterfjorden til 4–5&nbsp;km fra Leikanger og utover.<ref name="Helland">Helland, Amund: ''Nordre Bergenhus Amt''. Almindelig del. I serien ''Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet''. Kristiania, Aschehoug, 1901.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hoprekstad, Olav | utgivelsesår = 1938 | tittel = Sogn: landet og folket | utgivelsessted = Bergen | forlag = Lunde | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015063008159 | side = }}</ref> Målt fra terskelen til Skjolden er fjorden 174&nbsp;km.<ref name="Svendsen">Svendsen, S. W. (2006). ''Stratification and circulation in Sognefjorden'' (Master's thesis, The University of Bergen).</ref> Midtre del av fjorden er omgitt av fjell på rundt 1000 meter og innerst er høydeforskjellen mellom fjordbunn og fjelltopper 3500 meter. Den høyeste toppen rett ved fjorden er Bleia på 1721 meter, noe som gir 2850 meter høydeforskjell. Rundt indre delen av fjorden er landskapet alpint med spisse fjelltopper, bratte fjellsider og isbreer. I forlengelse av fjordarmene strekker det seg til dels lange og dype dalfører i alle retninger, blant annet [[Jostedalen]], [[Lærdal]]en og Årdal med [[Utladalen]].<ref name="fylkesbok" /><ref name=":1" /> Sognefjorden er verdens lengste åpne (isfrie) fjord. Sognefjorden er verdens tredje lengste fjord.<ref>[[Scoresbysundet]] på øst-[[Grønland]] er verdens lengste fjord med sine 350 km, men har store deler under is. Verdens nest lengste fjord (med mye is) er [[Greelyfjorden]] som skifter navn til [[Tanquaryfjorden]] på [[Ellesmereøya]], til sammen 230 km inn fra [[Nansensundet]]</ref>

Den ligger midt i [[Vestland fylke]] (tidligere [[Sogn og Fjordane]] fylke som den var med på å gi navn til) og strekker seg fra [[Solund]] ved kysten i vest til [[Skjolden]] ved foten av [[Jotunheimen]] i øst (nordøst), der fjordarmen heter [[Lustrafjorden]]. Fjorden og landet rundt ut utgjør regionen Sogn, ofte fordelt på Ytre, Midtre og Indre Sogn. Lengden fra Rutletangen inn til Skjolden er 186&nbsp;km<ref>Målt på [http://www.norgeskart.no/#7/41236/6817923 Norgeskart], midtlinjeprinsipp og runde linjer.</ref>. Sogn utgjør knapt 60 % av areal i Sogn ogFjordane eller omkring 11.000&nbsp;km<sup>2</sup>.<ref name="Geografisk">Geografisk leksikon. redigert av Waldemar Brøgger. Oslo: Cappelen, 1963.</ref> De tolv kommunene i Sogn har et samlet areal på 10&nbsp;671,55&nbsp;km²<ref>{{Kilde www |url=http://www.statkart.no/Documents/Fakta%20om%20Norge/Arealstatistikk_fylker_2014.pdf |tittel=Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014 |besøksdato=2015-01-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140409003659/http://www.statkart.no/Documents/Fakta%20om%20Norge/Arealstatistikk_fylker_2014.pdf |arkivdato=2014-04-09 |url-status=død }}</ref> og 37&nbsp;063 innbyggere (1. januar 2014).<ref>[http://www.ssb.no/164148/folkemengd-1.januar-og-endringane-hittil-i-%C3%A5r.heile-landet-fylke-og-kommunar Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2014]</ref> Landet rundt indre del av fjorden kalles [[Indre Sogn]] og omfatter de lange fjordarmene. Fra Leikanger og utover kalles landet [[Ytre Sogn]].<ref name="fylkesbok" /> Den ytre delen av fjorden har få og små fjordarmer. Fjordarmene er som [[Hengedal|hengende daler]] under vann ved at bunnen i sidefjordene ofte er mye grunnere enn hovedfjorden med til dels over 1000 meter høydeforskjell. Hovedfjorden har terskel ved munning til havet, mens flere av sidefjordene har terskler ved munning til hovedfjorden.<ref name=":1" />

Sognefjorden skjærer seg så dypt inn i landet at det bare er 15&nbsp;km fra innerste arm ved Skjolden til fjelltopper som [[Store Skagastølstind]] i Jotunheimen. Vannstrømmen går som regel ut fjorden. Elvene legger opp sandbanker der de løper ut i fjorden for eksempel ved Gudvangen, i Lærdal, og i Gaupne. Disse sandbankene utvider seg stadig og endrer form.<ref name="Helland" />

Sognefjorden, særlig den indre delen, er omgitt av fjellmassiv som i den indre delen er alpine og i den ytre delen er mer avrundet. De innerste fjordarmene fortsetter som dype og til dels lange dalfører blant annet [[Lærdal]], [[Årdal]] med [[Utladalen]], [[Nærøydalen]], [[Sogndalsdalen]], [[Fjærland]], [[Fortunsdalen]], [[Aurlandsdalen]] og [[Jostedalen]]. Overgangen mellom fjorden og disse dalene er bestemt av havnivået, og grensen har flyttet seg utover ved landhevingen. Noen av sidedalene, som Vik og Fresvik, ville vært hengende daler på samme måte som [[Feigefossen|Feigedalen]] om Sognefjorden ble tappet tom.<ref name="fylkesbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Sogn og Fjordane | isbn = 8205117721 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511 | side = }}</ref>

== Navn ==
[[Amund Helland]] skriver «''Sognefjordens'' egentlige navn er ''Sogn'', medens Sogn nu alene bruges om det omgivende landskab, og brugtes saaledes allerede i middelalderen. Navnet er som landskapsnavn hankjønsord og har udentvil været det ogsaa som fjordnavn.»<ref name="Helland" /> Navnet henger sammen med ordet «sug» som trolig viser til suget eller de vanskelig strømforholdene som skapes når vannet strømmer gjennom fjordmunningen og over terskelen.<ref name="Bergum">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052003047|tittel=Sognefjorden|forfatter=Bergum, Leiv|forlag=Skald|isbn=8279590005|utgivelsessted=Leikanger|side=|utgivelsesår=1998}}</ref><ref name="fjordheimen">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062107071|tittel=Fjordheimen: Vestlandets fjorder, folk og samfunn, før og nå|forlag=Grøndahl|isbn=8250404556|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref>

== Geografi ==
Store deler av fjorden er omgitt av bratte fjell. Kvamsøy ved Balestrand er en liten øy skilt fra fastlandet med kort, grunt sund. Utenfor Balestrand er det små fjordarmer og ved [[Veganes]] ([[Dragsviki|Dragsvik ferjekai]]) er det en betydelig forgrening med [[Fjærlandsfjorden]].<ref name="Bergum" />

=== Kommuner ===
Kommuner med strandlinje til fjorden, regnet fra vest mot øst:<ref name="Bergum" />
* [[Solund]]
* [[Hyllestad]] (nordside)
* [[Gulen]] (sørside)
* [[Høyanger]] (på begge sider av hovedfjorden)
* [[Vik]] (sørside)
* [[Sogndal]] (nordside)
* [[Aurland]] (sørside, omkring Aurlandsfjorden)
* [[Lærdal]] (sørside)
* [[Luster]] (nordside, omkringe Lustrafjorden)
* [[Årdal]] (omkring Årdalsfjorden)

=== Dybder ===
Sognefjorden har bare en terskel som er ved munningen og terskelen er omkring 165 meter dyp. Området utenfor terskelen kalles [[Sognesjøen]] som er skjermet av øyer mot nord og sør; det er ingen terskel utenfor Sognesjøen som har fri sirkulasjon mot storhavet.<ref name="Svendsen" />

Fra de indre delene ved Årdal eller Skjolden blir fjorden gradvis dypere utover (vestover). Mellom [[Ferjesambandet Mannheller–Fodnes|Fodnes-Mannheller]] og [[Ferjesambandet Rysjedalsvika–Rutledal–Krakhella|Rutledal-Rysjedalsvika]] er bunnen minst 800 meter.<ref name="Bergum" /> Den dypeste delen er omtrent ved Åkrestrand og Vadheim. Den ytre delen av fjorden (ved [[Losna (øy)|Losna]] og [[Sula (Solund)|Sula]]) har en markert terskel med dybder på 100 til 200 meter, der stiger fjordbunnen brått fra 1200 meters dyp til omkring 100 meter over en strekning på 5&nbsp;km ved Rutledal. I Sognesjøen er det flere små trau (med dyp ned til 400-500 meter) med terskler mellom. På tvers av fjorden er det bunnen til dels helt flat med mindre enn 1 meter variasjon i dybde på 2&nbsp;km tverrsnitt. Bunnen er dekket av fint materiale (leir) som ved Vangsnes er opp til 300 meter tykt.<ref name="fylkesbok" /><ref name="Geografisk" /><ref name="Bergum" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sognefjorden|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Sognefjorden|besøksdato=2018-05-19|etternavn=Askheim|fornavn=Svein|dato=2017-07-11|språk=no}}</ref> Seismikk viser at det største djupet til grunnfjellet er om lag 1600 m, men løsmasser med 200–400 m tykkelse gjør at fjordbunnen likevel er flat. Seismiske undersøkelser ved [[Vangsnes]] har påvist 300 meter tykt lag leire på bunnen.<ref name="fylkesbok" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Seismic refraction crustal study along the Sognefjord, south-west 
Norway, employing ocean-bottom seismometers|publikasjon=Geophysical Journal International.|url=https://academic.oup.com/gji|forfattere=Takaya Iwasaki, Markvard A. Sellevoll, Toshihiko Kanazawa,  Tor Veggeland and Hideki Shimamura|bind=1994|hefte=119|sider=791-808}}</ref> 

Mellom 50 og 180&nbsp;km fra munningen er fjordbunnen relativt flat. Nesten alle sidefjorden danner [[hengedal|hengende daler]] til hovedfjorden. For eksempel er [[Fjærlandsfjorden]]s munning vel 400 meter dyp mens hovedfjorden er nær 1200 meter dyp like utenfor munning. Vadheimfjordens munning er 400 meter dyp, her er det største dypet på over 1300 m. Ikjefjordens munning er bare 50 meter dyp like ved der hovedfjorden er på sitt dypeste.<ref>Nesje, A., & Whillans, I. M. (1994). Erosion of Sognefjord, Norway. ''Geomorphology'', 9(1), 33-45.</ref> I store deler av fjorden er det «brådypt» ved at de bratte fjellsidene fortsetter like bratt under vann.<ref name="los" />

{| class="wikitable"
|+Dybder langs Lusterfjorden og ut hovedfjorden (ifølge Helland)<ref name="Helland" />
|-
! Avstand fra Skjolden (km) !! Dybde i meter
|-
| 1 || 81
|-
| 5 || 137
|-
| 19 || 369
|-
| 28 || 444
|-
| 36 || 655
|-
| 57 || 930
|-
| 82 || 1011
|-
| 123 || 1231
|-
| 136 || 1244
|-
| 160 || 1244
|-
| 168 || 847
|-
| 175 || 1186
|-
|181 || 678
|-
|207 || 497
|-
| 218<sup>a</sup> || 158
|}
<small><sup>a</sup>I havet utenfor munningen.</small>

=== Fjordarmer ===
I motsetning til en del andre fjorder har ikke hver enkelt del av Sognefjorden egne navn. Kun den ytterste delen har egennavn - [[Sognesjøen]]. Fjordarmer er det derimot mange av. Fra vest mot øst er disse:
[[Fil:Satellite image of Norway in February 2003 crop2.jpg|thumb|Satellittfoto fra februar viser Sognefjorden med fjordarmene som brer seg ut fra vest mot øst.]]
[[Fil:Sjøkart over kysten fra Karmøy til Geirangerfjorden fra 1610 (Sognefjorden).png|thumb|Utsnitt av kart fra 1610 viser Sognefjorden, Sunnfjord og noen innsjøer. {{byline|Kartverket}}]]
* Innløp
** [[Sognesjøen]]
*** [[Straumsfjorden (Solund)|Straumsfjorden]]
*** [[Bjørnefjorden (Solund)|Bjørnefjorden]]
*** [[Nessefjorden]]
* Sognefjorden
** [[Lifjorden (Hyllestad)|Lifjorden]]
** [[Bøfjorden (Hyllestad)|Bøfjorden]] 
** [[Risnefjorden]] 
** [[Ikjefjorden]] 
** [[Vadheimsfjorden]] 
** [[Fuglsetfjorden]] 
** [[Høyangsfjorden]] 
** [[Lånefjorden]] 
** [[Finnafjorden]] 
** [[Arnafjorden]]
*** [[Indrefjorden (Vik)|Indrefjorden]]
*** [[Framfjorden]]
**Vikbukti 
** [[Esefjorden]] 
** [[Fjærlandsfjorden]]
*** [[Vetlefjorden]]
**** [[Sværefjorden]]
** [[Norafjorden]]
*** [[Sogndalsfjorden]]
**** [[Barsnesfjorden]]
*** [[Eidsfjorden (Sogndal)|Eidsfjorden]]
** [[Aurlandsfjorden]]
*** [[Nærøyfjorden]]
** [[Amlabukt]]
* [[Lærdalsfjorden]]
* [[Årdalsfjorden (Årdal)|Årdalsfjorden]]
* [[Lustrafjorden]]
** [[Gaupnefjorden]]

=== Klima og ferskvann ===
[[File:Sogn og Fjordane Sognefjord 12.JPG|thumb|Fjorden farget av smeltevann fra isbreen.]]
Terrengformasjoner og avstand til havet fører til store variasjoner i klima langs fjorden. Den ytre delen har mildt og fuktig kystklima, mens den innerste delen har innlandsklima med kalde og tørre vintre.<ref name="Svendsen" />

Nedbørsmengden avtar sterkt innover i fjorden. Lærdal ligger i regnskyggen og har svært lite nedbør, mens vestvendte skråninger lenger ute har mye nedbør og der øker ofte nedbøren med høyden. [[Brekke]] og [[Takle]] i Ytre Sogn er blant de stedene i Norge med mest nedbør. Nord for Sognefjorden ligger Jostedalsbreen, Norges største isbre, og deler av smeltevannet har avløp til Sognefjorden. Vindforholdene er sterk påvirket av terrengformasjoner. Om vinteren er den dominerende vindretningen ut fjorden eller ut sidedalene i form av såkalte [[fallvind]]er. Fallvindene kan bli svært sterke og har stor betydning for avkjøling og islegging.<ref name="Skofteland">{{Kilde bok | forfatter = Skofteland, Egil | utgivelsesår = 1970 | tittel = Hydrografiske undersøkelser i indre del av Sognefjorden | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101908090 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sognogfjordane/trudde-du-det-regna-mykje-i-bergen_-desse-to-knuser-vestlandets-hovudstad-1.12715989|tittel=Trudde du det regna mykje i Bergen? Desse to knuser Vestlandets hovudstad|besøksdato=2019-10-24|dato=2015-12-21|fornavn=Eirik|etternavn=Hildal|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=To av dei mest nedbørsrike stadane i landet, Takle og Brekke i Ytre Sogn, har begge fått over fire meter med nedbør så langt i år. Dei knuser dermed Bergen, som går mot rekord med litt over tre meter.}}</ref> Skråningene og dalene langs de indre deler fjorden har et til dels mildt klima og fruktbar som gjør området egnet til dyrking av blant annet frukt og bær. Liene langs fjorden har til dels stor barskog blant annet i det veiløse området [[Frønningen]].<ref name="los">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Den Norske los | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Norges sjøkartverk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062908090 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Holmsen, A. | utgivelsesår = 1960 | tittel = Geografi for folkeskolen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010708049 | side = }}</ref>

Fjorden får ferskvann tilført i hovedsak fra elvene og svært lite med nedbør direkte på fjordens vannspeil. I indre del av Sognefjorden tilsvarer den samlede tilførselen av ferskvann i løpet av ett år 33 meter dybde om det ble fordelt på hele fjordens areal. Om våren og til dels om høsten er de øverste 2-3 meter av fjorden [[brakkvann]] særlig i sidefjordene. Saltinnholdet i overflaten er minst sommer og høst. I juni 1954 ble det for eksempel målt 5 ‰ salt i Lustrafjordens øverste meter, mens det på store dyp var 34,5 ‰. Regulering av vassdragene til kraftproduksjon har ført til at en større del av ferskvann strømmer til fjorden i vinterhalvåret.<ref name="Skofteland" /> Mest omfattende regulering er det i Aurland, Lærdal, Årdal og Jostedal. Reguleringer påvirker temperatur i overflatelag og islegging. I den indre delen av fjorden har elvene preg av tilførsel fra høyfjell og isbreer.<ref name="Sintef" />

Vassdragene [[Lærdalselva|Lærdalselvi]], [[Aurlandselvi]], [[Flåmselvi]], [[Mørkrisdalselvi|Mørkridselvi]], [[Henjaelvi]], [[Grindselvi]], [[Hamreelvi]], [[Njøsaelvi]], [[Kvinnafossen]], [[Sogndalselvi]] og [[Jostedøla]] munner ut i Sognefjorden og har normalt vårflom i juni.<ref name=":0" /> Størst nedbørsfelt har Lærdalselva, dernest Jostedøla og Aurlandselva, og disse tre har omtrent like stor vannføring (omkring 40 m<sup>3</sup>/sekund).<ref name="Sintef" /> [[Årdalsvatnet]] drenerer til Sognefjorden gjennom den korte Åreidselva eller Hæreidselvi gjennom [[Årdalstangen]]. Eidsvatnet i Luster drenerer til Sognefjorden like ved Mørkridselvi i [[Skjolden]]. Regulering av vassdragene til [[vannkraft]] har gitt mer jevn tilførsel av ferskvann over året. Uten regulering ville 92 % av ferskvannet ha blitt tilført i sommerhalvåret fra mai til oktober. Flere av de store elvene munner ut i fjordarmene.<ref name="Svendsen" />

=== Geologi ===
Berggrunnen langs den ytre og midtre delen av fjorden består for det meste av prekambrisk gneiss med orientering øst-vest og nordøst-sørvest. Øyene i Solund består for det meste av [[Devon (geologi)|devon]] [[sandstein]] og [[Konglomerat (geologi)|konglomerater]], mens den indre (østlige delen) består for det meste av [[Den kaledonske fjellkjede|kaledonsk]] [[gabbro]], [[anortositt]], [[granitt]] og [[fyllitt]].<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Erosion of Sognefjord, Norway|publikasjon=Geomorphology|doi=10.1016/0169-555X(94)90029-9|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/0169555X94900299|dato=1994|fornavn=Atle|etternavn=Nesje|etternavn2=Whillans|fornavn2=Ian M.|serie=|språk=en|bind=9|hefte=1|sider=33–45|issn=0169-555X|besøksdato=2023-06-27}}</ref>

[[Jostedøla]]s materialtransport (i form av slam) innebærer en sedimentasjon i [[Gaupnefjorden]] på 10 til 20&nbsp;cm/år nær elveosen, og 1&nbsp;cm/år 2&nbsp;km fra elveosen. Elven transporterer 50&nbsp;000 til 100&nbsp;000 tonn slam årlig.<ref name="Relling">Relling, Ole: ''Gaupnefjorden i Sogn''. Rapport. Universitetet i Oslo, 1979.</ref>  Slamkonsentrasjonen fra Jostedøla er på det meste 1 g/liter.<ref name="nve">NVE. ''Vannet vårt''. 2010.</ref> Det er særlig ved Gaupne at smeltevannet fra breene merkes på vannfargen.<ref name="fylkesbok" />

=== Islegging ===
Ifølge Helland var det vanlig at isen la seg på flere av fjordarmene hver vinter, blant annet på Aurlandsfjorden, Nærøyfjorden og Årdalsfjorden. Vinteren 1888–1889 var Lusterfjorden islagt seks måneder i strekk. I de dypeste delene av Sognefjorden er det året rundt en temperatur på omkring 6,5&nbsp;°C ifølge Helland.<ref name="Helland" /> Ytre deler blir nesten aldri islagt, heller ikke sidefjordene. Den indre delene kan være islagt flere uker i strekk. Blant annet fryser indre deler av Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden lett til. Lærdalsfjorden er som regel isfri bortsett den aller innerste delen, mens det har forekommet at Årdalsfjorden har vært islagt ut til Ofredal og vært til hinder for skipstrafikken. Lustrafjorden har historiske ofte vært islagt helt ut til Urnes. Barsnesfjorden har ofte vært islagt.<ref name="los" /> I Nærøyfjorden forekom (blant annet på 1920-tallet og i 1962) at rutebåten ikke klarte å gå inn fjorden på grunn av is og måtte ekspedere ved iskanten.<ref name="Førsund">Finn Borgen Førsund: ''Dampen og kaia. Stoppestader for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 1858–1998.'' Førde: Selja forlag, 1998.</ref>

=== Strømmer ===
I Sognefjorden er inngående strøm lite merkbar og merkes mest ved sterk vestlig vind. Utgående strøm dominerer og er særlig sterk vår og sommer.<ref name="Skofteland" /> Ved kraftig tidevann kan tidvannsstrømmen komme opp i over 1&nbsp;m/s (2 [[knop]]) rundt pynter og nes.<ref name="los" /> Sognefjorden er dekket av et lag eller strøm [[brakkvann]] på opp til 10 meter (varierende med årstidene og tilførsel fra elvene). Under brakkvannet går en strøm eller mellomsjikt på 150 meters dybde inn og ut av fjorden og under denne ligger hovedbassenget som har noe forbindelse med storhavet utenfor terskelen. Disse tre strømmene bidrar sammen til at vannet i fjorden i gjennomsnitt skiftes ut i løpet av 8-10 år slik at fjorden har liv helt ned til bunnen. Brakkvannslaget har mindre tetthet og blander seg derfor ikke lett med de dypere lagene. Brakkvannet som strømmer ut fjorden blander seg sakte med laget under slik at saltinnholdet øker samtidig som brakkvannslaget øker opp til 10 ganger mengden tilført ferskvann. Brakkvannet som strømmer mot munningen må erstattes og setter opp en inngående strøm i et litt dypere sjikt.<ref name="Svendsen" /><ref name="Bergum" />

==Fisk==
Sognefjorden har sild og godt [[brisling]]fiske. I ytre deler av fjorden har det tradisjonelt vært fisket laks med [[kilenot]].<ref name="los" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Torstensen, Else | utgivelsesår = 2000 | tittel = Silde- og brislingundersøkelser i fjordene, 4.november - 16.desember 1999 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Havforskningsinstituttet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040605054 | side = }}</ref> [[Laksevarp]] eller «sitjenot» er et tradisjonell metode for laksefiske og dyktige utøvere kunne ta mye fisk med denne metoden. Krokgarn og drivgarn har dominert i moderne tid og krever ikke samme aktive fiske som [[varp]]. Laksens vandring i fjorden er styrt av strømmer i overflaten og varpene er plassert der det er gunstige strømforhold der laksen på grunn av strømmen blir drevet nær land på tur inn fjorden. I Leikanger og Balestrand er det mange gode steder for sitejnot med Suppham som det klart beste. Gode lakseelver som Lærdalselva, Aurlandselva og Årøyelva munner ut i Sognefjorden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eggum, Terje  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Laks i sikte: om laksen i Sognefjorden og tilliggande elvar og om Sogn laksestyre gjennom 100 år | isbn = 8299291550 | utgivelsessted = Leikanger | forlag = Skald | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060803015 | side = }}</ref>

I ytre del av fjorden (Gulen og Solund) er det en del fiskeoppdrett. Flere av vassdragene er kjent for godt fiske av laks og [[sjøørret]], og fem av elvene er utpekt som nasjonale lakseelver. Lærdalselva har lakseførende strekning og har hatt klart største bestand. Aurlandselva har historisk hatt god fangst av sjøørret. Sognefjorden er blant  de viktigste i Norge for [[Anadromi|anadrome]] fiskeslag. I fjorden fiskes det særlig norsk vårgytende sild, særlig i de ytre delene, samt en del kystbrisling.<ref name="Sintef">Solbakken, R., Henriksen, K., Reitan, K. I., Arff, J., Ellingsen, I. H., Hindar, K., ... & Johnsen, B. O. (2011). ''Innsamling og sammenstilling av relevant kunnskap om Sognefjorden.'' Sintef, rapport.</ref>

I Sognefjorden er det [[plankton]]alger som i andre norske farvann og forekomsten følger årstidene. Generelt er det lite forekomst vinteren på grunn av lite lys, kiselalger blomstrer opp i mars-april og er betinget av tilførsel av næringssalter, i mai-juni blomstrer kiselalger og [[flagell]]ater opp i forbindelse med vårflommen, om sommeren er det varierende bestand, ny oppblomstring om høsten i forbindelse med blant annet flom, og gifte arter kan forekomme hele året.<ref name="Sintef" />

== Vern ==
Nærøyfjorden ble sammen med [[Geirangerfjorden]] i 2005 innskrevet på UNESCOs verdensarvliste som [[Vestnorsk fjordlandskap]]. [[Nærøyfjorden landskapsvernområde|Nærøyfjorden]] fikk i 2002 status som landskapsvernområde.<ref>http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00001836</ref>

== Samferdsel == 
[[File:Lavik-Opedal-Fjord1.JPG|thumb|«MF Lifjord» krysser Sognefjorden fra Oppedal til Lavik]]
Tre riksveger krysser fjorden med bilferje:
* [[Europavei 39 (Norge)|E39]] [[Lavik-Oppedal|mellom Lavik og Oppedal]]
* [[Riksvei 13]] mellom [[Vangsnes]] og [[Dragsvik]] 
* [[Riksvei 5]] krysser fjorden med bilferge [[Mannheller-Fodnes|mellom Mannheller og Fodnes]]

[[Europavei 16 (Norge)|E16]] tangerer Sognefjordens sidefjorder ved Gudvangen, og mellom Flåm og Aurland.

Det er seks [[ferje]]samband som krysser fjorden:

* [[Mannheller–Fodnes]] 
* [[Hella–Dragsvik–Vangsnes]] 
* [[Lavik–Oppedal]] (E39)
* [[Rysjedalsvika–Rutledal–Krakhella]] 
* [[Ferjesambandet Solvorn–Ornes|Solvorn–Ornes]]
* [[Ferjesambandet Ortnevik–Måren–Nordeide|Ortnevik–Måren–Nordeide]]

Med unntak av den private [[Tindevegen]] er det ikke veiforbindelse mellom nordsiden og sørsiden av fjorden, kjøretøyene fraktes med ferje. [[Statens vegvesen]] har på oppdrag fra regjeringen satt i gang utredninger om en fast veikryssing av fjorden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39kryssingsognefjorden|tittel=E39 – Kryssing av Sognefjorden|besøksdato=2017-06-24|forfattere=|dato=|språk=no|verk=|forlag=Statens vegvesen|sitat=}}</ref> På grunn av fjordens store dybde er det ikke teknisk mulig med en undersjøisk tunnel. I stedet vurderer etaten to alternativer: flytebru og en rørtunnel noen titalls meter under havoverflaten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Superbru over Norges dypeste fjord skal tåle en skipskollisjon|avis=Tu.no|url=https://www.tu.no/artikler/superbru-over-norges-dypeste-fjord-skal-tale-en-skipskollisjon/231565|besøksdato=2017-06-24|etternavn=Garathun|fornavn=Mari Gisvold|dato=23. september 2015|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Den foreslåtte fjordkryssingen vil inngå i [[Ferjefri E39]] mellom [[Kristiansand]] og [[Trondheim]].

Det er daglige [[hurtigbåt|ekspressbåt]]ruter fra Sogndal til Bergen og [[Selje (kommune)|Selje]] i [[Nordfjord (region)|Nordfjord]].

Det er havner for cruiseskip i [[Flåm]] og i [[Skjolden]].<ref>http://www.vg.no/forbruker/reise/reiseliv/sier-nei-til-15-cruiseskip/a/10103675/</ref><ref>http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2014/07/30/2157/Reiseliv/min-darligste-investering</ref>

[[Flåmsbana]], den eneste jernbanelinjen i fylket, har endestasjon i Flåm ved Sognefjorden. Da Bergensbanen ble vedtatt var det planlagt sidespor til Sognefjorden for å knytte Sogn til jernbanenettet.<ref name="fylkesbok" />

===Turisme===
[[File:79. Tyske Keiserflaate ved Balholm, Norge - no-nb digifoto 20140825 00096 blds 06888.jpg|thumb|[[«Hohenzollern»]] (1892) med «Königsberg» ved [[Balestrand]] i forbindelse med keiser Wilhelms besøk sommeren 1907.]]
Sognefjorden ble etablert som turistmål på 1800-tallet blant annet med etablering av Fylkesbåtane. Et av målene var Gudvangen som i 1889 tok mot 79 store turistskip med til sammen over 10.000 passasjerer. I 1889 kom det 4500 reisende med Fylkesbåtane. Den tyske keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Wilhelm]] besøkte Sognefjorden og Balestrand første gang i 1890. Keiseren besøkte deretter Sognefjorden 25 ganger.<ref name="fylkesbok" />{{rp|347}} Selve fjorden og omkringliggende område med Jotunheimen, Jostedalsbreen og flere stavkirker har gjort Sognefjorden til et av Norges mest utpregede turistmål. Balestrand, Vangsnes, Aurland og Fjærland var blant de tidlige reisemålene for engelske turister på 1800-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wisting, Tor  | utgivelsesår = 1987 | tittel = Turistgeografi | isbn = 8200361381 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011606053 | side = }}</ref>

=== Historie ===
{{sitat|Den har været Dødens Gæst<br>
Den har seilet paa en Torden<br>
Den er døbt i Rædsler vorden<br>
som har pløiet Sognefjorden<br>
Forthun fra til Sognefæst.<br>
<br>
Har du glemt dit Fadervor,<br>
mindes du ei Bøn at bede:<br>
lær den af en Guddoms Vrede!<br>
tænk dig, Synder, da tilstede<br>
i en Baad paa Sognefjord!|[[Henrik Wergeland]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gullers, K.W. | utgivelsesår = 1951 | tittel = Norge: glimt fra et stort lite land | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900072 | side = }}</ref>|align=right}}
Sognefjorden har vært en viktig samferdselsåre fra gammelt av. [[Gulatinget]] ble trolig holdt nær munningen av Sognefjorden og trolig fordi det var praktisk å holde tinget der skipslei langs kysten møtte den store fjorden. Fra de innerste fjordarmene er det relativt kort avstand til de indre bygdene på Østlandet, særlig gjennom Lærdal til [[Valdres]] over den moderate fjellovergangen [[Filefjell]]. [[Lærdalsøyri]] var fra 1600-tallet av et viktig marked og møteplass. Der solgte bønder fra Valdres, Hallingdal og Gudbrandsdalen slakt, [[tjære]] og andre produkter fra innlandet og kjøpte fisk, salt, hamp og jern fra fjordene og fra Bergen. Myndighetene etablerte omkring år 1300 en skysstasjon på Maristova ved inngangen til Filefjell. Den første kjørbare vegen mellom øst og vest ble i 1792 anlagt over Filefjell. Fra 1843 gikk hjuldampbåten «Constitutionen» i rute mellom Bergen og Lærdal, Fylkesbåtane tok over ruten i 1857. [[Fylkesvei 55|Ferdselsveien over Sognefjellet]] ble anlagt som kjørevei 1938. [[Flåmsbana]] knyttet i 1940 Sognefjorden til jernbanenettet. [[Stalheimskleivi]], mellom Voss og Sogn, ble anlagt i 1850 og gjort til bilvei i 1937.<ref name="fylkesbok" /> Den har gjort det mulig å frakte [[landbruk]]sprodukter, [[frukt]], [[bær]] og [[fisk]] mellom bygdene i [[Sogn (distrikt)|Sogn]] og [[Bergen]].

Fra 1785 krysset [[Den trondhjemske postvei]] Sognefjorden med båt mellom Rutledal og Leirvik i [[Hyllestad]].<ref>[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Den_Trondhjemske_Postvei_i_Hyllestad «Den Trondhjemske Postvei i Hyllestad»], NRK fylkesleksikon for Sogn og Fjordane</ref> I 1647 ble det opprettet postrute mellom Bergen og Christiania. Posten brukte da 7-8 dager om Gudvangen, Lærdal og Valdres.<ref name="fylkesbok" />{{rp|263}}

Det var krevende å ta seg frem i Sognefjorden med seilbåt og jektene kunne ligge i mange dager eller flere uker ved munningen å vente på gunstige vindforhold. Østavind var gunstig ut fjord, mens sørover til Bergen trengtes vind fra nord eller nordvest. For å gå inn fjorden var det nødvendig med vind fra vest. Damp- og motorbåtene revolusjonerte ferdsel på fjorden og disse hadde tatt helt over tidlig på 1900-tallet <ref name="Bergum" /> [[Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane|Fylkesbåtane]] ble etablert i 1858 med båtruter på Sognefjorden og til Bergen som viktig aktivitet.<ref name="fylkesbok" />{{rp|263}}

I 1934 ble det opprettet fergerute langs fjorden fra [[Vadheim]] til Lærdal. Fra 1939 til [[Lærdalstunnelen]] åpnet gikk det bilferge mellom Gudvangen og [[Lærdal]] - først gikk fergen til selve Lærdalsøyri, fra 1966 til Revsnes da det ble anlagt veg dit for å korte ned fergestrekningen. På 1990-tallet ble fergesambandet Revsnes-Kaupanger erstattet av [[Mannheller-Fodnes]], og Kaupanger har etter dette bare blitt brukt av turistruten Gudvangen-Kaupanger-Lærdal.<ref>http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Ferjene_i_L%C3%A6rdal</ref> Veianlegget mellom Sogndal og Jølster på [[riksvei 5]], inkludert [[Fjærlandstunnelen]], skapte ferjefri veiforbindelse på nordsiden av fjorden.

==Sognefjorden i kunst==
Under nasjonalromantikken hadde Sognefjorden alt som ble forventet av et nasjonalt og romantisk landskap. Stavkirker og historiske minnesmerker som Fimreite, Slindbirken og gravhaugene i Balestrand og på Vangsnes.<ref name="fylkesbok" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Fjordheimen | isbn = 8250404556 | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017062107071 | side = }}</ref>

I den tidlige [[nasjonalromantikken]] spilte [[Gerhard Munthe (1795–1876)|Gerhard Munthe]] med sin gård i Luster en rolle. Munthe samarbeidet blant annet med den danske maleren [[Johannes Flintoe]] og deres reise sommeren 1819 over fjellet fra [[Hol (Buskerud)|Hol]] i [[Hallingdal]] via [[Aurlandsdalen]] til Sogn markerer begynnelsen på den kunstneriske oppdagelsen av det norske høyfjellet. Arkitekten [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] reiste sammen med Munthe til Sogn. «Fra Nærøyfjorden» er en av de få kjente tegninger utført av Linstow.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok | forfatter = Messel, Nils | utgivelsesår = 2008 | tittel = Oppdagelsen av fjellet | isbn = 9788281540286 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032403013 | side = }}</ref> [[Thomas Fearnley]] besøkte Munthe på Kroken i 1826 der Fearnley møte [[J.C. Dahl]]. Fearnley reiste senere til Sogn sammen med [[Andreas Achenbach]] og Chr. Breslauer.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Thorud, Svein  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Målarar i Sogn og Fjordane | utgivelsessted = [Lysaker] | forlag = Riksgalleriet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050848090 | side = }}</ref>

Hans Gude var på studietur til Sognefjorden i 1849,<ref name="urn.nb.no"/> 1866 og 1889. Maleriet av vikingskip viser området mellom Lærdalsøyri og Fresvik med fjellet Bleia.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Haverkamp, Frode  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Hans Gude | isbn = 8203170722 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032406059 | side = }}</ref> [[Hans Dahl]] arbeidet i tradisjonen etter [[Anders Askevold]] og fortsatte å male i gammel romantisk stil etter at realismen og ekspresjonismen overtok. Han tilbragte somrene i Balestrand og keiser Wilhelm beundret Dahl og sørget for at han ble æresprofessor i Berlin.<ref name="fylkesbok" />{{rp|371}} [[Adelsteen Normann]] besøkte gjerne Sognefjorden og Romsdalen. Normann var en av keiserens favoritter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, Axel Edward  | utgivelsesår = 1988 | tittel = Adelsteen Normann: maleren fra midnattsolens land | isbn = 8299153204 | utgivelsessted = Bodø | forlag = Bodø kunstforening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508176 | side = }}</ref>

[[Andreas Achenbach]] besøkte Norge i 1839 og malte da trolig ''Kunstnere i Sognefjorden''. Sogn og Sognefjorden hadde det landskapet og minnesmerkene som de romantiske malerne søkte blant annet Fimreite, bjørken på Slinde, gravhaugene på Balestrand og på Vangsnes. I 1827 besøkte de svenske malerne [[Carl Johan Fahlcrantz]] og brødrene Anckarsvärd Sognefjorden og Fahlcrantz malte et stort, dramatisk bilde fra Balestrand etter denne turen. Fahlcrantz fremhevet fjorden som vill og utemmet natur. [[Francis Danby]] er en av få britisk kunstnere som besøkte Sognefjorden i den romantiske perioden og han malte etter besøket i 1840 eller 1841 Lifjorden i Sogn.<ref name="fjordheimen" />{{rp|176-181}}

===Galleri===
<gallery>
Fil:Thomas Fearnley - Old Birch Tree at the Sognefjord - Google Art Project.jpg|[[Thomas Fearnley]]: ''[[Slindebirken]]'' (1839)
Fil:Hans Gude--Likferd Pa Sognefjorden--1853.jpg|[[Hans Gude]]: ''Likferd på Sognefjorden'' (1853)
Fil:Anders Askevold-Vetlefjord.jpg|[[Anders Askevold]]: ''Vetlefjord''
Fil:Amaldus Nielsen - Parti fra Balestrand (1890).jpg|[[Amaldus Nielsen]]: Parti fra Balestrand
Fil:Hans Gude - Vikingskip i Sognefjorden - 1889.jpg|Hans Gude: ''Vikingskip i Sognefjorden''
Fil:Johan Christian Dahl - Winter at the Sognefjord - Google Art Project.jpg|[[J.C. Dahl]]: ''Vinter ved Sognefjorden'' (1827) viser [[Fimreite]]
Fil:Carl Johan Fahlcrantz, Sognefjorden, Framnäs och Balestrand, Frithiofs och Ingeborgs hem.jpg|[[Carl Johan Fahlcrantz]]: ''Sognefjorden'' (fra Balestrand/Vangsnes, olje på lerret, 60 x 97&nbsp;cm)
Fil:Hans Dahl Der Sognefjord bei Balestrand.jpg|[[Hans Dahl]]: ''Sognefjord, Balestrand''
File:Adelsteen Normann Sognefjord.jpg|[[Adelsteen Normann]]: ''Sognefjord''
</gallery>

== Annet ==
I august 2004 ble [[Lewis Gordon Pugh]] den første som svømte hele Sognefjorden på langs.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/65986482|tittel=Svømte hele Sognefjorden på langs|besøksdato=2019-10-24|forfattere=|dato=2004-08-15|fornavn=Even|etternavn=Teimansen|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Den engelske advokaten Lewis Gordon Pugh satte verdensrekord i langdistansesvømming i kaldt vann i dag, etter å ha svømt Sognefjorden på langs.}}</ref>

Henrik Wergeland kom over Sognefjellet til Skjolden og reiste Sognefjorden på langs sommeren 1832. Han skrev diktet «Sognefjorden» om opplevelsen av ruskevær på fjorden. I Eivindvik var han gjest hos [[Nils Griis Alstrup Dahl]], og skrev der diktet «[[Eivindvig (dikt)|Eivindvig]]».<ref>{{Kilde www|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/f84363f3-c6a9-4ac1-a918-85ea31272f15/|tittel=Då Henrik Wergeland var i Sogn|besøksdato=2018-05-29|språk=no|verk=leksikon.fylkesarkivet.no|arkiv-dato=2018-05-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180530035122/https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/f84363f3-c6a9-4ac1-a918-85ea31272f15/|url-status=yes}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikivoyage|Sognefjorden}}
* [http://www.sognefjord.no Turistportal for Sognefjorden]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjorder i Vestland]]
[[Kategori:Fjorder i Gulen]]
[[Kategori:Fjorder i Hyllestad]]
[[Kategori:Fjorder i Høyanger]]
[[Kategori:Fjorder i Vik]]
[[Kategori:Fjorder i Sogndal]]
[[Kategori:Lærdals geografi]]
[[Kategori:Lusters geografi]]
[[Kategori:Årdals geografi]]