Redigerer Sofokles

{{Infoboks biografi
| navn = Sofokles
| bilde = Sophocles pushkin.jpg
| bildestørrelse = 180px
| bildetekst =Byste av Sofokles, <br/>nå i Napoli, Italia
| byline = 
| navn2 = Σοφοκλῆς
| født = 497/496 f.Kr.
| fsted = [[Kolonos|Hippeios Kolonos]]
| død = 406/405 f.Kr. (ca. 90 år)
| dsted = [[Athen]]
| ektefelle = 
| samboer = 
| foreldre = 
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = [[Forfatter]] ([[dramatiker]] og [[poet]])
| parti = 
| nasjonalitet = {{flagg|Hellas}} Greker
| signatur = 
}}
'''Sofokles''' ([[gresk]]: Σοφοκλῆς, ''Sophoklēs''; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)<ref name="S41">Sommerstein (2002), s. 41.</ref> er den ene av tre [[Antikken|antikke]] [[Antikkens Hellas|greske]] [[tragedie]]forfattere med [[skuespill]] som har overlevd og blitt bevart for ettertiden. Hans første [[drama]]er var skrevet senere enn [[Aiskhylos]]', og tidligere enn eller samtidig med [[Evripides]]'. I henhold til det [[Østromerriket|bysantinske]] ''[[Suda]]'', en [[encyklopedi]] fra [[900-tallet]] e.Kr., skrev Sofokles 123 skuespill i løpet av sitt liv, men kun syv av disse er bevart i en fullstendig utgave: ''Ajax''; ''Antigone''; ''Kvinnene fra Thrakis''; ''Kong Oidipus''; ''Elektra''; ''Filoktetes''; og ''Oidipus i Kolonos''.<ref>Suda (red. Finkel et al.): s.v. [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?searchstr=sigma+815 Σοφοκλῆς] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?searchstr=sigma+815 |date=20150924125308 }}</ref> I bortimot femti år var Sofokles den mest berømte forfatter i dramakonkurransene i bystaten [[Athen]] i [[Antikkens Hellas|Hellas]]. Disse skjedde i løpet av de årlige religiøse festivalene til [[Lenaia]] og [[Dionysia]]. Han konkurrerte i rundt 30 konkurranser, vant kanskje 24 av dem, og ble aldri bedømt lavere enn andreplass. Aiskhylos vant 14 konkurranser og ble tidvis overvunnet av Sofokles, mens Euripides vant kanskje 4 konkurranser.<ref>''Encyclopaedia Britannica'', Inc.</ref>

Den mest kjente tragedien til Sofokles handlet om [[Oidipus]] (Ødipus) og [[Antigone (skuespill)|Antigone]]: de er også kjent som «de thebenske skuespill» eller «Theben-kretsen», skjønt hvert av dramaene var faktisk en del av en forskjellig [[tetralogi]], de andre delene av disse er nå gått tapt. Sofokles påvirket [[teater]]ets og dramaets utvikling, hovedsakelig ved å innføre en tredje skuespiller, dermed reduserte viktigheten av det tradisjonelle [[Gresk kor|koret]] i representasjonen av stykkets [[handling]] og intrige. Han utviklet også sine figurer i en langt større grad enn hva tidligere dramatikere hadde gjort, eksempelvis Aiskhylos.<ref>Freeman (1999), s. 247.</ref>

== Liv ==
[[Fil:Sophocles CdM Chab3308.jpg|thumb|right|Et marmorrelieff av en poet, kanskje Sofokles]]
Sofokles var sønn av Sofillos, en rikmann i et ruralt ''[[deme]]'' (lite samfunn) i [[Kolonos|Hippeios Kolonos]] i [[Attika]], rundt 1 km nordvest for [[Athen]]. Kolonos ble siden åsted for et av hans skuespill, og han var antagelig født der.<ref name=S41/><ref name=Sfrxi>Sommerstein (2007), s. xi.</ref> Han ble født noen få år før [[slaget ved Marathon]] i 490 f.Kr.; det nøyaktige fødselsåret er uklart, skjønt 497/6 er mest sannsynlig.<ref name=S41/><ref>Lloyd-Jones (1994), s. 7.</ref> Sofokles første kunstneriske triumf var i år 468 f.Kr. da han tok sin først pris i teatertevlingen i ''[[Dionysia]]'' over den regjerende mester i athensk drama, [[Aiskhylos]].<ref>Freeman (1999), s. 246.</ref> I henhold til [[Plutark]] kom seieren under uvanlige omstendigheter. Istedenfor å følge den vanlige skikken med å velge dommere ved loddtrekning, ba ''[[arkont]]en'' statsmannen [[Kimon]] og andre tilstedeværende ''[[Strategos|strategoi]]'' om å ta beslutningen for tevlingens vinner. Plutark sier at dette var Sofokles' første produksjon, det er nå antatt at hans første oppsetning antagelig var i 470 f.Kr.<ref name=Sfrxi/> med ''Triptolemos'' (nå tapt) som sannsynligvis var det ene av de dramaer som han presenterte ved denne festivalen.<ref name=Sfrxi/>

Da han var 16 år, ble Sofokles valgt til å lede ''paean'' (enstonig korhymne til en gud) som feiret den greske seieren over [[Perserriket|perserne]] i [[slaget ved Salamis]]. Han ble valgt som den ene av ''strategoi'', bokstavelig «arméleder», som juniorkollega av [[Perikles]]. Sofokles ble født inn i en rik familie (hans far var produsent av rustninger for hæren) og godt utdannet. Tidlig i hans karriere kan politikeren Kimon ha vært en av hans beskyttere, skjønt om han var, var det ingen dårlig vilje overfor Perikles, Kimons rival da sistnevnte ble landsforvist i 461 f.Kr.<ref name=S41/> I 443/2 tjenestegjorde han som en av ''[[Hellenotamiae|hellenotamiai]]'', en av Athenes skattemestre, og som hjalp til med å håndtere byens finanser under det politiske herredømmet til Perikles.<ref name=S41/> I henhold til biografien ''Vita Sophoclis'' fungerte han som en hærfører i det athenske felttoget mot øya [[Samos]] som hadde gjort opprør i 441 f.Kr. Han skal etter sigende ha blitt valgt til denne posisjonen grunnet hans produksjon av teaterstykket [[Antigone (skuespill)|Antigone]].<ref>Beer (2004), s. 67.</ref>

I 420 f.Kr. ønsket han velkommen og satte opp et alter for bildet av [[Asklepios]] i sitt hus da guddommen for [[medisin]] ble introdusert til Athen. For dette ble han gitt det posthume [[epitet]]et ''Dexion'' («Mottakeren») av athenerne.<ref>Clinton, Kevin (1994): «The Epidauria and the Arrival of Asclepius in Athens» i: Hägg, R. (red.): ''Ancient Greek Cult Practice from the Epigraphical Evidence'', Stockholm.</ref> I 413 f.Kr. ble han valgt til en av ''probouloi'' («kommisjonærene») som svarte på den katastrofale ødeleggelsen av [[den sicilianske ekspedisjon]] til [[Sicilia]] i løpet av [[Peloponneskrigen]].<ref>Lloyd-Jones (1994), s. 12-13.</ref>

Sofokles døde i en alder av nitti eller nittien år vinteren 406/405 f.Kr. etter å ha opplevd i sin levetid både den greske triumf i [[perserkrigene]] og blodsutgydelsene i [[Peloponneskrigen]].<ref name=S41/> Som med mange berømte menn i den [[Klassisk tid|klassiske]] [[antikken]], inspirerte hans død en rekke [[Apokryfer|apokryfiske]] fortellinger. Den mest kjente er forestillingen at han døde fra anstrengelsen å resitere en lang setning fra sitt drama ''Antigone'' uten å ta pause for å puste. En annen fortelling hevder at han ble kvalt fra å spise druer ved Athens festival ''[[Anthesteria]]''. En tredje hevder at han døde av lykke etter å ha vunnet hans siste seier i urbane [[Dionysia]].<ref>Schultz (1835), s. 150-1.</ref> Noe få måneder etter hans død skrev komedieforfatter i et skuespill kalt ''Musene'' hans lovtale: «Velsignet er Sofokles som hadde et langt liv, en mann både lykkelig og talentfull, og forfatter av mange gode tragedier; og han avsluttet sitt liv uten å lide ulykke.»<ref>Lucas (1964), s. 128.</ref> I henhold til en del redegjørelser skal imidlertid hans sønn ha forsøkt å få ham erklært uskikket mot slutten av sitt liv; han skal etter sigende ha gjendrevet anklagene i rettssalen ved å lese fra hans da ennå upubliserte drama ''[[Oidipus i Kolonos]]''.<ref>[[Cicero]] gjenfortalte denne fortellingen i hans ''De Senectute'' 7.22.</ref> En av hans sønner, Iophon, og en sønnesønn, også kalt, Sofokles, ble også kjente dramatikere.<ref>Sommerstein (2002), s. 41-42.</ref>

== Verker og arv ==
[[Fil:Sophocles NationalGalleryOslo 01.jpg|thumb|Sofokles. Byste i [[Nasjonalgalleriet]] i [[Oslo]]]]
Blant Sofokles' tidligste nyvinninger var innføringen av en tredje skuespiller som ytterligere reduserte korets rolle og skapte en større mulighet for karakterutvikling og konflikter mellom figurene.<ref name=F247>Freeman (1999), s. 247.</ref> [[Aiskhylos]], som hadde dominert athensk dramatikk i løpet av Sofokles' tidligste karriere, fulgte etter og tilpasset seg en tredje skuespiller i sine verker mot slutten av sitt liv.<ref name=F247/> Aristoteles har kreditert Sofokles med innføringen av ''skenografia'', eller scenemaleri. Det var ikke før etter at den gamle mester Aiskhylos var død i 456 f.Kr. at Sofokles ble den mest framstående skuespillerforfatter i Athen.<ref name=S41/> 

Deretter framsto Sofokles som seierrik i dramatevlinger ved 18 ''[[Dionysia]]'' og 6 ''[[Lenaia]]''.<ref name=S41/> I tillegg til nyvinninger i dramatisk struktur, er hans verker også kjent for en dypere karakterutvikling enn hva som var tilfelle med tidligere forfattere.<ref name=F247/> Hans omdømme var så stort at utenlandske herskere inviterte ham til sine hoff, skjønt i motsetning til Aiskhylos som døde på [[Sicilia]], eller [[Evripides]] som tilbrakte tid i [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]], aksepterte Sofokles aldri noen av disse invitasjonene.<ref name=S41/> 

Aristoteles benyttet seg av Sofokles' drama ''[[Kong Oidipus]]'' i sin ''[[Poetikken]]'' (ca. 335 f.Kr.) som et eksempel på den fremste kunstneriske prestasjon av en [[tragedie]]n, noe som antyder hvilken høy anseelse hans arbeid ble holdt av de senere grekere.<ref>Aristoteles: ''Ars Poetica''.</ref>

Kun to av de syv skuespill som har overlevd<ref>Den første trykte utgaven av de syv skuespillene er ved [[Aldo Manuzio]] i Venezia 1502: ''Sophoclis tragaediae'' [sic] ''septem cum commentariis''. Til tross for tillegget 'cum commentariis' i tittelen, inkluderte denne utgaven ikke antikkens ''skolia'' til Sofokles. Disse måtte vente fram til 1518 da Janus Lascaris utga den relevante utgaven i Roma.</ref> kan bli datert med sikkerhet: ''[[Filoktetes (Sofokles)|Filoktetes]]'' (409 f.Kr.) og ''[[Oidipus i Kolonos]]'' (401 f.Kr., satt opp etter Sofokles' død av hans sønnesønn). Av de andre, ''[[Elektra (Sofokles)|Elektra]]'' viser stilistiske likheter med disse to, noe som antyder at det sannsynligvis ble skrevet i siste delen av hans karriere.

''Ajax'' (om helten [[Ajax (mytologi)|Ajax]] fra [[Trojakrigen]]), ''[[Antigone (skuespill)|Antigone]]'' og ''[[Kvinnene fra Thrakis]]'' er generelt antatt å være blant hans tidlige arbeider, igjen basert på stilistiske elementer. ''[[Kong Oidipus]]'' antas i tilhøre hans mellomste periode. De fleste av Sofokles' drama viser en understrøm av [[fatalisme]] og begynnelsen på en [[Sokrates|sokratisk]] [[logikk]] som en bærebjelke for den lange tradisjonen i greske tragedier.<ref name=LJ1213>Lloyd-Jones 1994, s. 8-9.</ref><ref>Scullion, s. 85–86, avviser forsøk på å datere ''Antigone'' til kort tid før 441/440 basert på en anekdote om at skuespillet førte til Sofokles ble valgt til hærleder. Av andre grunner har han forsiktig antydet «cirka» 450 f.Kr.</ref>

== De sju bevarte skuespillene ==
* ''[[Ajax (Sofokles)|Ajax]]'' (et av hans første)
* ''[[Kvinnene fra Thrakis]]''
* ''[[Antigone (skuespill)|Antigone]]'' ([[442 f.Kr.]])
* ''[[Kong Oidipus]]'' ([[427 f.Kr.]])
* ''[[Elektra (Sofokles)|Elektra]]'' ([[409 f.Kr.]])
* ''[[Filoktetes (Sofokles)|Filoktetes]]'' ([[409 f.Kr.]])
* ''[[Oidipus i Kolonos]]'' (ca. [[406 f.Kr.]])

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Finkel, Raphael; et al. (red.): [http://www.stoa.org/sol/ «Suda on Line: Byzantine Lexicography»] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol/ |date=20070306183031 }}. s. s.v. [http://www.stoa.org/sol–bin/search.pl?searchstr=sigma+815 Σοφοκλῆς]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.
* Beer, Josh (2004): ''Sophocles and the Tragedy of Athenian Democracy''. Greenwood Publishing. ISBN 0-313-28946-8
* Bowra, C. M. (1940): «Sophocles on His Own Development» (krever tilgang til JSTOR). ''American Journal of Philology'' (The Johns Hopkins University Press) '''61''' (4): 385–401. DOI:[http://dx.doi.org/10.2307%2F291377 10.2307/291377]. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/291377 291377].
* Freeman, Charles (1999): ''The Greek Achievement: The Foundation of the Western World''. New York: Viking Press. ISBN 0-670-88515-0
* Lloyd-Jones, Hugh (red.) (1994): ''Sophocles. Ajax. Electra. Oedipus Tyrannus''. Harvard University Press.
* Lucas, Donald William (1964): ''The Greek Tragic Poets''. W.W. Norton & Co.
* Schultz, Ferdinand (1835): [http://books.google.no/books?id=YfYOe0L0xqUC&printsec=frontcover&dq=schultz+de+vita&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''De vita Sophoclis poetae commentatio''].‎ Phil. Diss., Berlin.
* Scullion, Scott (2002): «Tragic dates» i: ''Classical Quarterly'', new sequence '''52''', s. 81–101.
* Seaford, Richard A. S. (2003): «Satyric drama» i: Simon Hornblower & Antony Spawforth: ''[[The Oxford Classical Dictionary]]'' (3. revi. utg.). Oxford: Oxford University Press. s. 1361. ISBN 0-19-860641-9.
* Smith, Philip (1867): [http://ancientlibrary.com/smith-bio/3198.html «Sophocles»] {{Wayback|url=http://ancientlibrary.com/smith-bio/3198.html |date=20070202121220 }} i: William Smith: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''. '''3'''. Boston: Little, Brown, and Company. s. 865–873.
* Sommerstein, Alan Herbert (2002): ''Greek Drama and Dramatists''. Routledge. ISBN 0-415-26027-2
* Sommerstein, Alan Herbert (2007): «General Introduction» s. xi-xxix i: Sommerstein, A.H., Fitzpatrick, D. and Tallboy, T. Sophocles: * ''Selected Fragmentary Plays: Volume 1''. Aris and Phillips. ISBN 0-85668-766-9
* Sophocles. ''Sophocles I: Oedipus the King, Oedipus at Colonus, Antigone''. (2. utg.) Grene, David & [[Richard Lattimore|Lattimore, Richard]], red. Chicago: University of Chicago, 1991.
* Encyclopaedia Britannica (2005): Inc. «Macropaedia Knowledge In Depth» i: ''The New Encyclopaedia Britannica Volume 20''. Chicago: Encyclopaedia Britannica, Inc. s. 344-346.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


{{Portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}
{{Greske tragedier}}

[[Kategori:Greske dramatikere fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Athen]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]