Redigerer Sofie Johannesdotter

{{Infoboks biografi}}
'''Sofie Johannesdotter''' (født  [[24. august]] [[1839]] i [[Ärtemark]], [[Dalsland]] i [[Sverige]], død [[22. februar]] [[1876]] i [[Halden]]) var en svensk-norsk [[gift]]morderske, bosatt og virksom i Norge.

== Bakgrunn ==
Sofie Johannesdotters foreldre var fattige husmannsfolk og hennes teoretiske utdannelse var mangelfull selv til [[1800-tallet]] å være. Først i sitt 15. år lærte hun å lese som forberedelse til konfirmasjonen. Denne siste begivenhet inntraff i 1854, med karakteren «mindre godt». Hun kunne lese og skrive, men manglet forøvrig teoretiske kunnskaper. 

I 1867 emigrerte hun til Norge. Etter en tid på bomullsspinneriet i [[Halden]] fikk hun i 1868 arbeide som hushjelp hos [[grosserer]] [[Niels Anker Stang]] i Halden.

== Forbrytelse ==
Sofie Johannesdotter kom raskt på kant med sine medtjenere i grossererens hus, og en rekke av dem skal ha sluttet i tjenesten på grunn av Sofies oppførsel. Gjennom mesteparten av sin tjenestetid stjal hun fra sin arbeidsgiver.

Den [[16. oktober]] [[1869]] myrdet hun en annen av tjenerne i huset, Maren Johannesdatter, med [[arsenikk]] utblandet i en kopp te. Giften hadde Sofie fått sendt fra sin søster i Sverige. Motivet skal ha vært krangel; de to var ikke venner. Maren hadde akkurat sagt opp og skulle forlate tjenesten få dager senere for å gifte seg. 

Den [[12. oktober]] [[1872]] ga Sofie sin arbeidsgiver [[Cathinka Elisabeth Foyn Wiel]] (fru Stang) [[arsenikk]], men først den [[16. oktober]] døde husfruen av forgiftningen. Motivet ser ut til å ha vært hat; fru Stang hadde gjentatte ganger forsøkt å gi Sofie sparken, men grossereren hadde hver gang intervenert til Sofies fordel. Sofie hadde flere ganger sagt til andre ansatte i huset at noen burde drepe fru Stang.

Den [[10. oktober]] [[1874]] ga hun sin arbeidsgiver [[Niels Anker Stang]] [[arsenikk]], han døde samme kveld. Grossereren hadde endelig oppdaget at Sofie stjal fra ham, og hadde besluttet å la henne gå. Dette ble nå forhindret.

Den [[18. januar]] [[1875]] ga hun den 16-årige [[Mathilde Wiel]] [[arsenikk]], men piken døde ikke av giften. Hun hadde imidlertid mén av forgiftningen resten av livet. Mathilde var fra Eidsberg, men bodde i Halden hos sin slektning, fru Stang, i forbindelse med skolegang. Motivet for dette drapsforsøket ser ut til å ha vært at Sofie var blitt satt til å pleie Mathilde under en influensa, og at hun ville kvitte seg med denne arbeidsoppgaven. Mathilde Wiel levde til 1903, og giftet seg med en svensk-amerikansk metodistprest. Hun skrev flere kristne sanger. Den mest kjente er "[[Si allting til Jesus]]".

Den [[10. februar]] [[1875]] tente Sofie på huset etter først å ha flyttet sine egne eiendeler ut. Hele huset brant ned, men ingen personer kom til skade.

== Etterforskning ==
Sofie Johannesdatters arrestasjon fulgte vesentlig på grunnlag av rykter. Den [[23. mars]] [[1875]] ble gravene til grossereren og hans hustru åpnet, og likene fraktet til [[Ebenezer Sykehus]] i [[Halden]] for obduksjon. Sofie ble dagen etter ført til sykehuset og konfrontert med likene. Hun tilsto da mordene på sine to arbeidsgivere.

Obduksjonen viste rikelige mengder med arsenikk i de to likene. Den [[31. mars]] [[1875]] tilsto hun også mordet på Maren Johannesdatter og mordforsøket på Mathilde Wiel. Likeledes tilsto hun brannstiftelsen og tallrike små tyverier hun hadde begått hos grossereren. Hun var også mistenkt for å ha myrdet en gartner, sin egen far, samt for et mordforsøk på en eldre frøken, men benektet disse til sin død. 

Den [[12. mai]] [[1875]] ble Maren Johannesdatters lik gravet opp og analysert for arsenikk.

== Rettssak og eksekusjon ==
Den [[19. juli]] [[1875]] ble Sofie Johannesdotter dømt til døden etter kriminallovens (1842) § 14-1. 

Den [[6. november]] [[1875]] ble dødsdommen opprettholdt i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. 

Den [[27. november]] [[1875]] resolverte kong [[Oskar II]] at dødsdommen skulle utføres. 

Den [[18. februar]] [[1876]] ble Sofie Johannesdotter halshugget på Borgermesterløkken i Halden. [[Skarpretter]]en var [[Theodor Larsen]], og dette var hans tredje forretning. I fengslet hadde Sofie hatt lange samtaler med presten, og var blitt en kristen. Da henrettelsen skulle skje, leste Sofie høyt fra den svenske salmen «Källan», før hun tok presten i hånden, og sa farvel med disse ordene: «Nå går jeg hjem til Jesus, jeg!»

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Norsk Retstidende]]: No 5 [[1876]]
* [[Aftenposten]]: [[6. november]] [[1876]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Johannesdotter, Sofie}}
[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Personer fra Bengtsfors kommun]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Personer dømt for drap (før 1900-tallet)]]