Redigerer Sofie av Norge og Sverige

{{Infoboks kongelig
| navn = Sofie av Norge og Sverige
| tittel = Dronning 
| område = 
| bilde = Anders Zorn - Drottning Sophia 1909.jpg
| bildetekst = Portrettmaleriet «''Drottning Sophia''» av [[Anders Zorn]].
| navn2 = Sophie av Nassau
| født = {{Fødselsdato|1836|07|9}}
| fsted = [[Wiesbaden-Biebrich]]
| død = {{Dødsdato og alder|1913|12|30|1836|07|9}}
| dsted = [[Stockholm]]
| foreldre = [[Vilhelm I av Nassau]] og [[Pauline av Württemberg (1810–1856)|Pauline av Württemberg]]
| ektefelle = [[Oscar II]]
| barn = [[Gustav V av Sverige|Gustav V]], [[Oscar Bernadotte|Oscar]], [[Carl av Sverige, hertug av Västergötland|Carl]] og [[Prins Eugen]]
| titler = 
| hus = Huset Nassau-Weilburg og [[Huset Bernadotte]]
}}
'''Sofie av Norge og Sverige''' ('''Sophie av Nassau''') (''Sophia'') (født [[9. juli]] [[1836]], død [[30. desember]] [[1913]]), var dronning av [[Norge]] og [[Sverige]]. Hun var datter av hertug [[Vilhelm I av Nassau]] og prinsesse [[Pauline av Württemberg (1810–1856)|Pauline av Württemberg]] i [[hertugdømmet Nassau]]. Sofia giftet seg med den fremtidige kongen [[Oscar II]] 6. juni 1857 på slottet i [[Wiesbaden-Biebrich]]. I Sverige brukte hun navneformen Sophia, i Norge Sophie.

Sofie var liberal og hadde en modererende innflytelse på sin mann, blant annet ved krisesituasjonene i unionen mellom Sverige og Norge. Hun var sterkt skeptisk til den tyske keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]], som hun anså som militaristisk. Dronning Sofie tilbrakte sine sommerferier i perioden 1892–1904 i Norge, på gården [[Skinnarbøl]] ved [[Kongsvinger]]. Som norgesvenn bidro hun til at det ikke ble krig mellom Sverige og Norge ved [[unionsoppløsningen]] i 1905.

I Oslo er [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]] og [[Sofies plass (Oslo)|Sofies plass]] oppkalt etter henne.

== Drotningens skyddshem ==
Sofia opprettet som hertuginne i 1860 «hemmet för frigifna kvinnor» i Stockholm. Det var en institusjon som skulle hjelpe kvinner som hadde vært dømt og fengslet.<ref>{{Kilde www
  | ref= Hemmet
  | url= http://www.ub.gu.se/fasta/laban/erez/kvinnohistoriska/tidskrifter/idun/1896/pdf/1896_28.pdf
  | tittel= På Sextioårsdagen
  | besøksdato= 2016-03-07
  | utgivelsesdato= 
  | format= PDF
  | utgiver= Idun
  | forfatter= 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1896
  | arkiv-dato= 2024-05-13
  | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20240513193343/http://www2.ub.gu.se/fasta/laban/erez/kvinnohistoriska/tidskrifter/idun/1896/pdf/1896_28.pdf
  | url-status= yes
  }}</ref>. Hjemmet ble flyttet flere ganger og skiftet etterhvert navn til Drotningens skyddshem.

== Sophiahemmet ==
Sofia hadde lest og var beveget av [[Florence Nightingale]]s tekster. I 1881 ble Sofia syk ved et besøk i England og fikk personlig bli kjent med sykehus der. I Sverige måtte hun lete etter en lege som ville støtte henne i å utdanne og trene unge kvinner til sykepleiere. Hun fant den kjente legen John Berg og det hele startet med en gruppe på [[Sabbatsbergs sjukhus|Sabbatsbergs sykehus]] nyttårsaften 1884.<ref>{{Kilde www
  | ref= Sofiahemmet
  | url= https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=6102
  | tittel= Biografi
  |besøksdato = 2016-03-07
  |utgivelsesdato = 
  |format = HTML
  |utgiver = Riksarkivet
  | forfatter= 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=  
 }}</ref> Den egentlige starten på utdanningen av sykepleiere i Sverige startet med Röda korsets sjuksköterskeskola i 1867. I Norge grunnla [[Cathinka Guldberg]] sykepleierutdannelsen i 1868.

1889 åpnet en kombinert skole og sykehus. Mottoet «Allt till Guds ära» som det sto det over inngangen, sier noe om den høye moralen som var krav. Sofiahemmet var den første sykepleierutdanningen, og den ble mønsterutdanning for sykepleiere i Sverige. Sofia fulgte nøye med på Sofiahemmet hele livet.

== Sophies Minde ==
1. februar 1892 startet søstrene Agnes og Nanna Fleischer en skole for vanføre i Kongens gate. Neste år bevilget stortinget kr 960 til «Fripladser for udenbys fattige», og det ble opprettet et fond gjennom «Foreningen til understøttelse af trængende vanføre»<ref>{{Kilde www
  |ref = Foreningen
  |url = http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000000759702
  |tittel = Sophies Minde
  |besøksdato = 2016-03-07
  |utgivelsesdato = 
  |format = HTML
  |utgiver = Riksarkivet
  |utgivelsesår = 
  |arkiv-dato = 2016-03-08
  |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160308112714/http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-a1450-01000000759702
  |url-status = yes
  }}</ref><ref>{{Kilde www
  | ref= Konversasjon 
  | url= https://runeberg.org/salmonsen/2/24/0532.html
  | tittel= Vanførebehandlingen
  |besøksdato = 2016-03-07
  |utgivelsesdato = 
  |format = HTML
  |utgiver = 
  | forfatter= 
  | redaktør= 
  | dato= 1915–1930
  }}</ref>
Skolen lærte håndverksfag, alminnelige skolefag og hadde et internat. Hensikten med skolen var at vanføre skulle ha mulighet til å besørge seg selv. Skolen skiftet straks karakter fra å være en skole til å være et hjem med skole. Etter en salgsutstilling i 1894 økte bevilgningen fra stortinget og skolens popularitet.

Fra 1872 til 1897 var det 25 år med Sofie og Oscar på tronen. Det ble samlet inn penger i anledning jubileet. I 1896 besøkte Oscar II en utstillingen av skolens arbeid. Det kom så i 1897 en beskjed om at det var opprettet et fond med kr 300.000 som skulle utelukkende gå til det beste for vanføre i Norge. Fondet økte med kr 100.000 etter Dr. A. Willes død.

12. desember 1900 ble grunnstenen lagt. 8. september 1902 åpnet Kong Oscar II [[Sophies Minde]] i Skådalen. Først hadde skolen 25 elever. I løpet av det første året økte elevtallet med 31.

Døveskolen overtok Sophies Minde i 1935,<ref>{{Kilde www
  |ref = Doveskolen
  |url = http://norsk-dovemuseum.no/fakta_og_fagstoff-christiania_dovstumme_institut_skadalen
  |tittel = Christiania Døvstumme-Institut (Skådalen)
  |besøksdato = 2016-03-07
  |utgivelsesdato = 
  |format = HTML
  |utgiver = Norsk Døvemuseum
  |forfatter = 
  |redaktør = 
  |utgivelsesår = 
  |arkiv-dato = 2016-03-08
  |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160308125320/http://norsk-dovemuseum.no/fakta_og_fagstoff-christiania_dovstumme_institut_skadalen
  |url-status = yes
  }}</ref> men bygningen ble senere revet og lå der [[Skådalen kompetansesenter]] i dag ligger. I 1927 åpnet en sentral anstalt og de første elevene flyttet fra Skådalen til [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. [[Kronprinsesse Märthas Institutt]] og [[Kysthospitalet]] ble tilknyttet i 1965

I 1994 ble driften overtatt av [[Rikshospitalet|Rikshospitalet]]. I 2003 ble Sophies Minde Ortopedi AS opprettet og eid av Rikshospitalet. Det flyttet inn i lokaler på gamle Aker sykehus i Trondheimsveien 235.

Sophies Minde har avdelinger<ref>{{Kilde www
  | ref= OUS
  | url= http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/dysmeli_/Sider/ortopediske-verksted.aspx
  | tittel= Ortopediske verksted
  | besøksdato= 2016-03-07
  | utgivelsesdato= 
  | format= HTML
  | utgiver= Oslo universitetssykehus HF
  | forfatter= 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 
  }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www
  | ref= Verksted
  | url= http://sophiesminde.no/innhold/sider/historie/
  | tittel= Historie
  | besøksdato= 2016-03-07
  | utgivelsesdato= 
  | format= HTML
  | utgiver= Sophies Minde Ortopedi AS
  | forfatter= 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 
  | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20160308123908/http://sophiesminde.no/innhold/sider/historie/
  | arkivdato= 2016-03-08
  | url-status = død
  }}</ref>
* OUS, Aker
* OUS, Rikshospitalet
* OUS, Ullevål
* Hamar
* Drammen

== Barn ==
* [[Gustav V av Sverige|Gustav V]], 1858–1950
* [[Oscar Bernadotte|Oscar]], 1859–1953
* [[Carl av Sverige, hertug av Västergötland|Carl]], 1861–1951
* [[Prins Eugen]], 1865–1947

== Se også ==
* [[Sophies Minde Ortopedi AS|Sophies Minde]]
* [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]]
* [[Sofies plass (Oslo)|Sofies plass]]
* [[Dronningens utsikt (Kongsvinger)|Dronningens utsikt]]

== Referanser ==
<references>

</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Nils Petter Thuesen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1991
  | artikkel=
  | tittel= Norges dronninger gjennom tusen år
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Tiden Norsk Forlag
  | side=152–157
  | isbn=82-10034-58-8
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088#&struct=DIV186
 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1077415.ece?rfid=bm ''Norges siste unionsdronning''. Aftenposten 10. juli 2005]
* [http://nbl.snl.no/Sofie_Wilhelmine_Mariane_Henriette SNL-artikkel biografi] [https://web.archive.org/web/20121021104102/http://snl.no/.nbl_biografi/Sofie_Wilhelmine_Mariane_Henriette/utdypning SNL-artikkel biografi – WebCitation]

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Louise av Sverige og Norge]]|Hva=[[Liste over Norges dronninger|Dronning av Norge]]|Startår=[[1872]]|Sluttår=[[1905]]|Etterfølger=[[Maud av Norge]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Louise av Sverige og Norge]]|Hva=[[Liste over Sveriges dronninger|Dronning av Sverige]]|Startår=[[1872]]|Sluttår=[[1907]]|Etterfølger=[[Victoria av Baden]]}}
{{Slutt boks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges dronninger]]
[[Kategori:Svenske dronninger]]
[[Kategori:Kongelige personer]]
[[Kategori:Huset Bernadotte]]
[[Kategori:Huset Nassau-Weilburg]]
[[Kategori:Personer fra Wiesbaden]]
[[Kategori:Tyskere]]
[[Kategori:Fødsler i 1836]]
[[Kategori:Dødsfall i 1913]]