Redigerer Sofistiske gjendrivelser

[[Fil:P1070330 Louvre Aristote Ma80bis rwk.JPG|miniatyr|alt=Marmorskulptur av hode, sett forfra. |Aristoteles. Kopi av byste som tilskrives kunstneren  [[Lysippos]]. Finnes i Louvre.]]
'''''Sofistiske gjendrivelser''''' ([[gresk]]: Περὶ σοφιστικῶν ἐλέγχων, [[latin]]: ''De sophisticis elenchis'') er den sjette boka i [[Aristoteles]]' standardverk om [[logikk]] med samlenavnet '''''[[Organon]]'''''. ''Sofistiske gjendrivelser'' omhandler det [[Aristoteles]] kaller kranglete (eristikos) eller [[Sofistene|sofistiske]] gjendrivelser, som han definerer som argumenter som bare tilsynelatende gir støtte til sin konklusjon. Aristoteles identifiserer tretten logiske [[tankefeil]]: 
 	 	 	
;Språklige:
**[[ekvivokasjon]] ([[Semantikk|semantisk]] flertydighet)
**'''amfibole''' ([[Syntaks|syntaktisk]] flertydighet)
**'''komposisjon''' (slutning fra at noe (egenskap) er sant om en helhet (eksempel fotballag) til at det samme er sant om en del av denne helheten (fotballspiller), motsatt av divisjon, men ikke det samme som forhastet generalisering)
**'''divisjon''' (Slutning fra at del av helhet har en egenskap, til at helheten har denne egenskap).
**'''aksent''' (flertydighet som oppstår ved å vektlegge ulike uttrykk i en setning)
**'''Figurlig tale''' (en type flertydighet som kan oppstå i gresk og en del andre språk)
;Ikke-språklige:
**Formelle
***Fire termer, [[quaternio terminorum]]
***Ufordelt mellomterm
***utillatelig prosess
***Negative premisser og konklusjon.
**Materielle
***[[Ignoratio elenchi]] (fra gresk, 'uvitenhet om saken''), irrelevant konklusjon
****[[Argumentum ad hominem]] (personangrep)
****[[Argumentum ad populum]] (at noe er sant fordi folket tror det, at noe er akseptabelt fordi mange mener det er akseptabelt)
****[[Argumentum ad verecundiam]]
****[[Argumentum ad ignorantiam]]
****[[Argumentum ad baculum]]

De fire siste – under Ignoratio Elenchi (irrelevant konklusjon) – ble lagt til i den senere latinske diskusjonen om Artistoteles bok om tankefeil, da den i [[senmiddelalderen]] igjen ble kjent for universiteter og læresteder i Europa.

Sammenlignet med kategoriseringen i 1911-utgaven av ''[[Encyclopædia Britannica]]'' i artikkelen [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Fallacy «Fallacy»], ser man at det ikke har skjedd store utviklingen fra Aristoteles dager og fram til begynnelsen av [[1900-tallet]].

#Material
##Fallacy of Accident
##Converse Fallacy of Accident
##[[Ignoratio Elenchi]] (irrelevant konklusjon)
###[[argumentum ad hominem]]
###[[argumentum ad populum]]
###[[argumentum ad baculum]]
###[[argumentum ad verecundiam]]
##[[Petitio principii]]
##Fallacy of the Consequent
##Fallacy of False Cause, or Non Sequitur
##Plurium interrogationum (Sammensatt spørsmål – «har du sluttet å slå kona di?»)
#Verbal Fallacies
##Equivocation
##Amphibology
##Composition
##Division
##Accent
##Figure. of Speech
#Formal fallacies
##fallacy of Four Terms ([[quaternio terminorum]])
##Undistributed Middle
##Illicit process of the major or the minor term
##Negative Premises

== Se også ==
* [[Corpus Aristotelicum]]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20081007065831/http://etext.library.adelaide.edu.au/a/aristotle/sophistical/ On Sophistical Refutations], av [[Aristoteles]], oversatt av W. A. Pickard-Cambridge. Fra Universitetet i Adlade sitt etekst-arkiv.
* [http://books.google.com/books?id=ma4CAAAAMAAJ&pg=PP9&dq=Aristotelis+Organon+Bekker&lr=&num=100&as_brr=1#PPA427-IA2,M1 Gresk originaltekst] (Bekker)

{{Autoritetsdata}}
{{Kursiv tittel}}

[[Kategori:Aristoteles]]
[[Kategori:Tankefeil]]
[[Kategori:Bøker fra antikkens Hellas]]
[[Kategori:Filosofibøker]]