Redigerer Sobek

{{Infoboks egyptiske guder
|TITEL = Sobek
|NAME-ERWEITERT = [[Ideogram]]
|NAME = <hiero>I3</hiero>
|NAME-ERKLÄRUNG = 
|NAME-MIT-DETERMINATIV = ja
|NAME2 = <hiero>I5</hiero>
|NAME2-ERKLÄRUNG = 
|NAME2-MIT-DETERMINATIV = ja
|NAME3 = <hiero>I4</hiero> 
|NAME3-ERKLÄRUNG = 
|NAME3-MIT-DETERMINATIV = ja
|NAME4 = <hiero>S29-D58-M17-V31</hiero> 
|NAME4-ERKLÄRUNG = Sobek <br /> (sbjk)
|NAME5 = <hiero>S29-D58-V31</hiero>
|NAME5-ERKLÄRUNG = Sobek <br /> (sbk)
|NAME6-ERWEITERT = eller <br /> med [[determinativ]]
|NAME6 = <hiero>S29-D58-V31:I3</hiero>
|NAME7-ERWEITERT = eller nyegyptisk<br />med [[determinativ]]
|NAME7 = <hiero>S29-D58-V31:I3-A40</hiero>
|BILD1= Sobek.svg
|BILD1-BESCHREIBUNG= Sobek, krokodilleguden
|BILD1-BREITE = 250px
}}
'''Sobek''' (også transkribert som ''Sebek, Sochet, Sobk'', og ''Sobki''; gresk: Σοῦχος, ''Sukhos'') er i henhold til [[oldtidens egyptiske religion]] og [[egyptisk mytologi|mytologi]] en krokodillegud, elvene og havets gud. Han er guddom med en kompleks og flytende vesen.<ref>Zecchi, Marco (2010): ''Sobek of Shedet'', s. 3-4.</ref> Han er assosiert med [[nilkrokodille]]n og er i kunsten framstilt enten i denne formen eller som et menneske med krokodillehode. Sobek var også assosiert med [[farao]]s makt, fruktbarhet og militær dyktighet, men fungerte i tillegg som en beskyttende guddom med [[Apotropaion|apotropaiske]] (ondtavvergende) kvaliteter, påkalt særskilt som beskyttelse mot farer representert av elven [[Nilen]].

Sobek ble dyrket enten fullstendig i dyreskikkelse, eller i hybridfigur med krokodillehode. Fra [[Mellomriket i Egypt|Mellomriket]] av var et av de viktigste kultstedene Shedet (Krokodilopolis) i [[Faiyum]] og [[Kom Ombo]] i [[Øvre Egypt]] i gresk-romersk tid. I overensstemmelse med at det hellige dyrets leveområde var [[Nilen]] var Sobek også en fruktbarhetsgud.<ref>Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: ''Egypt : Faraoenes verden''. Oslo: Spektrum, s. 523</ref>

== Navnet ==
Opprinnelsen til hans navn, ''Sbk'' på [[gammelegyptisk]],<ref name="WB">''WB IV'', s. 95.</ref> er debattert blant forskerne, men en teori for dets [[etymologi]] er at det er avledet fra [[kausativ]] av verbet ''s-bAk'', «å impregnere».<ref>Murray, Mary Alice (1963): ''The Splendor that was Egypt'', s. 107.</ref> En annen teori er at det er et [[partisipp]] av verbet ''sbq'',<ref name="WB"/> en alternativ skriving av ''sAq'', «å forene», derav kan betydning for ''Sbk'' løselig oversettes som «han som forener (de lemleste lemmene til Osiris)».<ref name="Bresciani_200">Bresciani, Edda (2005): «Sobek, Lord of the Land of the Lake», s. 200.</ref>

== Historie ==
[[Fil:Sobek Oxford.jpg|thumb|left|Statue av Sobek funnet ved [[Amenemhat III]]s gravtempel (som var knyttet til hans pyramide ved [[Hawara]] i [[Faiyum]]), peker på denne kongens hengivenhet til krokodilleguden. Ashmolean Museum, [[Oxford]].]]
[[Fil:Egyptian - Statue of a Crocodile with the Head of a Falcon - Walters 22347 - Right.jpg|thumb|left|Statue fra Senepoken viser Sobek med falkehodet til Ra-Harakhti, og viser fusjonen av Sobek og [[Ra (gud)|Ra]] til Sobek-Ra. Walters Art Museum, [[Baltimore]].]]
Sobek er en av de eldste gudene i Egypt og som varte lenge. Han er påvist i tiden til Det gamle rike (ca 2686–2181 f.Kr.) og ut [[Aegyptus|den romerske epoken]] (ca 30 f.Kr. – 350 e.Kr.). Han er først kjent fra flere ulike pyramidetekster i Det gamle rike, særskilt påkallelsen PT 317.<ref>Bresciani, Edda (2005): «Sobek, Lord of the Land of the Lake», s. 199–200.</ref> I denne lovprises farao [[Unas]] som den levende krokodilleguden: «Unas er Sobek, grønn i ytre, med våkent ansikt og løftet hode, den plaskende som kommer fra lår og hale av den store gudinne i solskinnet...»

Selv om Sobek ble dyrket i Det gamle rike var det først under Mellomriket (ca 2055–1650 f.Kr.) han ble dominerende, mest kjent under kong [[Amenemhat III]] i [[12. egyptiske dynasti|det tolvte dynasti]]. Han hadde en særlig interesse for regionen [[Faiyum]], en region som var sterkt assosiert med Sobek. Amenemhat og mange av hans dynastiske samtidige var opptatt med byggeprosjekter for å fremme Sobek, prosjekter som ofte ble utført i Faiyum. I denne perioden gjennomgikk Sobek også en betydelig endring: han ble ofte fusjonert med [[Horus]], guden med falkehode som var tilknyttet det guddommelige kongedømme. Det brakte Sobek enda nærmere de egyptiske kongene, og derigjennom ga ham en plass med større betydning i den egyptiske gudeverden.<ref>Zecchi, Marco (2010): Sobek of Shedet, s. 37-52.</ref> Denne sammensmeltningen med Horus la en finere nivå av kompleksitet til gudens vesen da han ble adoptert i den gudommelige triaden med Horus og hans to foreldre, [[Osiris]] og [[Isis]].<ref name="Zecchi_3">Zecchi, Marco (2010): Sobek of Shedet, s. 3.</ref>

Sobek fikk først sin rolle som en solgud via hans forbindelse med Horus, men dette ble ytterligere forsterket i senere perioder med framkomsten av Sobek-Ra, en fusjon mellom Sobek og Egypts fremste solgud, [[Ra (gud)|Ra]]. Sobek-Horus vedvarte som en guddom i Det nye rike (1550–1069 f.Kr.), men det var ikke før de siste dynastier at Sobek-Ra fikk tyngde. Denne forståelsen av guden ble opprettholdt selv etter Egypts siste innfødte hersker ved overgangen til [[det ptolemeiske kongedømme]] og [[Aegyptus|romerske]] Egypt (ca 332 f.Kr. – 390 e.Kr.). Prestisjen til både Sobek og Sobek-Ra vedvarte i denne tidsepoken og tributter til ham fikk større betydning, både via utvidelsen av hans dedikerte kultsteder og en samlet lærd anstrengelse for å gjøre ham til emne for en religiøs lære.<ref>Zecchi, Marco (2010): ''Sobek of Shedet'', s. 153–154.</ref>

== Kultsentre ==
[[Fil:QasrQarunFacade.jpg|thumb|Levningene av tempelet til Sobek-Ra, Qasr Qarun.]]
Hele regionen Faiyum («innsjøens land» på egyptisk, noe som henvist særskilt til [[saltsjø]]en Moerisvannet, eller [[Birkat al-Qarun]] som det heter nå) fungerte som et kultsenter for Sobek.<ref name="Zecchi_153">Zecchi, Marco (2010): ''Sobek of Shedet'', s. 153.</ref> De fleste byene i regionen utviklet deres egen, lokale versjon av guden, slik som Soknebtunis ved Tebtunis, Sokonnokonni ved Bacchias, og Souxei ved et ukjent sted i området. Ved Karanis ble to former av guden dyrket: Pnepheros og Petsuchos. Der ble [[Mumie|mumifiserte]] krokodiller benyttet som kultbilder av Petsuchos.<ref>Frankfurter, David (1998): Religion in Roman Egypt, s. 99, 151, 159–160.</ref>

Sobek Shedeti, beskytteren av Faiyums sentralt lokaliserte hovedstad [[Faiyum|Shedet]] (eller på gresk, Krokodilopolis), var den mest framstående formen til guden. Omfattende byggeprogram til Sobeks ære ble gjennomført i Shedet som den viktigste byen i regionen. Det er antatt at anstrengelsen for å utvide Sobeks hovedtempel opprinnelig var fremmet [[Ptolemaios II Filadelfos]].<ref name="Zecchi_153"/> Spesialiserte prester i hovedtempelet ved Shedet fungerte utelukkende for å tjene Sobek og hadde titler som «profet av krokodillegudene» og «den som gravlegger kroppene til krokodillegudene i innsjøens land».<ref name="Bresciani_203">Bresciani, Edda (2005): «Sobek, Lord of the Land of the Lake», s. 203.</ref>

Utenfor Faiyum var [[Kom Ombo-templet]] i sørlige Egypt det største kultsenteret for Sobek, særskilt under den ptolemeiske og romerske tiden. [[Kom Ombo]] er lokalisert rundt 48&nbsp;km nord for [[Aswan]] og ble bygd under [[Gresk-romersk Egypt|den gresk-romerske perioden]] (332 f.Kr. – 395 e.Kr.).<ref>[https://discoveringegypt.com/pyramids-temples-of-egypt/kom-ombo-temple/ «The Graeco Roman Temple at Kom Ombo»], ''Discovering Egypt''</ref> Tempelet på dette stedet ble kalt for Per-Sobek, det vil si «Huset til Sobek».<ref name="Bresciani_203"/>

== Karakter og myter ==
[[Fil:Egypt.Sobek.01.jpg|thumb|left|172px|Sobek i [[Kom Ombo-templet]]]]
[[Fil:Egyptian - Chest with Writing - Walters 61271.jpg|thumb|right|Kiste fra romersk tid viser kongen ofre til Sobeks solform. Det er antatt at denne kisten kan blitt benyttet ved slike offentlige offerritualer. Walters Art Museum, Baltimore.]]
Sobek er framfor alt en aggressiv og dyrisk guddom som lever opp til den arrige og ondskapsfull dyret han representerer, den store og farlige [[nilkrokodille]]n. Han har likevel en annen, mer vennligsinnet side som kommer fram i mer enn myte. Etter hans assosiering med Horus og påfølgende adopsjon i Osiris’ triade sammen med Isis og Horus i Mellomriket, ble Sobek assosiert med Isis som en helbreder av Osiris som følge av det brutale mordet på ham som ble begått av [[Set]] i den sentrale Osiris-myten.<ref name="Zecchi_3"/> Det gir støtte til den ene teorien av betydningen av Sobeks navn, som omtalt over.<ref name="Bresciani_200"/>

Det var fra hans tilknytning som helbreder at Sobek ble betraktet som en beskyttende guddom. Hans fryktede raseri kunne jage det onde samtidig som det kunne forsvare de uskyldige. Han var således emne for personlig fromhet og mottaker av ofringer, særskilt i de senere epoker i oldtidens Egypts historie. Det var ikke uvanlig, særskilt i den gresk-romerske perioden, at krokodiller ble mumisert ved Sobeks kultsentre.<ref name="Ikram_219">Ikram, Salima (2005): «Protecting Pets and Cleaning Crocodiles», s. 219.</ref> Sobek ble også gitt ofringer som mumifiserte krokodilleegg, ment å framheve den sykliske vesen av hans soltilknytning som Sobek-Ra.<ref>Ikram, Salima (2005): «Protecting Pets and Cleaning Crocodiles», s. 225.</ref> De ble også holdt krokodiller i fangenskap på hellig grunn som hellige, men jordiske manifestasjoner av deres skytsgud. Denne praksisen var spesielt viktig ved hovedtempelet i Shedet (Krokodilopolis).<ref>Bresciani, Edda (2005): «Sobek, Lord of the Land of the Lake», s. 202-203.</ref> Det har blitt avdekket mumifiserte krokodiller med babykrokodiller i munnen og på ryggen. Krokodiller, som er blant de få ikke-pattedyr som tar seg av sine unger, transporterer ofte sitt avkom på denne måten. Praksisen med å bevare dette aspektet av dyret oppførsel ved mumifisering hadde antagelig til hensikt å framheve den beskyttende og oppdragende aspektene til den farlige Sobek, at han skulle beskytte det egyptiske folk på samme vis som krokodiller beskytter sine unger.<ref name="Ikram_219"/>

I gresk-romersk tid sentrerte en lokal monografi kalt Boken til Faiyum på Sobek med en betydelig andel på en reise som Sobek-Ra gjorde hver dag med solens bevegelse over himmelen. Teksten fokuserte også meget på Sobeks sentrale rolle i skapelsen som en manifestasjon av Ra da det ble sagt at han hadde steget opp fra det opphavelige vannet i Moerissjøen, ikke ulikt [[Ogdoaden]] i den tradisjonelle skapelsesmyten i [[Hermopolis]].<ref>O’Connor, David (2012): «From Topography to Cosmos»</ref>

Det eksisterer mange avvikende kopier av teksten og mange forskere mener at den ble produsert i mange eksemplarer som en «bestselger» i antikken. Det integrerte forholdet mellom Faiyum og Sobek er understreket i teksten, og hans utbredte innflytelse er sett i lokaliteter også utenfor Faiyum, blant annet at en del av boken er kopiert i [[Kom Ombo-templet]] i [[Øvre Egypt]].<ref>Tait, John (2003): «The 'Book of the Fayum'», s. 183–184.</ref>

== Bilder==
<gallery class="center" widths="175px" heights="175px"> 
Fil:Krokodilsstatue.jpg|Sobek i hans krokodilleform, tolvte dynasti. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, [[München]].
Fil:GD-EG-Louxor-123.JPG|Statue fra Det nye rike viser farao [[Amenhotep III]] med Sobeks solform, sannsynligvis Sobek-Horus. Museet i [[Luxor]]. 
Fil:The Crocodile Museum 0288 b1.jpg|Krokodiller i ulik alder mumifisert til ære for Sobek. Krokodillemuseet i [[Aswan]].
Fil:The Crocodile Museum 0283 d1.jpg|Mumifiserte krokodiller. Krokodillemuseet i [[Aswan]].
Fil:Kom Ombo, Sobek 0372.JPG|Veggrelieff fra [[Kom Ombo]] som viser Sobek med hans solattributter
Fil:Egyptian - Head of a Crocodile - Walters 47117.jpg|Hode i mørkeblått glass fungerte som intarsiaarbeid. Walters Art Museum, [[Baltimore]].
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Allen, James P. (2005): ''The Ancient Egyptian Pyramid Texts''. Atlanta: Society of Biblical Literature.
* Bresciani, Edda (2005): «Sobek, Lord of the Land of the Lake» i: Ikram, Salima, red.: ''Divine Creatures: Animal Mummies in Ancient Egypt'', s. 199–206. Kairo: The American University in Cairo Press.
* Frankfurter, David (1998): ''Religion in Roman Egypt: Assimilation and Resistance''. Princeton: Princeton University Press,. ISBN 0-691-07054-7.
* Ikram, Salima (2005): «Protecting Pets and Cleaning Crocodiles: The Animal Mummy Project» : Ikram, Salima, red.: ''Divine Creatures: Animal Mummies in Ancient Egypt'', s. 199–206. Kairo: The American University in Cairo Press.
* Murray, Mary Alice (1963): ''The Splendor that was Egypt''. London: Sidgwick and Jackson.
*O’Connor, David (2012): «From Topography to Cosmos: Ancient Egypt's Multiple Maps» i: Talbert, Richard J.A., red.: ''Ancient Perspectives: Maps and Their Place in Mesopotamia, Egypt, Greece, and Rome'', s. 47–79. Chicago: University of Chicago Press.
*Tait, John (2003): «The 'Book of the Fayum': Mystery in a Known Landscape» i: O'Connor, David; Quirke, Stephen, red.: ''Mysterious Lands'', s. 183–202. Portland: Cavendish Publishing.
* Zecchi, Marco (2010): ''Sobek of Shedet : The Crocodile God in the Fayyum in the Dynastic Period''. Umbria: Tau Editrice.

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Sobek}}

{{egyptiske guder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egyptiske guder]]
[[Kategori:Fruktbarhetsguder]]
[[Kategori:Hav- og elveguder]]

[[ca:Llista de personatges de la mitologia egípcia#S]]